Snakk til Meg (2010)
- Vigdis Hjorth
Lydbok lest av:
Cathrin Gram
Åå som jeg gledet meg til denne boka, Vigdis på nye eventyr. Jeg er ennå ikke ferdig med alle de gamle, men så langt har jeg hatt en forkjærlighet for de ferskeste bøkene hennes. Såvidt jeg holdt ut ventetiden på biblioteket, sorry Vigdis, ingen kroner fra meg, men jeg kjøper som regel t-skjorta.
Siden jeg var så utålmodig leste jeg 2 omtaler, regelbrudd.
Solgunn og Janke. - alltid til å stole på.
Ingeborg, korrekt biblotekarkvinne i sin beste alder reiser til Cuba, 'faller' for den unge kjekkasen i hotellbandet og begynner kjaset for å få han til Norge.
Han vil unnslippe fattigdom og hjelpe familien. Hun vil bryte ut av det ensomme, kalde forutsigelige - Norge - og blir satt fri av det varme, impulsive, tilfeldige - Cuba. Kanskje litt stereotypt, i den ytterste rammen, men i kjernen er det kjent, ubehagelig Vigdislogikk.
Denne halvgamle bibliotekaren med den unge cubaneren - og alt hun gjør for han, betale, betale, mobiler i posten og penger til mor. Ring på fingeren og billett til Norge. Det er dette hun vil, ønsker og behøver. Han - en cubamartyr - i ekteskap for familien . Han bringer liv, farger, noe å tenke på - bry seg om. Som hunder og kattepuser til gamle menn. Noen som trenger meg.
For: Det handler jo slettes ikke om Cuba og kjærligheten - men om å fylle tomrommet etter den bortkomne sønnen. Det burde jeg jo skjønt siden alle bøker jeg leser ender opp der. Sønnen er reist bort, studererer i Stockholm, kommer aldri hjem til jul, sender aldri brev - og han hater henne - tror hun - og hater det.
Boka er et brev til sønnen
- for å fortelle hvordan hun er,
hvorfor ting ble som de ble,
framtid og nåtid og feilslått fortid.
Språket var i begynnelsen stressende. Satt og puslet med mitt og merket plutselig at jeg nesten hyperventilerte. Tok litt tid før jeg skjønte at det var boka og den forrykende farten på oppleseren, uten stopp og innpust. Det gikk over, kanskje ble jeg vant til det eller kanskje ble setningslengden kortet ned uten at jeg merket det.
- uansett hvor mye jeg har lært å elske lydbøker, får jeg større distanse til språket, og mye avhenger av oppleseren, Gisken - hvor er du??
Aller best?
Moras gamle dagbøker.
Tenk å være ektemann/datter - å få slikt servert.
Anbefales:
Jeg er og blir en Vigdis fan.
Selv om morsrollen får en alvorlig knekk
for hver bok jeg leser.
For en fantastisk fin anmeldelse! Sitter bare med et stort smil her :-)! Hvorfor er ikke du hovedanmelder i Aftenposten forresten? Det burde du ha vært! Helt sant!!!
SvarSlettNå sitter ihvertfall jeg med et stort smil
SvarSlettTusen takk :-)
, ble nesten inspirert til straks å hive meg over Elskede Sputnik omtalen (den sitter langt inne).
Det med språket har jeg også bitt meg merke i. Har ikke lest denne boken, men da jeg hørte Vigdis selv lese fra boken, ble jeg helt stressa. Der skulle det virkelig være på inn- og utpust. Stress!
SvarSlett(Og ja, Gisken er fantastisk flink til å lese!)
Jeg også elsker lydbøker med Gisken, men jeg er ikke noe Vigdis fan nei. Bare samle opp bøker til jeg kommer, elsker å få dem servert vettu, tar med meg mine tre mp3 spillere, men du får ikke lov til å slette Englebarn (men jeg må få med de to siste kap.) og ikke skal Havets katedral slettes. De to skal gjømmes til sol og glede i Spania.
SvarSlettJeg reagerte også på språket - men ble fort vant til det. Elsket boka! Den er både god og vond og nydelig på en gang!
SvarSlettSer ut som vi alle har latt oss stresse av språket. Det var rimelig hektisk til tider, men hvis Vigdis selv leste på denne måten var det vel pointet :-)
SvarSlettSkjønner ikke hvorfor Gisken ikke leste denne, hun får disse Vigdis-kvinnene til å høres så sterke og handlekraftige ut - og det kunne Ingeborg trengt :-)
Anonym: Er det Vidunderbarn du mener? Jeg har forresten tjukt av lydbøker til deg - kommer til å kjøre på med Vigdis til du er omvendt.
Anne Mette: Enig i at det er ei kjempefin bok.
Ohoi! Jeg må bare si meg enig med Solgunn, - Til Aftenbladet og forbiiii! Denne anmeldelsen må jeg ha skummet over fordi jeg syns Vigdis Hjort er kjedelig, men DU er aldri kjedelig! For en nydelig anmeldelse.
SvarSlettHvorfor nå, to måneder for sent?
Fordi min mor (!) sendte meg link hit, jeg tror dere liker de samme bøkene.
Nei, nå har jeg aldri,
SvarSlettHjorth, kjedelig?
Mora di har ihvertfall god smak, bedre enn min som heller ikke liker Vigdis. Trodde hun var den eneste i verden.
Jeg var ellers under den vrangforestilling at du leste hver eneste bokomtale med lupe og fjellsko, klar til å marsjere til biblioteket på øyeblikks varsel - og nå finner jeg ut at du skummer?
- sukk til tapte illusjoner.
Igjen!! Jeg LER HØYT! Du er helt utrolig!
SvarSlettKlar til å marsjere... Nei, du altså. Jeg stikker jevnlig innom, men mer med joggesko og treningstøy enn med fjellsko, og leter etter En dåre fri nå for tiden.
Omtalen din var klar og grei....romanen er helstøpt og god, ganske interessant (og avslørende) at det er egentlig sønnen hun "henvender" seg til hele tiden....mon tro om hovedpersonen forblir den samme, eller om hun endrer seg noe etter "bokens slutt"...kunne vært interessant med en oppfølger på denne romanen. Den gir rom for det. (Jeg kommer vel til å blogge litt på den jeg også....)
SvarSlett