Hvis Du Vil (2014)
- Helle Helle
Kilde: Lesereks. fra Oktober.
Oversatt fra dansk av: Trude Marstein.
Jeg har googlet etter ny Hellebok i flere år. Stod garantert først i bib.kø på den danske utgaven. Likevel endte jeg opp som sistemann, både på lese og skrivefronten. Alle avisene var der før meg. Flere blogger. Hvordan kan slikt gå an? Kan man la slikt gå an? Unngå å blande seg inn?
Hadde det vært hvilken som helst annen forfatter (nesten) ville jeg trukket på skuldrene og heller konsentrert meg om Atwood og Lillehammer.
- men det er Helle - om tiden som går - og alt det vi ikke forstår
- dessuten skal også Helle til Lillehammer.
Kanskje provoserer det meg litt at bloggerne ikke liker, mens aviskorpsene jubler.
Tross alt har jeg kjempet i 6 år (jubilee 11.mai) for at verdens skal forstå at bokbloggere har hjerte, instinkter for og peiling på litteratur. Min indre general lider. Jeg føler sterkt for å samle avvikerne i et lukket rom - med nedtrukkede gardiner - og aktiv pekestokk. Kjettingen på til alle forstår at smak og bak ikke er objektive kriterier og ikke forsvarer manglende evne til å lese mellom linjene.
Kanskje kan man ikke lære seg slikt?
Kanskje er instinktet medfødt, en usynlig skrift som framtrer kun for få utvalgte?
Kanskje, sier du, bør jeg nå slutte å slenge slegga rundt i glasshuset
, komme til saken og hva jeg synes om boka?
Akk! Egne ord har forsvunnet gradvis ved hver omtale lest
, magefølelse og sense of self ut med badevannet
, og for å ha sagt det, det er ok å ikke like Helle Helle, altså
, eller andre bejublede og/eller hypa bøker, man må bare vite hvorfor
, og holde døra på gløtt for at man kanskje tar feil.
Jeg? My way or the highway.
Dobbelmoralfrisone!
De ansvarlige:
Beathe (skal lese igjen), Anita (ikke for meg), Tine (må være over middels interessert i litteratur for å like), NRK (stor litteratur), Aftenposten (magisk), Rose-Marie (vakker kjærlighetshistorie), Dagsavisen (elegant og finslipt)
- pluss et intervju med Helle jeg ikke finner.
Istedet for anmeldelse blir det derfor:
Løsrevet streamsynsing, tilfelldige tanker
, om de andre bøkene, meg selv, og det de andre allerede har sagt og skrevet
- om retning, språk, Ingunn Økland
+ en bittelite sammendrag.
Historien:
2 personer jogger seg vill i skogen. Søker sammen tilflukt i en gapahuk og lærer hverandre langsomt å kjenne mens de deler livshistorier og grubler over hverdagslige ting. Vannblemmer og tyggegummi. 1.person fortelleren er en mann, Roar. Kvinnens historie fortelles i 3.pers. Kapitlene veksler mellom nåtid i skogen (rammen), og tilbakeblikk på liv, hennes liv
, hans tar form gjennom gjenfortellingen og blikket på henne.
Denne Roar er Helles første forsøk på mannlig forteller, og hun sa selv, i et intervju - jeg sa at jeg ikke hadde planlagt å skrive om boka, da kan man søke andres tolkninger - også forfatterens - at en dansk leser hadde fortalt henne at han ikke var troverdig, som mann, pga spørsmål om et bål, et lille bål
, fordi menn lager ikke små bål
, og spør ikke om lov.
I det samme intervjuet, blir hun litt snurt over at intervjueren insinuerer at karakterene hennes, gjennom hele forfatterskapet, kaster bort livene sine. Det skjønner jeg godt. Akkurat som det er bortkastet å være retningsløs. Det er det hun sier selv, at de kanskje er uten retning, feil retning, eller ihvertfall ikke velger den retningen folk rundt dem, kanskje også leserne, mener det er naturlig å ta.
Akkurat i denne boka blir retningsløsa, også demonstrert praktisk, med at de rett og slett har rotet seg bort i skogen, og ikke finner veien hjem. Bort. Fram.
Presist!
Denne mangelen på retning, og kanskje også beslutningsvegringen, i de tidligere bøkene, har alltid vært det som har tiltalt meg hos Helle. Jeg gjetter på at det ligger til grunn hos mange som elsker bøkene hennes. Det ulinære. Det at ting kan virke så tilsynelatende enkelt for noen, eminent retningssans, høyre, venstre, touchdown. mens andre er forvirret og overveldet, umulige veivalg, uten løsning. .
For oss, som roter det til, i ekteskapet (Ukomplisert liv med mann), i jobb/skole (Nåtid), i forfattergjerningen (Hundene), i familien (Rødby), som venter, ser tiden seile forbi, og ikke alltid skjønner at lykken er her og nå, skriver hun seg rett inn hvermansensjela.
Ensomhet. De små daglidagse tankene, detaljene og alt som til vanlig dunker i hodet.
Hvis du vil
, er ikke den beste Helleboka jeg har lest.
Rart siden den treffer meg akkurat nå, i 2015. For hva annet gjør jeg med dagene mine enn å sulle rundt i skog og joggesko. Roter meg bort. Går og går. Retning helt uten betydning. Nåtid var meg i studiedagene. Hundene et sted midt i mellom, nyinnflyttet på bygda. Sistenevnte var også den første jeg leste, og den jeg fremdeles liker best. Hun, med skrivesperre, som på måfå tar bussen på jakt etter et sted å gråte, og ender opp innpakket i dyner og peis, hos et velmenende utkantpar med hundevakt.
Det er meg.
Bøkenes kvaliteter har ingenting med min identifisering å gjøre, det forklarer bare hvorfor jeg trykker dem til mitt bryst. Denne identifiseringen er heller ikke knyttet til karakterenes handlinger, liv og personlighet, selv om det på overflaten virker slik. Det har med følelser å gjøre. The vibe. Ubehaget i magen. Suget i hjertet. Akkurat det gispet som får deg til å innse - at ja - sukk - akkurat sånn er det.
Og dette er heller ikke magi.
Det er språket. I Helles makt.
Anmelderne kaller det hverdagslig, minimalistisk, knapt og mesterlig.
Det er store rom og dype daler mellom linjene, plass til enhver lesers livshistorie.
Det skjer ikke så mye. De sier ikke så mye.
, men det surrer i hjerner, dirrer i jorden og den følelsen du sitter igjen med når boka er klappet igjen, er grunnen til at Helle iår, nok engang, er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.
ehm
Som Downtown Abbey.
, sesong 4 nettopp avsluttet - abstinensen herjer.
, når fæle ting skjer, helter dør, bomber går av
, det kastes ikke bort tid ved gjenfortellinger og unødvendige ord
, vi ser handlingen, aner ubehaget, skimter et ansiktsutrykk
, før sorgene fortrenges og livet går videre
Sidetrack:
Jeg valgte norsk over dansk. Feiget ut. Glemte kondisskoene i Nåtid.
Så leste jeg Ingunn Øklands anmeldelse i Aftenposten
, og skjønner nå, basert på følgende avsnitt, at jeg valgte riktig.
Bruken av det erkenorske ordet gapahuk er forresten et markant valg av Trude Marstein. I den danske originalteksten heter det shelter, altså bruker Helle et engelsk lånord.
Gapahuk får den norske oversettelsen til å virke rotnorsk, og underbygger vår inngrodde forestilling om at dansk er under sterkere innflytelse av engelsk. Jeg innser at det er enklere å oppdage engelskinnflytelsen i andre språk enn eget morsmål, men får vann på mølla når jeg ser at Marstein erstatter «large» i originalen med «raus» på norsk. Oversetteren liksom strammer opp den litt mer slentrende originalen.
Gapahuk og raus - gir en helt annen følelse enn large og shelter.
Hva i alle dager er et shelter i skogen? Høres svært moderne ut.
Også humrer jeg litt til dansk som strødd med engelsk
, jammen godt at dette ikke er tilfelle med norsken..
, tenk for en oppstandelse hvis norske bloggere hadde holdt på slik
, jeg liker at Marstein, i Øklands antakelser, tar seg friheter og strammer opp Helle
, og jeg lurer på om Økland spurte om dette da Helle og Marstein møttes den aprilonsdagen?
Den mest lærerrike anmeldelsene.
Både på grunn av det hun skriver om oversettelsen
- og det hun sier om fortrolighet og historiefortelling
, ala Dekameronen .
Lånt fra google.
Helle Helle er født i 1965
, har publisert siden 1993
, er kritikerrost, prisvinnende og publikumelsket
Hvordan det gikk med de i gapahuken?
De tok en omvei! Me too....
Jeg har ingen motstand mot påvirkningskraften din lenger, og kjenner på gikta at det snart er min tur til å lese Helle x3. Kombinasjonen av din langvarige, urokkelige anbefaling og Oktobers påskegave der de tipper at jeg er Helle-fan lukter kosmisk konspirasjon, og det er bare å gi seg over.
SvarSlettMen jeg blir litt bekymret over denne retningsløsheten. Sånt takler jeg ikke å lese om. Man må alltid ha en retning! Både i skauen og i metaforene. Jeg er redd jeg etter Helle kommer til å skjønne at livet mitt slett ikke har noen retning likevel, at det bare er noe jeg tror, og så kommer boken til å sammenfalle med 35-årskrisen som sikkert er på vei og i tillegg til Atwoods dystopier utløse en gigantisk midtlivskrise. Og vips! blir jeg nødt til å koselese Wodehouse resten av sommeren for å unngå sammenbrudd.
Huff, det blir så fælt. Eneste lyspunkt er pekestokkseminaret du skal holde for bokbloggere. Hva mer blir pensum bortsett fra Helle Helle Helle?
Gikta lyver aldri!
SlettPekestokkseminaret, opprettelsen av en ny gylden ingakanon, kommer til å starte med 30 bind Connelly. Det er vitterlige synd og skam at han bare leses ut i det fri.
Når det gjelder retningsbekymringene er det bare å slappe av. Liker du boka er du på feil vei, bortrotet og beslutningsvegrende. Liker du den ikke er du sannsynligvis både ambisiøs og angrepet av dette syndromet jeg leste om i forrige uke. Dunne-noe, der det sterkeste symptomet var å uttrykke seg bastant om ting man ikke kunne. Skulle det være slikt fatt - er det bare en redning, en vei ut (som du ikke bør finne) - å fortest mulig messe, høyt, - alt jeg vet er - intet - - .
Forvirret? Godt, det var meningen.
La nå Hellekjærligheten blomstre.
35-års krisa kan jeg ikke hjelpe deg med
, annet enn å løfte pekestokken advarende
, den er brutal, men muligens oppleves den bare slik av oss som liker Helle og av og til får noen blaff av den veien vi burde ha tatt. Krise kan unngås helt hvis grusveien har vært stabil og riktig, men da vil du heller ikke like Helle, og vi må ha en ny runde Unnskyld/Fugletribunalet krangling.
Akk! , vi var heldigvis svært enig om Jacobsen.
(fikk plutselig svaret på hvorfor jeg ikke fikk til å skrive kommentarer igår - var ikke logget inn -
hilsen - miss uobservant)
Jeg er veldig spent på Lines dom over Helle Helles bladgrenbok. Tenk, det tenkte jeg da jeg leste din omtale.
SvarSlettJeg synes forøvrig din omtale var mer fornøyelig enn boka til forfatteren, men jeg ble ikke mer fristet til å lese den på nytt, eller å lese noe annet av henne. Jeg ble mer sikker på, konstaterer, at det fortsatt ikke er noe for meg. Jeg kan og lese mellom linjer, men det får da være måte på å konstruere spenning i villfarelser og retningsløsheter , med joggesko..;)
Atwood er jeg godt i gang med, men jeg er litt usikker på om det er bra for psyken min å lese dette dystopiske mørke…. Tror jeg må ta en om gangen og en feelgood i mellom før jeg starter på neste- skjønt jeg er veldig inne i Snømanns verden og tilbakeblikk.. Tar noen sider nå før jeg sovner. Hilser fra Bodø (sol her i dag og, rosa solnedgang over fjell og hav) :)
Line kan fort finne på noe tull her, spesielt siden vi ofte er uenige om slike korte, tette bøker. For å avverge krise understreker jeg nok en gang (forrige gang var i et av de andre Helle-innleggene, som du har lest?), at, Helle påstår selv at hun ikke vil bli tolket. What you see is what you get. Riktig lesning, for de som gidder ta directions fra forfatteren, blir da, og bare la det som står der virke på sjela. Uten å prøve å forstå, tolke - eller lese mellom linjene.
Slett(som om slikt går an -). Nå mistet jeg tråden.
Line? Hmm, kanskje hun burde starte med Ned til Hundene. Den bør du også lese.
Den er best! Eller kanskje Nåtid.
Jeg båder skjønner og ikke skjønner at du ikke liker Helle. (det var kommentarfeltene som provoserte meg). Skjønner ikke? What's not to like, også basert på 'ikke-omtalen' jeg nesten skrev.
Skjønner: Ingen som reiser alene på halvårsferier til livsfarlige Mexico for å gå på tangokurs i lumre smug, forstår håpløsheten av å ha gått seg vill i en bitteliten danskeskog. Jeg ser for meg at du ville trukket på skuldrene - jaja - ingen vits å gruble - i morgen er atter en dag, eller???
ehh - alt jeg vet er at jeg vet - intet.......
Men - skal jeg rangere Hellebøker kommer Hvis du Vil et stykke nede på lista. Den spenningen du nevner (som oppkonstruert) er mer til stede i de andre bøkene. Jeg følte aldri at det kunne nede med mord/voldtekt i gapahuken, ev. sultedød i skogen. I de andre bøkene er det alltid en underliggende fare for - krimswitch. Mord, selvmord osv, man vet liksom aldri. Sukk, jeg vil at du leser en til. I full fart før Steiner....
(begynte på Oryx igår, sovnet etter 4s, fordi jeg var trøtt - ingenting med Atwood å gjøre, virker meget lovende, selv om jeg var litt redd for mørket)
Husker ikke om jeg har lest det Helle Helle-innlegget du sikter til, men har lest en del av Lines innlegg på slike rolige bøker uten plott- som hun ikke er særlig begeistret for, og kanskje havner denne i samme gata.. det er jeg spent på.
SlettGodt å høre at Helle Helle selv sier at det man ser er det man får.. Helst liker jeg å lese slik. Intet mer intet mindre, hvorfor drive å tolke? Man greier aldri å tolke inn det forfatteren angivelig skal ha ment likevel…
Oryx er bra, selv om det er skremmende mørkt og gjenkjennelig, nettopp den gjenkjenneligheten som gjør den så dyster , antar jeg.. Men som deg har det blitt mye sengelesing i det siste og stuptrøtt, så det har ikke blitt så mye om gangen… Men på toget i går fikk jeg lest 100 sider. Skal ut på Byen i Bodø nå, får se om det blir noen smutthull til å lese i familiesamværene.. (lover ikke å lese enda en Helle bok, men får se.. en dag) Ha en fin helg!
((gasp))
Slett, man skal selvfølgelig - aldri - gjette på forfatterintensjoner, ((dobbelgasp)), slikt svir langt nedi leserteorisjela mi. Men, Barthes, tilside. Jeg tror ikke på Helle når hun sier at hun ikke vil tolkes, eller, mer presist, og kan selvfølgelig både si og mene det, men for oss lesere er det stort sett umulig å ikke lese inn, egne erfaringer. Kanskje er det så enkelt at hver enkelts omfang av denne praksisen, bestemmer om man liker bøker som Helle.
Det jeg ønsker meg allermest med Oryx er at den er så god at jeg sporens MÅ lese nr.2. Så det skjedde med Marianne. Måtte jeg være like heldig.
Vær forsiktig i Bodø, man kan blåse bort.
...og plutselig var jeg ferdig med nummer tre... men ikke Helle Helle. Jeg bare klarer ikke starte. Det finnes null gnist i meg som sier at jeg bør lese Helle. Dette er vel som å drikke øl fra flaske, utendørs, midt det det svarteste bibelbeltet på sørlandet, men jeg liker ikke engang omtalene av helleboka. Ei heller referatene. Jeg tror du treffer midt i den berømmelige blinken når du sammenlikner den med Anita alene på tangodans i lugubre mexicosmug eller på teltssafari i villeste Afrika uten sivilisasjon i mils omkrets. Hva i all verdens navn er en sølle danskeskog? Vill? VILL I DANMARK? Uff... jeg er forutinntatt igjen. Jeg vill så gjerne, men har ingen hjerne - for Hellebok akkurat nå. Jeg lever ennå i euforien etter Atwoods trilogi. Duverden så bra. For ikke å snakke om at jeg endelig fant en avslutning en dystopitrilogi verdig. Sovnet etter 4 sider? MadInga!
SlettJeg blåset på meg en forkjølelse.. men leste ut Oryx på toget hjem i går. Dystert, men godt, og slutten var -- nok til at jeg like før dne skrek Nei! i kupeen. vekket kanskje noen.. Så startet jeg på Anthony Doeers bok, siden den var med i kofferten, toget meg gjennom 12 0 sider.. men det fenget ikke så veldig, sikkert bare forkjølelsen som gjør det , men nå vil jeg startet på Flommens år av Atwood. Håper det er mindre biokjemiske utgreininger i den, for det kunne det bli litt mye av innimellom i Oryx- biokjemi og andre tekniske greier.. Så langt fra Helle Helle og danske skoger (hvor er de? jeg som har vært mye i Danmark, så sjelden store nok skoger til å gå seg vill i…) (ikke noe problem å danse tango i BsAs etc.. men i BsAs kan man bli skremt av størrelsen, men det er heller ingen by lett å gå seg vill i… ;) )
SlettMarianne: Skal jeg dømme etter den samme formelen jeg brukte på å forstå Anitas aversjon mot Helle, vil sannsynligvis den samme også virke på deg, siden du også, tilbringer med tid på farten og forover, enn forvillet og innesluttet i eget hode. Gogetters! Nå er jeg mer nysgjerrig enn noensinne på hva du ville synes om Helle. Forhåndsprognose - Nei - Nei!
SlettLeser du ned til hundene lover jeg å velge Lee Childs som min neste lydbok. Allerede i morgen den dag (EM.Forsters, som jeg leser nå er ei flis).
Challenge acceptet?? (Selvfølgeligheter).
At Oryx-trioen hadde en tilfredstillende slutt gleder meg mer enn du aner. Hadde du klaget ville jeg hoppet av etter enern. Så mad er Inga.
Anita: Når man snakker om hypa bøker man ikke liker er Doerrs ei sånn bok for meg Ikke at jeg IKKE likte den, synes bare den var så ordinær og typisk. Kunne liksom vært hvilken som helst feelgodd fra krigens dager. Så du skal ikke ta for gitt at det er forkjølelsen som ødelegger.
Anita: Mye mindre biokjemi, mer moral, etikk og grønn religion. Er himmelsk fornøyd med at du likte Oryx and Crake. The Year of the Flood er ganske annerledes, men (om du skulle være i tvil) nestes karakterene sammen etterhvert med førsteboka. Bare ikke få neller av Adam One. Han er kulere enn du tror!
SlettIngalill: Hmmmm... Frister mer med EM Forster.. Utfordring vurderes under tvil. Det er du som går glipp av ei god lydbok (Child) mens jeg må vurdere noe jeg allerede har slått fra meg i utgangspunktet. Ikke helt fair challenge... Skal gis en runde til i tankeboksen, såpass skal jeg love.
Jeg tror ikke Atwood hadde klart å skrive en dårlig slutt om hun hadde villet. Savner allerede språket hennes, men har The Blind Assassin og The Robber Bride i hylla takket være bruktbokbutikken=skattkammeret i Stavanger.
Slik jeg ser det.
SlettFår du muligheten til å lese den beste Helleboka, som er kort, med mulighet for å leses fort (noe som gjerne gjøres av de som ikke liker). Jeg, on the other hand, kan ende opp med å bli stuck i 10-12t med ei lydbok jeg ikke liker. Jeg ble litt i tvil da jeg så at du sammenliknet med Harlan Coben, som er forfatteren av ei av de absolutt dårligste bøker jeg har lest. (Justice, de 2 andre var helt ok, har kun lest 3). Muligheter for 12t misery på meg - knappe 2 på deg.
Pluss I told you so rettigheter - for oss begge.
EM Forster var akkurat det jeg trengte for å lette Downtown Abbey abstinensen. Ante ikke han var så humoristisk. (kun sett film).
Nei nei nei - jeg har aldri lest noe av Harlan Coben !!! Jeg sier at de som liker Child ofte liker Coben - not moi, som ikke har sammenlikningsgrunnlag overhode. Phuuhh... EM: jeg har kun sett filmen til A room with a view, nå etter jul engang på TV. Likte filmen (så halve), skal lese boka.
SlettJa ja ja - told you so rettigheter... Humpfff... må jeg rett og slett lese Helle? Hmm..
Jeg forstod det, men prøvde å vise at det for meg, som har hatt 1/3 fryktsom opplevelse med Coben, tar litt av en sjanse når jeg gir 12t til Childs. En mye større risk enn deg med, Helle...., det kan jo være han er som Coben på sitt verste??
SlettForster er en strålende opplevelse. Jeg skulle egentlig lese crossoverbiografien av Galgut (strålende skussmål fra Clementine), men elle, mellet meg fram til å høre ihvert ei bok først, greit å vite hvordan mannen skrev før jeg sjekker ut hans ytre omstendigheter.
Av film har jeg sett Howards End, kommer ikke på noen flere. Erindrer så vidt noe om kronjuveler som mini-serie på tv, og min påståelige del vil påstå at det var Passage to India - men mest sannsynlig IKKE -)
(Jeg ofrer ei 1001bok og kjører på med Childs straks jeg er ferdig med Forster. Killing Floor (forhåpentligvis først i serien?)
Brøkregning ligger ikke for meg...mohaha... men du, du kan jo avslutte boka om du ikke liker den - før den er ferdig, that is? Killing Floor, mener jeg - som er førsteboka, og sålangt den beste av de fire gode jeg har lyttet til.
SlettE.M. Forster ja. Har A room with a view i hylla, men ser at Forsterboka di er strålende kort, OG på Storytel. Kanskje den blir neste lydbok etter pågående Child. Gode skussmål fra deg er verd å få med seg. Det holder jo ikke å se en halv film og påstå at man kjenner forfatteren...
Avslutte???
Slett(3 x ? for å gjøre meg, i dine øyne, superintelligent).
Å avslutte er NEVER en option. Har begynt leser man til siste side. Det er like ufravikelig som kronologibrudd. Nevner jeg det ofte nok er det håp om at selv du blir hjernevasket.
Jeg dobbelsjekket med audible ørten ganger for å forsikre meg om at 4t var korrekt. Har alltid innbilt meg at mannen skrev lange bøker, men den gang, og heldigvis, ei.
Ingalill: Ok, da får vi se om det er forkjølelsen eller ei.. har lagt den på vent, har begynt på Flommens år, istedet..
SvarSlettog ja,
Marianne: Jeg ser de er forskjellige, og at noen fra den første boka sukker opp her også. Men jeg savner Crake (håper han dukker opp litt) , selv om Guds gartnere , Toby og Ren virker som morsomme typer.:) Grønn religion og etikk er nok noe for meg.;)
Grønn religion og etikk i god kombo med hard balls og blue balls. You're in for a surprise :)
SlettJeg planlegger intens Atwoodlesing på dagens Tvangslesekafe. Det er tvingende nødvendig å få lest den ut så fort som mulig slik at jeg kan få med meg hele trioen før Lillehammer. (Tipper de 2 siste blir på lyd)
Slett(Marianne: Jeg klamrer meg til det du som om det 'gode' slutten, og det jeg snappet om et annet sted om at Atwood tror det finnes løsninger, = grønn religion + etikk = happy ending.
Hopper med vijlje over spørsmålstegenet.
Blås i eventuelle spørsmåltegn. De er kun setningsfyll for å gjøre seg mer intelligent... Da jeg kom til slutten og tenkte - ja, akkurat slik måtte det bli - ikke banal, ikke elg i solnedgang, ikke frelsere fra andre planeter, ikke konspirasjonsteorier ei eller funn av nye, teknologiske hjelpemidler - ja da senket roen seg over vestlandet. Jeg var rett og slett tilfreds. Som får meg til å tenke: hva er egentlig en god slutt?
SlettHøres ut som Hunger Games slutten, som var akkurat som den måtte være, selv om man egentlig, alltid, ønsker seg soloppgang ever after.
SlettIshiguro hadde også en slik slutt på den siste boka si. Hint Hint. (når du er ferdig med Helle).
Hvilken Ishiguro? (Nå skal jeg ikke si mer om Atwood-sllutten-)
SlettKazuo Ishiguro!
SlettBeklager at det tok så lang tid å svare, ble bare så satt ut av tanken på at det kanskje finnes flere....
hehe... jeg forstod det var Kazuo, jeg lurte på hvilken bok du hintet til? Jeg har nemlig allerede lest Never let me go..så den trenger jeg ikke å lese :-)
SlettHrmfff... Helle Helle Nedenom og hjem til hundene er visstnok på vei til meg i posten... finnes ikke i ebok-format... Her strekker jeg meg langt når det gjelder utfordring, bare så det er sagt...
SvarSlettIshiguro først - jeg mente den siste boka - The Buried Giant.
SlettAng:
Den store styrkeprøven Helle V Child, kan jeg allerede informere at det går svært tregt med Drapsgulvet, så kanskje er det du som går seirende ut av denne kampen - eller - det vi jo egentlig si meg - siden jeg er anbefaleren av Helle, som jeg nå tror du kommer til å like bedre enn jeg liker Lee. Biter negler av spenning!
Poenget med Child - han er slow, bygger opp seint, men alt har en mening. Killing Floor treig? Humm... Leser/lytter du den på norsk?
SlettHører på engelsk, den utgaven som ligger på storytel. Muligens er det bare, som du sier, at han er treg i starten. Har hørt 5t. Satser på at det tar seg opp kraftig på slutten. Som det er har jeg problemer med å engasjere meg i historien. 2 av de 3 Cobenbøkene jeg har lest - har foreløpig vært mer spennende.....
Slett(muligens er det underbevisstheten som forbreder seg på at du skal slakte Helle......)
Du kan bli overrasket! Av Helle og meg -)
Slett