JULEGAVETIPS

Born to Run (2009)
The hidden tribe, the ultra-runners
and the greatest race the world has never seen.
- Christopher McDougall

Julegavetipset for alle de som river seg i håret og ikke aner hva storesøster, farfar, mor og onkel Bjarne ønsker seg til jul.



 
Boka som påvirket meg mest i 2011.
For dette er ei bok som kan få hvem som helst til å ønske å løpe. Hvis du løper allerede, vil du løpe lengre, skifte sko og le i oppoverbakker.


Jeg leste den til akkurat riktig tid - tvilende, med ømme knær og frustrasjon over mangel på fremgang og leggstyrke. Den feide all tvil til side, slo på lyset og forsikret meg om at det eneste jeg trengte var en dash historie, tro på instinktet og -- nye sko.
+ litt flikking på holdning og teknikk.
Les. Rett i ryggen, små skritt og brede smil.
( og ikke land på hælen)


Born to Run
er i første omgang historien om hobbyjogger McDougall som ble lei av å ha vondt i beina. Howcome my foot hurts? Because running is bad for you.
Why is running bad for me? Because it makes my foot hurt. But WHY?
Svaret kom i form av forfedre som jaktet barbeint - og løpende.
Tarahumaras - løperfolket fra Mexico
CalloBlanco, eksbokser turned løpende fjelleremitt
og ikke minst verdens ledende ultraløpere.

Viktigste budskap?
Løperglede og at:

• Vi alle nedstammer fra langdistanseløpere og er skapt for å løpe.
• Joggeskoens utvikling, og hvordan disse har medvirket til deT som vi idag aksepterer som joggeskader.
• Folk løper barbeint, stammer løper på sandaler av bildekk, i fjellet - hele dagen. Hvorfor løper så vi i chunky joggesko
• , når vi alle burde løpe som fulle meksikanere.

Fortalt som straight historie, anekdoter og innskutte digresjoner
som inspirerer og opplyser
men også irriterer.

for: Chris McD er en irriterende fyr.
Han er pompøs, bedrevitende
og tror han har funnet opp alt dette helt på egen hånd.
Akkurat som Colombus oppdaget Amerika.
Men han skriver godt, er engasjert og forteller en god historie
, i andre omgang: Historien om Caballo Blancos drømmeløp.
Løpet der de beste Tarahumaras
- og vestens galeste ultraløpere møtes til dyst
i det meksikanske fjellet.

Spennende, lærerrikt og inspirerende nok til å ha startet en verdensomspennende minimalistbølge.
Neste skritt er barbeint!

Born to Run hos tanum.no
Den eneste boka iår jeg har kjøpt etter først å ha lånt den på biblioteket.
Den er ikke oversatt til norsk, men finnes på svensk.

Best&Verst:
At nesten alle omtalte personer i boka er søkbare.
Du finner dem løpende og talende
, på google, utube, i blogger, artikler og på egne nettsider.
Best fordi budskapet er ekte, og man kan tilegne seg praktisk viten slik at man selv, om noen år, kan ultraløpe i fjellet.
Verst fordi jeg ikke liker forfatteren og defor egentlig ikke vil høre hva han har å si.

CalloBlanco sitatet jeg messet på under Oslo Maraton.
“Think Easy, Light, Smooth, and Fast. You start with easy, because if that’s all you get, that’s not so bad. Then work on light. Make it effortless, like you don’t give a shit how high the hill is or how far you’ve got to go.”

Know your writer's subjects.
Derfor blir det heller ikke noe bilde av McD
, kun stjernene fra CopperCanyon. Scott Jurek og Arnulfo Quimare.
Helt uten caps, drikkebelter og gps.

Hvem gir du den til?



Psst: Jeg er fremdeles syk og internettløs. Sist jeg løp på ordentlig var 1,5 uker siden og det har vært pur abstinens å skrive dette. Hvem skulle tro at det eneste som stod imellom meg og galskapen var jogging og internett.