GÅRSDAGENS TRENING (10km)

Gjennomsnittstid - 6,16/km, (9,6), temp 21+
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 159/172
Snittpuls under 160 med et nødskrik.

Gårsdagens Trening.
5km sykkel - 10km løping - 5km sykkel.
Fulgte 3k til trening, løp og syklet hjem. Planen var pulstrening. Jeg hadde på forhånd lest entusiastiske rapporter om rolige langturer og lavpuls, hos lynjoggerne Jannicke og Silja. Herme, herme så gåsa,
å løpe som om man føler seg snytt sa Silja.
Den følelsen kjenner jeg godt, oppstår jevnt på vinteren da man spøler rundt og ikke tør sparke fra. Noe som alltid gjør meg sur, men jeg skjønner jo at det sikkert er anderledes hvis man forhåndsplanlegger.

Steg 1, var å tukle med Garmin, stille inn slik at vinduet viste kun puls. Denne tuklingen endte med katastrofe. I tell you - DISASTER. Modeknappen falt av, den var trykket så langt inn at den uansett ikke virket og mine iherdige forsøk på kontakt gjorde at hele greia falt av. Klokka virker fremdeles, men jeg er stuck med dagens innstillinger til evig tid.
Dvs, helt til jeg får meg en ny, som leder meg til følgende alfa/omega spørsmål:
Garminelskere,
hvis deres elskede 305 plutselig avgikk ved døden ville dere da:
- kjøpe ny 305?
- eller 310?

Snittpulsen min ligger normalt mellom 160-170. Under Sentrumsløpet lå den over 170 hele veien, med 183 i snitt på oppløpet. Tenkte derfor at puls under 160 ville være et fornuftig utgangspunkt. Det nærmere 150 det bedre, men regnet med at allergi, sviktende form og fuktige 21+ ville gjøre det vanskelig.

Mem'ry Bay løypa er lett, stor sett flat, med kun 1 oppoverbakke, noen humper og mye slakt nedover - mesteparten er asfalt.

I begynnelsen gikk det greit. Kun puls på displayet. Var ok oppvarmet av syklingen, men beina var vonde og stive og farten begrenset seg selv, trengte ikke jobbe for å holde pulsen nede. Helt til den første bakken. Jeg prøvde å løpe så sakte som overhode mulig, men under 160 var umulig, på toppen fortsetter det slakt oppover - og jeg jogget så sakte at en bil tutet på meg, så etterpå at det var kjente (som sikkert lo høyt), men bestemte meg uansett for å prøve en mer normal fart på neste runde.

Andre gang opp bakken, tok det laang tid før jeg fikk pulsen ned og 3 gang ga jeg opp. Pulsen var nå godt over 165 og ville ikke under. Prøve å roe helt ned på nr.9, men da det ikke gikk ga jeg - føle seg snytt ideen - på båten og løp 'normalt'. Siste km hadde et snitt på 167.


Greide altså ikke å styre unna dopaminene, høyt over alpene, noe man lett kan lese seg til fra bildene, serohigh.
+ for delvis pulssuksess
Generell stemning og inspirasjon:
- it is ten past ten, another sixpack in,
I can feel the rumble like a cold black wind. -


+ også for at det var fin variasjon
og ikke ane hvor langt eller hvor fort det gikk.
Sjekket distansen første gang på 8.
- Leggene var livløse og vonde de første 5, deretter gikk de over til å kunne være slitne. Låret er bedre, selv om sykkelturen hjem var pyton. 3k føyk ifra og var sikkert hjemme 5min før meg. Vi snakker kun om 5km her. Umulig å stå i oppoverbakkene, bena skalv.

Ellers?
Løp jeg på mølle på mandag. Lapskaus restitusjon. Løpedelen holdt i 3km + oppvarming og en lunte kilometer til slutt - resten ble fjelltur - med stigning fra 0-10%. Hele greia ble 9km.

Idag skulle jeg egentlig ha step/styrke + mage, men sovnet av, til tross for at jeg la meg rundt 22. Allergiskit. Uansett hvor mye jeg sover blir det aldri nok.

Oppsummert: (((garmin)))