ØNSKETENKING.

En Dåre Fri (2010)
- Beate Grimsrud

Lest i forbindelse med
Knirks Nordiske Samlesingsprosjekt.
Vi leser bøker som er nominert til Nordisk Råd Litteratur Pris og blogger i kor. Dette er første bok ut.

- Halva dig og hela kunga riket -



Beate Grimsrud er født og oppvokst i Oslo men har bodd i Sverige siden 80-tallet. Bøkene sine skriver hun på svensk og oversetter så selv til norsk. Hun har vunnet en rekke priser både for filmer og bøker - men for meg er hun splitter ny.
- så ny in fact at jeg ble litt skuffet da jeg skulle lete fram omslagsbildet for denne bloggposten og fikk se bilder. Hun gikk fra å være en anonym ordkunstner til småberegnende i grelle farger - og vips hadde hun stukket en forfatter intensjonsfinger i boka.

- for jeg skrev den for å sette psykiatri på dagsorden sier hun
- og jeg ble plutselig veldig irritert både på henne og boka, for at hun kan blande seg inn på denne måten. Sette spørsmålstegn ved lesninger. Fnyse av de som mener den er Knausgårdsann. Sjangerlek og nesepek.

Story:
Vi følger Eli Larsen, glimtvis fra en grumsete barndom til et voksenliv inn og ut av tvangsinnleggelser. Diagnosen er schizopsykotisk eller noe i den retningen (irrelevant). Hun har smågutter i hodet og vil skifte kjønn. Espen Askeladd - jeg fant, jeg fant. Emil - i Lønneberget, rebelske Erik og kunstneriske Prins Eugene. De snakker til henne, med hverandre og vil bestemme. Hjelper til i begynnelsen men blir etterhvert til besvær og ofte årsaken til at hun blir innlagt. Gjør det, gjør det, sier de - også må hun, hoppe, krangle eller sloss.

Elis ytre histore sammenfaller med forfatteren.
Norge, Sverige, jobb. De har skrevet de samme bøkene, laget de samme filmene og vunnet de samme prisene. Galskapens historie? En kunstnerroman? Nok et glimt av forfatteren som ung mann? Et sant bilde av psykiatri i Sverige?
Eller god gammeldags fiksjon?

For meg er dette mye nærmere Kjærstad enn Knausgård.

Avstand. Dette vakre, overenergiske, svaksynte og dyslektiske barnet som vil bli forfatter. Gudsbenådet forteller. Fotballhelt. Boksestjerne. Alt hun tar i blir til gull. Alle talentene, alle vennene som trør til og kommer meg hjelp og gode ideer. Alf og Jonas.
- parallellt er hun tvangsinnlagt, neddopet og kjønnsforvirret.
- yin, yang, baksida av medaljen og innsida ut.

Det ville vært kjedelig i midten hadde det ikke vært for språket. Distanse og oneliner fråtsing. Språket kiler seg mellom meg og historien og i all sin prakt gjør det at min empati og medfølelse med Eli aldri innfinner seg. Jeg grubler og nyter men den instinktive magefølelsen og dukket i historien uteblir.

Likevel synes jeg boka er strålende.
Jeg liker måten den er delt opp og disponert på. Korte punchlinesetninger. Side opp og ned med underfundige sitater. Humor. Kapitler som hopper fram og tilbake i tid, fra barndom til voksen i terapi. Scener fra lukket avdeling. Utdrag fra pasientjournalen.

• Jeg liker og skjønner at hun vil være Emil. Lindgren hjernevasket er vi jo alle. Jeg ville være både Emil, Pippi og Marikken og Espen vinner jo alltid prinsessa.
• Jeg liker at den er påfallende blottet for sex og romantisk kjærlighet. Får deg til å innse hvor stor og utspekulert plass romantikken tar.
• Jeg liker coveret.
• Jeg er veldig glad for at jeg ikke visste det jeg nå vet om forfatteren da jeg leste boka. Feks at hun lyttet til radio og listepop, hits fordi hun ville skrive en hit. Don't go there. Forfattere burde vært en hemmelig rase, bortgjemt fra media. Pseudonymer lovpålagt.
• Jeg, meg og vi to. Jeg - fortelling om meg innenfra.
• - og kanskje oppnår hun det hun ville - og sette psykiatri på dagsorden.
• Selv er jeg autonom og allvitende leser som nekter og tro på den påståtte intensjonen. Boka blir best hvis du tvangsleser som om de svarte mascaratårene på coveret var den hele og fulle sannheten.

Innsikt man kan bruke på så mange av dagens romaner.
- Jeg trøster meg med at en roman er en roman og bare speiler deler av virkeligheten. Hvordan man tror det var, og hvordan man ønsker at det var. Deler av det ulevde livet. Valgte øyeblikk, oppdiktede øyeblikk. Fortellinger som føder nye fortellinger. En personlig fortelling. Som framstår som sannere og sannere for en, jo lenger det er sidn den fant sted - s441


Neste bok ut i Samlesningsprosjektet er Vågen
, som jeg hopper over.
Mest fordi jeg skal på juleferie og ikke har tid
og litt fordi den ser kjedelig ut.
Bloggdato for Vågen er 2.januar
Du finner alle omtalene samlet hos Knirk.