SENTRUMSLØPET 2010

Offisiell tid - 58,03
Gjennomsnittstid - 5,40/km (10,6), temp +16
(iflg.garmin som mener jeg løp 10,23)
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 169/174


Oppladning lemonmarengspai med krem. Fabolosso.

Oppladningspaien er beviset på at jeg ikke hadde store forhåpninger til dagen, (ikke så viktig hva jeg spiste), faktisk var det touch'n go og usikkert om det ble start i det hele tatt - tror klokka ble nesten 12 før jeg tok en endelig beslutning - etter lunch, paispising, tedrikking og sightseeingvandring rundt i Oslo.

Mitt 4.løp etter jeg sentrumsdebuterte ifjor og jeg var MYE mer nervøs denne gangen, ifjor visste jeg ihvertfall at jeg kom meg til mål - nå var det usikkert om jeg kom meg opp Slottsbakken - hadde ingen anelse om hvordan kroppen ville reagere.

På torsdag greide jeg knapt å løpe 10min, igår lå jeg i senga hele dagen, proppet som en knakkpølse av hvitløk, honning, grønn te, ibux, vitaminer, helsebringende supper, HVITLØK, sitronavkok - jeg forlot senga kun for å spise - spiste min siste hvitløksbåt rundt midnatt, oppskjært som piller og rett ned med vann.

Det må ha virket -

, men det tok nesten 5km før jeg begynte å tro det skulle gå. Under de første 3 kunne jeg brutt når som helst. Hostet, peste og det var varmt, holdt kun ut fordi jeg visste det kom nedoverbakker.

Halveis tok det seg opp litt, melkesyreleggene jeg slet med i begynnelsen var borte og jeg sluttet å tenke på å bryte.



8K passerte jeg visstnok rundt 6km - men jeg så han ikke, faktisk ser jeg ingenting, kun asfalt og ryggene til de foran - ble litt sjokkert da 8K både kunne ramse opp gatenavn og publikumaction, la ikke merke til at det var folk rundt løypa engang, skotupper only.

Normalt er jeg best oppover og alt på 2 bein seiler forbi nedover. Idag var det omvendt, bakker gikk ikke i det hele tatt, brystet snørte seg sammen og jeg hostet meg oppover - gåfart - nedover prøvde jeg å slappe av og greide på mirakelvis og ta igjen noe av det tapte.

Hadde glemt (fortrengt) hvor mange bakker det var i dette løpet, men utrolig nok tror jeg det var det som reddet meg, nedoverbakkene der jeg fikk ned pulsen litt.


Strålende vær, fornøyd med tiden - selv om jeg hadde håpet på bedre - var det 1,5min kjappere enn ifjor (ikke det at 1,5min forbedring på et år er så mye å skryte av - andre trener seg opp til maraton på et år) - likevel - FORNØYD.

BEST?
- da jeg så på klokka og fant ut at jeg sprang for fort - skjer absolutt aldri - så selvfølgelig måtte farten ned - straks - legg merke til hvor mye fortere jeg sprang de 3 siste km enn resten.
DUMMEST?
- da jeg trodde startlinja var mål, spurtet som besatt og skjønte ikke hvorfor ingen andre stoppet, Karl Johan har aldri virket lengre og Målet var helt i andre enden - mistet piffen, spurten og tapte nok endel sekunder - (mye nærmere å krype enn ifjor.)
SMARTEST?
- at jeg hadde med drikkebelte, all hostingen med sår hals gjorde at jeg var tørr i halsen og tørst hele veien, drakk opp begge flaskene jeg hadde med + en slurk fra bordet.

- nå skal jeg ta en kjapp titt på hvordan dere andre gjorde det - deretter rett til sengs.