UKA SOM GIKK

On or off? Nysko på jomfrutur. Gjett hvor mange (kilo)meter jeg løp før jeg skiftet. Eller kanskje vi skal regne i minutter?

Det ergrer meg at jeg stadig må ty til oppsummeringer.

Igår: 12km på mølle. (Sko: NewBalance 1080)
Takk og pris for at jeg sjekket gradestokken.
Hvis ikke hadde det blitt -20 kveldsjogg.
Økta var todelt. Først 6,4km i håpløse NewBalance sko. De fungerer ute, men på mølle er de klamme og klumpete. Føttene hovnet opp, merkelige humper dukket opp inn i skoene og tærne ble numne. Såvidt jeg greide fullføre.
1km oppvarming
5km som SKULLE være under 30
, det er jo håpløst som jeg suller rundt i åtterfart.

Etterpå satt jeg mølla på pause og styrtet inn i garderoben for å skifte til fivefingers. Men å presse de svette, hovne inn i tålommene - i fart - gikk ikke like smidig som ønsket. Selv om jeg grep skoene og spurtet barbeint, barbeint, over gulvet, hadde mølla slått seg av.
Begynte på nytt.

Del2. 5,5km fivefingers.
6 x 5min, fremdeles med gåpauser på 1min.
Farten gikk enten fra 8 og opp - eller fra 10 og ned. Fungerte greit.
Overraskelse: hvor behagelige de var etter de tunge varme klossene. Det hadde jeg aldri trudd i høst. Fikk litt vondt under venstre fotblad på slutten, men alt småplukket som jeg prøvde å fortrenge på de første 6 var borte. Jeg kjente hverken knær eller stive hofter.
Nå - hvis jeg bare kan gro vett og begynne å trene legg og hoftestyrke
, tror jeg dette bli en sommersuksess.
Neste år løper jeg barbeint i skogen med hund og kvikklunsj.

Ut med det: GRRR til han influensasyke på sidemølla, som hostet og nøys og snøt seg, mens han forsøkte å løpe geriljaintervaller. Etterpå forlot han mølla uten å tørke over?? Aldri har jeg følt meg mer bitchy gammelkjerring.

Tirsdag 31.jan
12km i jordbærløypa. 6,24/km. Temp -9.
Etter alt maset med gamle kontra nye sko - og alle rådet meg til å kaste/selge/pensjonere de gamle - har jeg løpt i lefsene på hver eneste tur. Ute. På mølla. Langsom subb og forsøksvise intervaller. Jeg innbiller meg økt komfort for hver tur og lukker øynene for alle mulige bivirkninger. Tidligere har jeg hatt som vane å bytte sko for hver tur. Nå: løper jeg i adidas hver eneste gang. Tenåringsbarnslig rebel without a cause. Ensidig og sta.
Et blaff av selvinnsikt - og jeg tok meg sammen.

Nye adidas på beina. De gamle i en plastikkpose i snøfonna.

I akkurat 4min og 6sek varte det. Løp tilbake til snøfonna og byttet sko. Iskalde, steinharde gammelsko, som formet seg perfekt etter foten og sikkert ga meg vonde knær.

Tabbe nr1 var at jeg ikke byttet såler. Tenkte at det sikkert gi bra uten Soles nå som jeg begynner å mestre fivefingers. Man skulle jo tro at hvis man kan løpe på tynne gummisåler blottet for støtte, trenger man ikke spesialsåler i mengdesko? Nix. Her finnes som vanlig ingen gylden midtrabatt. Enten tilnærmet barbeint - eller tunge, oppbygde mengdesko med ekstrasåler. Null logikk. Men jeg bøyer meg og prøver med såler neste gang - på mølle.

Det største problemet, bortsett fra vondt i ankelen, fotbuen og innsiden av leggen, var ubalansen. Det var ujevnt brøytet og glatt, og 2 ganger vrikket jeg foten i ei snøfonn. Hadde ikke kontroll på underlag og bein, og ble mer og mer anspent for hvert skritt. Det var også den største fordelen med å bytte tilbake
- jeg slappet av.


Vinter, vinter, vinter - og 8k i farta.

Søndag 29.jan:
Gikk jeg igjen 6km PÅ SKI i lysløypa. Tok i overkant av en time og er lengderekord (tsk). Fram og tilbake på flata, med bare antydninger til helling, der jeg, uten at noen så meg, krøket meg sammen og øvde på hockey (og ploging.)

Lørdag 28.jan:
Mølleintervaller som var identiske med forrige ukes intervaller
og kjapt kan sorterers under: gamle sko, vond vilje og stor frokost.

Idag: Er det -21 og dagen 3k bestemte var passende for å friske opp slalomkunnskapene. 3år siden sist. Bare 13-åringer anser -20 for å være en strålende dag for nedoverski.
Jeg skal til Oslo og lære om hvorfor Charles Dickens fremdeles huskes og leses - i 3 lag ull og verdens tjukkeste stilongs.
Nåde den som hoster på meg.

Hvem løper ute i kulda?