BOMBERMAN

Angel Landing (1980)
- Alice Hoffman

Politikk, kjærlighet og eksplosjon på kjernekraftverket.

Heltinnen: Natalie, en halvgod psykolog/therapist, bor hos tanta si, har et halvhjertet forhold til en politisk aktivist og forelsker seg i en klient.

Helten: Michael Finn er deprimert og innesluttet. Jobber på Verket, sliter med seneffekter av en dysfunksjonell barndom og en far som tidvis dukker opp. I utgangspunktet en klassisk, sjelelig skadet Hoffman-helt, men noe vesentlig mangler.

Kjæresten: Arbeidsnarkoman politisk aktivist som ikke har tid til hverken heltinnen eller de nødvendigste behov, men likevel ikke oppnår noe.

Oppturen: Tanta. Gammel, sterk og russisk. Skriver brev til politikere og oppnår mer framgang med sin personlige, hands-on touch enn den demonstrerende aktivisten - uten å miste kontakt med menneskene rundt.


Grei kjærlighetshistorie men uten sedvanlig Hoffman magi.

Det virker som hun har en hel rekke budskap og oppsamlet lun samfunnskritikk - men alt sneier og hinter ufarlig og når også de fleste karakterene ikke fenger blir det hele en litt likegyldig opplevelse.

Jeg er overrasket da jeg aldri har hatt en slik reaksjon på en Hoffman bok før.

Hovedgrunnen ligger nok i karakterene. Jeg skjønner ikke Natalies dragning mot Finn. Hele forholdet framstår mer som et resultat av hennes problemer og hans apatiske viljeløshet enn den fysisk altoppslukende, utenomjordiske kjærligheten jeg forventer fra godeste Alice.

Kanskje er det så enkelt som en formelbrist og uinnfridde forventninger. Dette var jo kun hennes 3.bok så mulig formelen ikke har satt seg helt - det er også mulig at formelen kun eksisterer nostalgisk i mitt hode - det er tross alt en stund siden jeg leste 90s bøkene - ??.

Neste bok ut i Prosjekt Alice 2010 :
Property Of eller The River King - har ikke bestemt meg helt.