Gjennomsnittsfart - 5,56/km (10,1), temp +2Gjennomsnittspuls/Max - 143/180
Er litt skeptisk til pulsen, grafen oppfører seg ikke helt som vanlig.
Totalt 11,22km
Banket 3 ganger i bordet for å samle nok krefter til kveldsdokumentering.
Fuzzy hjerne og halvåpne øyne.
Startet og avsluttet på Spenst. Kald, rått, forblåst og tåkete. Kjappe tårer over kjeksbalja og ut på gata. Innetrening og møller har aldri vært mer fristende. Alternativ 2 var trx + spinning, men da jeg ikke har løpt siden torsdag, faktisk ikke trent siden torsdag - måtte jeg løpe. Går det mer enn 2 dager imellom, synker rompa i klem mellom sofaputene - og redselen for at jeg aldri skal komme løs, er like sterk idag som da jeg startet karrieren.
Holdt på å fryse ihjel fram til 1,3km - da begynte den første oppoverbakken. Den jeg alltid går når jeg løper McD/SAS løypa, da dukker den opp rundt 6/7km. På 1,3 var det mye lettere, duh. Etterpå holdt jeg på å svette ihjel. Helt til jeg runden svingen på McD og traff motvinden. De siste 3 var rett i veggen, og jeg premierte meg selv meg ei hel neve pepita for å ha greid å holde farten under 6/km på slutten.
Sola kom først da jeg var ferdig med alt fysisk og stod og ventet på bussen.Pluss? Ingen gåing.
Det er mye lettere å løpe 11km enn å intervalle på spinningsykkel eller løfte vekter. Etter turen idag var jeg så overmodig serodopa at jeg nesten hev meg på spinningtimen likevel
- pur fryd og runner's high
, men jeg besinnet meg og tar det i morgen istedet.
Minus? Litt øm venstrelegg og de evinnelige knerusket, men ingenting som bekymrer.
Leggen er kun vond hvis jeg klemmer på forsiden, kuler nedover beinet - det har jeg lest IKKE er bra, men da det ikke gjør vondt å løpe
- fortrenger jeg det inntil videre.
Torsdag 31.mars
Intervaller på mølle. Totalt 13,5km
Fort, fort før jeg sovner for godt.
Samme opplegget som forrige gang jeg møllevallet, men skrudde opp farten med et hakk, dvs, 12,1 istedet for 12, osv.
200 - 12,1400 - 12
600 - 11,9
800 - 11,8
1km - 11,7
& nedover igjen, 800 (11,8), 600 (11,9), 400 (12)
5 x 200 (13, 13,5, 13, 13,5, 14)
+2km oppvarming & 3km etterpå subb.
Helga tilbrakte vi i midten på 60års dag. God mat, hyggelig selskap og sene kvelder. Ikke så mye som en 100m løpt.
Gratulerer igjen til bursdagsbarnet!
& off to bed.
Opp alle bakker og raske intervaller som ikke beskrives i negative ordelag - Sentrumsløpet blir en fest! :)
SvarSlettHerlige asfaltbilder! Du er virkelig i siget om dagen, og jeg fryder meg hver gang noen nevner runner's high. Det er lykke, det.
SvarSlettDu var flinkt som kom deg ut av sofaen :-)
SvarSlettKjente meg igjen i beskrivelsen av å synke ned imellom sofaputene :-)
Mi rompe sitter fast der akkurat no :-(
Stå på - du er flink å opprettholde treningen!
11 km uten å gå er jo supert!
SvarSlettOk, jeg visste positivitet ville slå negativt ut!
SvarSlettNesten så jeg ikke ville svare på disse gladkommentarene da gårsdagens asfaltstamping har fått alle de småkulene langs høyre leggene til å blusse opp. Vonde og gnagende konstant.
- og da er det vel beinhinneproblemer på gang igjen. Kulene har vært der ei stund men jeg har fortrengt og ignorert da det ikke har vært spesielt plagsomt.
Er det ikke typisk?
Det kan jo hende det forsvinner man akkurat nå er jeg i tvil.
Sitter med kompressjonssokker og later som ingenting!
Løpehypokonder?
Åneeeeei (holder meg for ører og øyne)!
SvarSlettKuler? Høres ikke bra ut.
SvarSlettHåper de og smertene blir borte fort og av seg selv!
Litt sen tilbakemelding her
SvarSlett, men jeg har ennå ikke løpt, kun sittet med hodet i sanden og har knapt rørt meg siden mandag, turte ikke engang å gå på step/styrke idag, for mye hopping.
Imorgen derimot skal jeg prøve lett jogg på mølle. Testing, testing.
Krysser fingra for at det gå bra å løpe.
SvarSlettHar nå hatt noen runder på mølle og selv om leggen fortsatt er øm og kulene very much tilstede, kan det hende jeg overdrev skrekkscenarioet litt.
SvarSlettVet egentlig ikke sikkert før jeg prøver asfalt på nytt, er jeg heldig var det bare leggene som protesterte på å gå rett fra mølle/snø til 11km asfalt. (lærer aldri).
Dobbelknutekryss på fingrene og
INGEN OVERDRIVELSER.
Du jobber og står på, trosser vondter og biter tennene sammen. Imponerende pågangsmot!
SvarSlett