GYMLÆRER'N

Akilles (2011)
- Kristian Klausen.

Mottatt fra CappelenDammi forbindelse med
Bokbloggturneen.
Igår blogget Caroline
og imorgen er det Stinemas tur.





Ifølge baksiden er dette en roman om
kroppsøving impotens og gresk mytologi.
- fordi han er en impotent gymlærer som har lest Odysseen?

Det er 1997 og ung kreativ fotograf, kunstneren, eller la oss bare kalle han den unge mannen inntar rollen som gymlærer på Røyken videregående. Formingslærerjobben han var blitt lovet er lagt ned, så det gym eller nav.  
Det het vel ikke nav i 1997? Aetat, kanskje?

Innimellom alle utfordringene som gym bringer, er det tilbakeblikk - studietur, barndom, foreldrene, museumet og Magic Johnson.
Kurvballens etiske høyverdighet.
- disse små avstikkerne er både kjedelige og langtekkelige.
Bortsett fra hvorfor Magic Johnson bruker så store shorts, den var ok .-)

Gymlærerbiten var den delen av boka jeg likte best. Planlegging av timene. Problemer med elevene. Knivingen med de 2 eksisterende lærerne. Reiseruten. Vegghullet inn til jentegarderoben. Hovedhistorien og jeg er med.


Impotensen er også spennende og åpner opp for andre tilnærminger til kvinner. Han er opptatt av anatomi, hence mytologi, statuer og kamera - og jeg innbiller meg at både forfatteren og hovedpersonen tror de betrakter kvinnekroppen ut ifra et objektivt kunsterisk ståsted = bare en finere måte å beskrive obsessive kåtskap på?
Impotensen forsvinner mystisk så lenge han kan betrakte kvinnene på avstand.
- blir det for nært og han selv involvert er moroa over - dagens pornosyke.

Så han spionerer på jentene i dusjen og vasker vinduer med dametruser - kameraonani og såperene objekter - og dette kan jo sparke både hit og dit i dagens kroppsfikserte samfunn

- helt til: Forklaringen:
Impotensen kommer av en ungdomskjæreste med voldelig far?
Hvasadusadu? Den voldelige faren stormet inn under et amorøst øyeblikk og han fikk den aldri opp igjen. Nedtur!

Dette er hovedproblemet mitt med boka.
Enkeltpartier overforklares. For mange ord. For mange digresjoner og tilbakeblikk som varer evig men ikke leder noe sted. For at alle disse små avstikkerne skulle rettferdiggjøres måtte boka vært 5 ganger så lang.
- so what - at han kastet ball på veggen, fotograferte odysseen, at moren kalte elva styx, at stefaren var basketspiller, at at at. Jeg skjønner at det er der for å forklare dagens unge mann - men helt unødvendig i ei så kort bok. Virre virre vapp.

Andre tråder og historier underforklares.
Jeg var nysgjerrig på jobben
, impotensen?
, hva som skjer med alle bildene han tar?
, hvem oppdaget han?
, hva er poenget med nabodama og trusa?
, hvorfor gjør han det?
, hva prøver forfatteren å fortelle og hvorfor??
Hvorfor - stikker han bare av!?
Slutten er så lettvint at den ødelegger hele boka
- også det jeg i utgangspunktet likte.
Som er synd siden hovedhistorien om gym og kunst er god.


Digresjon:
Igår mens jeg satt febersyk og skrev dette tikket det inn en mail fra Litteraturklubben (bokklubb) der Klausen skriver et brev til sine lesere - for å forklare boka si.
Nok en gang vil jeg poengtere at nest etter epiloger er det ingenting jeg liker så dårlig som forfattere i media og forfattere som vil forklare hva de egentlig mente med det de skrev.

Klausen skriver:
Fortelleren lider av en hemmende seksualangst. Samtidig har han dype lengsler, og i løpet av romanen følger vi hans forhold til tre sterke kvinner; hans mor Therese (en avdanket skuespillerinne), hans kollega Anette Stahl (ulykkelig gift), og hans hybelvertinne Helene Sletten (en femti år gammel trafikkskadd og kjærlighetssyk harpy). Jeg tror og håper jeg har skrevet en roman som kan leses og forstås på flere nivåer. Rent litterært har jeg gått i dialog med James Joyces Ulysses (tanken om at det lille liv er episk og storslagent bare man ser nærmere etter, at vi lengter etter den mytologiske dimensjonen som kanskje kan løfte livene våre ut av meningsløsheten, gjøre det arketypisk, på et eller annet vis), og med Homers Iliaden (det ligger i tittelen).
Jeg sier takk for det. Nå vet vi hva du prøvde på, hvor skyhøye ambisjonene var og hvor lite av intensjone kom fram til denne leseren. Jeg tenkte ikke på Ulysses en eneste gang!
- og hva er egentlig en - harpy- ?
Han spør også:
Kan man skrive en erotisk og sanselig roman med en impotent hovedperson?
Jeg sier: JA, kanskje neste gang.


 Know your writer:
:Klausen er født i 1971 og debuterte i 2008 med novellesamlingen Måltidet i Emmaus og ga ut romanen Globus i 2009.
- disse har jeg ikke lest.
- førøvrig ser han kjernesunn og gymelskende ut.

Følg også bokbloggturneen på facebook.