BFFS?

Alle mine
Triste Horer (2004)
- Gabriel Garcia Márquez

Originaltittel: Memoria de mis putas tristes
Oversatt av: Kari&Kjell Risvik

- Det året jeg fylte 90 ville jeg unne meg en vill elskovsnatt med en purung jomfru -


Se der har du en åpning ei Lolitabok verdig.
Etter jeg leste Darling River tidligere iår ser jeg Doloresvariasjoner overalt.

Hovedpersonen har aldri vært forelsket og kun holdt seg med kvinner han har betalt for, inkludert hushjelpen. Nå i sitt antatte siste leveår er savnet sterkt og forandring påkrevd.

- jeg kom til å tenke på Rosa Cabarcas, innehaversken av et bortgjemt gledeshus, som pleide å varsle sin gode kunder når hun hadde noe ferskt å by på. Jeg hadde aldri falt for dette eller noen andre av hennes mange slibrige tilbud, men hun hadde ingen tro på renheten i mine leveregler. Også moral er et spørsmål om tid, sa hun med et ondt smil, bare vent og se. Hun var noe yngre enn meg, og det var så mange år siden sist jeg hadde hørt noe fra henne at hun godt kunne være død. Men etter det første signalet kjente jeg igjen stemmen hennes i telefonen og gikk rett på sak: - I dag, så. -

Første avsnitt og min første innskytelse var et dypt sukk.
En gang til?, om aldersforskjeller, alderdom, liv levd og Lolita.
Litterær visdom tar snart knekken på meg
, måtte avreagere med ren ungdomsbok etter denne.

, men
Jeg er glad jeg fortsatte, for selv om hovedpersonen får sin 14.årige jomfru - servert neddopet og sovende. Tornerose fra knappefabrikken. Et lerret for alle hans ideer om den perfekte kvinne. Selv om han begjærer, beføler og beundrer - og etterhvert forundrer, forfører og forelsker seg - i den sovende. Selv om man kunne skrevet avhandlinger om blikket, om objektet
- mannen som ser - penis og penn.
- likte jeg den.

Språket sprudler, en lett ironisk distanse som gjør at humoren seirer over vippende mystrå og helt i mot egen karakter gledet jeg meg over den lykksalige mannen og hans sovende jomfru. Noe å fylle livet med, et kjæledyr. Uten krav. Kvinnen og kjæledyret har byttet roller. Katten han arver er kravstor og lunefull - og kvinnelig.
Jomfruen sover og krever intet.

Han gir henne alt han har, selger eiendeler, pusler og pynter - og bordellmama Rosa hjelper til. Journalistkarrieren får et oppsving. Avisspalten der han pøser ut sin kjærlighet og begjær, bergtar byen og - Rosa hjelper til.

- & there you have it.
Det ordknappe businessforholdet til Rosa. Det er det boka handler om. Et mulig gryende vennskap mellom 2 ensomme sjeler - uten at de hverken framstår som ensomme eller vennskaplige.
Lureri, horeri - og sommerfri.
, for hadde denne boka vært skrevet av en norsk forfatter, fra bygda, der gledesmadammer ikke snakker spansk og de eldre herrene ikke sykler på brostein i sval hvit sommerdress, ville denne boka vært en hel annen. Nærmere Bjugn enn Samba.

De triste horene hos tanum.no
Min er et bookcrossingeksemplar.
Flere bloggere: Labben, & ingen flere.

Know your writer:
GGM, nobelprisvinner fra Colombia, og kjent for sine gode historier og magiske realisme. I dette tilfelle tar jeg fantasybrillene på og velger å tro på det realistiske i en magisk alderdom. Det kommer også film
- kanskje til neste år.


Boka kommer fra bookcrossinghylla på OsloS. Der kommer jeg også til å sette den fra meg
- imorgen - etter møtet.
Bokas Reise, så langt.