LETTING GO.

Mor Betaler (2006)
- Vigdis Hjorth

Første avsnitt.
- Datteren min er tjueto år.
Hun studerer i København
Nå skal jeg besøke henne. -





Dette er en bitteliten roman i Lettlestserien,
- nesten som et langt dikt å regne.

Vigdis, kjører gjennom Sverige til Køben
for å besøke sin studerende datter.
Hun er min guide.
Hun viser meg hemmelige
bortgjemte grønne lommer
jeg ikke visste om.
Selv om jeg har bodd i denne byen,
før hun ble til.
For lenge siden.

- men det teller ikke, nå er det datteren leder an, bestemmer hvor moren skal sove, hvor de skal spise og hva de skal snakke om. Mor bare betaler - det skulle bare mangle - Rollene er byttet om og de danser lett ubekvemme rundt hverandre, ikke helt sikre på de nye reglene.
Hunden er kontrasten - ingen problemer der:
Emma hilser på en annen hund.
De lukter hverandre i rompa helt usjenert.

- så dukker broren opp og moren føler seg tilsidesatt.
Man lengter etter moren sin
og vil hun skal komme på besøk.
Men, når hun er kommet,
synes man det er slitsomt,
å være alene med henne,
fra morgen til kveld,
Så om en bror dukker opp,
er det en kjærkommen avveksling.

- og nå får morens kredittkort virkelig kjørt seg.
Øl og mat og atter øl og:
Mor, betalte og vi tok en drosje,
og mor satt foran og betalte.
Og så gikk vi igjen innom kiosken,
og de voksne barna kjøpte mer øl og
flere sigaretter

For de hadde bestemt seg
for å gå ut på byen
når de bare hadde fulgt
mammaen sin hjem.

Avstand, nærhet og kredittkortet som skjold
(...mot verdens vold, rrockers).

Jeg synes denne boka var ubehagelig, tett på klingen og nærgående - og jeg ble flau på egne forgagne vegne, en nagende følelse av at kanskje er det sånn det er, for ikke er jeg den som beskjemmet forhindrer moderlige betalinger.

Universielt?, Nødvendig? - en del av frigjøringsprossessen? Generationdance - Alt jeg vet er at det ikke lenge til jeg selv ubekvemt skal innkvarteres i en hybelseng - men om kortet er klart er fremdeles et åpent spørsmål (kanskje mormor betaler?)

Heldigvis var den kort nok til å bli lest ut på bussen - for å feiende fort bli arkivert under ting jeg IKKE vil tenke på.
- Det du var ifjor, og årene før, teller ikke, duger ikke -

Still: Da barna, i full fart har hjulpet mor med pakking og bæring, - vinker glade, selv om de heretter må betale for seg selv. -
Når hun kjører over Øresundbroen, på vei hjem
- en ubeskrivelig glede -.

- sammenlignbart med å forlate Mjøsa med kurs for Midten?

Ubehagelig nærhet og skremmende avstand til tross:
Boka ANBEFALES - nesten så jeg kunne sitert hver side:

Mor Betaler hos tanum.no