GÅRSDAGENS TRENING (shh)

Tidlig en torsdagsmorgen

Så kom snøen - og mildværet.
Det er ikke moro å løpe i løssnø. Våt, tung og sleip med lureis under. Derfor har jeg holdt meg unna. Holdt meg på mølla. Skarve 2 løpeturer har det blitt så langt i 2011 og det er vel bare å innrømme det først som sist:
Jeg løy i oppsummeringsposten min.

Det er jo slett ikke sant at jeg nå føler meg som en løper. At selvtilliten er så svulmende at fridager ikke affiserer, at fiaskoturer og sviktende form ikke bringer svartsinn og håpløshet. Slaps er alt som skulle til for å bryte den forestillingen.

3.jan.

Slaps og hu med hestehalen. Fjærvektsberta som klatret opp på nabomølla. 12km/t uten oppvarming. Increase 5%. Hestehalen som svingte lett, beina som myk og lydløst traff båndet.
- jeg? pesende på kollapsens rand og i ferd med å gi opp etter 3km.


Det ble 8. Igår ble det 5. (begge minus subb og oppvarming). Jeg er uforståelig stiv i leggene. Noe som ser ut til å komme av å sitte evig fastlåst i pc-positur. Noe annen trening har jeg ikke bedrevet.
Kroppen er tung og død og psyken gir seg ved første tegn på syrebein, noe som innfinner seg før jeg rekker og bli andpusten.

Baksiden av kneet har begynt å stramme igjen - og ikke bare på mølle - også når jeg går. Ikke bra! - og ennå er vi ikke ei uke inn i 2011.


Tidlige en onsdagsmorgen. Bomfast og på med kjettingene.

Da jeg lutrygget gikk min vei mandag hadde fjæra holdt på i 40min. Knapt svett og sikkert bare på oppvarmingen.
Første 2011 forbrytelse:
- å sammenlikne seg med andre enn seg selv.
- dvs, ikke trim i rom der alle andre er sprekere, lettere og gladere.
- mao, full isolasjon til snøen har smeltet.
Akkurat nå savner jeg 15- og fast vinterføre.

Eneste styrketrening sålangt er snømåking og bokbæring.
Teller det?