WHODUNNIT???

Roser, Kyss og Døden  (1953)
Mord på Kirkegården  (1954)
 - Maria Lang

Lesereksemplarer mottatt fra Silke Forlag.
Oversatt fra svensk av: Peter Grøn
Nyutgivelsebearbeidet av: Kari Wærum

Svensk mysteriumskrim fra bygd og femtitall, der morderen alltid er noen vi kjenner.
Mordetterforskere: Kriminalkommisær Christer Wijk og Puck, 20 år, nygift og mørkhåret.

Hadde jeg ikke under fjorårets bokbloggtreff sittet på samme bord som Karin hadde jeg sikkert hoppet over disse bøkene. Det var noe med layout, frills og dills som ikke appellerte. Perlesuperlativer og krimdronningsammenlikninger smøres for tjukt på og jeg er  steil og fordomsfull..

Men, Karin snakket varmt og inspirerende, fnøys av min indre kronologislave og dyttet meg bestemt tilbake til bokbordet for å hente nr.3.
Nr.4 kom med Silkeposten for noen uker siden.
Fremdeles får jeg påtatte astmaanfall over å ha hoppet over 1 og 2.

Maria Lang - aka Dagmar Maria Lange, levde fra 1914 til 1991. En lektor med doktorgrad som skrev 43 krimbøker og ble Sveriges første krimdronning. Bøkene ble oversatt og utgitt i Norge på 60/70-tallet, og fra 2011 på nytt fra Silkeforlag., som av en eller annen merkelig grunn har valgt å hoppe over bok nr.2??  
Noen som vet hvorfor?

Først som sist:
Helt uforstående og uenig med de som sammenligner disse bøkene med Camilla Läckberg sine. Maria Lang er i en annen divisjon
, og herlig fri for parallellhistorier.

If you're looking for trouble - then Skoga's your place.
Bloggen jeg lånte dette bildet fra - forteller at Dagmar aldri var å se i hjembygda Nora fordi hun sov hele dagen og skrev om nettene og at filmen Rallybrudar, som jeg faktisk har sett flere ganger, har filmet flere scener akkurat der Dagmar sitter. 


Sold!
Det var Agatha Christie sammenlikningen som overbeviste meg. Agatha er den eneste krimforfatteren jeg i voksen alder vitende har lest i tilfeldig rekkefølge. Det er jo ikke så voldsomt Poirot og Marple utvikler seg fra bok til  bok. Ingen nye kjærester, ingen nye barnebarn, kun fjerne slektinger, døde naboer og landsbyboere og bekymre seg om. Rammen er kulisse.
Mysteriet og mysterieløsningen har hovedrollen.


Slik er det hos Maria også - nesten
, og hvis vi ser bort ifra Christer, Puck og Einar (og Skoga)
, og at femtitallssverige må ha sydet av et fortrengt, altoppslukende begjær, som forfatter Dagmar såvidt makter å legge landsbyidylllokk på. Svenskebygda bugner av veldreide blondiner i trange, blanke silkekjoler, forsmådde elskerinner og kjærlighetssyke gubber.
B(e)rusende ungdomshormoner i luft og  vann.

Utroskap, løgner og begjær står i sentrum for begge bøker
- og jeg regner med og håper at det også fortsetter på samme kjødelige vis.

De tre hovedpersonene fornekter seg heller ikke.
Nygifte Puck ser ut til å lyste ufortrengt etter Christer.
Christer seg ikke ut til å ha noe imot å bytte forloveden med Puck
Og ektemann Einar, sukk
, kan ikke se en kvinneankel uten å miste tråden i enhver sammenheng.
Han drømmer, sikler og følger til kirke, og jeg håper inderlig at forfatter Maria beholder paret unge og sjarmerende nygifte serien ut, for Einar Bure som femtiåring ville tatt seg bedre ut som rødmusset gentryslask i en Austenroman enn, ettertraktet ektemann og sidekick - til sidekicket Puck.

Hadde jeg vært Puck, eller Dagmar,  hadde jeg gjort kort prosess og latt Einar slå hodet hardt i en gravstøtte slik at Puck og Christer, kunne surfet på lystne blikk og uforløst seksuell spenning resten av serien
, slik som alle vet er helt normalt og uungåelig
blant partnere i mordetterforskning.

fra Roser Kyss og Døden
 - Han fulgte blikket mitt. Men jeg forstod snart at det ikk var de store, lyserøde klatrerosene som fremkalte det beundrende uttrykket i øynene hans, for foran huset stod Gabriella i gul badedrakt og en hvit, knekort badekåpe. - s35

Innså i samme øyeblikk som jeg skrev at jeg er gammeldags og Dagmar forut for min tid. Ekteskapet er naturligvis ingen hindring for vill og uhemmet flørting, ikke lar hun ting være spesielt uforløste heller. Gjetter på at det både er høylytt og fullbyrdet i Einars drømmer om Barbara.

fra Mord på Kirkegården:
 - Øynene, som også var temmelig svarte, spurte ergerlig sine speilbilder hvorfor selv forelskede ektemenn og begavede dosenter i middelalderhistorie stormer i vei som løpske hunder når de får ferten av en grønnøyd blondine ... uansett hvor banal og middelmådig hun for øvrig må være. -  s109
, etter horny Einar først har innrømmet og ha drømt om B og deretter sneket seg opp av sengen og fulgt henne til kirken.
 - Etter kirketid hadde Einar klart å rive seg løs fra Barbara,... - s117
 - Under middagen var Barbara livlig, pratsom og meget vakker. For en gangs skyld tilgav jeg faktisk min mann at han stirret som forhekset på henne. -  s153 
osv osv,,


Sex aside: 
Oppskrift så langt?
Kriminalkommisær Wijk og/eller nygifte fru Bure dukker opp på gods eller landsby og før du aner ordet av det er noen døde. Selvfølgelig er det helt tilfeldig at de befinner seg på samme sted.
Eg: I bok3 skulle Puck og Einar, besøke Christer og hans nye smellvakre forlovede. 
I bok 4 var ekteparet Bure på besøk hos presteonkel Tord og Christer ble tilkalt da mordet var et faktum.

Roser, Kyss og Døden - handler om kriminalkkommisærens forlovelse og hennes familie
Mordet på Kirkegården - handler om presten og kjøpmannen

Puck er altså fortelleren, men utover å høre skumle lyder om natten og være først på åstedet, synes jeg ikke hun bidrar til etterforskning. Hun beskriver de impliserte, grunner over problemstillinger, finner kanskje den hemmelige lappen som bidrar til løsning, men noe partner er hun ikke. Christer er tenkeren. Mannen. Han grubler i stillhet og serverer morderen på poirotpolert sølvfat.

Puck er den betrodde lytteren
, hør nå her min kjære Watson
, speilet og den som får Christer til å skinne.

Typisk? 
 I begge bøkene samles alle impliserte i samme rom før Christer kommer med fasiten, eller, improviserer fram sannheten ad omveier og med utilsikted hjelp fra Puck.

Agatha-plagiat og tribute på samme tid
, noe det også spøkes med i teksten.


Ja, selvfølgelig skal jeg lese resten av serien.
Det er lettbent og underholdende, og imotsetning til mange av dagens krimbøker presenteres det nok nye karakterer/mistenkte til at det blir interessant å selv prøve å finne morderen. Til min store forundring gjettet jeg det tidlig i bok3, men bommet totalt i Mordet på Kirkegården. Muligens betyr dette at plottene er svært gjennomsiktige, for normalt lar jeg meg alltid lure, selv på tv, med ledende musikk og blod på overallsen.

Kilde: Lesereksemplar fra Silke Forlag
Flere norske bloggere:  Karin, Tone og  Randi
Film og tv-serie i seksdeler er på vei.
 

 Know your writer:

Måtte vi alle få egen statue i hjemby og bygd.
, som Grete Waitz, Olav den Hellige og Dagmar.
, og måtte vi få den mens vi enda er oppegående nok til både vetorett og valg av skulptør.


Og til de som lurer:
Nei jeg har ikke blitt bokblogger på helttid
, det er bare dårlig stelt med kondisjon og løpsmotivasjon.
Muligens er det et tegn på dyp depresjon at jeg ikke har lastet
ned ei eneste løpeøkt siden slutten av desember. 
Garmin sprenges snart.