Ingenting
Å Angre På (2009)
- Trude Marstein
Lydbok.
Lest av Christoffer Staib (2009)
og Anna Bache-Wiig
Det er sommerferie, Vegard og Heidi + 3 døtre skal på hytta. Far og barn reiser i forveien, mor må jobbe og kommer dagen etter. Men - obs - mor skal ikke jobbe, hun skal møte elsker Mikkel på hotell.
- og det er hele historien.
10 cd-er på en helg og det er 5 cd-er for mye.
Kapitlene er delt imellom Heidi og Vegard, de tenker, grubler, mimrer - alle disse tingene som summer i hodet og vi egentlig ikke vil vite om hverandre, men som heller ikke er sjokkerende eller nytt - mest om sex, manglende sex, lyst, manglende lyst, ensomhet, manglende nærhet, forstørrelsesglasset er på, men selv om jeg - i egenskap av alder og livsituasjon - kjenner meg igjen - er jeg egentlig ikke interessert.
Jeg lever vel som vanlig i denial, fortrengt og forbitret - men hvorfor kverne på selvfølgeligheter - sannheter som kun er selvfølgeligheter nettopp fordi de kvernes på - eg utroskap på seminar, sexy sykepleiersker, traurige ekteskap. Fjell av detaljer og vridd problemstilling - men ingen humor.
Heidi er utro, Vegard venter - så automatisk ligger min sympati hos Vegard, sånn er det bare, ingen logikk eller annen base i virkeligheten, man heier på underdåggen. Ikke er Vegard spesielt sympatisk - men i forhold til Heidi er han en engel.
Jeg har en liten følelse av min avsmak for Heidi ikke kun er hennes overfladiske, svikefulle vesen men oppleser Wiig (er det mening er det godt gjort). Hun leser med en uinspirert, toneløs, giddeløs, fargeløs stemme, såvidt hun greier å lire av seg det hun skal si. Marsteins lange, andpustne, innfallssetninger hjelper heller ikke - og jeg er vanligvis ingen motstander av lange setninger.
Heidi er kåt, det gjentas utrettelig, hun har tilsynelatende frydefull sex med Mikkel mens hodet spinner streams of consciousness nett av gummistøvler, vaffelmix og gulvfliser - så angrer hun, eller har små skyldtripper fordi hun ikke angrer, så spiser de litt, mer vin - før hun igjen blir kåt og leksa gjentar seg - denne gangen med - jordbær, sengetøy og foreldremøter. Etter de 2 første kapitlene kan du både leksa og salmeverset - lei og tror ikke helt på begjæret.
(Jeg oppdaget nettopp til min gremmelse at Wiig også leser La meg synge deg stille sanger - som jeg har liggende på vent - hmpf - )
Alt dette rundt kapittel 5, det er 9,5 cdplater igjen og det gjentar seg annenhvert kapittel, helt til slutt - men du fortsetter å høre på for spenningen ligger jo i hvordan og hva som skjer når veike Mikkel dumpes og ekteparet igjenforenes (jada!)Da jeg ikke vil spoile boka for de som fremdeles har lyst til å lese, selv etter denne utblåsinga -
- sier jeg ingenting, utstøter kun et laaangtt ARGHHH (+ noen velvalgte sensurgloser over uutløst spenning)
- i det hele tatt mye argh-ing, både i dette innlegget og mens jeg irritert skvettet såpevann over koppene og hørte på en innsmigrende Wiig som Heidi/Mikkel - Heidi er kåt, er du kåt Mikkel og så kåt jeg er, så ufattelig kåt, ser jeg kååååt ut? - yep her kommer det - arrghhh.
Vegard sine kapitler er bedre og mer varierte, oppleseren er behagelig og gjøremål med barna blander seg inn i tankelivet og bryter opp - selv om det er med provoserende barnestemmer og hverdagsdetaljer, fisketurer og syltetøy.
Hvis jeg river meg løs fra all stønn og argh - kan jeg jo også se gode ting her:
- som beskrivelsen av hvordan mennesker glir fra hverandre
- ensomhet i tomsomhet
- aksept for å unngå konflikt
- familiedynamikk
- bevisst mangel på rosebriller i beskrivelsen av hverandre.
- forholdet barn/foreldre - avstand i tilsynelatende nærhet - (selv om jeg nesten har mer negativt å si her - spesielt i forhold til eldstedatter Matilde - som beskrives som en nesevis, bedrevitende, klossete 13-åring med knoppebryster og valker - knoppebryster?? En realistisk beskrivelse av hvordan fedre betrakter sine døtre eller kun fiksjon ala Marstein ? - jeg vil IKKE vite - skylappene på og inn bak jernteppet med meg. Twilight here I come.
- Høydepunkt - Vegard og vinen. Spesielt da han lurer på naboen kartongvin og drikker edle dråper selv, snobbere-snobbest, og jeg kan lett identifisere meg med nabodama.
- planen var å gjøre dette like langdrygt og repeterende som boka - around, baron & mary go round - men dette får holde
2 bloggere som likte den bedre:
Elisabeth og Marianne.
hei
SvarSletttror du må lese mindre,
og trene mere
min trening siste 3dg:
to 4:tren 5 sykkel
340watt(134-138-139-140)
fre 5:tren 6 sykkel
340watt(132)1.drag
345watt (139-140-141)2-4. drag
lør 6:styrketren 45 min
3MØ:15 km (10km=41,36)ny pers
hei
SvarSlettmente selvsagt 240og 245watt
Det var jo ei imponerende uke - men jeg har også trent idag - har bare ikke hatt tid til å legge det inn (etterpå).
SvarSlettSvakelige sjeler med klikkeknær må lese mer enn de trener og etter den nazilista di - må jeg nesten boomerange tilbake
- tror du må lese mer og trene mindre :-)
Er det fortsatt artig med sykkel?
Hehe, for en kongekommentar! Jeg skal begynne å legge igjen sånne overalt på internett: "Hei, jeg tror du må sminke deg/bake/strikke/snakke mindre og lese flere bøker. Dette har jeg lest i januar. Mvh anonym".
SvarSlettEllers synes jeg at det var skuffende få par gummistøvler å finne her. Jeg mener bestemt at jeg ble forespeilet mer. Du tar det vel igjen når du skriver om den siste Marstein-boka?
(fnis), ja det er en meget god ide, og det kunne nok få hvem som helst på bedre tanker. Vi kan jo begynne med å ta for oss bakebloggene. Det er tross alt til alles beste at det bakes mindre cupcakes, og løpes/leser mer.
SlettDet må være et enormt marked out there for sexy gummistøvler. Kun en eneste gang blir støvlene nevnt i innlegget like mange ganger som jordbærsyltetøy, men så langt har jeg ikke fått et eneste googletreff på sex i syltetøy, eller sexy syltetøy.
Kåte Heidi derimot
er det mange som leter etter.
Nyeste utroskapsbok fra Marstein rykker stadig oppover i lesekøa.
Joho - nå er den lest, selv om den måtte googles, for vet du hva; nei, det gjør du ikke - men lenken du fristet med førte rett til lineslesesirkel. Men, der er det jo ikke så verst å være, så greit nok. Men jeg vi at du skal vite at jeg har lest denne ytterst velskrevne llydbokomtalen med stor interesse og glede, og jeg kommer IKKE til å høre på lydboka, og jeg har hørt La meg synge deg stille sanger på lydbok, og jeg er visst den eneste nord for Paris som hater boka. Og visst har jeg skrevet i omtalen for noen år siden at det er mulig at oppleser har noe skyld i min manglende interesse og forståelse for at dette skulle være bra litteratur. Nå skal jeg vaske mine kopper til stemmen til Helge Winther-Larsen og hans drummegutt.
SvarSlettWhat say you? Har jeg tullet med linkene?
SlettKlarer ikke å bestemme meg for om det var et pluss eller minus for de som har klikket på jakt etter Marstein og endt opp med Murakami. Ikke så ulike navn da, så jeg skylder på det.
Kanskje jeg bare skal la det stå sånn?
Takk for opplysningsvirksomhet.
Psstt, det finnes flere som var småambivalente til de Stille Dagene
, du må nok ut å google igjen.
(eller bruke søkeboksen, det går også an)
Gullmedaljen får pushing av gamle innlegg går herved til meg!
Nå har jeg innlegget ditt om de stille dagene, og jamen meg var vi ikke enige. Og Beatelill som har vært og kommentert hos deg, hun er min venninne, og vi har snakket om hvordan vi opplevde boka irl - det vi si, ikke at vi opplevde boka i levende live, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Nå må jeg gå kveldstur med den lille bortskjemte innehunden.
SvarSlettJeg greier ikke tenke på den boka uten å forestille meg det tynne håret og issen som Beate snakker om. Det blidet har satt seg fast -). Og hver gang noen nevner Stille Dager dukker den gamle damen og hodebunnen opp. Også blir det litt trist likevel.
Slett