CITY OF ANGELS

Det eneste 2012 prosjektet som er delvis i rute og dette er ikke en samleomtale - men en prosjektomtale, da kan man  bruke opp til 23 bøker pr. innlegg, står det i regelheftet. 
Kunne strengt talt ventet med denne omtalen til jeg var ferdig med alle 27 

- dvs hvis jeg hadde vært istand til å huske mer enn 3 bøker igangen.

Prosjekt Krimkonge 2012

Les 27 stk Michael Connelly iløpet av året

= så mange du rekker + resten av livet.
Foreløpig lest:

The Black Echo  (1992)
The Black Ice  (1993)
The Concrete Blonde  (1994)
The Last Coyote  (1995)

Dette er de første 4 og handler alle om LA politimann, eh, detective, Harry Bosch, oppkalt etter den obskure maleren Hieronomoys Bosch. Lett modellert på Philip Marlowe. Glad i whiskey, saksofoner, nattlige kjøreturer og kvinner med sår på sjela og brønndype øyne. Stadig i kamp mot autoriterer og et korrupt, forfallent, og merkelig tiltrekkende Los Angeles.


The Black Echo (bok1)
Åpner med Bosch, godt plassert i 40 årene, degradert  og under etterforskning fra sine egne. Fra år som mediefeiret etterforsker til nederst på rangstigen, dvs, Hollywood, alt pga en skutt massemorder, der den antatte pistolen var en tupe og Bosch prøvde å ordne opp på egen hånd. Noe som selvfølgelig er FEIL, man må ha en partner og man må følge reglene. Hvis ikke ville det jo vært poengløst å skrive bøker om politihelter som bryter regler og tar loven i egne hender.


Han jobber om natta, tar en telefon han burde holdt seg unna og en mann Harry kjenner fra Vietnam dukker opp død i en tunnell/avløpsrør, som er mystisk og tilfeldig for hva var det de drev med under krigen - jo, senket seg ned i mørke tunneller på jakt etter miner og fiender. Det er vanskelig og fortidsbelastet og de korrupte kollegaene nekter å la han i fred, også er det selvfølgelig en kvinne - fra fbi - som også liker saksofoner og obskure malere.

Det slo meg nå at også Connellys kvinner
har mye å takke Chandler for.

The Black Ice  (bok2)
Tittelen = en billigere variant av meth man kan importere fra mexico.
Det handler da selvfølgelig om narkotika -og politimenn, som kanskje er korrupte, kanskje er døde og kanskje kommer fra Mexico. Ihvertfall er det kanskje selvmord og det må dysses ned og holdes langt unna Bosch, som tilfeldigvis er sent på kontoret og tar telefonen
, som ikke er til han.

Uavhengig av saken han løste og anklagene han ble frikjent fra i bok1 - er han fremdeles uglesett av sjefene og må bryte regler og etterforske i hemmelighet - i Mexico  
- også er det selvfølgelig en kvinne - som kanskje vet mer enn hun burde.
 
Dette var boka som tippet meg over fra krimlesedistanse til krimkongedyrkelse.
Godt hjulpet av beskrivelser av LA skyline
og den myrstråiske og melankolske atmosfæren.

 - The gloom in the squadroom 
was thicker than cigarette smoke in a pornotheater - 

Ja, det er Chandler og Marlowe på overfalten
, både stilmessig og som tekstreferanser.
Under ligger melankolien, mørke myra og håpløsheten. Det er veltalende, humoristisk, med malende og deskriptive bilder, symbolsk natur og hylende coyoter.
Den ensomme mannen mot verden.
Mennesket som alltid er alene - i døden - og i kjærligheten.

The Concrete Blonde  (bok3)
Som tar oss rett tilbake til The Dollmaker. Massemorderen med tupeen som Bosch skjøt og  var under etterforskning for i bok1. En blondine blir funnet støpt i betong og hemmelige lapper blir sendt til viktige personer. Drepte Bosch feil mann eller er det en copycat? Det blir rettsak og saken må løses i hemmelighet. - også er det en kvinne 
- som sjokkerende er den samme som i bok2.

Rettsaken bringer også opp fortiden, mer enn de dryppene som har vært servert i de 2 foregående bøkene. Hovedsaklig om den prostituerte mora som ble drept på et hotellrom i Hollywood. Mordet ble aldri oppklart og faren er en høytflyvende advokat som B først traff på dødsleiet, og som også er far til en annen av Connellys helter, Mickey Haller.

Bosch havnet i fosterhjem.
, men boka er på vei ut i verden:  Bookcrossingreisen



The Last Coyote  (bok4)
Blå nattelys og den ensomme ulven, som kanskje er den samme som ulte i buskene i bok2. Ihvertfall er poenget det samme - lonewolf, siste ekte politimann og where have all our heroes gone?

Nervene er tynnslitte og Harry er igjen suspendert, denne gangen etter å ha slengt sjefen gjennom ei glassdør, men heldigvis har han løst saker og igjenopprettet sitt gode navn og rykte nok til at han havner hos psykolog istedet for arbeidsledighetskøa.

Jordskjelvet har herjet byen, huset er kondemnert
og spøkelsene fra fortida roper høyere på fridager.

Han bestemmer seg for å finne ut hvem som drepte mora 25år tidligere.

- og hvis du trodde du hadde sett korrupsjon før...

Mora viser seg og være en av disse horene, ehh, uheldig stilte kvinnene med hjerte av gull, som bare ville det beste for sønnen. Partygirl gone wrong
- og mektige menn skjelver - og dør.
- også er det selvfølgelig en kvinne - med lik i lasten.

Kanskje gir han seg også som politimann.

Her lot jeg intenst som jeg ikke visste at det foreløpige antallet Boschbøker = 15

Fangirl?

Hvis du ikke har skjønt det ennå er jeg komplett hjernevasket. Jeg kjenner lukta av natt, brent asfalt og vennene du trodde du hadde, og ser ingen feil. Oppgitthet og lesefryd på samme tid, og hver gang jeg klapper igjen permene råder tomheten, fordi boka er ferdig og fordi verden suger.

Den eneste andre krimforfatteren, i min begrensede krimleseerfaring, som hensetter meg i samme dystopiske tomhet er Arnaldur. Hans Reykjavik kan på sitt verste konkurrere med LosA, men Erlendur og sakene han etterforsker er likevel bare lightversjonen av Connellys univers. Det er mye av det samme, men Connelly går lengre, både i sidetall og kompleksitet. Flere karakterer, flere karikaturer og mørkere psyker. Skille mellom de gode og det vonde har aldri vært tynnere. Et feilskjær, et blunk eller nys og du ender opp død bak en dumpster med ei sprøyte i halsen.

Skakkkjørt og amerikansk.
, men med gode, nøye utarbeidede, ofte samfunnskritiske plott
, gode menneskeskildringer
og overraskende twister

Også er han morsom, ikke som Jussi, men med en slags språklig galgenhumor, kjappe dialoger, ambivalens, og mine hoderistende programtårer, for jeg gråter for eloquence og litterære mystrå. Åpner krana til alt  
 (bortsett fra når jeg ser film på moderne høyoppløselige tv
, der alt er så virkelig at jeg mister interessen)


Kilder: Bibliotek og Fretex.
Flere norske blogger: Krimbiblioteketet,& Ebokhyllami,
Begge om Concrete Blonde. 
Connelys hjemmeside

5 lest - 22 to go
Neste bok ut i kronlogien er The Poet.
Det er første bok om fbi-agent Jake McEvoy og jeg er spent på hva dette gjør med byen og den generelle stemningen. Det ene boka jeg har lest om Mickey Haller var ikke så mørk som Boschbøkene. Mer humor og enda mer fokus på dialoger, så jeg er veldig nysgjerrig på hvor Jake plasserer seg. Livredd for at fangirlbesettelsen skal gå over 
før jeg er halvveis.

Besettelser hjelper på progresjonen
og hva var det jeg sa under marsoppsummeringen?

 - alle burde lese Connelly - hele tiden -