Du Tilhører Meg (2013)
- Penny Hancock
Originaltittel: Tideline
Oversatt fra engelsk av: Lisa Vesterås
Første innlegg i den nyoppstartede serien:
Bøker man nevner fordi sitatet var godt.
Here we go:
Sonia bor ved Themsen i elvehuset hun vokste opp i.
Ved elven hun elsker og minnene hun ikke slipper unna.
Mannen og datteren vil flytte.
Sonia elsker huset ved elven.
Så banker unge Jez på døren, for å låne ei plate...
Olalala, den skitne, kalde elva og alt man kan gjøre på hjemmelagede flåter.
Det er galskap
, av den creepy og snikende typen som ikke holder orden på tid og kronologi - og ikke vises på utsida. Pene, glatte, veloorganiserte Sonja og huset ved elva, som mann og barn vil selge. Barndomshjemmet, fylt av minnene av han hun ikke glemmer. Lukta fra Themsen.
Jeg er svak for elvesymbolikk.
Trenger bare hint om svart råttenskap
, skumbølger mot sleip mur og jeg er med.
Når stemningen først er satt er jeg meget tilgivende og orker ikke engang nevne at denne gutten, var vel lettlurt og enkel å holde innesperret. At jeg egentlig burde blitt småkvalm av 40års Sonia og hennes småbiting i neddopede tenåringsøreflipper. (Herregud, han tror han blir låst inne pga et overraskelsesselskap??). Det gjør ingenting, for elva, er så kald og skitten, fylt av skrot og død. Tenke seg til at mannen vil selge elvehuset. Tenk der er han igjen, vil elske og snakke. Argh, så irriterende. Kan han ikke bare komme seg bort, så Sonia får ordnet opp i dette guttestyret. Vakre Jez. Pene Sonia.
Også han på flåta da. Fortids Seb.
Og hun alkoholikeren som leter etter nevøen. Mora.
The webs we weave, og hva gjør hun nå, Penny, med Sonia?
Den siste setningen ble til slutt det viktigste.
Sjangeren bærer med seg et løfte om en forløsende slutt, en twist og/eller overraskelsesmoment og jeg innrømmer at det var dette aspektet som til sist drev lesinga. Hvordan skulle forfatteren skrive seg ut av dette og likevel berge Sonia. Hvorfor ville jeg ha Sonia berget?
Det fortellertekniske og det psykolgiske holdt meg flytende
, men spenningen og slutten sank til bunns.
Sitatet? på s.94
Jeg tenkte på det hele påska:
- Etter at røykeloven kom, lukter ikke barene som barer lenger, men av rengjøringsmidler, biske og anklagende: å den tiden da alle våre synder ble svøpt i sigarettrøykens forsonende slør. -
Det er ei debutbok forresten.
Du Tilhører meg hos tanum.no
Min er et lesereksemplar fra Silke
Flere norske bloggere: Karin, Julie, Leserommet
Boka er nå ute på bookcrossingreise.
Første stopp feriehuset i midten.
Know your writer:
Penny er:
engelsklærer
, 3 barnsmor og nå
, etter denne debuten
, fulltidsforfatter.
Jeg venter meg store ting.
Sitatet viser vei.
Takk til Silke for lesereksemplar.
Rossen har lest den, og han syns den var bra. Legger den igjen her i Spania, så får vi følge dens reise ;)
SvarSlettSå moro at dere tok den med til Spania.
SlettOg vet du hva som ville vært enda moro-ere?
Hvis Rossen gikk inn på BC sida og registrerte den!!!
Jeg valgte bort denne boka på rent instinkt, og nå fikk jeg bekreftet at intuisjonen min alltid stemmer. Men det visste jeg jo egentlig allerede, i min opphøyde visdom. Jeg gidder ikke å lese en hel bok for ett sitat. Selv ikke når sitatet snakker sant.
SvarSlettHvis skrivesperren min ikke går over snart, skal jeg kopiere ideen din til innlegg, men ta den helt ut. Droppe hele innlegget, og bare publisere sitatene istedet. Smart! Man tager hva man haver.
(Svak for elvesymbolikk? Jasså.)
hehe, det var akkurat det som var planen, kun skrive sitatet og la det stå som min eneste oppfatning av boka, tror det kunne blitt et mye bedre innlegg, men så kom bare setningene snikende -). Var det forresten ikke et temainnlegg som var slik engang, at man kun skrev sitater? Kanskje er det sånn man snikkonverterer til temablogging?
SlettSkrivesperren din er offisielt over.
Jeg oppløser den. Du kan starte med å legge igjen kommentarer på de siste fire års joggeinnlegg. Gjerne faglig konsist og utdypende. Leste jeg ikke nettopp at skriving for deg skulle blood, sweat and tears. Noe med modus operandi (eller noe sånt -). Joggekommentering to the rescue.
Elvesymbolikken tok meg etter å ha lest 2stk Stridsberg. Ingenting er mer dekadent enn skittent elvevann.
Jeg har lagt den i dvale hjemme i kjelleren i Trondheim, men har egentlig tenkt å ta den frem siden Silke mener den kan passe bedre for meg enn den saktmodige krimmen de har fra Canada--Penny det og.
SvarSlettTja, kanskje?
Ærlig talt, var den helt grei. Var bare litt skurr med troverdigheten til denne gutten og kanskje litt snålt med Sonias motivasjon, men det er jo ikke noe ukjent sjangerproblem. Det var til og med en litt ekkel overraskelse mot slutten, som til en viss både forklarte motivasjonsissues og forandret stemningen.
SlettSå klage kan man ikke.
Yeah! Jeg digger når du leser en bok jeg har lest og kommer med alt det jeg ikke så! Ha, blir mer som "moshonista driver kvalitetssikring med det jeg har lest":-)
SvarSlettHaha, sånn etterpå retro, hindsight kvalitetssikring er jo den beste, for da slipper man ta hensyn til den.
Slett(muligens er min omtale bare en omskriving av din, for du var vel også mest opptatt av hvordan forfatteren skulle løse slutten? Keine originale tanker under solen)
Forresten: Har jeg nå lest ferdig første Flaviabok og kroken er festet, jeg har allerede bestilt resten, og får ikke biblioteket ut fingern snart, blir det samlede verker på kindle. Takk for tipset!
Jeg mente ..og du kommer med alt jeg ikke så...
SvarSlettJa, det forandrer jo saken (hehe).
Slett(la ikke engang merke til det, er så selvsentrert at jeg bare ser egne typos)