torsdag 20. november 2014

BOKBLOGGERPRISEN 2014: SIKKERSTIKKENE?

Ingenting overlates til tilfeldighetene i årets bokbloggerprislesing.


Tidlig i år la jeg ut profetien om at 2014 blir et år der lesing står i høysete.
Det slo til for fullt. Jeg leser nesten like mye som i førbloggsdager
og både omtaler og joggeblogging er left i dust og glemsel.
Det er samleomtalenes år.

Denne gangen i forbindelse med 
Bokbloggerprisen 2014.
Planen var å lese 10 ferske utgivelser, dobbelt så mange som ifjor, med håp om kvalitet til et par nominasjoner. Foreløpig har jeg beskjedne 9. Intensiteten skrus derfor opp, og tallet forandres uoffisielt til, så mange som mulig, med mål om full nominasjonsliste i romankategorien
, og minst et par i åpen klasse.
Norskefebern har inntatt dalen.
, presset inn imellom 1001, booker og nobel

Som kvalitetssikring har jeg også lest 3 bøker av Skram. 2 Alberte (Cora). 1 Albertine (Krogh), 6 av Nygårdshaug og 2 Fosnes Hansen, og da overser jeg både eldre Ravatn og Wassmo. Det er svært lite jeg ikke vet om utroskap, kvinners kår, ekteskap, indre sjelekvaler, kunsterliv/sjel, promiskuitet, snirklete språk, vin, ost, ukeblader, begjær og detektivering.
Forbredelser er halve festen.

The contenders.
Ifjor klaget jeg over at romanlista var kjedelig og forutsigelig
Da skulle man kanskje tro at jeg iår virkelig hadde anstrengt meg, som lovet, for å bringe fram det sære, smale, ukjente mangfoldet? Nix! Det var en strek i regninga at alle bautaheltene skulle komme med bok akkurat i år. Det er umulig å gi seg 2014 i vold uten å lese Hjorth, Tiller og Renberg.

Nesbø har jeg også lest, og 'omtalt'
,som den eneste utenom Renberg .

Resten kommer her:
Er det bare meg eller handler alle om det samme?
-----------------------------------------------



Om Igjen  (2014)
 - Monika Isakstuen

Kilde: Lesereksemplar tiden.no
De som sa det først:
VG og Bokmerker.


Crossover:
Roman om navngitt pianistinne som etter en kort og lovende karriere trakk seg fullstendig tilbake fra offentligheten før hun, år senere, kom tilbake som kreftsyk og masseprodusent av kritikerroste cd-er, man etter hennes død fant ut var forfalskninger, stjålet fra andre ukjente pianister.
- Den største pianisten i verden som ingen har hørt om - 
, var det ikke det de sa om Stoner også?, verdens beste ukjente bok?

Egentlig er det en roman om Ida. Vennskap og fictionIda.
Hun blir som femtenåring venninne med Joyce. Skriver brev til henne. Tett sammensmeltet vennskap, før hun reiser til byen, og tar fatt på eget skjeve liv.
Mann etter mann, og ektemann.

I begynnelsen:
Ida er voksen og har forlatt mann og barn for å skrive om Joyce og bedraget.
Hun føler seg uskikket som mor, for flyktig som kone. Fortida har tatt over.
Boka veksler deretter mellom tilbakeblikk fra Ida som ung med Joyce, Joyce på scene og i brev, og tilbake igjen til Ida i nåtid på hotell med penn og spørsmål. Brev, bruddstykker, kapitler. Korte tenkte dialoger. Minner. Historier. Diktning.

Det samme som Innsirkling handler om?
En annen kuriøst berøringspunkt med Tiller er tilknytningsteoriene.
Mødre som tror, eller blir fortalt at de ikke 'bonder' med sine barn og ender opp med å forlate eller gi fra seg.Tillers Susanne, Isakstuens Ida.

Min siste fullførte bok, og inntrykkene henger fremdeles høyt. Ufordøyde.
Det første jeg gjorde etter siste side var å google Joyce, (wiki). Det er en ubegripelig historie. Så fascinerende at Ida og hennes mer ordinære samtidsproblemer druknet. Hvorfor gjorde hun det? Var det mannen? Jeg tørstet, tørster fremdeles etter mer biografiske detaljer, og kunne tenkt meg enn ren Hattobiografi, gjerne med fiktive elementer, bare mer utfyllende. Ida har jeg lest om før.

Jeg likte den altså, både språk, oppbygning, struktur og historie. Ikke minst visuellt. Som alltid er jeg stor fan av tekst som brytes opp, i dikt, i dialog, og uventede overskrifter. Ikke-oppstykkende flyt
, jeg makter bare ikke fri meg fra det biografiske.

Veksler på fortid og researchmatriale?
Alberte selvfølgelig, selfdoubt
, og om å ikke strekke til som kunstner og menneske.

---------------------------------------------------------------------------------------



Innsirkling 3  (2014)
 - Carl Frode Tiller

Lydbok lest av: Ola G.Furuseth
, Niklas Gundersen, Charlotte Frogner
(Frogner, som Susanne, er fantastisk)
Kilde: Biblioteket.
Sagt forut: Bjørg, Rose-Marie,
Merete, Berit, og Karin.
Hva jeg synes om enern og toern.


Herregud hvor jeg har ventet på denne boka.
Lengtet etter å vite hva som egentlig var greia med David og hukommelsestapet.
Du husker vel historien?  David som har mistet hukommelsen og setter inn annonser i avisa på jakt etter fortida. 8 brev får han. 3 pr. bok, inkludert Davids egen i denne siste.

Jeg har greid det kunststykke å unngå alle anmeldelser, omtaler og intervjuer og kom blank til boka. Ikke som mye som et hint av en spoiler hadde jeg fått med meg, noe som setter meg i et dilemma nå. Det er så mye jeg ønsker å si, om Susanne, David og slutten, samtidig ønsker jeg ikke å forskyve boka for de som ennå ikke har lest. Det skal så lite til, ikke for å ødelegge, men bare skape den ørlille forflytningen som gjør at alt oppleves anderledes. Umulig å unngå, til og med vage hentydninger og svakt omriss riper lakken.

Jeg er en leser - vi bryr oss, av og til, om slikt.

Derfor:
skriver jeg om alt det andre.
At de denne gangen hovedsaklig befinner seg i Trondheim.
På den tida jeg bodde der, studerte og drakk der. På Erichsen, 3B og Blåbær.
På den tida før Erichsen ble til Dromedar og 3Bfolket flyttet til Kredo

Jeg studerte litteratur på Dragvoll, nesten samtidig med David, og hoppet av hovedfaget av beslektede høytflyvende grunner. Vi hadde venner med likt utseende og jeg er sikker på at jeg kjenner flere av Tillers rollemodeller. Faktisk mistenker jeg at Tiller var flua på bakromsveggen hver fredag - og lørdag, og at jeg helt uforvarende må ha fyllebetrodd meg til han, ukentlig, uten å legge merke til blokka.
Fortidas ensartede ungdomsrøl.

Ellers er alt til stede som jeg likte så godt i de foregående.
Rytmen, gjentakelsene, kranglene, sekundet som går, hun som sa, indre paranoia.
Det er bare for mye av godene. Flom. For mange ting sagt man ikke vil si, ikke vet at man sa. Tåpeligheter. For mange påtatte smil. Tvungen latter. Av og til er det uutholdelig. Ubehagelig, pinlig og sosialt selvmord. Det gjør vondt å lese, og man vil bare teipe igjen de forræderiske munnene og drukne de vrangforestilte i bøtter med vann. Fulle bøtter.

Jeg reagerte ikke like sterkt på de 2 første bøkene.
Hadde ikke samme behov for å få de til å tie. Svakere ubehag.
Lot meg ikke hverken merke eller irritere av de gamle repetisjonene.
, og jeg er litt i tvil om dette er bevisst eller om sekundene bare stokket seg for CF denne gangen., at han valgte feil gjentakelser
, jeg mener det er jo et ulidelig press dette med å skrive trioavslutning
mens alle skryter mesterverk og venter i år på finalen.

Historier. Minner. Diktning
, akkurat som i Om Igjen.
Hvem eier fortida, sannheten og selvet.
David sirkles inn, og får endelig kommentere og fortelle egen historie.
Men er den sannere, mer autentisk og ekte enn brevskrivernes?
Fragmenter og helhet. Indvidualisme. Selvet. Jeget. Knausgård.
Crossoverbiografier, som Om Igjen. Alkoholen.
, og spyr jeg ut flere enordssetninger nå, går jeg i fella og forteller for mye.

Hjelpsom fortidslitteratur: Albertine - du blir det man sier du er
, og Skrams kvinner for ubetenksomme valg og heftig krangling
, Løvekvinnen - kom nærmere, kom nærmere -

---------------------------------------------------------------------------



Et Norsk Hus  (2014)
 - Vigdis Hjorth

Kilde: Lesereksempar fra cappelendamm.no
Bloggere:  Lena, Tine og Anita.

Tenk at jeg putter Vigdis i et samleinnlegg
, bare dager etter at hun fikk hederspris.




Smart om oss og andre - står det på forsiden, signert VG.
Nordmenn og utlendingene. I dette tilfelle. Utleier og leietaker. KunstnerAlma og den polske familien som ikke følger husregler, bruker for mye varmtvann, og, (ikke pga strømbruk), havner i fengsel og navsystem. Det er norskeblikket på utlendingene. Det blikket vi febrilsk prøver å holde nøytralt og inkluderende, blindt for skjærende kulturforskjeller. Blikket som avslører hvem vi er.

  - sånn det skal være mellom mennesker -
Alma er billedkunstner og trives i eget selskap.
Best liker hun seg når hun uforstyrret kan synke ned i intense, døgnville arbeidsøkter. Isolert fra omverden, kun omgitt av vinflasker og vakker natur. Dessverre krever stort hus og lite penger at hun leier ut.
Motvillig.

Og arbeidsroen ødelegges.

Igjen har vi en drikkefeldig kunstnerisk vigdisheltinne
, som akkurat som Ellinor fra Posthornet, slites mellom det ordinære og det ekstraordinære, der den endelige innsikten er noe ala
- det ekstraordinære i det ordinære, livet rett foran nesen din.
 - Hun hadde lengtet mot det ekstraordinære, men ikke skjønt at det var hennes syn på det vanlige som var hindringen.  -  At potensialet lå i det ordinære, hvis hun bare lærte seg å se - .

Det bor en Alma i oss alle
Ialt det kjedelige (ordinære) som forstyrrer, forhindrer og tar opp mer plass en en har tid til, alt fordi man prøver å unngå, sky og oppføres seg som man tror forventes, for å frigjøre mer tid til å forsvinne inn i grønnere gress, og høyere (ekstraordinære)sfærer,,,
- mens man egentlig burde studerte de grå tuer.

Men,
Er det ikke pretensiøst å fremdeles bli sjokkert over vakker alminnelighet?
Er ikke kunsten gudommelig hevet over godtfolk?
Går det an å klage på polske leietakere uten å føle seg rasistisk?
Ergre seg over mulige kulturell betinget oppførsel og fremdeles være politsk korrekt.
Unngå rasist mistanker når man definerer negativ oppførsel som kulturell  betinget.

Det foregår mye i denne boka
Grunnlovsbilder, utenlandsreiser, barn som roter, plastikkposer som flyter, mishandling, overforbruk av strøm og postkasser, og jeg er litt usikker på om jeg liker at jeg kjenner meg igjen, som om jeg har gått fra tillerdama på 3Bs bakrom til hu som ikke takler at naboen lager fotavtrykk på plenen.
Sånn kan det gå.

Fortids touchdown: med Tiller - kommunikasjon via brev, no oppmøte.
Alberte igjen, all denne kunsten, kunstnermyter, kunstnerbobler.

---------------------------------------------------------------------------



 Unnskyld  (2014)
 - Ida Hegazi Høyer

Kilde: Lesereksemplar fra tiden.no
Boka har gått sin seiersgang blant bloggere
og jeg er ganske sikker på at denne blir å finne på de flestes nomineringslister i januar. Min også.
Alt du trenger å vite:
Et knippe:  Elliken, Lena, Siljeblomst.

Historien er kjent.
Ung kvinne møter, litt, eldre dynamisk mann. Søt musikk oppstår. Så høy og lidenskaplig at resten av verden stenges ute. Isolert lykke. Til det sprekker.

På baksiden står det:
 - Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går de faktiske grensene mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet. 
Var det ikke noe sånt jeg skrev om Om Igjen også - og Innsirkling.
Blir alle bøkene like fordi det er jeg som leser?
Farger, igjen, alt med egne problemstillinger?
Eller er mennesketsinnet så fanget i samtida at alt koker ned til samme grunnsetning?

Takk og pris kan de mest ordinære plott skrivers i ekstraordinært språk
(high five til Alma)
For Unnskyld er virkelig god. Full pakke.
Årets peneste bok. Grå, rustikk og matt. Med det beste språket.
Du vet den traff når det første du gjør etter ferdiglest bok er å skaffe deg forfatterens debut.  Under Verden, om kvinne og hund i forfallen hytte i skogen.
Nesten enda bedre enn Unnskyld.

Det første møtet:
 - Og da du så på meg, da du så meg, må du ha sett meg like svart som hellig, som om du tok til deg og kasta vekk i ett og samme blikk. Imellom oss var alle menneskene Imellom oss var skrik og sand og stein og stemmer. Og jeg tenkte ikke, hadde ikke en eneste tanke i hodet, så ikke alle øynene foran meg, jeg kledde bare av meg. For deg. Jeg reiv ut hårstrikken, dro av meg klærne, og jeg stilte meg opp, rett imot deg, mot denne herreløse verdenen imellom oss, og du reiste deg, kom imot meg, det var applaus i bølgene. -

Ei bok du kan lese i filler.
Ha som eneste boka på hytta og stadig la deg begeistre.
Du vet fra starten hvordan det kommer til å gå og skjønner like snart hvorfor.
Det er småskurr i plottet. en fisketrådring jeg får vondt i huden av
, og en hund jeg var livredd skulle gå med
, men dette er irrelevant så lenge man kan slå opp på hvilken som helst side
og finne gullforgyldte avsnitt og setninger.

Se bare - helt tilfelidg slått opp - side 165
 - Men jeg var nervøs. Jeg turte ikke innrømme det, men det stakk i magen og beit i hjertet, hadde fått ropet ditt innenfor, rundt et bein eller en åre eller en elv, hadde møtt min egen blodtilgang til angst, visste det bare ikke ennå. -

Skal jeg gi bort bok i julegave i år blir det Unnskyld.
Her blir det garantert kortliste og samlesing.
Like greit å starte med engang.

Flere bloggere: Elisabeth, Rose-Marie og Gro.
, og om fortiden har jeg ikke annet å si enn at etter Skram
er det ingenting som overrasker.

---------------------------------------------------------------------------------



Det Skulle Vere Sol,
Vi Skulle Reise til Lodz
 - Marit Kaldhol  (2014)

Kilde: Biblioteket
De du burde høre på:
Siljeblomst og Gro.




Mor er død. Morfar er blind. Søster rusa.
Bukken går i engen med løv og gress i munnen.
, og jeg er på gyngende grunn.

Det er fordi det er så diktaktig. Urd-sk.
En kort fortelling på hver side. Lyrisk roman?
Landskap. Fugler. Fortvilelse.

Jeg leste den for fort,  slik man ikke skal gjøre med dikt.
Tenkte dette var bra, og leverte den tilbake, uten dypere refleksjon.
Helt til jeg stadig begynte å tenke på hvilken bok jeg hadde denne Olvar fra.
Den gamle  blinde mannen som snubler ut på tunet og snur seg etter fuglene.
Umerkelig og stillferdig myrstrågufs. Under huden.

Det var ikke mye hjelp i fortida her
, annet enn at også gikk galt for Albertine
, og at for mye vin aldri er bra - selv ikke for Drum.

---------------------------------------------------------------------------



Operasjon (2014)
Sjølvdisiplin 
 - Agnes Ravatn

Kilde: Biblioteket
Selvhjelpsmanualen
 alle karakterene i de øvrige bøkene burde ha lest.

Da ville de forstått hvorfor de isolerte seg, slapp livet forbi og havnet i baklekse og trøbbel - fordi det er det som skjer når man bukker under for valg og viljestyrke. Det tar alle krefter å forsøke kontrollere psykisk syke samboere, rusavhengige søstre, strømsløsende leieboere og løgnaktige pianister.

Når man prøver å leve slik man synes man burde
, slik ande synes man burde.

Da blir det ikke krefter igjen til noe, til noen, andre.

Heldigvis har Agnes drevet research, lest både Marshmallowbøker og annen faglitteratur. Tatt seg tid til å sette opp råd og fasit.  Alt du trenger å gjøre?
Jenny. Alma?\. David. Listen up.
Legg inn 10min forsinkelse før du faller for fristelser
- og les fem sider ekstra før du klapper igjen.
Faste rutiner. Etablerte vaner.
That's it, så enkelt kan det gjøres. Ida?

Fortiden? Constance, Albertine og Alberte
kunne nok trengt en Ravatn de også.

----------------------------------------------------------

Veien videre:
Framover skal jeg lese Brageprisvinner Christiansen, for meg ukjente Baugstø, ei ungdomsbok om sommer, og Skåden (nettopp begynt). Jeg har lagt merke til at alle elsker Tripitz, Kaoshjertet og (nok en) Brageprisvinner Rishøi, og jeg har latt meg fortelle at Lunds Edelstener, kanskje som eneste norske 2014 bok, er morsom.

Flere tips? Blinkskudd?, og opplevelser man ikke kan gå glipp av?
Hvis du skulle anbefale meg ei eneste
, jeg bare MÅ MÅ lese før nomineringsfristen?
Si det nå, eller hold kjæft forever

Lekse lært av fortidslitteraturen?
At det er svært lite hjelp i dumme drummegutten
når det kommer til å forstå samtidslitteraturen
,  mens Cora og Amalie kan brukes til alt.

83 kommentarer:

  1. Hoi, jeg har en høne å plukke med deg angående Unnskyld.

    Jeg tvangsforer mine kollegaer med boken, og sist ute var følgende tilbakemelding: Hva med denne forloveren? Hvordan kom han egentlig inn i bildet?

    Såh, da kan vi gruble litt på det, og ikke bare gruble over moras agenda.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hva er det du gjør? Kommer med spørsmål, før jeg er ferdig med å luke ut skrivefeil og snåle formuleringer? Kan jo få ren Tiller-paranoia av slikt.
      Forloveren? Han hadde jeg helt glemt, måtte inn i boka og sjekke, finner han ikke. Sidetall?

      Hadde forresten skrevet et langt avsnitt om moras agenda, men slettet, da grensa for slike samlerunder må gå et sted - nøyde meg med skurr i plottet - det er tross alt slikt man har kommentarfelt for. Utdypninger.

      Slett
    2. Så deilig å kunne utdype! Jo, altså. Forloveren til Sebastian skulle jo være en kollega fra NSB. Eller var det millitæret? I alle fall. Hun, vår kvinne som den gang bare var 20, eller 21, møtte ham jo. Møtte ham, uten at denne forloveren uttrykte særlig ubehag eller undring over at akkurat han hadde blitt utpekt til et slikt viktig oppdrag.

      Slett
    3. Fant han endelig. S178.
      Anders fra NSB, passe seriøs og hyggelig.
      Jeg gjetter på at han ble leid inn, payed help, basert på det blunket han ga heltinnen da han spurte etter hennes forlover. Trodde sikkert det var inneforstått at de begge hadde 'ukjente' .

      (innså plutselig hvor mye jeg misliker Sebastian)

      Slett
    4. Se så, har jeg kopiert link og limt inn på passende sted!

      Slett
  2. Her har jeg tilgode å lese "Om igjen" og "...Lodz", de står i hylla mi og venter til jeg har lest de leseeksene jeg tross alt har bedt om å få. Ellers har jeg lest de andre, og har 1-2 favoritter her, ja..(hvisker Tiller og Høyer) Og jeg liker jo også den lille bruksboka til Ravatn , da.. Nominasjonsprosessen i år blir hard. Jeg har lest så mange norske..og har ende flere å lese. Så får vi se hvem som står last og bram når januar kommer.. Takk for linking.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg begynner å lure på om Tiller ikke er så safe som jeg hele tiden har påstått (vet vi snakket om det før), har notert meg både likegyldighet og ambivalens. Vanskelig med slike oppfølgere.

      Høyer tror jeg vinner alt. Har vanskelig for å forestille meg at noen skulle snike seg forbi.
      Ihvertfall ikke blant de jeg selv har lest.
      Ikke Renberg engang.
      (du er vel igang?)

      Slett
    2. Jepp! Nopp! Jeg tror ikke Tiller er safe.. Det er noe med at det er en trilogi , og mange ikke har lest den.. Høyer og Mytting har jeg inntrykk av har gått igjen som veldig likt her og der.. Men det er mye igjen av året, og mange bøker. Masse bra i år, selv om mye er likt temamessig. Sorg og tap, og kvinner som drikker. Renberg må nok vente hos meg.. en stund. Jeg har nettopp fått to nye lydbøker; Myttings og LIndells siste, men etter det kanskje. Må supplere med lyd for å rekke mer.. Siden Tine nevnte noen favoritter her et sted, vil jeg også nevne et par: Ingrid Storholmens Tirpitz og Hanne Ørstaviks På terassen i mørket. I åpen klasse: Ida Jacksons Hitler, Morfar og jeg. Det er sikkert flere, men det er de som sitter lengst frem nå. Vinternoveller av Rishøi leste jeg i februar, den er nesten glemt, heldigvis for Brageprisen.:) Må gå gjennom alle innleggene før det skal nomineres og friske opp husken. Jeg gleder meg også til å lese Cattaneos og Emanuelsens bok som Tine nevner, de har jeg liggende her. Emanuelsens bok er såpass spesiell , tror jeg (jakt og sånn) at der må jeg være i rett mood for that.. Og så se rjeg frem til samtalebiografien med Kjell Askildsen, den skal leses i biosirkelen i desember. Og hvordan kunne jeg glemme Eivind Hofstad Evjemos Velkommen til oss? Den er også kjempefin..:) Nå har Get Loqal fiksa på det håpløst ustabile nettet mitt, og jeg tester.. så langt virker et bra. Håper et varer.:)

      Slett
    3. selv om d…ene manglet i de siste setningene, men det kan jeg nesten ikke klandre Get for, ;) Just meself…og trykket på tastaturet..lurer på om det er giktisk kombinert med svaksynt.?

      Slett
    4. Godt du nevnte Ørstavik, for henne hadde jeg rent glemt, og Øyehaug. 2 forfattere, jeg har boikottet i mange år, men nå er det jo så mange som plutselig skryter, og da viker idealismen for nysgjerrigheten
      , - det tar et sekund,

      Lindell gidder jeg ikke fordi jeg ikke har tid til begynnelser, og Mytting mistet jeg lysten på etter å ha lest Bjørgs lunkne omtale. Der det plutselig dukket opp flere som ikke likte den. Svært overraskende da det var en av bøkene jeg trodde ALLE likte. Man får ikke med seg noe når man prøver å unngå anmeldelser.

      Interessant at dine bøker handler om sorg, tap og fyllekvinner. Mine handler kun om selvet og løgnen. -)



      Slett
    5. Hm, ja.. selvet og løgnen? Joda.. Men utrolig mye jeg har lest i år handler om sorg og tap i ymse varianter, og siden jeg fortsatt har flere med det temaet i hylla, så må jeg lese noe annet imellom. Krim feks.. selv om jeg har hatt pause fra det en stund også. Men jeg fikk blod på tann av å lese Victoria Bergmanns svakhet. Det ble kanskje urettferdig for Vigdis å lese om trivielle Alma etter det.. Ja, det er utrolig mange kvinner som drikker i årets bøker. Vigdis sine har altid gjort det.. Ørstaviks gjør det, og flere, men husker ikke i farta hvem..Jo hun Hedemanns sin, men den avbrøt jeg, og så Høyer sin mor,- (var det ikke?) og noen flere. Øyehaug ja, den står jeg på venteliste til på bib.

      Slett
    6. Jeg står også på venteliste, både på Øyehaug og Ørstavik, har stått i måneder, så det koker ned til Akershus' trege lesere om jeg får lest disse to før fristen. Mora i Unnskyld bælmet eplevin, virkelig drikkfeldig - ikke som Alma som kun drakk vinflasker for å kreere. Intet trivielt i det. Kunsten bak kunsten er å føle seg som en kunstner.
      På med alpelua alle mann.

      Slett
    7. Oops, ja enkelte er trege-- hva med lese/lytteeks? Joda, det er forskjell på pælminga til mora og de andres drikking. Men det er fler som skriver om kvinner som drikker, at drikkinen er en del av bildet, at de tyr til drikkingen for å komme bort far noe, eller slappe av, eller kreere, alltid mange grunner, men det er vel omfanget som gjør forskjellen på moras drikking og de andres..Kom på at også Ruth Lillegravens Birgit i Manilahallen (også en god bok) drakk en del.. og flere andre uten at jeg husker det nå. Det var ikke så vanlig å lese om kvinners drikking før i litteraturen, som nå. Samfunnsutviklingen, eller mer åpenhet blant kvinnelige forfattere, er nok det som gjenpeiles.. (før var det jo menn som først og fremst skrev om at de drakk..) Men nu skal jeg på helgens første julebord, og drikke i sømmelige former, for jeg skal på jobbjulebordet i morra, det skal også bli sømmelig, ifølge mitt ambisjonsnivå. Du får ha en god helg.:)

      Slett
    8. Bortsett fra hos Amalie da
      , der drakk de som svamper og rodde over bekken etter mer. Se hun kan virkelig brukes til alt -)

      I de tidlige morgentimer fikk jeg også SMS om at nå var Gunhild Øyehaug klar for henting - og hint hint - purregebyr på Orfeo - som fremdeles bare er halvlest. Jeg gjemmer meg bak norskelesinga.

      God helg til deg også
      , og have fun på de tekkelige julebordene.

      Slett
    9. Takker.:) Åh, did Amalies? Jafset, dvs slukte, elsket dem, over Amalies bøker for over 30 år siden. Det som sitter igjen er psykiatriske sykehus, tvangsbehandling og elendige ekteskap. Jeg husker derimot all drikkingen i Bjørneboes bøker som jeg også leste på den tiden. Spent på Øyehaugs, håper den kommer snart til meg, i alle fll før 1.januar. ..Kurer bare litt fra gårsdagens julebord (tåler ingenting), og fikk tips om enda en interessant bok: Kjære bror av Lars-Ove Seljestad. Har du hørt om den?

      Slett
    10. Ikke hørt om Seljestad
      , og det ser det ikke ut som om noen andre prislesere har heller. Her må du ta ansvar Anita!

      Slett
    11. Den er vel også en som går under radaren.. så jeg skal se etter den på bib i dag og finne ut om det er noe å satse på. Han har jo gitt ut noen bøker, så ukjent bør han vel ikke være- men med så mange bøker der ute, er et jo en evig kamp..

      Slett
    12. Pssttt.. jeg har lest over 100 sider i Isaksstuens bok Om igjen, i går, og liker den godt. En observasjon: Enda en moderne kvinne som liker å drikke..Ida.

      Slett
    13. Ja, hun helte innpå denne Ida.
      Det er vel helt i tiden. Leste vi ikke nettopp i VG at vi drikker stadig oftere i dette land - ikke mer, men oftere.

      Slett
    14. Jo, det har vært en trend en stund. Konitinental drikking pluss den typiske norske helgedrikkinga.

      Slett
  3. Opp med hånden de som ikke skal lese Renberg sin bok! "Hånd i været"... tror jeg er den eneste.
    Ville bidra med et par av mine favoritter i år: Emanuelsen, Birger: Fra jorden roper blodet, Cattaneo, Caterina: Jeg sluttet å telle dager, Basso, Aina: Finne ly

    SvarSlett
    Svar
    1. Alle dine tre står på vent hos meg Tine.:) Vet heller ikke om jeg skal lese/høre Tiller,men Ingalill trykker sånn på at jeg nesten ikke tør annet..;) Lydbok blir nok løsningen under julebaksten (så mye som jeg baker..haha)

      Slett
    2. Tine: Jeg skjønner bare ikke dette med deg og Renberg, incomprehensible -)
      , men Anita du slipper ikke unna.
      Hør nå ihvertfall den første, for all del ikke lest papirversjonen, jeg hører den er på bokmål. (usj)

      Takk for tips: Jeg noterer meg Basso og Emanuelsen. Leste Bassos debut for år siden, men til tross for at jeg likte den godt, fristet det aldri å lese de som etterpå. Også blir jeg litt klar i hodet hver gang jeg ser tittelen på den nye.
      Finne ly. Hjernen min vil gjøre den om til et navn, Finne Ly, og blir irritert fordi alle feilstaver.

      Noe som minner meg på.
      (((Anita))) - hun heter Vigdis Hjorth
      , med H.

      Slett
    3. Jeg mente jo Renberg, seff, ikke Tiller som jeg skrev over, men du skjønte heldigvis sammenhengen, Ingalill.;) Har jeg skrevet Hjorth feil der det gjelder? Hm, løper hjem og titter..

      Slett
  4. Mange interessante her, Ingalill. Skal lese noen av dem. Rekker dessverre ikke å blogge på alle etter hvert som de leses. (Har en lang liste nå av "ubloggete" bøker, Tiller og Renberg for eksempel)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker det akkurat nå er viktigere å lese, for å finne de riktige bøkene å nominere enn å skrive. Men det er mulig jeg sier det kun fordi jeg har latt blogging drukne fullstendig i lesing.

      Jeg liker dog samleomtaler
      , selv om de noen ganger blir i lengste laget -)

      Slett
    2. Ja, du har et poeng der - lesingen først, så mye som mulig. (Men problemet hos meg er alltid: om jeg ikke blogger en bok like etter at den er lest, har den en tendens til å ligge der i en kladd, og bli glemt - noen av "kladdene" tar jeg etter et år eller flere - litt dumt det)

      Slett
    3. Takk, jeg kjenner det problemet. For ikke å snakke om alt man glemmer hvis man ikke skriver ned med engang. Heldigvis har man den fordelen på blogg at man KAN skrive om den boka man ikke husker hva heter, om den dame som jobbet med noe i skogen, der det skjedde noe dramatisk som kan ha vært voldekt, eller snøstorm og man tror, kanskje, man likte -))
      (Kanskje ikke å anbefale, men det er lov)

      Må bare sitere Siljesol igjen, selv om man velger lesing over blogging, bør man likevel sørge for å få ut ordet om de bøkene man likte best. Man (eh jeg) vil jo ha rett til slutt.

      Slett
  5. Tiden renner fra oss! Herregud, for et stress. Men jeg har allerede fire gode kandidater i begge kategorier, så det skal gå.

    Jeg har lest et par hundre sider av Lunds Edelstener nå, og den er virkelig morsom. På den mørke, spydige og intelligente måten. Ekstra stort pluss for upålitelig og drøy forteller. Veldig annerledes enn alt annet jeg har lest fra bokåret 2014, og en soleklar nominasjon og anbefaling fra meg. Hanne Ørstavik, Kristine Næss og Marit Kaldhol er mine tre andre sikkerstikk i romankategorien, Høyer er neste romanforfatter ut.

    I åpen kategori prioriterer jeg noveller og dikt. Jeg har funnet mye som virker bra. Pluss Simon Strangers ungdomsroman, etter anbefaling fra Bjørg. Tiller og Renberg rekker jeg ikke, for da må jeg først lese de foregående bøkene, og det har man da virkelig ikke tid til på målstreken. Men Hjorth er en god kandidat.

    Og: Yes, I'm back!
    Kanskje blir det til og med bloggoppdatering snart også, hvem vet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tsjikka tsjikka
      (,hadde jeg sagt hvis jeg hadde tro på din kunnskap om populærhiphop referanser)
      , istedet får jeg enkelt ønske deg tilbake
      Det var på tide!

      Mørk, spydig og intelligent - høres ut som ei bok i min gate. Det er ingen mangel på gode bøker blant årets, men til tross for at både Hjorth og Ravatn er småfornøyelig, har jeg ennå ikke lest noe morsomt. Innfrir Edelstener her blir det mange ekstrapoeng.

      Simon Stranger er en annen jeg ser dukker opp overalt. Den er så godt likt at jeg også her spår kortlisteplassering, og venter derfor til samlesinga. Strategi og forsyn hånd i hånd.

      (Blir nesten nødt til å overlate åpen klasse til dere andre iår. Burde jo strengt talt benytte sjansen til å lese Askildsen til biosirkelen, men vet ikke om jeg orker. Hadde egentlig bestemt meg for hu elskerinne til Woolf - eller Enquist)

      Kristine Næss?
      Er det hun Gro skrev om?

      Slett
    2. Takk og takk! Jeg skriver på en rapport om bl.a. prislesingen min, spørsmålet er bare om jeg orker å skrive den ferdig.

      Vanskelig å si om du vil synes Edelstenene er morsom, siden du ikke syntes at Faldbakken var det. Lund har sine faldbakkenske øyeblikk, selv om det er en annen type bok. Men den er fornøyelig og smart, og jeg vil gjerne høre hva du mener om den.

      Jeg skal prakke på deg noen bøker du kan lese i Åpen. Tar dem med til tvangslesingen, de er korte alle sammen.

      Mulig Gro har skrevet om Kristine Næss, jeg har (som du vet) ikke lest blogg siden tidenes morgen. Men jeg har snakket om den lenge og tvunget den på alle jeg har møtt. Silje mener den setter språklig standard. Knausgård mener hun er blant de beste i sin generasjon.

      Du kan utsette Stranger til samlesingen. Eller du kan risikere at det slett ikke blir samlesing av Stranger, men Pettersen nr 2.

      Slett
    3. Men det er da ikke rart! Jeg liker morsomme romaner av samme grunner som jeg liker morsomme bokblogger. Inkludert Moshonista og Ellikken. Man må være smart for å være morsom, ellers blir det ikke morsomt, bare teit.

      Slett
    4. Du vet det går an å le - mens - man gråter også Eli? Hvis man hikster i dramatisk regi er det ingen som skjønner forskjellen. Tenker det var det de mente antikkens menn, da de fant på dette med tragikomedier. Og enda har vi ikke snakket om det merksnodige faktum at vi begge liker Unnskyld. Enda rarere: At Silje også liker unnskyld. Kanskje er det bare fordi vi begge varmet opp med alle disse Skrambøkene. Tvunget inn på samme bølgelengde?

      Stranger kommer på kortlista uansett hva jeg gjør. Noe annet ville overraske meg veldig. Det er det store sjanser for at også Råta gjør. Da er det bare ei igjen. Lillegraven eller Ravatn, bare for å vise at vi bloggere er trofaste mot sine yndlinger?

      Line: Jeg syntes Faldbakken var humørfylt, og fornøyelig på samme måte som Vigdis er fornøelig. Skal vi snakke om hvor vi virkelig ikke var enig i morsomheter må vi tilbake til Agnes i Senga. Regner med at Lund er driver med annen humor?

      Næss: Ny språklig standard høres mer fristende ut en Knausgårdgodkjent. Etter alle seks kampene, og all min gunst, er jeg ganske sikker på at Karlo og jeg har svært ulik litterær smak - bortsett fra at vi begge liker Renberg.

      (smart og morsom skal jeg leve på helt til ikveld).

      Slett
    5. Eh, ja, den er morsom på en helt annen måte enn Agnes i senga. Men ikke heng deg opp i at den er morsom, for det er ikke poenget. Det som er viktig er at fortelleren er ekstremt upålitelig og usympatisk, og ham bør man få med seg enten man ler eller ikke.

      Jeg har dessuten lært (minst) tre nye ord av boken: Intimprosjektering, terminalvennskap og suicidbiografi.

      En av grunnene til at jeg leser Unnskyld før jul og ikke venter til samlesingen, er fordi jeg ikke klarer å skjønne hvordan du, Ellikken og Silje har klart å bli så enige om en bok. Den må virkelig være spesiell. Og jeg må virkelig lese Skram snart.

      Slett
    6. Godt jeg liker upålitelige fortellere
      , type, Wuthering Nelly. Usympatisk også.
      Jeg gjetter på suicidibiografi er grei, men hva er et terminalvennskap. En du møtte på terminalen? 2 som skal dø sammen? Og Intimprosjektering?
      Jakten på kjæreste? Får mer og mer tro på Lund. Allerede bestilt på bib, og merkelig nok hadde de den på hylla, klar til å plukkes.
      Dette kan ikke bety annet enn at du må rope høyere. Så høyt at de som har blåholdt på Ørstavik og Øyehaug også hører deg, og prøver noe nytt.

      Unnskyld er et mysterium.
      Jeg mistenker at minst en, muligens 2, av oss 3, har misforstått boka. Det er min eneste forklaring.

      (Skam at du ennå ikke har lest Skram)
      Hilsen dikterInga.

      Slett
    7. Jeg synes det er strålende at vi endelig har funnet, ikke bare en men to (!), nye romaner som vi begge liker godt! Ellikken og jeg er jo stort sett enige, så det var ikke så overraskende. Nå får vi begge lese både Edelstener og Stranger, så får vi se om dette bare var et blaff eller noe mer varig ;-). Ellers så MÅ du lese Næss!

      Slett
    8. Ja ikke sant.
      Om ikke annet så må det være et tegn på at bokåret er godt. Alltid et sikkert kvalitetestegn når ting treffer på tvers av smak og andre sære (eh Murakami) preferanser.

      Jeg skal else Edelstener, den er klokkeklar, men selv om alle sier at jeg må lese Stranger, har jeg egentlig ikke lyst (ikke før kort'n, jeg bare vet den klarer seg uten meg). Næss derimot skal jeg få med meg.

      (Håper gårsdagen ble fin!)

      Slett
    9. Jeg har ikke skrevet om Næss, men Silje har snakket om den, mulig det er en blanding der :)

      Slett
    10. Jeg har nok blandet den sammen med en av de andre 'ukjente' du leste - og likte. Må ta en tur innom å få orden i sysakene.

      Slett
    11. Bra du fant ut av Ingalill siden det var Liv Mossige du skulle frem til :)

      Slett
  6. Jeg er imponert over min norsklesing i år. eBokBib er min nye favorittapp! Jeg holder på med en fabelsamling kalt Forvandlinger av Aage Storm Borchgrevink som åpner med at den godeste kongen vår får hale og horn. Morsom hittil. Kaoshjerte var bare elsk, og Skåden er fortsatt førsteinnstilt til nominasjon.

    Jeg skal lese den nyeste til Skomsvold (33), Til Nuuk av en Haavardsholm, På terrassen i mørket av Ørstavik og så får vi se hva annet jeg klarer å dytte inn.

    SvarSlett
    Svar
    1. eBokBibs eneste bakdel er at jeg får rennende øyne av å lese på brett. Jeg klamrer meg til alderdommen, og fortrenger med jernhånd hu jeg så på tv igår, (en eller annen film) som mente slikt var et tegn på stær. Alle fugler små. Grønne og grå.

      Fabler, Monika, hadde jeg ikke tenkt på engang. Du er så oppfinnsom, som kunne vært en omskrivning for sær, hadde jeg ikke ytret det i beundring. Nå har jeg forresten båret rundt på min neste bok, Skåden, i 3 dager uten å åpne.

      Haavardsholm og Skomsvold tror jeg har blitt bortprioritert blant oss andre. Så ikke glem de å skrive med store bokstaver hvis du liker.

      (Har du allerede lest Unnskyld?)

      Slett
    2. Au, det er bedre med 10 fugler på taket enn en stær i øyet. Håper det ikke er det.

      Fablene var gode, men etterskrifta ødela hele boka. Hvorfor det fikk være med, skjønner jeg lite av.

      Har ikke lest Unnskyld. Skal lese den hvis jeg har tid.

      Åssen går det med Skåden?

      Slett
    3. Argh, hvor jeg HATER epiloger
      , de ødelegger alltid!

      De du skrev om fugler på taker later jeg som jeg ikke så da bare tanken på småfugler og stær gjør meg overnervøs. Skåden har jeg endelig begynt på etter å ha fraktet den rundt i 3 dager. (Tre dager uten et orde lest - av noe.....). Har bare lest noen kapitler, så det er for tidlig å si noe.
      Surfer foreløpig på høye forventninger.

      Slett
  7. Tiller MÅ være safe, for jeg vil veldig gjerne at han skal komme på Bokbloggerprisutdelingen. Han trenger jo ikke vinne for det om. Høyer eller Stranger kan vinne. - Jeg skal da ikke være kravstor heller.

    SvarSlett
    Svar
    1. Da skulle jeg rukket opp hånda og forlangt et svar på hvorfor han bruker så lang tid, og hvorfor ingen
      - hører hvor sant det er - i bok3.
      Det hadde vi vel turt?

      Enda bedre enn Tiller på podiet derimot er Renberg. Det er som å få hele karaktergalleriet fra Teksas på engang. For en fest det vil bli!

      Slett
    2. Jeg har også tenkt på at det kan være kjekt å få en mann på podiet i år. Men hvem? Stranger er faktisk en god kandidat i åpen klasse. Jeg leste ferdig "De som ikke finnes " forleden og blogget om den i går. Faktisk. :)
      Ellers vil jeg slå et slag for debutanten Miriam Neegaards "Stormen og stillheten", som jeg også har blogget om- den er utrolig sterk, og siden ingen, som jeg har sett sålangt, har lest eller blogget om den, sier jeg som dere sier om andre bøker: Dere MÅ bare lese denne!!! For meg ble dette årets sterkeste bok, og kanskje den viktigste!!! Ha en fin helg!

      Slett
    3. Jeg skal ta meg en runde og, kanskje, lese noen av disse ukjente bøkene. Kommer an på om jeg bestemmer meg for å lese eller ikke. Sålangt har jeg holdt meg unna alle Stranger omtaler, fordi jeg etterhvert innså at jeg sannsynligvis måtte lese den selv. Skal ta en titt på Neergaard.

      Men når det kommer til mann på podiet er Renberg førstevalget. De kan bare våge å ikke komme. Konsekvenser. Konsekvenser.

      Slett
    4. Hehe.. Renberg, den Renberg. Skal virkelig prøve å få lydeks av den til jul.:)

      Slett
    5. Kors på halsen, ti kniver og storebror ser deg!

      Slett
    6. Eg grubler veldig på om det er riktig å nominere Tiller, fordi det vil vere usympatisk med tanke på samlesinga å nominere ei bok som krev at ein les to andre bøker først. Men argumentet om å tvinge den mannen til å komme på treff, burde jo vege tyngre. (Har du sett dette biletet? http://melgard.photoshelter.com/image/I0000Pywtf.4nxTM)

      Slett
    7. Jeg tenker det ikke er så mye usympatisk som uheldig - for Tiller altså - og Renberg. Spesielt sistenevnte siden han hadde sjansen ifjor, men ikke nådde opp til liste. Iår har skikkelig slått på stortromme og fortjener, i mine øyne, nominasjon bare for å lage 'bokkonsert' - men mange hopper over på grunn av oppfølgerstatus.

      Når det gjelder Tiller tror jeg det er mange som allerede har lest en eller to - og da blir det lettere. Så jeg stemmer for å nominere uansett. Å ikke nominere Innsirkling når man liker den er nesten blasfemisk. Samleserne får bare ta seg sammen!

      Bildet av den trisete innsluttede mannen?
      Ryktene sier at han er ikke er like innsluttede som imagen - rene festløva -)

      Slett
    8. Enig i deg ang Tiller og (Renberg) Ingalill. Man må nominere de man synes er best, uavhengig av om det er trilogi eller ikke. Får være måte hva man skal ta ansvar for, de som ikke har lest- får lese da, hvis det blir samlesing..

      Slett
  8. Jeg slenger meg på anbefalingen av Stranger som er en av få mannlige jeg har lest som kan nomineres og også en av få i biunken med bøker som skal leses. For det hadde jo vært kjekt med minst en mann på podiet neste år ja, om de gidder å komme da.

    Jeg hadde planer om å la andre ta seg av romanklassen og fokusere på barne- og ungdomsbøker, men nå er jeg visst så godt i gang med romanene at jeg må få lest en god del flere også her. Holder på med Ørstavik og vil få med meg Bildøen, Linnea Myhre, Basso og Kaldhol også (bare damer). I Åpen klasse må jeg rekke Kaoshjerte og Brageprisvinner Munch, og helst Lillegraven (enda flere damer). Hvordan kunne jeg finne på å begynne med studier og få enda et barn når jeg har så viktige ting å gjøre som å lese bøker til bokbloggerprisen?!

    Det blir prioritering av lesing fremfor skriving ut året, men det er jo viktig å spre ordet om bøkene man liker. Liten vits hvis du er den eneste som nominerer den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, Silje, det var dårlig planlegging.
      Slik skulle du gjort deg ferdig med for år siden, eller i det minste overtalt komiteen til å ikke starte pris før de små var skolemodne, og heller kjørt med de 7 siste års beste bøker. Da skulle vi fått kjørt oss.

      Jeg er glad det er flere som prioriterer en kategori, slik at de gode bøkene også når fram i åpen klasse. Selv blir jeg forutsigelig med det samme jeg går utenfor romanene.

      Og du har selvfølgelig rett:
      Vi må skrike høyt om de vi liker, slik vår vilje skjærer gjennom. Nå har 3 av dere skreket Stranger.
      Jeg er nesten på gli!

      Slett
  9. Jeg hadde egentlig tenkt å engasjere meg, sånn helt på tampen - samfunnstjenste og kriseforebygging: men det ser i grunn ut til at alt er under kontroll, og jeg blir helt overveldet over alt det gode dere har funnet. Aner ikke hvor jeg skulle ha startet - oog det eneste jeg tar med meg ut av innlegget er følgelig at jeg må få lest Skram asap.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å forkaste hele bokåret og bare lese Skram er ikke det dummeste man kan gjøre, som jeg nå har prøvd å banke inn i leserhodene, er det ingenting dagens forfattere kan lære deg Skram ikke vet, og har visst siden tidenes morgen.

      Meen, du ville vel nominere. Være med å bestemme? Skal du lese ei eneste bok (som ikke er Renberg) forslår jeg Unnskyld og eBokBib. Eller Kaldhol, et sikkerstikk for alle som likte URD - og det gjorde vi jo alle. Fordelen er at den er kamuflert som roman, så da kan du egentlig snike deg til 2 bittesmå diktsamlinger i 2 kategorier.
      (Men jeg likte Unnskyld bedre)

      Eller så kan du høre på alle andre å lese Stranger.
      Eller Edelstenene. Eller Renberg - i full fart.

      Det eneste du ikke kan gjøre er å IKKE nominere. Betrakt denne protesten som et absolutt VETO.

      Slett
    2. Så klart det er gøy å være med å bestemme, om ikke annet fordi jeg ønsker å beholde retten til å klage hvis jeg ikke liker kortliste/vinnere.

      I utgangspunktet har jeg lyst til å hoppe over bøkene som allerede er så lest, elsket og utbasunert at de har fått kortlisteplass (Unnskyld, Lodz, etc etc), men hvis jeg håper over alle de jeg antar at er gode - risikerer jeg å lese tre dårlige bøker, og ikke ha noen å nominere.

      Det viktigste spørsmålet blir uansett: kan man bruke e-bok-bib på kindle? I så fall finnes det håp. Da sverger jeg å kun lese 2014-bøker etter at jeg har krysset ferdig resten av lista mi (13 bøker + 3 påbegynte, det finnes håp).

      Slett
    3. Nei, det er nettopp det. eBokBib kan ikke lese på kindle. Eller det er en sannhet med modifikasjoner, for jeg har hørt rykter om at det finnes a way, og det finnes de som vet hvordan det gjøres. Sikkert ikke mer ulovlig enn USNetflix - men jeg er dessverre ikke techsavy nok til å være innvidd i hemmeligheten.
      Derfor: er svaret, så langt, nei.
      Du må lese på telefon eller pad.

      Ifjor leste du ei - den vant.
      Velg derfor svært omhyggelig hvis du planlegger samme strategi i år. Du kan lese Ingvild Schade, hun har alle glemt - og avisrapportene skryter. Jeg har ikke sett navnet hennes nevnt en eneste gang ,annet enn fra meg - idag - hoppende i mellom kommentarfelt.
      Leser du 13 - de 2 neste ukene burde det være masse plass igjen til norskelesing. MInst 7.

      Slett
    4. Æsj, der røk den planen. Jeg har verken pad eller techskillz til å konvertere. Straffen for å selge sjela si til Amazon.

      Jo mer jeg leser, jo mer heller jeg mot fjoråets strategi: en nøye utvalgt + inderlig fangirling. Uten magisk app er ventelistene for lange, og lommeboka for tom til at det finnes håp.

      Slett
    5. Nødløsing og planB
      - eBokBib på telefon
      , eventuelt lyttereksemplarer.
      PlanC? Finne ikke, toget er gått, og ingen grunn til å gråte over spilt melk - hvis man nå først kapitulerer, da kan du heller lese den nye boka til Han Southern Indiana fyren.
      (men da vil jeg ikke høre en eneste klage hvis Nesbø vinner.)

      Slett
    6. ahhhh, eller sikkerstikkene til labben
      , Treboka - eller Buria Rites
      Plutselig ble norskelesing så kjedelig.
      TA MEG SAMMEN. TA MEG SAMMEN.
      (tror det blir J på joggetur idag forresten)

      Slett
    7. Mobillesning er helt utelukket, det overgår min fatteevne at noen orker det

      Har allerede lest den nyeste til Frank Bill, med mindre han har rukket å gi ut ennå en bok. Må google etterpå. Treboka hadde jeg faktisk glemt, men laster ned asap. Tror nok jeg lander på full kapitulering, og sier som Labben: så fint at bokbloggprisen får alle andre til å lese ny norsk litteratur - da slipper jeg.

      Slett
    8. Jeg har nettopp vært på biblioteket her i Bergen og lånt med meg altfor mange titler, så ventelistene er ikke lange. Kun på Vigdis, Ørstavik, Tiller, Renberg og andre store navn. Altså ventelister og slukne lommebøker er ingen unnskyldning. Gøyere jo flere som er med å nominere og å stemme!

      Jeg er også en slave av Amazon, men burde selvfølgelig boikottet de kjipingene. Akkurat nå fører all norsklesingen til at Kindlen ligger der ubrukt, men full av bøker.

      Slett
    9. Skriver under på det Silje.
      Jeg har lest mange fæle amazonartikler de siste månedene - og vi burde alle boikotte
      - ehh, hvis det var mulig.
      Men det er det ikke - case closed!
      Jeg har også hørt svært negative ting om Kindle Unlimited, forfatternes kår osv, og er helt enig med alt som skrives - men hvem tror du kommer til å stå først i køa når djevleverket kommer til berget. Yep - hun som allerede ikke ser for seg et liv uten Storytel.

      Heldigvis har man også biblioteket.
      Sjela og samvittighetens redning.
      Jeg opplever også at de mindre kjente titlene bare står der og venter på oss. Mens folk flest står i kø på kjendisene. - og Ingvild Schade, som jeg har prøvde å låne helt siden utgivelsesdatoen (som riktignok ikke er så skrekkelig lenge siden)

      Sveen, Lund og Baugstø ble satt rett i hylla.
      Baugstø har jeg forresten i det siste hørt svært fine ting om. Hint, hint og enda flere hint!

      Haruhi:
      Det var nok den siste Bill jeg mente, dvs jeg aner ikke hvor mange bøker mannen har skrevet. Innbiller meg to, men det var ihvertfall Donnybrook jeg siktet til. Hva synes du? Og det falt deg ikke inn et øyeblikk at det faktisk går folk rundt og lurer på hvordan denne boka er og du faktisk hadde gjort meget nytte hadde du skrevet om den? Btw - jeg leste aldri Southern Indiana.

      Slett
    10. Ssssh. Står i kø på Jackson, Godøy, Næss, Storholmen (leser jeg bare en - så blir det den), og Pettersen (men akkurat den trenger vi ikke fokusere på). Har sikkert ikke stått i kø i noe mer enn 5 dager, men post-kindle føles alt som er lenger enn 30 sek som en evighet.

      Jeg løser Amazonproblemet med å øke bidraget til leger uten grenser i takt med at kindlebruken. Strålende logikk, null samvittighetskvaler.

      Donnybrook har jeg lest, - den var betraktelig slappere enn Southern Indiana. Gode miljøskildring, men mangel på rød trå (eller, egentlig for overtydelig rød tråd) gjorde at det fungerte dårlig. Det faller meg aldri inn at andre kunne hatt nytte av å lese mine omtaler - skjønner ikke hva du snakker om.

      Slett
    11. Og Sveen! Og Basso! Herregud. Ingen skal si at jeg ikke forsøkte.

      Slett
    12. Hahaha - jeg ler meg ihjel
      , biblioteket tok rett og slett knekken på deg.

      (Ikke så fornøyd med at hjernen min nå kommer til å bruke kvelden på å kalkulere hvor mange gode gjerninger jeg må utføre for å bli kvitt amazonguilta. Blot!)

      Slett
  10. Her har eg gått glipp av eit særdeles aktivt kommentarfelt, ser eg no. Litt seint - slik at nesten ingen legg merke til det eg skriv? - men likevel:
    Eg støttar deg fullt ut når det gjeld Renberg på lyd! Renberg må opplevast!
    (Tiller er eg lunken til, både i lyd og på papir)
    Eg er ein smule betutta over at Nygårdshaug og Nesbø knapt er nemnd her. Du som har Nygårdshaug-år i år bør lesa Nøkkelmakeren, Ingalill.

    Ellers: Eg likte eg både Lindell, Fossum, Staalesen og Egeland - og har ikkje lyst til å lesa verken Hjorth, Høyer, Stranger eller Basso.
    Der har du meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Berit: Alle må krysse av for å bli varslet om kommentarer hvis man vil henge med i viktige diskusjoner-- (så jess, jeg har lest-- ) Bare sånn til påminnelse for andre som ramler innom.;)

      Slett
    2. (Alle kommentarer leses med lupe så her er det ingen grunn til bekymring.)

      Der kom du altså med alle bøkene jeg hadde glemt og/eller ikke tenker på. Det rare her er at der jeg med Silje og Elliken leser mange av de samme bøkene og som regel er uenig. Leser du og jeg svært forskjellig, men er enige om de vi begge leser. Eller sier jeg dette bare fordi vi begge liker Renberg?, og jeg nekter å ta til meg at du er lunken til Tiller? Could it be?

      Jeg skal hverken lese Lindell, Fossum, Ståålesen eller Egeland, men slapper nå av i full og trygg forvissning om at krimmen likevel er vel ivaretatt.

      Nesbø har jeg lest, men den havnet langt langt utenfor den indre sirkel. Nygårdshaug? I tillegg til Drum leste jeg faktisk Klokkemakeren tidligere i år, men likevel har det ikke falt meg inn, ennå, og lese, oppfølgeren. Jeg skal, men ikke nå under nomineringsoppkjøringa.

      Nå har det først og fremst vært Drum som har stått på Nygårdshaugplakaten, og fangirldom til siden føler jeg vel heller ikke at han når helt opp. Dvs, hadde de vært av året. (Har kommet til nr.9,)

      Hvordan var Nøkkelmakeren sammenlignet med Klokkemakeren forresten? Sammenliknet med Drum?

      Anita: Godt poeng!

      Slett
    3. Glemte, Beroene:
      Har du lest Skåden?

      Slett
    4. Skåden? Kva/kven/kvar er Skåden?

      Slett
    5. Nygårdshaug har sagt at Nøkkelmakeren og Klokkemakeren er parallellromanar, kronologi er underordna. Det er same universet og dei same hovudpersonane i begge bøkene - og eg vart like forundra/imponert over begge.

      Slett
    6. Sigbjørn Skåden, forfatteren av samekrimmen Våke over dem som sover. Jeg har nettopp begynt men har hørt strålende ting, fra blant annet Monika og Solgunn. Det er rein, kautokeino, makt og misbruk. Kanskje det egentlig er en thriller.
      40s inn liker jeg den godt.

      Kronologi er aldri underordna. Den kan Nygårdshaug dra til lappland med (for å holde meg til nordnorsk-thriler-spirit) - om ikke annet har det betydning at forfatteren er eldre og verden har forandret seg. Kronologi muss sein - always.
      Når det er sagt er Gert lysår smartere enn meg, og skjønner ting om tiden, jeg har det for travelt - eh, for liten tid - til å forstå. Scifi-åren er svak i dette individet.

      Slett
    7. *Noterer ned* Skåden. Ikkje så dumt forslag.

      Slett
    8. Slettes ikke dumt at all
      - er nå halveis......
      , mine lepper er sealed
      , men vil du ha info har både Elliken (nettopp)
      Monika og Solgunn skrevet om den.

      Slett
  11. Jeg liker Om igjen bedre enn Unnskyld. Vet ikke helt hvorfor, men jeg likte godt Joyce Hatto historien. Har igjen noen sider, men det er kjempebra.

    Ellers er Kaldhol min favoritt og nå prøver jeg desperat å få flere til å lese den, den fortjener det.

    :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Mot strømmen?
      Jeg tror jeg hadde likt Om Igjen bedre hvis jeg ikke hadde hengt meg så mye opp i Joyce. Ida var i og for seg mer interessant, men jeg skulle så gjerne vært flue på veggen under disse innspillingene.
      Så på wiki at det var flere som hadde latt seg inspirerere til crossoverbiografier med Joyce som utgangspunkt. Sikkert ikke nærmere sannheten men det er en utrolig fascinerende historie.

      Kaldhol var god - men ikke like god som Unnskyld
      , eller Renberg, - eller Tiller. See - det blir både variasjon og spenning under avstemningen.

      Slett
  12. Eg begynner å skjønne at eg må undersøke denne Edelstener, etter å ha lese meg gjennom opptil fleire kilometerlange kommentarfelt. Den og Unnskyld. Men Unnskyld har eg jo fått med meg allereie.

    Korfor er det ingen andre som har lese Anne Kyoung-Sook Øsfti si Si at vi har hele dagen? Den burde få ein listeplass. Minst.

    SvarSlett
    Svar
    1. Fant denne kommentaren i nettsøppel, merkelige saker. Jeg har satt Ostfti på mulighetenes liste - så får man se hvor lagt man kommer. Ikke førstepri - jeg hører hva du sier om hvor god den er - får bare litt feelgoodfølelse av et plott der man leter etter aner og opprinnelse i fremmede land.

      Slett
  13. Åååååå, Til Nuuk! Sier jeg bare. Den er minst like god som Skåden med en sirlig blanding av norsk, dansk og grønlandsk familiedrama, litteratur og reiseskildring. Det kan jeg godt lige. Så les Haavardsholm!

    PS: Erna Solberg anbefaler den også. Jeg tror vi kunne ha vært BFF om det ikke hadde vært for politikken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skriver ned alt, låner med meg alt hjem, og lar så tilfeldighetene råde. Nuuk er herved bestilt på bib.

      (Gidder ikke gå lenger opp i feltet for å snakke om Skåden) - Nå er jeg ferdig.
      , og jeg føler for å lage ei lukket og hemmelig gruppa for oss som har lest, fordi det var enkelte ting jeg rett og slett ikke forstod - som jeg kanskje burde, men det kan jeg ikke skrive om for da ødelegger jeg for andre. Må ta meg en runde, straks jeg får tid (imorgen) - hos dere som jeg vet har skrevet - altså du, Elliken og Solgunn - for å se om dette hemmelige belyses.
      Mulgiens er jeg bare veldig veldig treg i oppfattelsen.

      Slett