FACTORY GIRL

Daisy Sisters (1982)
- Henning Mankell

Lydbok lest av Kirsti Grundvik
Oversatt fra svensk av: Kari Bolstad





En gang for lenge siden ble jeg anbefalt denne boka, husker ikke av hvem, hva som ble sagt eller hvorfor jeg MÅTTE lese den, men forventningene var høye og jeg var klar for krim.

Krim?
2 hele cd-er satt jeg og ventet på mord, på at de 2 unge damene på sykkeltur skulle lide en ublid skjebne - utover uønskete svangerskap. Ukjent for meg, men Mankell har altså skrevet mer enn krim, mer enn Wallander og politidrama. Mye mer, men jeg er rettferdig nok til å ikke straffe boka basert på egne misforståtte forventninger.
Det greier den fint på egen hånd.


Industrisamfunnets maur
Sverige fra 1941 - 1981.
Vi befinner oss blant arbeiderne.
De som jobber på fabrikk, med dårlig betaling og yrkesstolthet.
Industri, krig og kvinnesak.

Historien: (nå har jeg lest - da slipper du)
Spoilertjukk, så hvis du har seriøse planer om å lese denne boka med åpent sinn er det nå du skal lukke øynene.
Du kan åpne dem igjen når jeg omtaler Juleoratoriet for det var ei festbok.

Brevvenninnene, kommunist Vivi og arbeider Elna reiser på sykkeltur til norskegrensa der Elna blir voldtatt og gravid (duh). Det er andre verdenskrig og abort skjer bare med strikkepinner og/eller leger så elendig på lyssky doktorering at barna overlever.
Enter Eivor, bokas hovedperson.

Hun vil ikke bli som mor, men nekter å gå på skole. Etter hun lar seg lokke med på skurketokt av en biltjuv med voldelige foreldre, og er medvirkende årsak til gammelmannsmord, vil hun bli sydame, så vil hun jobbe på fabrikk. Vil være uavhengig og fri, men gifter seg med veike Jakob som setter barn på henne hver gang hun vil jobbe.

Det er mønsteret. Eivor tenker gryende feministiske tanker, vil tjene penger, heve seg over mann og  stand, men hver gang hun står klar i døra blir hun gravid. Vil ha abort, men beholder barnet - og boka gjør et hopp fram i tid. Hver gang.
Til Eivor igjen er ved veikrysset
eks1: Da passer et vel fint og bli med forbryteren til syden.
Det er jo tiår siden han voldtok henne, og hun trenger ferie.

Mankell må være den svenske personifiseringen av mannen som "hater" kvinner - den eneste andre forklaringen må være at dette er en sann historie - for så mye tafatt elendighet som han regner over Eivor har jeg sjelden lest. De lyspunkt hun har i livet blir kun ramset opp på innpust av den overivrige fortelleren.

Oppleser Grundtvigs prestasjon fikk jeg ikke med meg, var for frustert.

Fancy grep
Det lekes med tid og fortellergrep på den måten jeg liker minst av alt. Den synlige innblandende, allvitende fortelleren. Han som vet akkurat hva som skjer med Eivor og kan forgripe elendighetens gang, hoppe i tid og smarte seg i etterkant.
Eks2: tidshopp på 16år - vi går rett fra Eivors ekteskap og voldtekt - med påfølgende graviditet (gjesp) - og akkurat nå som hadde fått jobb (gjesp), til skilt Eivor i leilighet med tenåringsbarn. - og fortelleren sier noe ala:
(fritt etter hukommelsen)
Nå er Eivor skilt og lei, men når hun tenkte tilbake
hadde det også vært lykkelige stunder
Og går så rett over til nåtidens kvaler.
Ikke så mye som et tilfreds øyeblikk blir delt med leseren.


Nostalgi?
Et godt tidsbilde. Kvinneliv i 40år. Kvinnens gradvise oppvåkning. Å ville mer enn samfunnet tillater. Krydret med glimt fra svensk arbeiderhverdag, og jeg likte den inkontinente nabomannen som ble med på campingferie. Han var høydepunktet i boka og her var det både nerve og sårhet. Eller kanskje er det bare meg og mine programreaksjoner på tidens tann. Jeg føler meg hjemme blant myrstråene.

Elna og Eivor faller sammen. Stryk på forfattereksamen 101. Show, dont tell. De utvalgte dramaene, som jeg antar er med for å vise årenes gang og utvikling, er ikke bare plutselige pga tidshoppene, men flaut klisjefylte.
- plutselig er hun tenåringsmor og overrasker sønnen onanerende i høye hæler.
- så har hun jobb på mannsdominert fabrikk og sliter med kvinnekjønn på veggen
- hva kan skje med fabrikkarbeidere? jo asbest og lungeproblemer
- og voldtekt? - det er jo bare sånn menn er..

Arbeidermannen: Eller mannen som helhet har i denne boka ikke livets rett. Det er ikke rart at Eivor og hennes arbeidersøstre er sjanseløse, for alle bokas menn er en samling, viljesvake, drikkfeldige overgripende forbryterspirer. Usikre og voldelige tar de for seg. 
Bare morfaren har ære og styrke.

Plz, si det var noe positivt.
Boka er tross alt tjukk. 18 cd-er. Jeg hørte hver eneste.
Slik er jeg og sånn var det. Abort var uhørt og ulovlig, barn stod i veien for yrkeslivet, og kvinner skulle gifte seg, og var/er objekter. Eivors kamp med seg selv og alle de merkelige beslutningene hun tar, er mennesklige. Apatien og de gode forsettene forståelige. Til en viss grad.

- men det er ikke noe poeng med boka
Annet enn å vise en flik av arbeiderkvinneliv i Sverige fra 1941 - 1981?


Til sammenlikning synes jeg blikket på den svenske arbeideren kom mye bedre fram hos Åsa Linderborgs - Meg Eier Ingen - og det i ei bok som først og fremst handlet om alkoholisme.
Fantastisk bok forresten.


Boka er lånt på biblioteket, heldigvis.
2 bibliotekblogger: Notodden og Horten.


Know your writer:
Mankell er en av Sveriges mest leste forfattere. Har solgt over 40 mill og er oversatt til 40 språk. Mest kjent er han for krimserien om Kurt Wallander, som jeg ikke har lest.
I dette øyeblikk er det tvilsomt om det blir noe Mankell nr.2 hos meg, så hvis det finnes fans out there med bøker å anbefale: Si det nå - eller hold pusten til jul.

Flom
En av mine stille uutalte forsett for 2012 var at jeg skulle bruke minimalt med omtaletid på bøker jeg ikke likte. Umulig. Det får bli omvendt. De riktig gode bøkene får få ord - de dårlige, hele sider.