Fra lørdagens taekwondoo gradering. 3k i midten.Halveis i den 5t lange styrkeprøven.
Dagens Totalt 8,70km
Blodslit på mølle.
Etter å ha ventet i timesvis på Gardermoen for å få 5k på nordoverfly.
Etter forrige helg var jeg høy på Iformløpet, småligen positiv og lett til beins (relativt). Jeg sprang noen småturer med 3k, han er jo GW-er nå, en tur i lysløypa, og tok til slutt en velfortjent onsdagspause.
Torsdag var det fossregn og torden.
Fredag var det torden og grilling.
Lørdag var det taekwondoo gradering.
5t i stekende sol, der vi så minstebarnet, ble slått, sparket, slengt gjennom lufta og kondisjonpresset til bristepunktet. Det var blod, tårer og isposer, for til slutt å ende i etterlengtet rødt belte.
95% verd det, sa han rett etterpå.
Det satt en annen mor og gråt like ved siden av meg, akkurat da 2 voksne svartbelte menn gjorde sitt beste for å tukte treern. Gråter du ikke?, spurte hun både overrasket og fortørnet nok til at jeg følte meg litt hjerteløs, der jeg var mest opptatt av at slosskjempen ikke skulle få heteslag. Etterpå derimot, da han hadde gjort sitt aller beste, var gul og blå og utslitt - og fikk belte som fortjent, da skal jeg innrømme, det trillet en tåre. Ingenting er mer rørende enn ting man ikke tror man kommer gjennom - og så gjør man det likevel - og får premie!
Det var absolutt verd 4 dager uten trening.
Dager med treningsfri følger alltid samme mønster. Det starter i det små, litt ekstra, bare for å kose seg & dag 2 er snøballen allerede i full rulle. Jeg spiser mer og mer det mindre jeg rører meg - for til slutt å miste all interesse for fysisk fostring.
Jeg har også blitt stivere og stivere i hofter og rygg på disse dagene. Det begynte etter turen på tirsdag og har gradvis blitt verre. Det var så tungt idag - og jeg var så tung i kropp og bein at det var såvidt jeg greide å møllelunte på 8km/t.
Kjøkkenstolen jeg sitter og skriver dette på, sidelengs, krum i ryggen og død i rumpa, får all skylda og det ble garantert ikke bedre av å løpe.
Hadde en liten plan om å prøve og ignorere hofter/rygg å teste intervaller, men etter 2km oppvarming, jeg såvidt kom gjennom, ble planen forandret til 5km i 10 tempo. Det måtte jeg gi opp etter 1km. Hver gang jeg fikk farten opp til 9, gikk jeg stiv og måtte igjen ned til 8. Planen ble derfor moderert til: 1t uansett fart.
På 1t greide jeg 8,7km.
Det var 8,7km ren pyton.
Positivt: Kjente ingenting til hverken rygg eller hofter mens jeg sprang.
Negativt: What not? Kjente altfor mye til legger, lår og knær.
Men sa jeg at 3k nå har rødt belte?
Gratulerer så mye med RØDT belte til helten. Vi er stolte og veldig glad forat ikke vi satt og så på at han ble banket. Vi hadde ikke grått, men hylet. Kjenner mormor hjerte flyte over av stolthet. Vi har det fortsatt fint, godt og varmt og en av oss har begynt å løpe så smått, det bel for kjedelig bare med svømming
SvarSlettRødt belte er stort!
SvarSlettOg neste treningsøkt blir mye bedre (det skal jo ikke så mye til).
Gratulerer med poden - jeg er kjempeimponert! (Og så synes jeg du gjorde klokt i å spare tårene til beltet var på plass, jeg mener, hvilke signaler sender man ellers ut? Hva når vi skal lide oss gjennom en maraton, skal folk gråte langs løypa? Hilsen en annen mor med hjerte i stein)
SvarSlett- Enig med Anna, neste treningsøkt blir sååå mye bedre, bare gled deg!
Lilledora: Det var nok bra du ikke var der -)
SvarSlettAstrid: Du sier noe der, tenke seg til, jeg ser jo døden nær ut, også på 10km, skulle vært noe hvis alle brøt ut i krampegråt hver gang jeg passerte.
- å nei, se på henne, hvor grusomt, dette går aldri, og der kommer en til, nei og nei og nei, det er det verste, og nå kommer en bakke også,
buhuuhbuhun
hehe,
(men hun mente det godt hun som så på altså, bare litt følsom -)
Anna: Jeg tror jeg trenger en sånn sykkel som du har, ihvertfall teoretisk.
Gratulerer til sønnen! (c: Og gratulerer til deg for iherdig innsats på tredemølla. Har forøvrig samme erfaring som deg, desto mindre jeg trener, desto mer (og dårligere) spiser jeg - og desto mindre får jeg lyst til å trene - og desto tyngre er det når man faktisk gjør det. Hvordan i all verden henger det sammen evolusjonsmessig? Det er jo egentlig fullstendig selvdestruktivt.
SvarSlettSelvdestruktiv og idiotisk, det burde jo vært motsatt.
SvarSlett(appropppppo, dårlige mat, og svak vilje, vet dere at After Eight, nå bare koster 15kr på Coop. Brukte ikke det å være luksus som man bare hadde råd til på taxfree.
Skjønner ingenting
, men klager ikke.)
Det skal sies at jeg har vært på judostevne, og har all forståelse for mødre som gråter på sidelinjen... :)
SvarSlettIkke SNAKK om godteri, jeg har proppet meg full med cointreau-sjokolade-trøfler, smågodt, potetgull og rømmegrøt denne helgen. Jammen godt det er motbakketrening i kveld.
Rødt belte...så stas..jeg har ikke sett en eneste gradering, men tenker det er sabla bra at unge håpefulle får belønning etter å ha blitt gule og blå. og jeg er så enig med Astrid..vi vil da ikke ha grining av slekta mens vi holder på...Huttemegtu...grinemødre får gå å sette seg i bilen ..etterpå er så klart helt ok..gledestårer er en annen sak.
SvarSlettog trening nr to pleier å være den beste etter små avbrekk...
By the way, nå vet jeg hvorfor Erlendur er borte og blir borte en stund, kanskje jeg skal kontakte forfatteren, hva mener du ;0), så var det trenger Sussegullet nytt armbånd? Han skal få litt ,gratulere med belte-penger, når jeg kommer hjem. hjerte mitt gråter over all smerter han måtte ta i mot, men på den andre siden flommer hjerte over av stolthet
SvarSlettRødt belte - kult! Har planer om å sende eldstemann på taekwandoo, men nå ble jeg litt betenkt. Hm.
SvarSlettJeg har også vondt i hoftene. Eller i den ene (selvsagt den høyre). Lurer på om det er den skrånende asfalten som gjør det. Jeg synes ikke vi skal straffes for å være spreke. Det er urettferdig.
Gratulerer så masse med den flinke sønnen din!
SvarSlettOg blir stadig imponert over mølleutholdenheten din, nå til og med sommerstid. Sterk psyke har du, selv om du prøver å innbille oss noe annet ;) Men det matorgiegreiene vet jeg alt om, det gjelder å holde seg utenfor huset så mye av dagen man klarer.
Astrid: På stevner har jeg aldri vært men har sett KarateKid, både 1,2,3,4 og Smith, og har fått med meg at der er det lov til både å hyle og gråte. Fæle kobra khans.
SvarSlett- (skjønner jo at du som sender de små bade barneløp i herdende gummistøvler ikke tasjler med krokodilletårer fra benken -))
Søster: Du kan trygt melde han på taekwondo altså, de første årene er relativt snille greier.
- & hofteskit er urettferdig, ikke blir mine bedre av å pizzaligge i sofaen eller.
- & Dora synes godt du skal skrive og etterlyse Erlendur, hvis du har løst noen gåter og vet hvor han er vil jeg vite det.
Marit: Tar det på ordet og håper på bare kos og glede imorgen, som blir enten langtur, enten gw-jogg med 3k - eller bib.sykling.
- mm det blir torden, da holder jeg meg hjemme.
Endorfinmarit: Da skjønner jeg hvor jeg mislykkes. Når jeg ikke trener holder jeg meg mest mulig inne, på kjøkkenet. Det er jo innlysende at det blir feil!