VEKTEN AV KIRSEBÆRBLAD

Notes of a (1994)
Desolate Man
- Chu T'ien-Wen

Oversatt fra kinesisk til engelsk av:
Howard Goldblatt & Sylvia LI-Chun Lin





Noen ganger får man bøker i gave som er så skinnende og midt i smørøyet at man mister mål og gangsyn over at giveren kan ha en slik treffsikker allvitenhet om mottakerens indre preferanser.

Divine Intervention eller flaks?
8k reiste til Kina for å kjøpe bok men fant bare kulturhistorier og måtte i all hemmelighet ty til amazone,
- prisvinnende i NewYorkTimes, LosAnglesTimes og ChinaTimes.
Modern Chinese Literature from Taiwan.

Så fullpakket av litterære, populære og myrstråreferanser at jeg egentlig ikke hadde tenkt å skrive om den i redsel for ikke å ha adjektiver nok. Og jeg som trodde bøker fra Kina bare handler om drap på jentebarn og hardship på landsbygda
- ikke Foucault, Levi-Strauss, Fellini og Michael Jackson.
Fordommer, fordommer.



Historien:
Første setning:
- This is an age of decadence. This is an age of prohecy. I am securly bonded with it, sinking to the bottom, the very bottom. -
Xiao Shao opplever barndomsvennen Ah Yao dø av Aids og og ser tilbake på eget liv. Oppgjør og refleksjon.
Elskerne, kjærligheten og døden.
Litteratur, kunst og skjeve myrstrå i solen.

Vennens død er utgangspunktet.
Ah Yaos liv, referansen og motsatsen, til hans egen mer forsiktige og tradisjonelle eksistens - dvs, innenfor rammene av en promiskuøs og utagerende homofil subkultur - i Kina, Taiwan og Japan
, som til tross for generasjonskonflikter og bakteppet av taiwansk/kinesisk kultur og historie, kunne vært i hvilken som helst vestlig storby.
Ah Yao kaster seg lystig ut i liv og legning, allerede som tenåring. All in. Reiser til Amerika. Velter seg i Vest. Politikk. California. Og den endeløse strømmen av elskere.
Jeg har sett Queer as Folk - jeg vet hvordan det foregår.
Forresten min alltime favoritt tv-serie.
Xiao Shao blir igjen på den gyldne middelvei.

Dødeligheten og seksualiteten. Håpløshet og melankoli. Å bære sin skjebne. Å finne sin plass. Ikke bare på kanten av samfunn og normer, mellom gammelt og nytt, men Xiao Shao lever også på kanten av subkulturen. Han oppdaget og aksepterer sin legning sent. Finner seg hverken til rette blant de utsvevende eller familiekjære og først etter Ah Yaos død finner han et perspektiv.

Et stille oppgjør.

Et ståsted for refleksjon og innsikt.
Siste kapittel er en pilgrimsreiser til India, en indre reise og et sukk over å se stadig flere av sine samtlige falle fra.
Resignasjon og aksept
, i litteratur og penn.

Time cannot be turned back, nor can life. However, in the process of writing, I am able to turn back everything that otherwise couldn't be. So my writing continues.
Siste setning:

Pompøs Postmodernisme?
Det fortelles i første person og tankestrømmene og digresjonene kan virke overveldende. Det filosoferes, reflekteres og namedroppes. Mange navn jeg ikke har noe forhold til, eller kjenner. Andre jeg såvidt har hørt om. Det er utfordrende og satt i sammenheng, og noen ganger langt over hodet, i det blå - og jeg kunne ha sovnet og/eller kjedet meg, hadde det ikke vært for helten.
Åpen og sårbar,
- og språket.

Det er vakkert
og hjerteskjærende presist
, som en av Ah Yaos siste turer utendørs.
Aldri har noen vært mer sliten og kraftløs

- I served as his crutch as we walked across the yard and down quiet streets to the riverbank in the park. Stopping every three steps, he lacked the strength even to raise his eyelids. His eyes gazed down at his nose, his nose gazed down at his heart, as he struggled to keep going. Suddenly, cherry blossoms showered down on him. He held his breath, concentrating on holding his emaciateted body toghether, trying to keep it from falling apart under the weight of the flowers. The strain seemed to reduce him to a single line formed by his tightly closed mouth. Not daring to touch him , I just stood there beside him. amid cherry blossoms fluttering down like a rain shower, waiting for the wind to die down. I felt like the wife of Rhodes, who thousands of years ago, could no resist the temptation to look back at the burning city and was turned into a pillar of salt.
Applaus til oversetterne
, man kan bare lure på hvordan originalen er.

Desolate Man hos bokkilden.no
Min var en forsinket julegave
Null norske bloggposter.

- og ja, jeg hintet postmodernisme for det ser ut som jeg har tatt et sideskritt bort fra mystråene og over i metaromanene iår - bøker om å skrive - og lese, jmf Kjærstad, men også tidvis Gibbons og Brick Lane, og ikke minst Knaus6, som jeg fremdeles ikke vet om jeg makter lese. Sideskritt fordi
- hva er vel skrift mer enn en mystrå-isk kamp mot forgjengligheten.

- I write therefore I am. When I can no longer write, I will throw down my pen, and to hell with it, for I will no longer be able to lay claim to emotions, consicousness or form. And that's all. -

Know your writer:
Chu T'ien-wen er født i 1956 og er en av Taiwans mest kjente forfattere. Hun har også skrevet en rekke filmmanus - til filmer jeg ikke ennå har sett. Liste = wiki.

At hun var en kvinne visste jeg ikke før boka var ferdiglest.
Blanke ark er best.