IGJENKJENNELSE 1

Kompani
Orheim (2005)
- Tore Renberg

Lydbok lest av: Yngve Berven

Oppvekstroman
fra 80-talls Stavanger



, & enda en av bøkene ALLE har lest utenom meg og går som sådann inn i fjorårets prosjekt om å lese alt alle andre leser. Et prosjekt som ser ut til å følge med inn i 2011, men det er greit.

Jeg så filmen Mannen som Elsket Yngve og synes med det jeg visste alt jeg trengte om Jarle Klepp. Ingen av de andre bøkene fristet. Helt til jeg falt for standard psykogrepet - det mer du ser/hører om noe
- det kjentere, kjærere og mer nødvendig blir det -
- Tore Renberg figurerte heftig i Knausgårdbøkene.
- Tore Renberg skriblet ivrig på bokelskere.no
og ble dypt elsket av bokelskerne
, ser ut som han nå har tatt pause.
- Jeg måtte lære meg stavangersk for å møte Chassi
- & plutselig var han kjær og nær og plukket hjem fra biblioteket.

Kompani Orheim er bok nr.2 i serien om Jarle og er historien om hvordan han går fra å være Jarle Orheim til Jarle Klepp.
I åpningen studerer han i Bergen. Faren dør og han reiser hjem til begravelsen. Resten av boka foregår på 80-tallet.
Ungdomskole, hormoner og pappa.

Faren drikker, først kun helgefyll, så konstant. Han slår og terroriserer mora. Jarle går fra barnlig stolthet, til skam og ender opp i full fornektelse. Skifter etternavn og har ingen far. Helt til slutten av boka der vi igjen er tilbake i begravelsen og han åpner sine epilogiske armer og godkjenner sitt opphav. Innimellom er det jenter, musikk og puling
- eller ihvertfall drømmen om puling.
- så mye pulesnakk at jeg flere ganger måtte slå av lydboka pga barnebesøk på kjøkkenet. - jeg vil pule, jeg vil pule - NÅ - , kanskje ikke det du ønsker at mora di skal sitte og høre på, når du selv er 12, og morra di er teit, gammeldags og ikke forstår seg på sagging og hår. (lite vet han at jeg var storforbruker av Dreamy hårspray, før jeg ble opplyst, miljøbevisst vegetarianer.)

Nok en variant av den unge lesende, musikkinteresserte mannen som strever med å finne seg til rette i verden. (jmf Hornby.). Fiksjonsutgaven av Min Kamp. Selvsentrerte og usikre gutter med fulle fedre - og vi jenter skriver om mødrene våre.

Egentlig?
Ikke den boka jeg husker best fra 2010, men helt OK og mye bedre enn Yngvefilmen. Den føles ekte og sterk og jeg både led med og irriterte meg over Jarle. Enda mer irritert nå i etterkant da jeg er på siste CD i oppfølgeren, Charlotte Isabel Hansen, mer om det senere.

Best likte jeg den delen der faren var på vannvogna. Intenst, for akkurat som Jarle, ble jeg bare sittende og vente på at det skulle smelle og fasaden falle.
Ferieturen er nesten fysisk vond å lese.

Kompani Orheim hos tanum.no
Synes jeg har hørt at den også skal filmatiseres.

Før han ble prisvinnende forfatter livnærte Tore seg som skribent og kritiker. Han studerte Proust på universitetet og var med å grunnlegge
bokelskere.no i 2008/09.

God Bok!