CHITTY CHAT

ENDELIG! En lavterskel kina/thai/sushi restaurant og, mens regnet sprutet fra asfalten satt jeg under et pledd og spiste suppe. Restauranten het Golden Dragoon, suppenavnet har jeg glemt.
Heter ikke alle det, China/Asia House eller Golden Dragoon?

Jeg var i Oslo igår

og dette er et smalltalkinnlegg

Jeg får stadig klager fra tilfeldige kilder over mangel på småprat og dagliglivanekdoter, en kritikk jeg stiller meg helt uforstående til
, vis meg den blogger hvis dorutiner er bedre dokumentert.

Likevel mener denne helt anonyme surpeisen at innen familien er jeg listebunn når det kommer til småprat, morsomheter og lesbart dagligliv. (shh). Jeg er enig i at det finnes andre fra samme genpool som har et mer fornøyelig liv enn meg, men: Hadde jeg hatt like kameravillig og slagferdig avkom, da skulle jeg daglig fortalt om hun som ikke ville ha basilikum i puppene, ringte moromorpolitiet da mor og bror ble kidnappet ved postkassa og fremdeles ikke skjønner at Nissene på Låven er fiction. Da tenker jeg kritikken hadde stilnet?
, som det er får jeg holde meg til mine smale og tenåringsuvennlige emnevalg.
Ta den du, tilfeldige kilde!

Sa jeg at betjeningen var gebrokkent kinesisk og minst 2 asiatiske familier m/barn satte seg ned? Det er et kvalitetstegn.


Jeg var altså i Oslo igår.

Først våknet jeg opp forkjølet, smittet av tilfeldig kilde
, vond hals og rennende nese.

Så sprang jeg mølleintervaller. 11km. Stort pluss for jeg sprang samme program som sist jeg intervallet og brøt, tidlig i vår engang. Fullførte greit. Tross tett nese og bryst. Jeg lunchet kinasuppe og vin. Sterkt nok til at forkjølelsen svettet ut.
En stor fordel da jeg slapp og møte opp til:

Bookcrossingmøte

med rennende nese og grumsete røst.

Noen av bøkene jeg sendte ut i verden:
Hva er det med mor. Fear of Flying. Folkehelsa. Vinterbyen. Resten.
De jeg tok med hjem. Jazz og Decline and Fall.
Møtets høydepunkt var at jeg skulle møte Line. Siden jeg snublet over linesbibliotek ifjor har jeg fulgt bloggen med glede. Hun leser med en oppmerksomhet, jeg i mitt escapismkonsum sjelden er istand til. Hjernen er tilstede, og for meg som ofte forkaster og forelsker basert på instinkt og dagsform, er det lekser å lære.
Fallhøyden var stor.

Yes, I know, men jeg må jo illustrere og dette var de eneste bildene jeg tok igår.
Sa jeg at suppa var sterk, kaffen god og avtredet gullende rent?


Fret not.
Det var moro og Line levde opp til forventningene.
Hun overrasket med dialekt og sjarmerte med gaver. Veltalende, nysgjerrig og hyggelig. Dette med å møte mennesker bak blogger er både skummelt og surrealistisk. Hva om det skjærer seg, må du slutte å lese bloggen da? Ikke alle skriftlærde gjør seg på kafe.
Ikke alle morsomheter på papir lar seg konvertere.
Dvs, jeg begynner å lure. Nå har jeg ikke møtt mange bloggere, men jeg har drukket kaffe med Chassi, som er akkurat like varm og underholdene irl som på nett. Jeg har møtt et par joggebloggere, Astrid, Siri og Adelheid og der var det ihvertfall ikke mangel på samtalemner.
Konklusjonen må bli at jeg har excellent smak
, liker jeg bloggen er det perler bak skrift.

Nå er jeg enda mer positivt innstilt til et bokbloggmøte!