Stålsett deg, dette blir blogghistoriens lengste innlegg..
Lillehammer
Fremdeles i festivalbobla
Planen var å by på en dypsindig næranalyse av uka som gikk
, et dypdykk, et dyptpløyende dypp, i festivalens hovedtema;
, slik de framstod i den løypa jeg valgte;
Fascisme, sannhet, biografi.
Dette ville dog vært meget usportslig av meg.
Stjele avisenes levebrød ved å servere gjennomlyst festival
, nå som aftenblad/post/magasin legges ned over hele Skandinavia
, nei, man får fortsette som man har stevnet (snart 8 år)
, forandring fryder - sjelden.
Jg har nå lovet min aller nærmeste å aldri la meg fotografere med duckface ever again, at trut slettes ikke er definisjonen på selfie (who knew), og hvordan kunne jeg finne på å reise på festival uten å farge håret. Det hadde hjulpet veldig med denne informasjonen før 30.mai.
Torsdag 1.juni
Startet 2t senere enn planlagt.
Det viktigste først. 8km. Med briller. Herregud så lei jeg er av å jogge med brillene ytterst på nesetuppen. Er man uegnet som festivaldeltaker når man alltid prioriterer trim og frokost over fascisme og kritikerseminar?
- 11.00: Berettiget Vrede
- Åsa Linderborg: Hvordan oppføres seg i en stadig mer polarisert og opphetet (svensk) offentlighet
- Om munnkurv i Sverige. PK Eliten. Svenskeklager, anklager, brennmerking av ord. Ingen diskusjon. Innskrenkning av frihet overalt. SoMe bestemmer. Verst, en innskrenkning av ytringsfriheten, konkretiskert med:
- Fra - you can't say that - til - YOU can't say that
- , hvis du ikke selv er jøde, innvandrer, homo, voldtatt, kvinne etc etc...
- Sannheten er en øvelse, sa Åsa
- Etterpå hørte jeg rykter om at hun gjentok seg selv, var forutsigbar og stagnert. Vanskelige å tro, men jeg kjente henne kun som forfatter, og kunne hørt på kulturredaktøren Åsa hele dagen. De sliter i Sverige (mer enn i Norge)..
- Vrøvl på blokka mi, men siden dette var et av kritikerseminarene, regner jeg med det blir lagt ut utførlig referat etterhvert. IMO: Strålende.
- 13.00: Memoar og Litteratur
- m/ Morten Strøksnes, Ivo Figueriedo, Torill Moi
- Bildet forvalter som vanlig sine 1000 ord på eksemplarisk vis. Ivo og Morten fokuserte på publikum, Moi var fraværende og mest opptatt av notatene sine. På mi blokk står det at det var en befriende kontrast til Knausgård (som kun var opptatt av Claire Bennett) at gutta søkte utover. Muligens nok en forskjell på skjønnlitteratur og sakprosa?
- - innadvendt og navlebeskuende V sosial og oppsøkende (?)
- Diskutert: Sakprosa som litteratur og dens kår og virkemiddel i Norge idag.
- Dette jernteppet mellom faglitt og skjønnlitt påstås å finnes kun i Norge og England. En slags puritanisme, klassifisert i forhold til sannhet, som igjen, iflg Moi hadde med Romantikken å gjøre, der dikteren har direkte linje til oven og blir bæreren av det nasjonale. Forvirret? Skyld på notatene mine, i teltet var alt fullstendig forståelig.
- Glem Moi, og romantikkgreia, de samme ryktene som klaget på Åsa, mente også Moi var elendig forberedt til dette møtet og kunne ingenting om sakprosaståa i Norge. Jeg? Var starstruck og trodde hun satt i egen boble fordi hun var smart og tenkte lange linjer. Det var tross alt mitt første Moimøte. Ivo og Morten har jeg sett før.
- Sannheten er altså kun et sjangertrekk og ikke en forutsetning for sakprosa, her foregår ingenting postmoderne. En god historie er bedre hvis den er sann, sa Morten. Livet er ,en slags, den beste, research sa Morten. Hele Havboka tok egentlig 3 år sa Morten.
- Sannheten er altså i fare, og det er viktigere enn noensinne å stå opp for noe som er virkelig, jmf alternativ facts, jmf Trump (som de var uenige om var et fjols, eller ikke), jmf Ivo, som nevnte Vigids, jmf strategiske fortellergrep, jmf Morten kunne tatt denne greia alene..
- 1000 ord, igjen:Det var ikke bare denne ryktemakeren, som (sa til hun, som sa til hun jeg snakket med) var skeptisk til Moi. Mangt kan leses ut av fjesene til Morten/Ivo. Jeg er forresten overbevist om at hun ikke forstod at denne nesten-druknings-scena i Havboka var diktning.
- Likevel hun var strålende, just because, hun er Toril Moi.
- 14.00: Suksess ute, blomstring hjemme?
- m/Ane Farsethås, John Freeman, Margunn Vikingstad, Haldor Gudmundson, Anette Orre Av glemte årsaker kom jeg i seneste laget og plasserte meg på galleriet, helt klart er den beste bibliotekplassen, pga stikkkontakt og mulighet for beinstrekk (hvis kjedelig). Samtalen dreide om norsk fokus på neste bokmesse i Frankfurt (2018) og hvilken betydning dette hadde for norsk litteratur. Og hvordan oversettelser kan bringe glemte forfatterskap tilbake i søkelyset. Eg, i forbindelse med Internasjonal Booker. Grei samtale. Uengasjert lytter.
- Denne seansen kan, med andre, fremdeles streames her
- Kuriøst: Ingen på hele Lillehammer skilte mellom Man Booker og Internasjonal Booker selv ikke på quizzen. (Roy Jacobsen spm).
- 15.00: Mye om og Menn
- Frode Grytten og Kyrre Andreassen om bøkene sine Her stilte jeg godt forberedt. Hele Khartago ferdighørt få dager før avreise og 2 noveller av Grytten lest. Resultatet var at jeg var så lei av Andreassens stemme at jeg nesten gikk på kafe. Heldigvis var han mer dempet og mindre dialektkarikert enn hovedpersonelektriker'n sin.
- Alvorlige tørrvittige menn som skriver om alvorlige menn. Gyldnemiddelveimenn.
- At alle bøker handler om lærere og forfattere er latskap sa Kyrre
- Frode på sin side siterte BigBrother Ramsay (1.sesong). Sitat glemt.
- Kyrre var opptatt av menn som kunne noe. Skills.
- Frode om hva som skjedde med menn når normaliteten opphørte (blir farlige).
- Så leste de fra bøkene sine.
- 20.00: Nordisk Mesterskap i Poetry Slam
- 2 svensker, 1 norsk verdensmester og en danske
- 5 jurybord , 1 MC og 4 poser potetgull. Den norske verdensmesteren (Evelyn Rasmussen Osazuw) vant og kan nå også smykke seg med tittelen Nordisk Champion.
- Mine favoritter for kvelden var et dansk strikkedikt, fulgt av et svensk homodikt.
- Tidligere på dagen gikk jeg glipp av en diskusjon om forskjellen mellom lyrikk (sliter) og slam (elsker). Nysgjerrig på hva de mente forskjellen var. Noen som var der? Det er vel ikke så enkelt som performance V papir?
- 22.00: Quiz
- Jeg sier som jeg har sagt i utallige kommentarfelt allerede. Beste plassering ever. 10 fra bunnen, som i vårt tilfelle er den eneste måten å telle på. En håndfull poeng (stor hånd) til og vi ville vært topp 10. Et eneste ekstrapoeng ville rykket oss 2 plasser opp siden vi delte plassering med 2 andre lag.
- Feks hvis noen hadde greid denne norske forfatteren LOSINAJE.
- Eller visst hvilken nummer i budrekka - det om lyving, og det om stjeling er.
- Eller greid denne J.M - H.S.S
- Meeen det viktigste er selvfølgelig å delta.
- Vinn og forsvinn med samme sinn...
- Torsdag slutt, rett i seng..
Fredag 2.juni
Dagen da planene bare glapp gjennom fingrene. Full kræsj. Fullt hus. Satte meg ned for å skrive noen ord. Druknet i tastaturet og gikk glipp av både Brenner&Bøkene (planlagt) og kritikerseminar og redaktørenes ansvar i offentligheten (synd). Ble nektet i døra på Vigdis. Biblioteket var fylt til randen. Klokka ble 13.00 før jeg kom igang.
- 13.00: Mennesket og Naturen
- Morten Strøksnes (Havmannen), James Reebanks (Sauebonden), Fredrik Sjöberg (Rosinkongen). Alle tre har skrevet bøker i skjæringspunktet mellom litterærbiografi (crossovers i biosirkelspråk) og vitenskap. Kunst versus vitenskap.
- Satt altfor langt bak til å få tatt bilde, så, som erstatning, et annet machotrekløver. Havmannen, Dukkemannen (Ivo) og Den Bredbeinte (Rem).
- Rebanks var en hit på Lillehammer. Søskenbarnet gikk rundt med boka i sekken. Det var strikkedikt (dansk) på slammen. Mannen var til og med spørsmål på quizzen. Vi kalte han Ian Rebank og fikk ikke poeng. Som retribution, generalen har alltid skylda, skal jeg vurdere han til håreterunden (ull er også hår).
- Sauebonden sa han ville skrive om - the nobody -. De som ikke synes. Han ville også i utgangspunktet være anonym, men fikk ikke lov (av forlaget?). Shame. Det er alt for lite anonymitet og pseudonym i samtidslitteraturen.
- Det var tilløp til både temperatur og humor, Sjöberg kalte Rebanks' familie brutes, Morten kalte Rebanks Jesus. Skittenjesus. The sheperd and his sheep.
- De, tror det var Rebanks, muligens Morten, sa at de fleste bøker om - farming - kommer fra folk som flytte tilbake, og har et påklistret romantisk skjær. (u-virkelig?)
- Høydepunkt fra bokbloggplattformen:
- Strøks, som på spørsmål/kommentar om at Havboka var macholitteratur for menn, svarte at han hadde bevis på det motsatte. Bokbloggerprisen. Den eminente demokratiske prisen stemt fram av 95 kvinner og 2 menn (mystisk tall). Kan ikke være machomannebok når man som første mann overvinner bokbloggkvinnene.
- Dette er i samsvar med hva Strøksnes sa i takketalen ifjor, og akkurat hva jeg synes om denne machogreia kan leses i fjorårs Bokbloggtreffinlegget.
- Dette med manne/gutte/machobøker ble også nevnt av Kyrre Andreassen, der mannebokklubben (hans?) lurte på om kvinner leste om elektrikere og Kyrre stilte seg uforståelig til antakelsen om at kvinner ikke liker
å lese ommachomenn. Som er omtrent hva jeg sa.. lurer på om jeg nå bare skal godta at, elektriker = machomann? - Skal lese Rebanks og kanskje også Sjöberg
- 15.00: Morgenbladsalongen
- m/Ellefsen, Farsethås, Mollerin, Åsa Linderborg og Tue Andersen Nexø med utgangspunkt i sistenevntes bok (Vidnesbyrd fra velfærdstaten) om politisk litteratur i Danmark. En slags politisk nylesing, eller nyoppdaging av politikk der man ikke skulle tru at slikt kunne bu. Feks i Helle Helles bøker (jmf klassereiser/utdannelse)
- Kort oppsummert: Politisk litteratur trenger ikke være 70talls og pamflettaktig. Det er forskjeller i de nordiske landene. Sverige er i vakum (iflg. Linderborg) og mest opptatt av estetisk kritikk. I Danmark finner du mest politikk i poesien. I Norge, sa Ellefsen, finner man snev av arbeiderlitteratur blant ungdommen, eksempelvis Dale og Skaranger. Innvandreren er den nye arbeideren. Det handler om representativitet, hvem får snakke (Sverige), avvisning av velferdsstaten (Danmark), mens i Norge er hovedfeltet av forfattere sterkt (Ellefsen) og sniker ofte inn indirekte politisk innhold (Leve Posthornet).
- Ellefsen mente forøvrig at de fleste velmenende romaner kollapset under sitt politiske innhold og den eneste romanen om flyktninger han har lest som har fungert er Erpenbecks Gå, gikk, har gått. (Fremdeles den beste boka jeg har lest i år).
- Litt lei meg for at jeg gikk glipp av arbeiderlitteratursamtalene på onsdag.
- Lesemåte/tolkning er det som bestemmer om noe er politisk sa Bernhard
- Litteraturens viktigste oppgaver er å lære å kjenne andre mennesker, så Åsa
- Amen..
- 17.00: Kritisk Ettertanke
- Knut Hoem, Merete Granlund og Margunn Vikingstad om To Søstre (Åsne), Arv og Miljø (Vigdis) og Wunderkammer (Moe-Repstad)
- En slags erstatning for Kritisk Kvartett, men du hvor jeg savner Vassenden og Heimlich. Den eneste som maktet å skjære gjennom, såvidt, var Granlund da hun sa hun hadde vanskelig for å holde Vigdis ut av Arv og Miljø. Dette ble ikke fulgt opp til tross for at både Hoem og Vikingstad kalte Bergljot for Vigdis flere ganger. Ellers var de så enige, så enige, bortsett fra Hoems startproblemer med Wunderkammer (wunderjammer?). Ei murstein av ei bok. Dikt i 29 kataloger, man i følge Granlund kunne tolke i månedsvis. Motstand, smerte og skjønnhet. Jeg kjedet meg likevel, og synes Hoem, spesielt, virket påtatt folkelig og bevisst på alle grå hodene i salen. Mine medbloggere var (er) dog veldig uenige, likte Wunderkammer, likte Hoem og jeg var helt alene om å surmule.
- Opptur: At Åsne Seierstad satt rett bak meg og hørte seg selv bli analysert.
- 20.00: Banknatta
- Poesislam (ja), Solstad/Hjorth (stappfullt) og Ragnar Hovland (lagt meg).
- Liv Gulbrandsen skulle gjenfortelle, men hun var syk, og til tross for at Taro var tilbake på slampodiet, holdt jeg bare ut en runde. Merk hvordan arrangementtetteheten blir mindre for hver dag. Lusket hjem i slampausen med halen mellom beina og beina i kors (alternativ Lillebjørn)
Lørdag 3.juni
Skuldrene mer på plass og mindre stress.
En dyster dag var planlagt, sorg, brudd, død og gud.
En dag som på papiret virket velegnet til blogg, jogg og grogg.
Dette er den beste dagen sa Anita, og plutselig kom jeg for sent til Porter/Espedal (sorg), droppet Isakstuen/Lykke (Brudd), og endte opp med krim og true crime, pub, og en revurdering av alle mine festivalvalg, hadde jeg i det hele tatt forstått programmet?
- 13.00: True Crime & Biografi
- Kan true crime tilføre biografien noe? True crime som detektivhistorie?, eller jeg skulle ønske de besvarte eller prøvde å diskutere disse spørsmålene. Føles veldig aktuelt og midt i lesefeltet mitt. På pluss fikk jeg et biotips jeg håper dukker opp i biosirkelen.
- Kategori: Tatt av Dage? For egen hånd? Framed? BuilderBob? Funk
is?
- Stupet. Lagt fram av biograf/forfatter Nicholas Møllerhaug, som brukte 14år på å skrive boka, om en bergensk funkisarkitekt (Grung), som hoppet fra et stup, rett etter krigen.
- Lysbilder (bygninger), velstand, sjalusi, selvmord, landforræderi og korrupt polis.
- Møllerhaug detektiviserte seg fram til hvorfor arkitekt Grung hoppet og avdekket gradvis, hvordan han, gradvis, avdekket historien.
- Kunne vært rett fra netflix, banker Jon Benet på dramatikk.
- Etter å ha vært på flere arrangementer der sakprosa/skjønnlitt/bio ble forsøkt problematisert ville jeg ønsket større fokus på form og synsvinkel, selv om han avslutningsvis forklarte at hovedgrunnen til at han valgte en subjektiv framstilling og plasserte seg selv i teksten, (på arkitektens side), var alle følelser som oppstod i kjølvannet av oppdagelsene. Alle de som stod historien nær. Umuliggjorde en standard biotilnærming.
- 16.00: Finn Morderen
- m/Jørn Lier Holst, Unni Lindell, Fredrik Wanderup og Liv Gulbrandsen (endelig)
- Elsker Liv Gulbrandsen. Hovedgrunnen til at jeg ble med.
- Liv leste/gjenfortalte en kjent krim, i 3 akter, der alle navn og titler var byttet ut. Lagene skulle så finne forfatter, bok, detektiv og morder.
- Forfatter var Dorothy L.Sayers (ikke lest). Detektiven Lord Peter Wimsey (vi trodde det var Poriot siden han hadde monokkel, eller Sherlock (jeg), for har ikke han også monokkel?) Boka het Dødsklokkene, fordi morderen var klokkene, noe vi faktisk tenkte oss fram til. ehm
- Correction: Noe Elisabeth, som viste seg å være den eneste på vårt lag med analytiske evner, tenkte seg fram til. Analytiske evner er forresten underdrevet, forfinet og vagt. Hun avslørte et sylskarpt konkurranseinstinkt. Så rendyrket, disiplinert og hensynsløst at lagkameratene øyeblikkelig ble statister. Fradømt deduksjonsevnen. Bachaklukkklukk (((presten))) kaklet og veivet vi, duckfaced, etter at Lissy Holmes (som jeg nå kaller henne), hadde skuflet oss til siden, for å innta podiet med de andre 3 lagene som hadde kommet fram til samme morder.
- 3 trøstepoeng fikk hun av Lindell, for å ha udugelige medsammensvorne..
- Kort oppsummert. Vi ble nummer 3. Det var ikke presten.
- 20.00: PubtoPub, Dylan, Cohen og Gud
- m/Håvard Rem og sønn, Simen Rem.
- Håvard Rem figurerer også som Den Bredbeinte, på bilde, lenger opp i innlegget.
- Pub to pub, er i teorien et høydepunkt. Hvis underholdninga er bra/morsom/svingende. De 2 siste årene har blant annet Vigdis Hjorth (morsom) og Levi Henrikssen (svingende) deltatt. I år skulle altså Rem & Rem (far + sønn) framføre Håvards gjendiktninger av Dylan og Cohen.
- Før jeg sier noe som helst annet vil jeg understreke at Håvard Rem har ei lang merittliste på wiki (lyrikk, oversettelser, biografier, gjendiktning, sangtekster osv). Noe som faktisk ble googlet i etterkant da vi (på rom 31) ikke kunne fatte, begripe, forstå, comprendere, verstehen, understand, tro at noen i det hele tatt betalte denne duoen for å opptre.
- Før jeg sier noe som helst annet, legger jeg også inn et forbehold om at, kanskje, ville disse gjendiktningene framstått anderledes/bedre på papir og/eller framført av andre (med rytme og sangstemme).
- Før jeg sier noe som helst om selv framføringa.. han hadde faktisk tekster av Bob Dylan og Leonard Cohen som utgangspunkt..
- Nå sier jeg det! Det var livsutsugende monotont. Svulstig patos. Junior kunne spille og jeg ante også en viss musikalitet de gangene han slapp til med annet enn enstavelsesord, men som helhet var det en oppvisning i bredbeint selvfeiring og mangel på selvinnsikt.
- Som kjepphøye viktigperfjortiser forlest - på romantisk lyrikk - på idolaudition.
- En etter en fant på unnskyldninger og snek seg ut. Jeg ble sittende i tvungen sympati, med hu ene (you know who you are) som lot seg forføre. Innesperret i teltbåsen, med ekstranummer etter ekstranummer, der 'dikteren', med stadig mørkere røst, vekslet på å mumle og rope fram ugjenkjennelige gullkorn.. på norsk..
- Med det var festivalen slutt for meg..
- Visdommen er som alltid. Det viktigste på festival er å velge riktig løype.
- Oppmøtte bokbloggere. Partners in crime, stress and hunger;
- Elisabeth, Anita, Solgunn og Line, og Kasiopeia var der, og Marte, ryktene sier at sistenevnte faktisk var til stede...
Blame the Rems
Hele festivalen på 2 (onsdagsposten) innlegg er overkill
, selv om det har tatt hela uka å komme hit
Til dere; som
, nullinteressert i festival
, kun på jakt etter bioutsettelser..
- ain't happening, det braker løs om 5 dager, - de levende iblant oss -
5 små dager. Jeg har allerede lest en håndfull kvalifiserte bøker.
For få minutter siden, skrattet jeg så uhemmet av Kevin Harts - Life Lessons, at peanøttene havnet i halsen, i bilen, med mannen, som selv lo så høyt at min harking var kun irritasjon. Familieprosjekt. Ferdig til høsten. Standup (og avacado) er limet som holder oss sammen.
The End!
