BIOGRAFISIRKELEN 3 - QUEEN OF SHEEBA

Radka Toneff  (2008)
Hennes korte liv og store stemme
  -  Marta Breen

Mitt Bidrag i tredje runde av:
Biografisirkelen
Kategori: Driftige Damer
, bemerkelsesverdige kvinner
, nuns&knockouts...



Runde nr.3 og ingen formidable femmes i bokhylla.
Dårlige utvalg på bibliotek. Liten vilje til nettinnkjøp. Mindre vilje til lesing. Skjønner ikke disse mytene om tekopper, ullpledd og mursteinslesing. Løgn. Lurt. Luftslott. Jeg drukner i halvleste og påbegynte. Radka er den eneste ikke-lydboka jeg har fullført siden midten av september. Og hadde jeg ikke vært spanskrørholder og tvangslesingsgeneral hadde jeg holdt på ennå.


Jeg valgte Radka Toneff.
Jazzsangerinnen som tok selvmord på 80-tallet med et navn som alltid har fascinert meg. Sannsynligvis pga blaffet av sigøynerbesettelse jeg hadde på samme tidspunkt. Den som bare kunne hett Katja, Katitzizi, Ronja eller Rakel.  
I mitt hodet var det ingen forskjell på bibelsk, lindgren og rom.

Dejavue
De to første biografiene jeg leste i denne lesesirkelen var jeg heldig med. Den første var selvbio med medforfatter, og nr.2 søkte etter essens basert på objektets tekster. Som sagt mange veier til rom og flytende, vid sjanger. Her er vi tilbake i tradisjonell form. Biograf søker informasjon om avdød sangerinne ved research og intervjuer.  Hun snakker med venner, kjærester og familemedlemmer. Blafrer gjennom tv-opptredner, intervjuer og sangtekster.
 - en venn av famliien sier
 - et famlilemedlem forteller.

Målet med dette - iflg. bokas bakside:
- Boka utforsker samspillet mellom liv og kunstnerisk virke, og den tegner et viktig tidsbilde i norsk kulturhistorie. Vi blir også forspeilet et svar på årsakene til det tragiske selvmordet, eller ihvertfall en slags mulig årsakssammenheng. - Hva var det som drev henne både til de høyeste former for lykke på scenen og ned i de dypeste daler privat? -

Jeg forventet meg altså et dypdykk ned i Radkas psyke. Kvinnen som ennå dyrkes blant jazzentusiaster som den beste stemmen Norge noensinne har hatt og som endte sine dager i skogen på Bygdøy.


Mellom permene:  (1952-82)
Radka vokste opp på Lambertsetet og senere Kolbotn. Faren rømte fra Bulgaria pga kommunisme. Mora kom fra rikmannsleilighet bak slottet. Søsteren var livlig. Radka var innesluttet men musikalsk. Hun spilte klassisk piano som barn og sang i band som tenåring. Hun begynte tidlig å vanke i oslos jazzmiljø og på jazzklubber. Spillerjobber, band og kjærester perlet seg på snoren. Tett sammenvevd. Hun ble lagt merke til internasjonalt, tok pianoutdannelse (for lite penger i jazz) og spilte inn plater. Spillejobber. Spillejobber.

På høyden av sin karriere ble hun funnet død i en bil på bygdøy. Knappe 30år.

Personlighetsmessig lærer vi at hun var et ordensmenneske, (neatfreak), med humørsvingninger og alltid hadde kjæreste. Et forhold overlappet det andre, alltid tilknyttet musikken, aldri alene.

Biograf Breen:
Jeg forstår at å skrive en ordinær biografi innebærer visse restriksjoner, (sukk), men det må da være mulig, og lov å utbrodere med et par setninger, ikke nøye seg med å fastslå at - hun var et privat menneske og hadde alle sine svarte stunder i ensomhet. Punktum. Spesielt hvis vi holder oss til baksidetekstenløfte om et svar på HVA det var som drev henne til skogs. Vi hører at bandmedlemmer sier hun av og til var sur, langt nede eller høyt der oppe på scenen. At hun kunne svare bitende og skarpt. Vi hører om et selvmordforsøk ingen tok alvorlig. Mulige utroskapskrangler. Pengeproblemer, manglende royalties og en forestående rettesak.

Men alt er så oppramsende. Uten følelser og innlevelse.
Ironisk med tanke på at hele hennes legacy er basert på følelser og inderlighet.
Mulig jeg er ødelagt av skjønnlitteraturen og 'liksom'biografienenes detaljrikdom, men det er ikke nok for meg å vite at Radka og samboeren hadde vanskelige tider. Jeg vil vite HVA de kranglet om. Hva de sa. Hvilke ord de brukte. Jeg vil vite hva hun tenkte i sine svarte øyeblikk. Hva hun følte mens hun stod der og sang. Jeg vil ha kjøtt på de ytre rammene og Radka som ny bestevenninne.

Journalismen verus det litterære.

Det plager meg også at jeg kan se hvordan boka er sydd sammen. Sømmene. Kapitler og episoder. Noen ganger virker det helt tilfeldig, og jeg skjønner ikke hva dette har med saken å gjøre, andre ganger er intensjonene overtydelig. Jeg forventer at de episodene som trekkes fram fra remsa har betydning samtidig som det provoserer meg at jeg ser det er derfor de er utvalgt.

Spesielt fra barndom/ungdom. 
- Hun ble helt apatisk til slutt - (andre kapittel)
, som beskriver hvordan Radka havnet i skyggen av sin livligere mer sydlanske lillesøster og ble apatisk, sannsynligvis fordi hun hadde et ben som kom ut av ledd ved fødselen, måtte opereres og bindes fast i sengen så hun ikke skulle - falle og slå seg - .= frampek? Ingen sammeheng forøvrig med at det lenger ned på siden står at hun var den - fødte underholder -. og at søsknene - nøt godt av hennes kreativitet og livlige fantasi - og bare var innesluttet blant fremmede.
Ja, det går an, men helst ikke på samme side.

Hjernen min er ødelagt av Grimsrud og Stridsberg.
Alt annet virker klumpete.


Synsing:
Jeg tror at biografens research var mest fruktbar på barneårene, her visste folk mest. En overflod av hyggelig informasjon. Livlig musikalsk bulgarsk famileliv.Voksenårene var tilbrakt i lukket sirkel og mange av de involverte ville sikkert også dele gode øyeblikk og feie fort over de negative. Teppefeing var utbredt i Radkas krets. Og kanskje er det eneste man kan skrive i et slikt biografkonsept - at det vonde ble feid under teppet.
JEG VIL SE UNDER TEPPET.


Oppsummert:
Jeg lærte at Radka var stor på 80-tallet og på mange måter har blitt enda større i etterkant, som ofte skjer etter kunstneres død. Det er bare å ta en titt på youtube, se på hits, lese kommentarene om hvor vakker, hvor inderlig og hvor teknisk begavet. Selv satt jeg en hel dag å tubet Radka uten å få noe dypere forståelse eller innsikt i jazz. Jeg liker det ikke. For meg er jazzen kun dårligere, ofte blodfattige, versjoner av sanger jeg liker. Det provoserer meg faktisk - men så er jeg fullstendig analfabet når det kommer til det musikktekniske, og det er kanskje der DET for mange ligger.

Jeg lærte gradene og gangen i hennes karriere
og hvordan hun forholdt seg til egen kunst.
Jeg lærte svært lite om personen Radka Toneff
, og ingenting om hvorfor hun døde i skogen


Andre ting:

• Ole Paus som eide plateselskapet som ga ut platene, gikk konkurs og nektet å betale royalties.
• At det ser ut til å være en jazzting å jakte på lyrikk å synge/sette musikk til. (skrive selv?)
• Jeg lånte boka på biblioteket 
• Radka hos tanum.no
• I 2011 vant hennes Fairytales kåring av Norges beste album gjennom tidene. Du kan faktisk kjøpe bok om plata. Imagine that.
• Kranglinga mellom jazzfolket og vømmøl, hvor begge mente de var politisk radikale og grasrot.
• Radkas syn på jazzen - hvor det er plent umulig for meg å forstå hva hun mener og høre det hun hører.
• Toni Toneff - faren - som skinte som ei sol i barndommen, og så, etter two håndspåleggelser og en label som streng - ble feid under teppet.
• OK, jeg er klar over at privatlivets fred var vanskeligere å avsløre på 70/80 tallet, og at jeg snakker som et produkt av realitypåvirket internett. Det er bare sånn det er, uinnfridde forventninger til side.
• Biograf Marta Breen er freelancejournalist og forfatter.
  Wiki +  Martas Blogg
   

foto.dagbladet.

, man skulle tro at Toneff var en femtitallsartist 
basert på de få fargebildene.

Sirkeldeltakelse:
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg.
Legg igjen en link i kommentarfeltet. 
Har du ikke blogg, holder det med en kommentar. NB, for å få klikkbare linker i bloggerkommentarfeltet  må du trikse litt.


  

------------------------------------------
Neste kategori i biografisirkelen er:
SILVERSCREENS AND DIRTY STAGES
Snart jul og tid for glamour og julefilm. Skulespilllere, filmstjerner, regissører, manusforfattere, lysmestere, sufflører, produsenter, superstjerner, b-filmer og de som bare såvidt kom seg inn på teaterskolen.
Bloggdato er 15.desember