søndag 5. september 2010
HALF & HALF
Svenhammeds
Journaler (2009)
- Zulmir Bečević
Mottatt fra CappelenDamm i forbindelse med
Bokbloggturneen.
Jeg er sistemann ut men igår
sa Knirk sin mening:
Oversatt fra svensk av:
Don Martin. (2010)
Annengenerasjons innvandergutt, (oppkalt etter Sven på trygdekontoret)
av ukjent opprinnelse, sliter med tilhørighet og hormoner.
Han er ikke-svensk, uten etniske røtter, forelsket i feil jente- og skriver dagbok
- ehh journal - bare jenter skriver dagbok.
Ingenting nytt under solen her.
Stereotyper. Kriminelle fettere og krydder i trappeoppgangen.
Her i huset leser hun på 16 bare Harry Potter,
Nå er det en ungdomsbok
Rettet mot aldersgruppen 12-16 iflg. coveret
Lest av mor, tok boka en kveld, og jeg sovnet med en ubehagelig følelse.
- det er jo som regel et tegn på berøring, at en nerve er truffet.
Jeg er opptatt av det universielle for tiden - at alle bøker handler om det samme, same but different - med skille kun i språk og form. Det som er felles for alle mennesker, gjenkjennelsen - om ikke fra eget liv - så fra andre leseropplevelser, filmer, anekdoter ol.
Fedre og sønner, mor og barn, hormonelle ungdomsår - å være ny i fremmed land, fremmed i det kjente. Jeg har lest utallige bøker om inn/utvandrere - fra Wilhelm Moberg til Amy Tan - der barna til de innvandrede integreres og skjemmes - foreldre som enten gir avkall på alt for å smelte inn - til de som insisterer på gamle tradisjoner og skaut. Meltingpotbøker og amerikansk.litt bugner av dem.
Generasjonskløfter - ala, Turgenjevs Fedre og Sønner, - pappa henger ikke med med og sønnen gremmes. Svenhammed skammer seg over et helt miljø, over seg selv, både det han vil være, er og aldri kan bli - svensk - en svensk muhammed og mor går i ett med veggen.
- ikke er det anderledes i Sverige enn andre plasser, det mennesklige aspektet er det samme - nå er faren her i tillegg brutal og hyklersk (svensk ute - men etnisk hjemme), - Svenhammed er utilpass åkkesom, en tenåring med hjerte utenpå og følelser han ikke kan håndtere eller uttrykke - sårbar og overilet
- synth og diamantring til den hovne jentungen
- og det er her boka er god - skiller seg ut og velter sitt ubehag over meg. Svenhammed som øser ut sin følelser, skremmende i dress og finsko. Svenhammed som kjøper synth og Svenhammed som beskytter broren i tårer og raseri.
Men så har han noe som vil redde han her i verden, plaster på såret og saving grace - gode venner i en forfallen bil - og et åpent sinn som godtar deres trøst og uforbeholdne støtte.
Oppsummert:
Jeg hadde nok likt den bedre som 15 og endel av humoren traff ikke - selv om jeg registrerte at det var ment å være morsomt/sarkastisk. Den knappe journalstilen var ok og etterlater nok tomrom til at du kan føle selv, slutten var god - og vennskapet best.
- kan trygt anbefales til de rette aldersgruppene
og spesielt utvalgte mødre!
Språket og oversettelsen kan du lese om hos Knirk og derifra kan du klikke deg bakover til de andre innleggene i turneen.
Svenhammed hos tanum.no
(psstt - jeg synes han burde hatt ett øyenbryn på omslaget)
Forfatterens hjemmeside
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hehe... Jeg også hang meg opp i mangelen på monobrow på omslagsbildet. Makan!
SvarSlettAirbrushed :-)
SvarSlett