SEKUNDET SOM GÅR.

Innsirkling 2 (2010)
- Carl Frode Tiller

Lydbok lest av:
Anderz Eide, Duc Mai-The,
Unn Vibeke Hol
og Bernhard Ramstad.





Nominert bla. til Nordisk Råds Litteraturpris 2011
Dette er den første boka jeg leste/hørte iår.
Den er også endel av Knirks Nordiske Samlesingsprosjekt og jeg tenkte derfor å vente med omtalen min til samlesinga - men skal jeg vente til April kommer alle original tankekraft og instinktive reaksjoner til å bli oppspist av gjengse meninger og tidens tann
, så jeg jukser med rekkefølgen.

Min ville begeistring for Innsirkling 1.


Story:
Venner og bekjente driver fremdeles og skrive brev til hukommelsesløse David. Denne gangen: 2 kompiser fra tenårene og ei gammel dame som kjente mora.

Strukturen er den samme, hver sin tur, hver sine brev og hvert sitt turbulente liv. Det krangles og såres og repeteres. For, ja - gjentakelsene er også de samme.
Spesielt Freistar og dette eine sekundet som går.

Forrige gang tenkte jeg at hver person hadde sin egen catchphrase - en gjentakelse spesielt for denne personen - Jon med Freistar og Silje som hører hvor sant alt er. Denne gangen er jeg mer usikker. Hadde jeg sittet med boka foran meg hadde det vært verd en sjekk, men jeg hørte lydboka og den er longgone. Det virket uansett mer tilfeldig, mer allover the place.

Jeg har lest andre klage over hvor like disse 2 guttebrevskriverne er - og kanskje er jeg enig - bortsett fra at bondeOle med den fæle kona, blekner i forhold til Tom Roger.

Tom Roger med den deliverance-ske hillbillyfamilien, sigøynermora og bestefaren. Måten han (og de) krangler på og den brutale måten Tiller vrenger psyken hans på - fra å virke som den i familien med mest kontroll, til sleggesvinging og psyko101 krangling med kjæresten - er brilliant. Det er så man skulle ønske man var 2 rundt cd-spilleren - så man kunne klaske highfive når nøkkelordene kommer
- freistar - KLASK
- det går eit sekund - KLASK
- samtidig som det skjærer å høre på - for man hører hvor sant det er. (i1 pun intended):

Jeg hørte lydboka - og i all min iver etter å skryte Tiller kranglinga opp i skyene tror jeg dette er ei lydbok-bok. Usikker på om all denne rytmiske kranglingen virker like bra på papir.

Den 3. brevskriveren er Paula, ei venninne av mora til David og selv om hennes historie er enda mer grusom enn de 2 guttenes, er ikke effekten på meg like sterk. I forhold til fortsettelsen, bind 3, er det likevel Paula som er viktigst. Hun vet noe om David, sitter på hemmeligheter som velter hele skuta og man aner en aldri så liten oppvask i fremtidige bind.


Likte også:

• Hvordan enkelte personer fra I1 plutselig framstår i et helt annet lys. Dette gjelder spesielt stefaren PresteArvid som går fra å være en decent, omsorgsfull dog litt kontrollerende mann til å bli - tilnærmet psykopat, sett med både Oles og TRs øyne
• - men også mora Berit og hennes kalkulerende affære med bondeOles far.
• Hvordan det småsparkes til realitykultur og biografier, host host Knausgård. Det er litt billig men jeg er ikke bedre enn at jeg fryder meg .
• Hvordan Tom Roger leses. Jeg er usikker på hvem det er som leser, med holder en knapp på Duc, fordi han har mye å gjøre opp for etter endel misser lately. Men uansett hvem som, er det slepende, farlig og exceptionally brilliant!
• Paulas tankesprang og mulige umyndiggjøring.
• Montro om han hørte på like mye listepop og radiohits som Beate Grimsrud, hør en hit, skriv en hit.
• - og ikke minst alle de tragiske skjebnene, historiene, hendelsene, dialogene - alt innerst i sjela som aldri burde komme ut, som ligger der godt skjult og hemmelig hos oss alle.
• Otterøya, et tverrsnitt av norsk bygderomantikk???
• NEGATIVT? Nei, hva skulle det være. Kanskje de 6 årene det tok å skrive - og den usannsynlige selvinnsikten og skrivekunsten de alle sitter med.?? - Det flyter en allvitende, allmektig forteller der oppe et sted - og det er nok for meg. Eloquence er ikke noe å bli sur over :-)

Oppsummert:
Jeg ble ikke like revet med av sjokk og overraskelse som jeg ble i førsteboka. Som nevnt er den struktur og språkmessig svært lik - og jeg skjønner ikke spranget på 6år, lukter nesten inn-trøndersk depresjon og skrivesperre.

For meg gjorde ikke hoppet så mye siden jeg leste den første så sent - men hvis jeg må vente nye 6 år på nr.3 og forskjellen ikke er større
- vet jeg ikke helt hva reaksjonen blir.
Sannsynligvis skuffelse og irritasjon.
Men akkurat nå gleder jeg meg, nysgjerrig på fortsettelsen
og spent på om den innfrir.

ANBEFALER helhjertet.

Innsirkling 2 hos tanum.no
Forfatterens hjemmeside.


Know your writer
Carl Frode Tiller er født på Namsos
og utdannet historiker
, for mitt bare liv skjønner jeg ikke hvorfor han ikke skriver disse bøkene på trøndersk, men noen jeg kjenner fra Namsos påstod at det ville blitt alt for sært og uforståelig for den allmenne bokkjøpende nordmann - kanskje har de rett?