Tåpenes Sammensvergelse
- John Kennedy Toole (1980)
Orignaltittel: Confederacy of Dunces
Oversatt fra engelsk av: Nils Werenskiold
Utgitt posthumt 11år etter forfatterens selvmord
og (ikke) lest i forbindelse med Lines Lesesirkel
, der vi stødig leser 1001bøker som ikke får oss til å le.
Fortgang: (wiki for de som gidder)
New Orleans 60s. Ignatius J.Reilly er 30år, feit, studert, skitten og ufordragelig. Han bor sammen med sin altfor snille, lett drikkfeldige mor og noterer sine misantropiske betraktninger i lurvete kladdebøker. Så må han ut å søke tjeneste:
- her var det jeg hoppet av.
Jeg mistenker at Fleksnes er en Ingatius ripoff
, eller omvendt!
Fleksnes og Modern, eneste forskjellen her er en injeksjon fremmedord
og en fargerik jazzby.
Faktisk er det så likt at jeg ikke gidder si et ord mer. Dette er heller ikke en omtale, la tross alt ut bookerlista igår (tabu med hyppige innlegg, bør minst gå ei uke imellom), dessuten har jeg bare lest 3,5 kapitler.
For å gi døde Toole en sjanse vandret jeg likevel rundt på amazon og overveide å kjøpe boka på engelsk, alle vet jo at bøker på eng/am dialekt har det med å smuldre bort oversatt til norsk. Fredrikstadsyndromet. Jeg har ofte, uten grunn, og hardnakket, påstått at jeg tenker på Modern Aud Schöneman hver gang jeg leser oversatt dialekt, i så måte blir dette den eneste boka så langt, hvor dette både er passende og fiffig gjort - (hadde det vært med vilje).
Mens jeg svevde mellom amazonikonene og hardt vurderte om jeg skulle påkoste de 11 kindledollarne den engelske versjonen kostet, kom jeg over en kommentar/review, som oppsummerer, forklarer og avslører alt. Hvorfor jeg ikke liker denne boka, hvorfor jeg ikke lo, men heller ble sur, deprimert og tungpustet over den grønne hatten og den feite slabbedasken.
Herbert V.Leighton
Undrer seg i en review på amazon.com
hvorfor det er så delte meninger om boka.
, det finnes faktisk de som ler til de griner og tisser på seg.
og skriver:
Hvorfor noen elsker boka:
- Ignatius is a physical comedian. He follows in the tradition of Charlie Chaplin, Laurel and Hardy, the Victorian classic "Three Men in a Boat, to say nothing of the dog," the Marx brothers, the Pink Panther movies ("The Return of the Pink Panther" is the best), and Mr. Bean. So if you laughed uncontrollably at Chief Inspector Dreyfus's facial tick because he wanted to kill Clouseau, if you laughed when Chaplin kicked the policeman in the pants and ran, or when Mr. Bean accidentally popped a bag of vomit over a sleeping passanger's face, then you are more likely to enjoy this book. It also helps if you were an obedient student and learned all those vocabulary words in English class, because Ignatius is a very learned, pompous slapstick comedian. -
Hvorfor andre hater (nei, dette har ingenting med Celine Dion å gjøre)
- While there has been some smirking and name calling, it is obvious that some who hate the book are quite literate and are not at all dunces. ACoD haters include those who say they like Catch-22, Ground Hog's Day, and other humor classics. -
Hele innlegget finnes hos amazon.com, scroll til du finner Herbert.
Vel verd å lese da det utdyper disse poengene og også inneholder annen moro.
Jeg henger meg ikke opp i detaljene
, men som en person som ELSKER Catch22, liker Groundhog Day.
HATER Mr.Bean, bananskallslapstick, PinkP og CharlieC
er det innlysende og klokkeklart hvorfor jeg bare kom til kapittel 3.
Det sies dog at slutten skal være svært god!
, men alt i alt er boka trist, som klovner på sirkus.
Know your Pulitzerwinner:
Nysgjerrigheten gnager, har loddet en viss misfornøydhet blant lesesirkeldeltakende og lurer nå på om det er fordi ingen bokbloggere ler av Helan, Halan og bananskallhumor.Physical Comedy, er fagterminologien.
Jeg, foretrekker Yes.Primeminister.
Boka vant Pulitzerprisen i 1981
, og kan kjøpes her: tanum.no
, min er lånt på biblioteket
, flere norske bokblogger: 1001sirkelen.
Genial sammenlikning Fleksnes og Moder'n. Lo heller ikke av dem. Liker ikke Mr.Bean ei heller de eldre Chaplin og radarparet Laurel & Hardy. Har imidletid sett The Return of the Pink Panther ca 10 ganger og hyler hysterisk hver gang. Det er noen år siden sist jeg så den, men likevel. Jeg må ha en splittet personlighet!
SvarSlettLeste faktisk Herbert V. Leighton sin review etter min egen, og før din - kunne ikke vært mer enig - både med deg og ham. Sa jeg at jeg digger Catch 22? Det ligger noe her! Holdt også på å hoppe av boka etter de første 50 sidene, men staheten holdt denne gang. Trassutbrudd i godt voksen alder kan altså resultere i ferdigleste bøker som man absolutt ikke trenger å lese før man dør. Tilbake til Vigdis Hjorth og heite cubanske elskere!!
(Vigdis og cubanerne er å foretrekke.)
SlettJeg er veldig imponert over at du fullførte, det er jo tross alt ei lang bok og når jeg var helt utslitt etter de tre første kapitlene er det rene fransketouren å nå siste side.
Hmm, til PinkPanther, har bare sett den i rosa, men tviler vel på om jeg ville ha hylt til selve filmen, også 10 ganger da?? Fleksnes likte jeg som barn, var lørdagsmoro det, med pizza og brus. I voksen alder derimot blir det for mye.
Han Herbert hadde mange gode poenger, og selv om jeg ikke vet om jeg er 100% enig i alle hvorfor-ene. Litt enklere vil jeg påstå at skille ligger i fysisk versus verbal humor. Tåpene velter seg i fremmedord og språklige finesser men plumper, som erasmus montanus og de som tror de vet bedre.
I Catch22 har språket all makta og legger seg imellom karakterene og verden, et røykteppe av veltalende galskap som beskytter oss (og dem) mot krigens egentlige ansikt. Det er elegant, regelbundet og den beste boka jeg vet -)
(forklarte hun svært klønete)
- begge er de triste.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SlettTour de France next! En veldig passende analogi indeed! Mattere har jeg sjelden vært etter ei lang bok (lest på trass). Likevel glad jeg fullførte. You need to hate to be able to feel pure love over ei bok vil eg tru. Boka gav et perspektiv på humor langt utenfor det jeg trodde ville være mulig i utgangspunktet. Bare det er en belønning. Og bragd!
SlettFleksnes var også lørdagsmorro her med brus og hjemmelaget pommes frites i heimen. Likte ham forøvrig heller ikke da, bortsett fra engang han var dritings på TV i en eller annen lege/pasient setting. Husker jeg upassende lo høyt og lenge, mens mine foreldre ble desto tausere.. Sier kanskje mer om meg..
Spåket i Catch22 - oh yes du ordlegger deg fløyelsriktig. "..et røykteppe av veltalende galskap.." So true! Klønete? Never! Vigdis skaper også tristesse henimot slutten av heit-cubaner boka. Fullførte igår natt. Hjorth kryper under huden på meg. Takk! Både for Vigdis og Heller. Begge et resultat av Ingalill-pushing :)
Eller var det Harald Heide Steen som var pære full på tv? Tenker nok det ja.. Langtidsminnet er ikke som det engang var..
SlettFor en herlig glose, Ingalillpush, jeg føler hele min misjon som bokblogger er fullført når jeg får andre til å lese vigdis og heller, da er det lisssssom greit å legge opp. Ikke at jeg gir meg altså :-)
SlettTror forresten å være full på tv var en wesenstenting, men satser på at førsteinnskytelsen din var rett, fordi jeg liker Wesenlund bedre.
Ang. Tåpene har du rett, humorfilosoferingene i etterkant gjorde boka verdig.
Jeg liker ikke Fleksnes, Mr. Bean eller Catch 22, men liker deg :)
SvarSlettDet var godt!
Slett, selv om jeg tror du har misforstått, det går ikke an å mislike både Catch22 og Mr.Bean.
Jeg nekter!
Likte boka jeg. Tragedie og komedie, hånd i hånd.
SvarSlettVirker som jeg er den eneste, mua Siljeblomst.
Tenkte ikke på Modern og Fleksnes (så lenge siden jeg har sett dem så de lå vel langt bak i hjerneskuffa), men er enig i sammenligningen. Ellers kom jeg til å tenke på Elling- bare at Ignatius er en mer grotesk variant av ham.
Ang referansene til hva man liker av humor, så vil jeg ikke plassere meg i noen av de gruppene.. Jeg kunne le av Chaplin og Mr.Bean noen ganger, men ikke alltid, akkurat som jeg lo av Tåpenes sammensvergelse noen ganger, men ikke hele tiden, jfr det jeg skriver i blogginnlegget mitt. Akkurat som jeg synes Monty Pyton er morsomme noen ganger, andre ikke--alt avhengig av min egen modus der og da.
Anita, kanskje er du unntaket som bekrefter regelen? Det er rart med det - jeg er veldig glad i forvekslingskomedier, det er jo på siden av den fysiske komedien. Ler jo også til Henriette Steensrup, og en god del forskjellige sitcoms,,, men Mr.Bean og Chaplin, forstår jeg meg altså ikke på. Forlater rommet når Mr.Bean entrer skjermen og avnkom nr.2 jubler.
SlettKanskje det, rar og sær humor som jeg har.;)
SlettHenriette S kan jeg like, ho er vanvittig over alle støvelskaft..
Rosa panter er da ustyrtelig morsom i et par av filmene! Senest på fredag strandsnakket jeg med Mr. X om hvor helt fantastisk bra den scenen er når han kler seg ut som svensk sjømann med trebein og snakker engelsk med svensk-fransk aksent og har en oppblåsbar papegøye på skulderen. Den scenen er faktisk så morsom at jeg gapskratter as we speak, selv om jeg har sett den minst tredve ganger. Og alle gangene han slåss med Cato eller knøvler med forkledninger... Kan ikke sammenliknes med Mr Bean og Chaplin. Spesielt Chaplin er dødskjedelig. Ellers må jeg melde pass på humoren, siden jeg ikke har lest Catch 22.
SvarSlett"Klovner på sirkus" = spot on. Akkurat derfor måtte jeg avbryte boken.
Sånn, nå må jeg tørke kattespy. Sabeltann holdt på å spy i sengen, og spydde på gulvet mens han løp i stedet. Bare sånn for å spre det en hel meter. Det er nesten morsomt.
Skjønner jeg har gått glipp av noe når det kommer til PinkPanther, alt jeg tenker på når du sier det er beige frakk og svenskebritt, men det kan jo ha vært en gamlere utgave enn den dere ler til. Er det den samme gjorde jeg et forsøk en gang men ga opp.
Slett(Det ante meg vel at humor var mer komplisert enn denne Herbert ville ha det til, her ler vi på tross av kategorier og roter det til-)
PinkP og Groundhogday var et blindspot, han burde sagt, Catch22 eller Tåpene, og ferdig med det. Da kunne vi (jeg) ha feiret generaliseringens kunst og satt punktum.
(Forresten, nesten som å banne i norske kirka, men Grevinnen og Hovmestern er like ille som Mr.Bean.)
btw, jeg kommer til å sette kryss for Tåpene altså, these are desperate times og jeg skrev tross alt en hel post om hvorfor jeg ikke hadde lest den!
SlettDen humorteorien er spot on! Jeg lo en del når jeg leste boka, men det var mest av språket. For meg er det enda en bok som ikke fortjener en plass på 1001-lista.
SvarSlettJa, vi får bare håpe at det står igjen 1001 når vi er ferdig med alle de reviderte listene.
SlettNår det er sagt er det tydligvis en av disse bøkene som splitter masser, og det fortjerner også oppmerksomhet. Synes det er rarere at den fant en Pulitzer i 1981, tror jeg må ta en googlerunde og finne ut hvem den var nominert med.
Jøsses da, du leste tre kapittel: klapp på skuldra og store smil sendes din vei.
SvarSlettSagt det før, sier det igjen: JEG LIKER HVORDAN DU SKRIVER. FENGENDE.
Ahh, capslock, hva skulle jeg gjort uten.
3 kapitler er normalt ikke så mye å juble over men i akkurat i dette tilfelle sier jeg meg fornøyd. Takk for FENGENDE OG CAPSLOCK, det burde innføres regler der alle komplimenter skrives i capslock.
SlettHva er det du sier om kjæreste Peter Sellers og hans Pantera Rosa, altså det er spansk for Pink Panther altså *lærd* ho ho ho.
SvarSlettSiden jeg kan le av flere av eksemplene som er dratt frem bør jeg jo virkelig forsøke meg på denne boken, kanskje jeg kommer til å le meg ihjel, rett og slett. Du nevner klovner på sirkus, og jeg kjenner det går kaldt nedover ryggen på meg *grøss*, så kanskje ikke.
Det finnes jo de som ler av klovner på sirkus også - ondsinnede barn og likesinnede voksne?
SlettHva er det med dere bloggere og RosaPanter?, neste gang jeg er den eneste som ikke synes noe er morsomt, vet jeg hvor det kommer fra, Peter Sellers skyld hele greia.
Argh, tordenskrall, UNPLUG ALT.
Jeg kan ha blitt hjernevasket av min far fra barndommen av hva Peter Sellers angår. Denne har jeg blant annet fått inn på tåteflaske(eller det er egentlig ikke sant, for han oppdaget den på internett og jeg er ikke så ung).
SlettHåper du slapp unne skrall og fall!
Fikk ikke videoen til å virke, men prøvde meg på noen andre sellersklipp - og ok da, han er ikke så dum, har ikke slått hull i bukselårene ennå, men definitivt bedre enn denne boka -)
Slett(tordenfare avblåst)
Jeg vet ikke...men tror jeg er for gammel for Helan, Halan og bananskallhumor, men husker at jeg synes Fleksnes var morsom da serien gikk på nrk for sånn hundre år siden (ja, vi hadde jo bare nrk) og jeg kan være enig i at Fleksnes er (en mindre begavet utgave av) Ignatius, men i likhet med den serien var det ingen sjanser for at jeg skulle le til jeg begynte å grine eller tisset på meg. Til det ble boken (mer enn Fleksnes) for tragisk. Trist, som du skriver. Likevel, det er en bok å få med seg, for det finnes jo mennesker som har det slik. God lørdag til deg :)
SvarSlettGod helg tilbake!
SlettJeg tenker at det er godt at flere av dere likte boka, det gir kommentarfeltet den balansen innlegget manglet, og får meg til å tenke på nytt, spesielt det du sier om mennesker som faktisk har det slik.
, likevel, for meg, var tre kapitler nok:-)