Lover Reborn
- J.R.Ward (2012)
Tohrment
Black Dagger Brotherhood 10
Mer om serien og de øvrige 9.
Det er litt rart å skrive om denne boka nå
, midt opp en tvangslesning av 3 bind Fiftyshades - som har gitt meg avsmak både for kontrollerende machohelter og erotiske krumspring. Tror jeg må lete fram favorittvampen Zsadist og lese noen kapitler for å minne meg på at når Rhage hyler MINE og kaster seg over Mary mens bondingscent og kopuleringslyst fyller rom og nesebor, slik at alle rundt frokostbordet slenger bonded females over skuldrene og beeelines for soverommet - er det noe ganske annet enn når Christian Fifty Shades of Fucked Up prøver seg på MINE
- og tar fram pisken - fordi lille Ana ikke hører etter.
Plagiat.
Done: 2 kjappe kapitler i nr.3 Lover Awakened
og jeg er på rett spor.
Først, en digresjon:
Det var ufattelig mange FEMALES in heat i bok 10.
Når Ward skriver om kvinnelige vampyrer med løpetid tror jeg hun har skyftet hele dyreriket ned i svartsekken, ristet hardt og ganget med 10. Villkatter blekner i sammenliknig. Den gjennomtrengende og altoverskyggende aromaen vibrerer i lufta - og tvinger menn - ehh MALES, uten egne kvinner til å låse seg inne og selvbetjene uavbrutt til det er over. Den stakkars kvinnen brenner, hyler og lider og kan kun lindres ved serieorgasmer og enorme mengder vampyrsæd - warriorsæd er selvfølgelig best.
Det er fornøyelig, humoristisk og ønsketenkning
- for tenk hvor gøy det kunne vært å hatt mensen.
Jeg er for løpetid for kvinner - evolusjonen burde forstått at muligheten til å ha sex - til å ville ha sex - året rundt, visstnok som eneste hunndyr på planeten - ikke utelukker nødvendigheten av et ekstraboost i måneden.
Bok 10 handler om Tohrment.
Han har vært med fra starten. Den staute trygge farsfiguren med sin elskede gravide Wellsie - som dør i bok1 og gjør han til en selvdestruktiv skygge av seg selv i de neste 8 bøkene. Godt hjulpet av drittsekkengelen Lassiter var det endelig på tide med happily everafter og ny kvinne
, hvis ikke vil Wellsie og sønn aldri nå vampyrhimmelen (the fade) og forsvinne for alltid i limbo, eller the in-between som Ward så kreativt kaller det.
Fruktbar grobunn for ny kjærlighet?
Finner du ikke en ny female du kan spre din bondingscent over, som du vil elske like mye - eller mer, enn den det alltid er påstått at du vil dø uten - vil du aldri møte din egentlige døde kjærlighet og ditt ufødte barn igjen - ikke i himmelen - ikke engang i drømme.
Enter No'One (Xhexs mor)
med en like tragisk og selvutslettende fortid som Tohr.
Tohrs sørgeopplegg i de tidligere bøkene har kjedet meg og No'One har jeg aldri likt så selve kjærlighetsforholdet var jeg likegyldig til. Gikk fort lei av begge. Det var noe med mangelende troverdighet, lite romantikk, for stygge krangler og krypende oppførsel. Og hvorfor var det egentlig så viktig at Tohr fikk ny mate? Han er en vampyr og burde sørge i 1000år.
Likevel var boka bedre enn den forrige Lover Unleashed - hovedsaklig pga større fokus på the Brotherhood og tidligere favoritter - ikke bare Tohr/No'One gnål. Jeg liker at tidligere par får plass - det opprettholder universet. Eg. John Matthew som slettes ikke er så begeistret for Xhexs som kriger som han påstod i Lover Mine.
Så ja - godkjent.
Mest fordi jeg liker Brotherhoodbøker og hadde abstinenser.
Det er gledelig at boka var en opptur fra bok9, men det er langt tilbake til fordumsglorien til de første 4/5.
Mars 2013 kommer neste.
Lover At Last: Boka om Quinn og Blay.Det lå lenge an til at disse 2 kun skulle få ei novelle, men nå blir det bok, og siden sidetallet er stadig økende, gjetter jeg minst 900 sider.
Ett pluss med man on man kjærlighet - mer likeverdig forhold og en pause fra patriarkatet?
- nobody puts Baby (ehh Blay) in a corner -
Og når jeg først snakker om J.R.Ward.
Harlequinsk debut:
Wards debut, Kjøpt på ferie og skrevet under hennes egentlige navn, Jessica Bird.
Den handler om den rike, vakre, villstyrlige hestejenta A.J som stikk i strid med alle ordrer og velmente råd kjøper en vakker, villstyrlig hingst på auksjon. Så blir hun kastet ut hjemmefra. Så kastet av hesten. Så trenger hun stall og hjelp til hestehopping ,,,,,, yep, han kjekke mystiske sprangridningschampen som datt av hesten ifjor og nekter å trene noen som helst - til....AJ.... = happily ever after og sprangridning konkurranser.
Nøkkelord: Tack, som i hesteutstyr - brukt ca 2 ganger pr.side
(akkurat som shitkickers i BDB)
Høydepunktet med boka var forrordet der Ward skriver om forfatterveien og hvordan Sue Grafton leste hennes første manuskript og kom med velmenende råd. Disse var så kloke at jeg allerede har glemt dem - og absolutt nødvendig hvis du har planer om bli serieforfatter med suksess.
Boka la jeg fra meg på et bord hos Dollar Rentalcar, LA.
Forhåpentligvis ble den plukket opp av et hesteinteressert tjei med sans for
sixpacks og åpne skjorter. Bokas Reise.
Jeg har forresten også lest første boka i Fallen Angels serien - men den var et slit å komme igjennom, og en eventuell omtale kommer kun hvis jeg fortsetter.
Har nr.2 liggende - men kan nevne 700 bøker som ligger foran i bunken.
Flere Brotherhoodlesere?
State your name, email and creditcardinformation in the square box.
Jeg har aldri forstått meg på denne tvangslesingen til deg og Line. Jeg orker ikke å slite meg gjennom bøker jeg ikke liker, de blir avbrutt. Ingen (eller i det minste minimalt med) dårlig samvittighet. Haha annet enn at jeg nå har meldt meg på et litteraturkurs på UiB, hvor tvangslesning er et krav. Likevel, masse bøker på listen jeg har lyst til å lese. Blir første gangen jeg kan lese pensum godt plantet på sofaen. Det blir fint!
SvarSlettHar enda ikke blitt en Brotherhoodleser, men har fremdeles store planer om å bli det. Det er bare det at jeg er treig.
(hehe) - men hvis jeg aldri leste ferdig alle de kjedelige bøkene blir det hverken strek, kryss eller lov til å klage - og ingen vil skjønne hvor hardtarbeinde vi yrkeslesere er (for det er alle bloggere). Hvis vi bare leser kosebøker og skoggerler ville jo alle tro dette bare er moro - og det kan jo ikke skje.
SlettLivet er for kort til å spre om seg med halvlest bøker.
Litteraturkurs høres spennende ut. Hvilke emner er det? Ikke fiktive politiske manifest fra 1800-tallet vel? Isåfall står jeg parat til å bidra med tvingende råd skulle leseulysten melde seg.
(3 skjeer ironisk distanse
og en pappert med vin.)
Moderne Litteratur og Poetikk fra 1700 til i dag. Fiktive politiske mainfest fra 1800-tallet høres egentlig gøyere ut, men jeg får ta til takke med det de har å tilby på UiB.
SlettJeg tror det største problemet kommer til å komme når jeg sitter på eksamensdagen og skal prøve å analysere bøkene sett med objektive øyne. Når er bokbloggere objektive? Alt jeg skriver om bøker handler om MEG. Jeg synes, jeg føler, jeg gidder ikke lese mer...
Halvleste?? Er du gal? Fenger det ikke etter 50 sider er det over og ut. Er boken tynn skal den helst fenge etter 10 sider. Men jeg sier som Siljeblomst, jeg gleder meg til Ingalill-omtale av Fifty Shades, om ikke boken er underholdende tipper jeg at omtalen blir det. Det er det fine med at bloggere leser bøker de ikke liker: noen av de beste omtalene skapes av hat. Selv har jeg skrevet pinlig få hat-omtaler.
Objektivitet ja, det hadde jeg glemt eksisterte. Synes å huske at det var et lignende emne på grunnfaget i sin tid, eller ihvertfall ei bok som het noe sånt.
Slett(setter ordet moderne i nytt lys -)
Du kan sikkert dra fordel av mange år med bokblogging, om ikke annet har du erfaring med å danne deg egne meninger om teksten du leser - det var det ikke alle som kunne da jeg gikk på skole.
Det er rart og riktig at det er lettere å skrive om bøker man ikke likte - ofte så mye lettere at jeg hopper over omtaler av favorittene for å pøse min irritasjon over nedturene. Dårlig kutyme, men jeg kan nok bare flere negative adjektiver.
Hurra for ny vampyrsex - omtale! Synd at boka ikke var like bra som de første bøkene, men siden resultatet blir morsom omtale - ala Ingalill, så er jeg egentlig strålende fornøyd :-D Og nå venter jeg i spenning på Fifty Shades anmeldelse.
SvarSlettJeg har fremdeles lyst til å lese disse bøkene, men debutboka der forordet er høydepunktet, tror jeg at jeg styrer unna.
Ønsker deg en flott kveld!
Ja, Ward har helt klart utviklet seg siden starten, ikke samme swung over romantikken i debuten, for oppskriftsmessig og sukkersøt. Ganske så kjedelig.
Slett(jeg hadde egentlig tenkt og ikke skrive fiftyomtale, nok var nok, lisssssom. Nå, etter alle epilogene, har jeg ombestemt meg. )
, jeg sier det igjen.
JEG HATER EPILOGER.
Flott fredag til deg også!
Ha ha! Bra anmeldelse. Og jeg har akkurat lagt vekk Fifty Shades - gidder ikke å bruke mer tid på dem. ;o)
SvarSlettOg jeg har lest ut alle 3.
Slett(det tok seg ikke opp for å si det sånn -))
Har jeg forstått deg riktig nå, at det faktisk kommer en homoerotisk versjon av vampyrsexkrigerne?? Fyttirakkern, det må jeg få med meg! (Jada, jeg skal likevel følge kronologien) Jeg har aldri lest noe innenfor husmorpornosjangeren som ikke er så strengt hetero at man skulle tro homofili ikke fantes. Jeg gleder meg også vilt til Shades of Fucked Up-innlegg. Bokelskerinnen slipte slaktekniven, nå er det opp til deg å hakke videre på liket.
SvarSlettTvangslesing er en yrkesskade, og blir etter hvert meningen med livet. Litteraturen er liksom ikke verdt noe lenger hvis man ikke tvinger seg gjennom den med jevne mellomrom. Belønningen kommer i form av hatinnlegg, alltid like moro både å lese og skrive.
Bokbloggere er sjelden objektive, men det er ikke litteraturvitere heller. Målet er heller å ha egne meninger og kunne begrunne dem godt, og det er det jo tross alt noen bokbloggere som kan. Blant annet du, Labben. Men du skal se det blir helfrelst tvangsleser av deg også etter hvert som du nærmer deg eksamen. Så kan vi andre glede oss til hatinnlegg som perler på en snor.
Det er korrekt. Ei hel homoerotisk vampyrkrigerbok. Det er en ren gavepakke hun gir oss - og seg selv - indre kamper og lærbukser.
SlettNå har jo Quinn kjempet mot dette i flere bøker allerede og Blay har lenge hatt advokatkjæreste - det eneste som gjenstår er å føre dem sammen, kjempe mot machokulturen og 900siders blodsugende sengehygge. Kirsebær.
Jeg skal nok skrive 50 omtale - men om det blir så mye å glede seg til tviler jeg på. Selv negativ entusiasme har sin begrensning.
Ja til flere helfrelste tvangslesere!