DAGENS TRENING (barfotstyrke)

Tjaa, hva skal man si? Rettere i ryggen enn ifjor. Definitivt mindre sliten, absolutt penere sko, men dessverre ikke like fjærlett som jeg svor i januar at jeg skulle være, da hadde jeg garantert seilt under 2t (helt ssssikkert)
Bildene er selvfølgelig tjuvlånt fra Marathon-Photos.com

Kjappe maratontanker
, for man må jo reflektere og dele årets lærdom.
Først og fremst at jeg burde ha holdt meg til den opprinnelige, langt mer flatterende t-skjorta, man vet jo tross alt at man blir fotografert, filmet og kommer til å sitte i timesvis og studere teknikk og egen framtoning - etter å ha brukt enda flere timer på å finne seg selv i videomylderet. Da kan man jo like gjerne kle seg kledelig. Jeg hadde ikke trengt å ta den trangeste buksa, den korteste t-skjorta, ihvertfall ikke hvis man i tillegg skal karbofeste før start. Når man på toppen ender med å se ut som en traktorversjon av de fleste andre, som også stiller i samme t-skjorte (duh), og kompresjonsbukse
, MÅÅÅÅ, buksa være ekstremt verd valget.
- og det er den jo! Skal man dømme etter antall maratonere som sprang i akkurat samme, er det ikke bare jeg som har latt meg påvirke. Placebo?
Har jeg aldri hørt om!
Skylder på sola.
- og det er alt jeg lærte av OsloMaraton 2011
Det var en fin tur.

Det store spørsmålet nå er:
Blir det hel eller halv i 2012?

Moving on:
Fra Hestestien tirsdag. Første post OM tur og en 12km, seig affære, men ikke like tung som gårsdagens lysløypesubb. 2 turer totalt etter helga, begge i 6,30 tempo
, idag var det mer spennende.

Dagens: Styrke og Barfotjogg.
eller ihvertfall nesten-barfotjogg.
Ja, jeg vet jeg sa jeg skulle vente en måned før jeg så mye som overveide ff.jogging, og helt ærlig hadde jeg kun planlagt 30min rolig møllegange. Men da jeg begynte å gå, kjente jeg hvordan venstre fot pronerte, flashback til tiden i 'dårlige' joggesko da jeg alltid følte at foten gled innover og det ble skjevt. Dvs, før innleggsålene. Nå som da begynte jeg automatisk og skyve hælen mot venstre, inni i skoa, for å rette opp. Counterproductive.

I følge barfotteori har pronering ingen betydning så lenge man lander på tåball. Virket derfor mye smartere å jogge. Først ett min i 5km/t, så 5,5, 6, 6,5, helt til jeg plutselig fløy avsted i 9km/t og en hel kilometer var passert. Gikk helt naturlig, både på for og midtfot, og ingen syre eller leggsmerter. Lett, slitsomt og smertefritt.
Å, enda viktigere, proneringsskjevheten ble borte.
Hallelujasteming, og nå skjønner jeg hvor lett det er å overdrive.



For: Etter løpinga fortsatte jeg med 1km rolig gange og prøvde å avslutte med et minutts jogg. Da sa plutselig venstre fotbue ifra. Klart og tydlig. NEI. Men samme fotbue protesterte også tidligere på dagen pga hurtiggange i hæler, så jeg tar det ikke så tungt.

Etterpå: Varsko, varsko
Styrketrening, første gang siden i vår, & barfot.
Knebøy, utfall, leggøvelser for å styrke legg og fotbue
, markløft, mage, armer og rygg.
Stølheten begynner allerede å bre seg, og for en time siden fikk jeg vondt i tærne på venstre fot, mer nøyaktig, på oversiden av leddene mellom tåball og tær. (det var det jeg sa, lett å overdrive).
Ergo kan man si at dagens strabaser så langt har gått mye hardere utover kroppen enn 2t jogg på søndag. Muskelforfallet er et faktum.
I skrivende øyeblikk er jeg en gelesekk der kun bena fungerer.
Jeg kan løpe i 2t men makter knapt å løfte armene over hode.
Den fødte maratonløper?