KUA & KALVEN.

Get Used to It (2010)
- Linde Hagerup

Mottatt fra CappelenDamm
i forbindelse med
Bokbloggturneen.
Igår blogget Myldretid
og imorgen er det Lenas tur.



Dette er bok nr.2 om 13.årige Billie og vennene hennes. En frittstående fortsettelse sier Cappelen. Jeg regner med det betyr at bok.1 ikke er nødvendig.

Billie er 13, skal begynne på ungdomskolen, er ulykkelig forelska, sliter med bestevenninna, mattelæreren og ei ny fæl rødhåret jente med tyggegummi - som truer hennes posisjon og hvisker Get Used to It etter hver fornærmelse.

Det er 1981 og jeg er en dinosaur.

Jeg aner virkelig ikke lenger hvordan jeg skal forholde meg til mange av disse ungdomsbøkene. Samtidig har jeg jo lest bøker for ungdom hele livet - uten problemer. (Ungdomsboka HungerGames var en av fjorårets favoritter). Den eneste forklaringen må være en nylig inntruffet, snikende åreforkalkning som har fått denne kua til å glemme 80-tallets kalvesprang. Nå var jeg yngre i 81 enn Billie, kunne vært lillesøstera.
- men så STOR forskjell utgjør da ikke geografi og årskull, eller?

Det jeg prøver å få fram:
Jeg har store problemer med å forstå at ungdommene i denne boka bare skal være 13. 16/17 og til nød 15 kunne jeg kanskje forstått - men første året på ungdomsskolen? Fest, alkohol og pågående gutter. Foreldre som enten deler ut kondomer eller bedriver full nazikontroll.

Nå er Billie ei av disse tøffe jentene, som vil lede og bestemme - imponere gutta med erfaring og guts, og episodene i seg selv er både godt skrevet og troverdige. Klåfingra gutter, det første møtet med alkohol, vennskap, endeløse røykringer, skolen.... - det er bare det at disse 'unge' nettopp er fylt 13.

Jeg synes boka er best i beskrivelsen av vennskapet mellom Billie og Nina. Sjenanse etter sommerferie, redselen og realiteten av å vokse fra hverandre, irritasjon over hverandre og streben etter sin plass i flokken. Sjalusien. Her kunne de ihvertfall gå for 14 - og et halvt.

Jeg var vel overbeskyttet da, skjermet fra ungdomslivet med svømmebriller og sen utvikling, noe jeg må ha overført til egne barn - eller kanskje er skylappene fremdeles på? Det vil vel vise seg til neste år - minstemann blir 13.
Når jeg tenker meg om var ChristianeF bare 13 (?) , ei jente i klassen min gikk stadig på fylla på barneskolen og når avkom 1. var 15 var noen i klassen forlovet med en på 30.


Forøvrig:
Er boka lettlest, til det ekstreme. Korte kapitler med overskrifter gjør at du er ferdig før kaffekoppen er tom - og tom var vel også følelsen jeg satt igjen med etterpå. Boka er for kort og jeg skjønner ikke helt poenget - annet enn å gi et lynglimt av hvordan det var å være ung i 1981 - som når det gjelder alkohol, gutter og vennskap - ikke er så mye anderledes enn å være ung i 91 eller 2001. - bortsett fra når det gjelder meg som tydligvis lever i et parallellt univers.

Det politisk radikale 80talls bakteppe jeg har sett nevnt andre steder, merket jeg ikke så mye til, annet enn i beskrivelsen av klesdrakt, soss versus freak, men språket er ok og mye mer troverdig enn i min forrige norske ungdomsbok - Fittekvote.

Hvis det på lengre sikt er planlagt utallige utgivelser om Billie - og det er hennes ferd igjennom livet eller 80-tallet vi skal følge - får jeg håpe det komme nok bøker til at de med tiden kan utgis samlet, redigert i en antologi. Kontinuitet og en viss varighet, ellers skjønner jeg ikke poenget.

Anbefalt?

• Kanskje til hu på 16, hvis hun hadde lest noe annet enn HarryP og vampyrbøker.
• Ihverfall ikke til han på 12 som bare liker dr.Proktor. Tarzan og Brånåsen.
  
• Muligens til de som blir demotiverte av mange sider.
• - og hvis LETTLEST tidtrøytte er et krav.
  
• Til alle andre: Gode oppvekstromaner med mange sider og gode tidsbilder finnes fra alle ti-år, uten at jeg i farta kommer på noen fra 80s. Min Kamp3 kanskje og Selma Lønning Årøs Avbrutte Forsøk (men denne har jeg ikke lest ennå).

Get Used to It hos tanum.no

Mitt eksemplar er blitt bookcrossingbok.
Bokas Reise.