GALLERIET.

Never Let Me Go (2005)
- Kazuo Ishiguro

Lydbok lest av
Emilia Fox (2005)

Første setning:
My name is Kathy H. I'm thirty-one years old, and I've been a carer now for over eleven years.


Dystopisk England, Kathy, 31, ser tilbake på livet på kostskolen Hailsham, livet og vennskapet med Ruth & Tommy. Den er en beskyttet tilværelse full hemmeligheter, utelatelser og rykter.

• Hvorfor er de på Hailsham?
• Hva er poenget?
• Finnes en omvei, utvei?
• Hvor er rebellene og actionhelten?
• arghh til venninner som Ruth.
  

Denne boka resulterte i et skinnende kjøkken, (dvs kjøkkenarbeid uten lyd, støvsuging er ut). Jeg ble stående å gni på usynlige flekker, drakk utallige tekopper og ble voldsom irritert på alle avbrytelser - stay out of my kitchen!!

Velskrevet, dagligdags og nydelig lest - fakisk den første jeg kan si det om (bortsett fra girl-crushet jeg er iferd med å utvikle på Gisken/Vigdis/Hulda). Clipped, vårklar britisk, helt riktig for alle karakterer og situasjoner og jeg var helt blank før start - fryd! Visste ingenting om hverken bok eller forfatter og den eneste grunnen for valget var at den stod øverst/nederst på 1001lista.

Boka er delt i 3 deler. Barndom på Hailsham, ungdom et sted kalt 'the cottages' og slutten mens Kathy steller for Tommy og gjør seg klar for sin nye tilværelse. Det er en prosess der de stadig innser nye ting om sin oppvekst, avsløringer som setter ting i nytt lys, håpløshet, håp og stille aksept.

På mange måter en standard dystopi, bortsett fra:

Ikke en eneste gang tenkes det på flukt. Tanken om å unnslippe eksisterer ikke. Det største håp og høyeste ønske er kun en ryktebasert utsettelse - noen år med den de elsker.

Jeg innså underveis at jeg er så vant til å lese bøker med sterke og rebelske handlingsdrivere at jeg ble helt satt ut av denne mangelen på kampvilje. Selv de svakeste av undertrykte fortidsheltinner har makt til galskap og død, svinne hen i sykdom, go crazy på loftet, eller hoppe fra fjell.

Moderne dystopier har stort sett handlekraftige protagonister. Det kjempes mot autoriteter, unnslippes og selv når de taper er flagget til topps og svakhet tabu. Her finnes ikke slike storhetstanker, når den uhyggelige sannheten er et faktum - går de tilbake til daglige sysler, kanskje en samtale eller 2, et rop i skogen og back to business - underkastelse under ansvar.

Det er skremmende - for i alt det dagligdagse de ellers driver med ligger dette under - som dyr i fangenskap som ikke forstår at døra er åpen, undertrykkelse igjennom tidene - mangel på informasjon, kunnskapens makt
- og dystopisk fiction til side
- ligger det en universiell, uungåelig og tidløs sannhet her.



Filmen kommer iår.
Dronningen av filmatiserte dannelsesromaner, Keira Knightly skal visstnok spille Ruth og det kan jo gå bra.



En annen mer overfladisk film med lignende tematikk i actionpreget variant - The Island. (linker ikke pga spoilereffekten).


Som nevnt er dette også en 1001 bok.
Nr.4 i år - 16 to go.


Never Let Me Go hos tanum.no

Dype tanker helt til slutt:
Hvorfor i svarteste skog og trær kunne de ikke bare stikke av???
Kunst og litteratur som adspredende røyktepper.
Hvis man leser og maler klarer man ikke følge med på hva som egentlig skjer rundt seg.
Løgn eller Sannhet?