SYK OG SVAK OG DÅRLIG BAK.

Februar ser ut til å bli den verste treningsmåneden på flere år. Først hadde jeg en ukes opphold pga syke barn og dårlig planlegging. Men ikke før var barna oppegående før jeg smalt i gulvet.
2 treninger rakk jeg - & that's all she wrote
- eller var det murder, she wrote?

Verst av alt: Spenst prøver å hanke inn medlemmer ved å tilby gratisuker ut februar. Så jeg så for meg både spinning, boksing, slynger og zumba. Ei hel uke til å prøve alt det jeg vanligvis ikke tør - i researchens navn - for et eller annet treningssenter skal få meg som medlem - til høsten, spørsmålet er hvem - og hvor langt unna.

I morgen er siste dagen i gratisuka mi. Hadde tenkt å prøve en styrketime idag men da jeg måtte legge meg etter å ha forsøkt å dusje - får jeg vente - skal teste formen med litt snømåking senere - går det bra, blir det nytt forsøk i morgen
- noe med lavpuls og lite hodebevegelser.

2 treninger på 2 uker.

Forrige Torsdag 17/2.
Første dag i gratisuka og full av forventninger. Dessverre klaffet ikke bussen med noen spennende økter - og det var uansett nesten ei hel uke siden forrige trening - så det måtte bli løping.

Intervaller på mølle:
6 x 1km (+ for 6 drag).
3km rolig
1km ultrasubb
+ gåpauser imellom.(0,2km)
Totalt 12,7km (inkl.1,2km oppvarming).


Farten var som den pleier. Greide ikke presse noe som helst og la akkurat på grensa av hva jeg maktet - som vanlig - ikke intervall men terskel. Det var merkelig for normalt i denne farten er pulsen høy og er formen dårlig sliter jeg også med melkesyre. Signalene var slått av. Det tok evigheter å få pulsen opp, bena trampet uinteressert i vei - uten å være stive, det føltes bare som de tilhørte noen andre og jeg ikke hadde kontroll.

Grafen er faktisk riktig, pulsen ble lavere og lavere for hvert drag. Den rareste følelsen jeg har hatt, som om ingenting jeg gjorde hadde noe effekt - men ble samtidig tyngre og tyngre i kroppen. Først på 5.drag - fikk jeg kontroll - satte større fart fra start i noen min, før jeg gikk tilbake til marsjen - aner ikke om det var derfor - men pulsen forble ihvertfall høy helt til slutten - til og med når jeg subbet rundt på 8km/t.
Jeg burde nok ha ant uglene - kroppens skrik om hjelp.

Fredag 18/2.
Tilbake på Spenst.
Denne gangen for gruppetime. Spinning eller Step. Spinning? Step? Spinning? Step? Det ble step. Gul time som visstnok skulle ha enkle trinn og en intensitet passende for alle.

Sjokkert over den høye pulsen - spesielt med tanke på at det var lettere partier og pauser involvert.

Blytungt. Lår og legger var som gele hele veien
- itillegg stokkstiv etter intervallene dagen før.

Det var lagt inn hopp og knebøy
som jeg rett og slett måtte lure meg unna.
Konklusjon: - løping gjør deg kun flink til: - å løpe
- og jeg har desperat behov for alternativ trening.

Fikk krampe og smerter under fotbladene pga - joggesko og for mye strekk/bøy og hopping på tærne. Leggene skrek og lårene er tydeligvis helt uten muskler. Rundt meg spratt og hoppet jernkvinner i alle aldre og størrelser.

3 timer etter økta - lå jeg til sengs med nesten 39 i feber og ingen formening om hvordan jeg kom meg hjem. Husker kun alt jeg spiste i håp om at kreftene skulle vende tilbake. Bananer, BigBite, NonStop, VMboller og en hel pose tyrkiskpepper - fordi jeg hadde så vondt i halsen. Busstur i ørska.

- og siden har jeg ikke vært ut av huset.

Feberen er borte, men hodet er pakket i bomull og brystet pipende. Sjel og legeme = svake. Unntakstilstander - og ute snør det overalt -

Kanskje i morgen.
Nå skal jeg spise vafler og psyke meg opp til snømåking.
+/- Spenst kommer når jeg er ferdig med gratisuka, siste dag imorgen.