WHEN I HEAR THAT WHISTLE BLOWING....

Sensommerdager 
 - Joyce Maynard  (2009)

Originaltittel: Labor Day
Oversatt fra engelsk av: Børge Lund






Sannheten: Den eneste grunnen til at jeg leste denne boka var Solgunn. Hun elsket den, leste med hjertet, overså svakheter og Alta gikk tom for kleenex. En uimotståelig anbefaling, og det til tross for at hun påpeker at det er en dårlig setning på side 14, karakterene er endimensjonale og klisjeene står i kø.  
Jeg har lest side 14 med lupe og linjal - og kommer til å havne i en seng på hospitalet hvis ikke nevnte setning avsløres i kommentarfeltet. 

Planen var å kindlelese på engelsk, men da den skinte som en gyllen kornåker på bokbloggtreffets goodiebagbord, havnet den rett i kariusnettet. Jeg kjøpte inn kleenex, kun en boks, for Solgunn har tidligere vist seg å være hakket mer sentimental enn undertegnede, trenger hun en pall, holder det med en boks i øst.
Jeg fylte vin i glass, greit med hjelp til å numme hjernen
- og åpnet hjertet:

 - og her er avsnittet hvor jeg forgriper begivenhetenes gang.
Jeg brukte en eneste kleenex 
-, helt på slutten  
-da helten sendte brev.

Historien: 
Trettenårige Henry er på butikken med sin vakre deprimerte mor for å kjøpe skoleklær. Der blir han kontaktet av en blodig mann som de tar med seg hjem. Han viser seg å være en rømt fange.
Han viser seg å være handyman fra himmelen
, gudsgave til kvinnen og den faren alle tenåringsgutter drømmer om.
Så går det galt:, men ikke på den måten du tror. 

Det handler om upopulære Henry som lever i tilnærmet isolasjon med mor.
Om kjærlighetsforholdet mellom den rømte fangen og den vakre kvinnen. 
Og om sjalusi, sex, kjærlighet og tilhørighet.


Solgunn har helt rett. Den er sprekkferdig av klisjeer.
Ikke nødvendigvis av språklige utslitte vendinger
, men av typen: ting du har hørt, lest og sett før.

Exhibit A:  
Alice Hoffmans Second Nature.
Denne er innlysende. Kvinne redder livsfarlig ulvemann fra fengsel/sykehus og søt musikk oppstår. Her finnes også en hormonell tenåringssønn som betror hemmeligheten til sin elskede som fører til at de blir avslørt. Jeg sa det ikke i oppsummeringa, men ja, også SensommerdagerHenry betror hemmeligheten til ei jente som betror det videre.   
Shh, når det gjelder feelgood er det lov å spoile.

Jeg følte vel også at Maynard legger seg ganske nær opptil Hoffmans magiske realisme. Hun går ikke like langt, men karaktertrekk og kvaliteter overdrives, Kjærligheten gnitrer synlig og hele verden ligger i blikket
Jeg liker det. Når helteparet mangler vinger og hoggtenner hjelper det på innlevelsen at de har magisk kjemi.

Exhibit B:  
Nick Hornbys About A Boy.
På grunn av mora som gråter, isolasjonen og depresjonen. 

Exhibit C:  
Filmen Pay it Forward.
Jeg har grublet lenge på hvorfor, for annet enn at en mann kommer inn og ordner opp her det ingen andre sammenfall i historien. PIFmora er sterk og foretaksom. Mannen er lærd. Barnet dør. Helt ulikt. Likevel tenkte jeg på filmen gjennom hele boka. Mulig det var stemningen, det at de hjelper hverandre uselvisk og uten å vente noe tilbake. Uansett, jeg gråt under hele PiF og tror halve kleenexen ble brukt fordi jeg sammenliknet.
Bær over, jeg assosierer, det er lov i løssnippete bokblogger.
Kanskje er det bare fordi jeg gråt manipulert og JonBonJovi er med.

Jeg er stor fan av både AB og C - og derfor er det også umulig å mislike Sensommerdager.
Den er en blek kopi men de lånte elementene og formelen fungerer
, så til tross for at jeg ikke greide å lese den kun med hjerte
, og at jeg synes at det tidvis ble både enkelt, stereotypt og platt
, leste jeg med lyst.

Best?
Henry og hormonene. 
Det må jo være beyond håpløst og være overkåt tenåringsgutt og ligge bak tynne papirvegger og høre sin mor kopulerer, sorry - elske - høylydt med en fremmed. En god nr.2 er forholdet mellom fangen og mora, det er ikke nyvinnende og som nevnt veldig hoffmansk, men:
Nydelig sa Gro
Elektrisk sa Solgunn
, og jeg - er egentlig enig, det er bare hjernen som ikke vil slutte å skurre.

Sensommerdager hos tanum.no
Min er et lesereksemplar fra Silke Forlag, donert til bokbloggtreffet
Norske bloggere:  Pervoluto, Groskro og Solgunn

Neste gang jeg er i Oslo havner den i bookcrossinghylla på OsloS 
Bokas Reise, vil du ha den før den havner i hylla må du skrike ut.


Know your writers youth:

Ja, jeg er enkel, akkurat nå:  ferdig med omtale og tekst, ut på nettslang for å finne et passende bilde av Joyce, kom jeg over dette bildet med påfølgende artikkel. Om hennes forhold til J.D.Salinger som 18åring. Han var 53. 
Who knew:  Så godt skrevet, spennende og opplysende at hele mitt syn på forfatteren og hennes forfatterskap ble endret 
- og jeg fikk lyst til å prøve en bok til.
  - forøvrig er hun født i 1953, kjent for å skrive om sitt liv og har en skuespillersønn jeg aldri har hørt om = wiki