fredag 10. juni 2011
Moving On..
The Red Garden (2011)
- Alice Hoffman
Alice Hoffman prosjektet ruller videre.
Interessant å se hvor mange år det egentlig tar.
Fortellinger fra Blackwell Massachussets
, fra byens opprinnelse til 80s.
Løst bundet sammen av familier, historie og natur.
Kvinner i sentrum.
Dette er den aller nyeste boka.
Den kom i februar.
Jeg kan ikke noe for det, men hver gang jeg plukker opp ei bok og oppdager at det er ei samling fortellinger blir jeg skuffet. Noveller er skrivekunst & novellesamlinger er oftest annonsert på forsiden
, men fortellinger opererer mer i det skjulte.
Det føles så lettvint, som om forfatteren hadde en god ide, men ikke gadd utarbeide en hel roman, ikke orket binde sammen. En brainstormprosess ut av kontroll, der hun ikke makter å bestemme seg.
Hun har gjort det før Hoffman, i 2004, med Blackbird House.
Det eneste som skiller den boka fra The Red Garden, er at den ene handler om et hus, den andre om en by.
Ellers er det Alice i fri utfoldelse.
Jeg likte Blackbird bedre.
Den første fortellingen beskriver Blackwells, da Bearsvilles, opprinnelse. Den modige kvinnen som grunnlegger byen, jakter i skogen og sover med bjørner. Mens hun drømmer om villmark og frihet pusler hun fram 'den røde hagen'
- som går igjen i nesten alle historiene.
- bindeleddet er familiebånd, huset, død og kjærlighet.
Åpen slutt og stille lengsel.
Dagens manipulasjon: - shame, shame, shame -
De fleste ønsker seg bort fra småbyen.
Lengter og drømmer og sliter med å passe inn.
Sedvanlig Hoffman.
- også i språket.
Svulstig symbolsk ambivalens. Der ting ofte sanses mer enn beskrives. Natur er viktig. Lukt essensiellt.
Dufter man omgir seg med, blomster og mat
- og den personlige lukten fra hvert enkelt individ
- vakre dufter = vakre mennesker - & omvendt.
Følelser styrer all handling.
Sliter man innvendig, er det intet poeng i å opprettholde et normalt ytre. Fysisk umulig. Så i sjelesorg lar man skjegget gro, flytter til fjells og svømmer om natten.
Jeg skjønner det, for hver gang jeg vandrer blandt syriner blir jeg svimmel og ukoordinert.
Lukt lammer hjernen, man blir forvirret & gjør dumme ting.
Ellers: Det er frontier, borgerkrig, børskrakk, verdenskrig og hippietid. Byen forandres, men naturen består - (myrstrå vipper -)
, og jeg hadde likt det så mye bedre som sammenhengede roman.
Irrasjonelt, men sånn er det men det saken.
Anbefalt?
Kanskje,
Elsker du Hoffman vil du like boka.
Er du smålei Hoffman, vil den irritere deg.
Er du ung, følsom og søker forandring vil du identifisere deg.
, men er du en erfaren Hoffmanleser, vil du sannsynligvis tenke at:
- hun var mye bedre før!
Kilde: Biblioteket
& Knirk som ikke likte den.
Know your writer:
arhh, internett er livsfarlig.
, for når jeg googlet på jakt etter nytt alicebilde, snublet jeg over dette innlegget fra 2009, om Hoffman som får anfall på twitter pga en dårlig anmeldelse. Snarky, the shark.
(jmf Krøger/Cappelen, soo 2009.)
Jeg burde ikke ha lest det. Jeg er altfor påvirkelig og det kommer uten tvil til å påvirke all min framtidig lesing av Hoffmanbøker.
Fortrengningen har allerede begynt. Les på eget ansvar!
- neste bok i Prosjekt Alice 2010 blir sannsynligvis
Lysnatt eller Lykkens Datter, de ligger begge ved senga
, på norsk - blame frelserten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Nettopp! Godt oppsummert det der med hvorvidt du anbefaler boka.
SvarSlettMen du - Queer as Folk? Hva er det? Veeeeeldig nysgjerrig. Kanskje du kan svare i kommentarfeltet mitt? Sikkert flere som lurer....
yeps, da har jeg vært og sunget Brian Kinneys praise, hos deg -)
SvarSlettLysnatt og Lykkens datter er sikkert bedre. Likte dem i hvert fall i sin tid!
SvarSlettLysnatt er favorittboka til de fleste Hoffmanfans jeg vet om, så den blir nok bra.
SvarSlettLykkens datter har jeg ungdomslest, blir spennende å se om
den har tapt seg!
(må bare vente til jeg har glemt Hoffmans bithitude på twitter -))
Huff ja, slikt ødelegger faktisk lesegleden.
SvarSlett, hmm, bitchitude, skulle det stå, jeg er et stavevrak, typomonster.
SvarSlett