Jentene fra Balletten
- Monika N.Yndestad (2012)
Lånt på biblioteket etter å ha lest
Siljes eminente omtale.
Utlest i natt, i vill fart for å slippe nok et purregebyr.
, skjønner ikke at de skal ha cutoff på 150 dager.??
Noen ganger tar det år før man får somlet seg til å lese ei bok.
Noen ganger tar det også måneder fra ei bok er utlest til den blir skrevet om. De aller fleste ganger, derfor dropper jeg dagens planlagte innlegg om min favorittmorderske Gretchen Lowell, til fordel for helfersk ufordøyd norskekrimsynsing. Lest på innpust, omtalt på utpust.
Jeg hadde forresten glemt den var kategorisert som krim
og var forberedt på unge ballerinaer ødelagt av incest
, fordi det er nesten 200 dager siden jeg leste omtalen
og fordi jeg som alltid nektet å lese baksideteksten.
Denne gangen kunne jeg forøvrig trygt ha lest den.
Det står ikke annet enn at 15år gamle Mina er iferd med ødelegge seg selv.
Introduserer journalistheltinnen Alice Bratt
Og forklarer hva som menes med jenter fra balletten.
Visstnok et helt ordinært begrep fra barnevernet.
- vellykkede jenter som endrer adferd over natten.
De bryr seg ikke lenger om skolen. De har ingen selvrespekt.
De er logget av facebook. -
Har du planer om å lese denne boka med blanke ark
er det nå du må lukke øynene, psst det er vestlandskrim.
Historien:
Mina er hovedpersonen, hun er femten, flink på skolen, god i sport og småpikeforelsket i en politimann. Så blir hun voldtatt og endrer karakter over natten. Fra å være den som egentlig ville være hjemme og gjøre lekser, blir det rus, fyll og tilfeldig sex av den typen som ender opp på internett. Foreldrene fortviler men får hjelp av bygdas støtte og ungdomsklubbleder politimannen.
- så dukker det opp en artikkel i avisa
, kanskje er det ikke bare Mina som er voldtatt, truet, mishandlet og sjikanert
, og det mer informasjon som kommer fram
det mer psykoamok går gjerningsmannen.
See det var ikke så gale, kryptisk spoiling kalles det.
Gjerningsmannen, en satan på jord
En gruelig mix mellom Arnaldurs djevel fra Gravstille og Lisbet Salanders psykolog + tilsynsverge, han hun tatoverte og han med lærremmene. Ingen formidlende omstendigheter. Jeg har en mistanke om at forfatter Yndestad er like glad i svenskekrim som meg, for i tillegg til skurken finner du også en salandersk plottlinje. Den ensomme sjelen mot institusjonen og dens voktere. Å ikke bli trodd uansett hva du sier og gjør, og hele tiden støte hode mot samfunnets pilarer.
De som tror de kan slippe unna med alt i kraft av posisjon, og gjør det.
Psykopaten som alle tror. Barnet som ingen tror.
Når i tillegg journalist Alice reiser til utlandet for å få videre oppklaring etter boka er ferdig, det gjorde også Nyquist, og det bygger opp til rettsak, der skurken virkelig skal avsløres, tror jeg det er trygt å si at Yndestad har blitt inspirert. Ikke bare av Stieg og Lisbet men også Liza Marklunds Annika, krimjournalisten.
En annen ting som står på coveret er at detter er den første boka om Alice Bratt.
Jeg har ikke noe imot en ny serie
, men føler kanskje at det bør strammes inn framover.
Det litterære lider.
Det er så mye forfatteren vil vise og si, og det er alt riktig og gjennomtenkt, men pakket inn på knappe 300s blir det mange tifeldigheter og oppramsing på bekostning av karakterer og plott.
Småtypisk og forutsigelig:
- effekten av overgrep på offer og offerets familie
- reaksjoner fra nærmiljø
- hvorfor overgriperen overgriper, hans øvrige og tidligere liv
- dette med kona synes jeg egentlig var unødvendig
, ville skapt et helt annet spenningsnivå hvis han oppførte seg normalt på hjemmebane.
- det offentlige som forsvarer sine egne
- media/aviser/konkurranse
- journalistens etterforskning, liv og fortid
- journalistens mulige loveobject, etterforskning liv og fortid.
, og alle de forskjellige synsvinklene.
Journalisten, barneverneren, skurken, kona til skurken, lensmannen, offeret....
, men er den verd det?
Jeg leste til klokka fire. Lot meg rive med. Av og til spiller det ingen rolle om det er pur bokkjærlighet eller irritasjon som driver deg. Jeg fikk ikke sove. Hunden måtte tisse klokka 2. Jakten på happily everafter. Jeg leste helt til boka var ferdig, og vet du hva som gnagde mest?
Venninna Julie
, som fikk større valker og bollekinn det mer ufordragelig og svikefull hun framstod. Med godsida til kan jeg si det er for Yndestad vil forklare hvorfor det er Mina som blir offer og ikke Julie. Gjerningsmannen likte bare modelltynne jenter med trutmunn - fordi de liknet på moren hans. Men vrangsida er sterkere og påpeker at den andre, gode venninnen er en friskus av en håndballspiller med hund.
Mest gledelig:
At de 2 hundene som til stadighet blir nevnt, ikke ble ofret på ondskapens alter.
Det hadde både vært for simpelt og jævlig. Applaus for forfatterrestraint.
, hvis det har seg sånn at jeg sov mer enn jeg trodde under lesingen og hundene døde vil jeg ikke vite!
Ballettjentene hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket
Flere bloggere: Silje, Bokelskerinnen, Artemisia og Kasiopeiia,
, bokelskerinnens forfatterintervju.
Know your writer:
I bok to vil jeg vite mer om Alice Bratt
enn at hun er sjarmerende ruskete på håret.
Helst vil jeg at hun også skifter karriere.
Dette var en finfin omtale, Ingalill. Jeg tenker at det høres bra ut, men jeg er ikke helt sikker på om dette er krimmen for meg. Det første hindret for min del er totalt usaklig, jeg klarer ikke å se bort i fra det faktum at hovedpersonens etternavn = drittunge på engelsk.
SvarSlettHehe, det tenkte jeg ikke på engang, men hun heter jo faktisk det - Bratt.
SlettJeg tror dette er en av de bøkene som hadde vunnet på 300s ekstra - eller 150 mindre. Med mindre skrift og flere sider kunne karakterene fått utvikle seg og ting kunne blitt mer nyansert. Skurken er til tider så ond at det grenser mot parodi. Det er ikke det at jeg ikke tror det finnes slike mennesker gjemt i de tusen hjem, eller at jeg aldri har lest verre krimhelter, men hun maler med alt for tjukk pensel, jeg kunne tenkt meg mer
- hmmm - finmotorikk -)
Nå har jeg ikke lest boka, men jeg har lest uhorvelig mange omtaler. Du setter fingeren på akkurat de tingene som jeg har merket meg, og som gjør at jeg ikke er helt overbevist om at jeg skal gyve løs på denne. Jeg blir litt matt av så mange synsvinkler og en satan av en gjerningsmann, spesielt dersom det blir forutsigbart som du jo bekrefter her. Tror dette er ei av de bøkene jeg ikke får på lista i uoverskuelig fremtid. Jeg har jo nok der... selv om hundene overlever og det ikke dukker opp noen Murakami'ske dyredrap... (Og - neida, jeg har ikke glemt Paringslek! Den blir bare dyttet peeeent foran meg, for den er så uhorvelig tjukk - har jeg funnet ut etterhvert) Men du, 150 dagers lånetid? Etthundreogfemti?
SvarSlett150! Jeg spurte om jeg ikke fikk forlenget, siden det ikke var kø, men nei, jeg hadde hatt den i 150, det var nok, mente hun. Det er ei uke siden og jeg har ikke levert den ennå.
SlettBallettjentene gikk forresten svært fort å lese, så hvis du sitter fast til fjells og dette er eneste boka i hylla er det absolutt ingen krise. Står Chelsea Cain ved siden av derimot velger du henne.
(Paringslek er bare tjukk utenpå)
haha - bibliotekets skrekk.. Neste gang må du sikkert legge igjen kontonr og cvc kode før du får lånt flere ;) Chelsea Cain står fremdeles på leselista, sammen med Rush - den tiden, du! Sykle eller lese? Baahh... Syns det var mye lettere med kun en idrett, som kun foregår på vinterstid i all hovedsak i helgene... Nå krangler det meste om de få egotripp-timene jeg har tilgjengelig i døgnet...
SlettCrazygirl. Sykkelritt og alt. Det tok i mange ukene. Det fine med sykling/løping og lesing er at førstenevnte veier opp for å horisontal cesarisk sjokkovininntak. Det er tvingende nødvendig for tvangslesere og telle kilometer. (grunnen til at det ikke er mer løping/sykling blant bokbloggerne er at de er for unge -)
SlettMed tanke på at dette var en debut så synes jeg boka var ganske bra,spennende og aktuell. Jeg leste den når Øygardsaken kom opp, så da ble boka spesielt aktuell, synes jeg.
SvarSlettMen omtalen din er flott den, og kritikken konstruktiv..:)
Det blir jo som du sier litt spesielt og lese den i forbindelse med tilsvarende mediasaker. Jeg er vel en av de som ikke legger så mye vekt på om forfatteren er debutant eller ei, det er kanskje politisk ukorrekt å si det? Har ofte mer sympati med de som skriver den vanskelige andre/tredje boka. Er boka god tenker jeg ikke på forfatteren i det hele tatt, ikke før etterpå og jeg skal skrive om den.
SlettTakk for at du kalte kritikken konstruktiv, det ser jeg på som en stor kompliment -)
Jeg sitter her som krimkonsulent og tenker som Anita, at dette er konstruktiv kritikk. Så konstruktiv, faktisk, at jeg må ta mentale notater for å forsikre meg om at det er sånne ting jeg merker meg når jeg konsulentarbeider og må være særdeles skjerpet og konstruktiv sånn at ikke forlag gir ut middels norsk krim så lenge jeg har et ord med i laget.
SvarSlettKombinert fnis og applaus for å ha introdusert "finmotorikk" i krimromansammenheng. Kanskje kan man si at (norsk) krim har mye å gå på når det gjelder finmotorikken? Det er i grunnen mer presist og relevant enn å kritisere bøkene for "manglende litterær kvalitet" - som kan bety så mangt.
Jeg føler meg så voksen (og stolt) når dere sier jeg er konstruktiv. Kanskje jeg må prøve det oftere -).
SlettFinmotorikk var egentlig et genialt ordvalg i krimsammenheng, jeg ser det nå, for merkelig nok er det det eneste ordet som rommer det jeg prøvde å si, slik at jeg selv jeg skjønner hva jeg mener.
Ja, til finmotorvurderinger blant krimkonsulentene, spesielt på karakterbygging.
(det vokser fram et eget vokabular:
tvangskronologi, myrstråisk og finmotorkrim)
Monika Yndestad er nylig kåret til Årets krimdebutant med denne boken. Da er vi flere som er imponert. Forfatteren har jobbet som journalist, med krimnyheter som spesialfelt. Befriende å lese en spenningsbok som byr på en troverdig og realistisk historie - fri for glipper som avslører mangelfull kunnskap om hverdagslig politiarbeid.
SvarSlettNå har jeg ikke lest så mange krimdebutanter, hverken iår eller fjor men jeg tror nok du er håret mer imponert enn jeg var, for troverdig er nok en av de siste ordene jeg ville brukt om denne skurken, selv fictionwise var han litt i meste laget.
SlettMen likevel, gratulerer til Yndestad for pris, hun ha jo en hel serie på seg til å fikse og forberede.