Gjennomsnittstid - 5,56/km (10,1), perfekt løpevær.Glemt idag? Pulsbelte og mp3.
Bildet viser forresten eneste grusdel på hele løypa, resten var asfalt eller skjevt i grøfta - noe som får ta hovedskylden for verdens stiveste høyrelegg/akilles.
Gårsdagens, Totalt 8km
Første trening siden mandagens langtur, om det var løpeturen eller andre krefter som har virket på kropp og sjel aner jeg ikke - men ever since har jeg vært helt tom - i kropp, i hode, vondt i halsen, nesten litt smådeprimert og bare det å komme seg opp av sengen har vært en bragd.
Alt jeg vil er å sove - og det er stort sett det eneste jeg har gjort, sleep, majones (strange) og sjokolade foran tv-en. For jeg har begynt å se på tv igjen - time på time og bare tanken på pc, bøkene jeg burde skrive om, joggesko og høstvær har virket frastøtende.
Det hjelper heller ikke å ha besøk av en ikke-løpende mor. Skal du virkelig løpe, du ser jo så tufs ut, du er jo syk, blek, svak, kutt nå ihvertfall ut styrkedelen, og den langeturen - er du nå sikker, skal vi ikke kose oss istedet. Floradix, jernmangel (iflg.mor) og moderlig omsorg.
Resultatet av denne påvirkningen og egne svake motivasjon, ble at planlagt tur på 11km + påfølgende styrketrening, ble kuttet ned til 8km og henting med bil. I ettertid ser jeg at det nok var smart, da det var såvidt jeg overlevde 8. Vondt, stiv og smerter på plasser jeg ikke har hørt om engang. MEN: Presset meg fandenivolsk inn i problemskoene, glemte mp3 spilleren og lyttet til meg selv pese hele veien.
Redningen? Nedover de siste 4km.
Dummest? At jeg løp den siste bratte nedover km-en, burden nok spart knærne.
Best? At jeg kom meg ut, veldig happy for akkurat det. Serotoninabstinens.
Etterpå? Nedising og x-factor.
VÆrst?
S-en har sluttet å virke på pc-en, må trykke HARDT og de fleste ordene ender opp s-løse, også må jeg tilbake å rette. Arghhh.
Psstt - Femmern blir 16 idag.
Jeg synes det høres ut som om du trenger en liten pause - nyt heller moderlig omsorg, TV og majones! Du har løpt de lange turene du trenger før halvmaraton, nå er det bare to uker igjen og du bør heller samle litt energi og motivasjon. Ta løpefri noen dager, så blir det sikkert bedre neste gang!
SvarSlettEnig med Astrid! Du trenger en klem og litt omsorg og må drite i løpingen. Jeg syns synd på deg nå hver gang jeg er innom bloggen.. Jess, det gjør jeg faktisk.
SvarSlettBøker er ut og tv er inn! Når du føler for å blogge så ønsker jeg meg (igjen) flere tv-anmeldelser.
Kos og trøsteklem!
Nei nei, IKKE hør på mora di!:-)
SvarSlettLitt motstridende beskjeder kanskje?
SvarSlett- jeg syter så det ljomer i veggene for tiden så jeg må bare takke og bukke for all oppmuntring.
(chassi, det er ikke så synd på meg som det høres ut altså, jeg lover:-)
Jeg velter meg i sofa, reality og selvmedlidenhet, men til tross for timesvis apati foran boksen, tror jeg ikke tv-omtaler fra meg er ønskelig, det eneste klare tanken etter kveldens dont er at jeg nå er temmelig sikker på at jeg ikke liker Bettan - so there you go.
(jeg skal bare høre på morra mi idag - imorgen er det slutt)