GÅRSDAGENS TRENING (Mørkekjøring)

- I was rolling down the road on some cold blue steel -



Gårsdagens
11km Sykkel - Styrke - 11km Sykkel.

Det sier vel sitt at jeg måtte ha 2 gir lettere enn normalt hele veien. Småbarn syklet lett forbi der jeg måtte gå og under styrkedelen - selv om jeg hadde like lite vekter på ben som på armer - ristet og skalv jeg sånn at jeg tok 2/3 reps mindre enn de andre - hver gang.
Knebøy sucks og jeg har triceps som et spebarn, (puh måtte få det ut).

Samme bakke med ca 3t mellomrom.

Hjemturen var like hårreisende som vanlig men jeg var bedre forberedt. Votter, luer, reflekser både dinglende og som påkledning og hodelykt. Tips til bemidlende familiemedlemmer - jeg ønsker meg hodelykt til jul - ei skikkelig ei som ser i skogen. Dagens hodelykt var ubrukelig til alt annet enn å la bilene se meg, i tillegg til alt annet var den altfor stor - uten mulighet til innstramning - og falt stadig ned i øynene.

De få gangene jeg greide å feste den - lyste den bare til venstre, måtte sykle med hode på skakke hele veien, eneste mulighet til å se hvitstripa. Svart blank nylagt asfalt og nesten ikke gatelys - siste bakken ned til huset gikk jeg - så ingenting.

Bevis:


Onsdag:
Løp vi i skogen. Samme lysløyperute som vanlig. Skulle være en ei rolig postmaratonøkt, og det føltes ok i begynnelsen.


Etter skogsbakkene dog var det som jeg fremdeles sprang søndagens 4 siste km - plagene jeg skrøt av uteble under halvmaraton dukket frem fra glemselen og det var HÅRDA BUD ned til bilen. Verre enn søndag, I swear.

Stivere, stølere og mer krumbøyd enn etter målgang - og nå etter gårsdagens knebøyrunder - skal jeg sitte så mye som overhode mulig idag. På Rumpa!!

Pluss: Bedre i hode, øreverk/halsvonde nesten borte. 2 dagers suksessfylt kryssing av skyhøy dørstokk og
- på lørdag forventer jeg FULL RESTITUSJON.