GÅRSDAGENS TRENING (18km)

Gjennomsnittstid - 6,43/km, temp 13+
Gjennomsnittspuls/Max - 155/174
Subb of lightning, tom kamera kunne ikke fange meg.


Gårsdagens Langtur Totalt 18,06km
Tur/retur Hestestien, (på beina 19,6km)
Dette er min første langtur i historien der jeg har seriøst og lidenskaplig har gått inn for å subbe, langsom jogg, som jeg har blitt lovet, av Astrid, skal få leggene til å male, med en etterpåfølelse av ei kort mølleøkt. Den vanlige marsjfarten jeg tvangsmessig holder, skulle brytes og det nærmere 6,30 det bedre.

Facts:

• Det gikk jo bra, jeg holdt meg mellom 6-6,40.
• Stoppet klokka 2 ganger. Tissepause på 2,25km og fotostopp på ca 12,5.
• Gikk bevisst i 2 oppoverbakker, tvunget til å gå i den bratteste nedover og ble innimellom begrenset av vått, sleipt og steinete terreng.
• Første langtur over 16km som ikke har gått flatt på asfalt.
• Næring: Vann, xl-1 og peanøtter. Null problemer.
• Total gange: 16min og 1,57km, mer enn ønskelig, men lite å gjøre med.
• Hele turen tok 2,01t. Perfekt temp, regn de siste 6km, gjorde bakkene for glatte, men jeg er fornøyd og nå sikker på at jeg skal komme meg gjennom de 21 i Oslo Maraton
• , usikkerhetsmomentet er farten. (jeg har jo et håp om bedre enn i fjor, noe som vil si under 6,08 i snitt)

Hadde jeg ikke løpt feil ville jeg endt på 17km.
Merk Bmxbanen.


MEN:
Det er vel meningen at subbing skal føles lett, som om du har mer å gå på men velger å cruise av sted fylt av løps og naturglede? Nynnende av overskudd? Ikke fordi du ikke makter løpe fortere? Sannheten er at selv om jeg løp hver km, 40s, noen steder 1 helt minutt tregere enn normalen, var det like slitsomt, leggen ble sur og bena akkurat like svake og tunge, som i 6fart. Tror dette var alt jeg hadde inne.

Positivt, hvis du leter med lupe?
Hadde regnet med at det ville bli vanskelig å holde farten de lette nedoverpartiene inne i skogen, men jeg slet hele veien. Først etter fotostoppen rundt 12, begynte jeg å merke en forskjell. Det virket som tiden suste på de siste 6, til tross for at jeg løp minutter langsommere. Det var seigt og oppover, men følelsen av kilometer som varer i timer kom ikke, tenkte aldri på å legge meg i grøfta og var aldri i nærheten av å gå, før nedoverbakken tvang meg. (yay)

Nede på asfalten ga jeg meg selv lov til å sette opp farten
, alt for endorfinene
, kan ikke løpe 18km og ende opp 'edru'.
Følte meg førøvrig overraskende pigg resten av dagen.

Etterpå:
Hadde jeg vondt i venstre kne. Hele venstrebenet har plaget meg noen uker, det er stivt fra hofta og ned og beinhinnene klager. Det går som regel over etter 2-3kms, men jeg er skeptisk. Det største problemet nå er hoftene og korsryggen, dette henger selvfølgelig sammen med kneet, så nå skal det tøyes, strekkes og, ja, ja, jeg vet, styrketrening.
Det er høst og tiden er inne.


Andre ting?
Møtte faktisk folk i skogen idag. Først en eldre syklist som holdt på skremme vannet av meg. Han kom i mot, men stoppet plutselig, trillet sykkelen av stien og bak en busk, der han ble stående å vente. Han skulle selvfølgelig bare hvile(?).

Deretter 2 superpreke joggedamer, ei med hund og hovent blikk som kom susende ned bakken, der jeg stod i bunnen og fotograferte meg selv spise peanøtter.
Kanskje det forklarer hvorfor begge så himmelfallen ut til at jeg på egne ben hadde karret meg inn i skogen. Selv etter 3 år, er det ikke en sjel som kan se det på meg, hverken i påkledning, steg eller kroppsholdning. Det var vel mer sannsynlig at jeg stod der med en pose peanøtter og lurte på hvor jeg skulle tenne på, gjemme meg etter institusjonsflukten eller grave ned pengesekken etter kioskranet.

Dame 2 hadde hotpants og hestehale, løp som ei fjær opp bakken jeg måtte gå ned - sikkert ultraløper på vei til Oslo.
- nå som jeg endelig tør løpe alene i skogen, kan de andre godt finne seg en annen skog å fly i, skjønner de ikke hvor skremmende DE virker?

Spørsmålet jeg sitter igjen med.
Bør jeg nå, med bare 3/4 uker til OM
, løpe langturer i ønsket halvmaratonfart, på asfalt?
Muligens er det bare 2 igjen.