I Don't KnowHow She Does It (2002)
- Allison Pearson
Boka jeg leste på juleferie.
Kate er en fastpaced, høytflyvende yrkeskvinne. Manager for et hedgefond, hun reiser, holder foredrag og sjonglerer penger
- + at hun har 2 små barn
- & en mann
Situasjonen er klassisk.
Stakkars barna som aldri ser mor og stakkars sjefen som ikke føler full commitment. Ikke minst staaakaaar ektemann som må følge i barnehagen og støvsuge.
Hun føler seg skyldig - enhver ekte kvinne would. Hun møter opp på foreldremøter, reiser utenlandsk, blir stadig mer overarbeidet mens hun prøver å leve opp til den perfeksjon som forventes
- både på jobb og hos svigerforeldre.
- og selvfølgelig må hun velge - famile eller karriere,
Pose og sekk er for egoister og lar seg aldri forene, - hører du, aldri!
Dukk, du envise kvinne som tror du kan både bake, spise og servere godsakene.
Så hva velger hun ?
Bryr jeg meg her jeg sitter lysår og skogsmil fra en fastlane karriere i storbyen? Neppe. Kanskje ville jeg lest den på en annen måte hadde jeg selv opplevd problemstillingene - men som det er blir det bare nok en chic'lit variasjon over tema:
- flink pike slites mellom indre og ytre verdier.
Der den indre, høyverdige ultimate verdien er mann og barn.
Men det skal den ha:
Boka er godt skrevet. Vittig og tidvis punchline underfundig,
også tenkte jeg på Judging Amy, uten sammenlikning forøvrig.
Hevnplottet som er presset inn på slutten derimot
har jeg lest før - flere ganger.
Boka fant jeg i BChylla på La Baguette, OsloS. Bokas Reise. Jeg satte den tilbake på samme sted tidligere i Januar - og hvis ingen har plukket den med seg, står den der fremdeles.
- de har den også hos tanum.no (duh)
Lært på wiki:
Allison Pearson (aka Judith Allison Lobbett)er journalist og best kjent for sin tid som spaltist i Daily Mail og for å ha påstått at Princess Beatrice, (Andrew og Sarahs datter) er feit - the nerve!
- og dette mente hun om morsrollen i 2008.
Hun har skrevet en bok til - I Think I Love You (2010)
Det er en stund siden jeg småhumret meg gjennom denne - og jeg får vel innrømme at den treffer meg, selv om den også er skrevet under "andre" forhold enn vi har her i Norge. Vi kan klage så mye vi vil, men Norge er et familievennlig land.
SvarSlettHilsen Tårnfrid;-)
- ahh dere arbeidsnarkomane småbarnsmødre :-)
SvarSlettTror hovedgrunnen til at den ikke treffer meg, (bortsett fra den superkarriere biten), er at jeg ikke innehar den indre plikten.
- dvs, jeg har ALDRI vært flau over å ha med 10krs boks med pepperkaker på skolemoro. Kan man ikke bake, så kan man ikke og har man ikke tid, få man kjøpe.
No Shame.
- og da slipper man og stå der og jukse til kjøpepaier for at de skal se hjemmelagede ut :-)
He he, denne boka ga jeg faktisk opp halvveis da jeg prøvde å lese den for noen år siden. Det er faktisk litt uvanlig, hvis jeg kommer meg gjennom de første sidene står jeg vanligvis løpet ut.
SvarSlettMen da var jeg student, livssituasjonen helt annerledes, men jeg tror ikke leser den pånytt. Jeg husker at jeg rett og slett ble litt sliten av alt hovedpersonen skulle gjøre...
He-he! Jeg leste denne før jeg fikk barn og himlet ganske mye med øynene, husker jeg. "Hvor vanskelig kan det være", tenkte jeg.
SvarSlettFire barn senere tenker jeg av og til på den og småler litt, både av boka og meg selv. Jeg kjenner meg ikke så veldig igjen i hovedpersonen, jeg kan også skruppelløst stille med en boks kjøpe-pepperkaker om det kniper, men jeg synes beskrivelsene av "mamma-gerilljaen" er ganske på kornet.
(Hun skal også ha pluss for den svært presise iaktagelsen av at menn som går tidlig fra jobb for å delta på sekkeløp i barnehagen for rosene nikk og klapp på skuldra, damer for gjerne lett hoderysting og mumling om "prioriteringer".)
Jeg har visst glemt alt om rettskriving, ser jeg i den forrige kommentaren min. Tilgi meg, men jeg står på farten for ut å løpe!
SvarSlett- løpeturer unnskylder alt!
SvarSlett(og 4 barn hadde heltinne Kate aldri maktet.)
Denne mamma-geriljaen var en av de tingene som flashet meg back til Judging Amy, akk, dommer Amy som tråklet karnevalkostymer og aldri greide å møte i tide på 'mammating' - og hun hadde bare ett barn.