mandag 19. september 2011

GÅRSDAGENS TRENING (16km)

Gjennomsnittstid - 6,03/km, temp 9+
Gjennomsnittspuls/Max - 159/182

Hageprogress for spesielt interesserte.

Gårsdagens Totalt 15,66
Gardermoen/Sand
Etter en katastrofetur i lysløypa på fredag, der leggen måtte tøyes allerede etter 800m og deretter hver halve km til 3, var gårsdagens et lyspunkt. Ingen tøying, ingen tissing, gåing eller stopping. Flatt, jevnt og rolig med snittpuls under 160.

Så kun på klokka halvveis og prøvde å regulere farten etter følelsen. Latterlig, da jeg har ingen kropps/fartsfølelse whatsoever, og jeg ser nå at i de partiene jeg trodde jeg løp ekstra fort og slo av, sprang jeg i samme dur som resten. Prøvde også noen minutter uten musikk, jmf Janickes maratonforberedelser, men ble besatt av vonde knær og uregelmessig hjertebank, får øve på å bli i pakt med kropp og natur en annen gang.


Sidelengs fossregn absolutt hele veien.

Born to Run.
Men
Caballo Blanco hemmeligheter messet jeg på hele veien. Hjernevasken er igang. Easy, Light og Smooth, også det med rett rygg, korte skritt og latter opp bakkene. Usikker på om han mener Easy som i isipisi, eller forsiktig. Satser på det siste, forsiktige skritt altså i en fart som skulle jeg løpt til månen. Heldigvis er det nesten ikke bakker i denne løypa, så å fake latter opp humpene var lett.
Psstt, Caballo Blanco = løper med hemmelig bakgrunn og vonde knær som konverterte til Mexico, fjell og sandaler etter fylte 40. Leser mao fremdeles Born to Run
, omtale kommer nok!


Jeg trengte denne turen.
Neste ukes halvmaraton hadde begynt å plage meg.
fordi: jeg har stort sett løpt nedover i skogen i hele sommer
fordi: jeg har skydd asfalten.
fordi: jeg var (er) usikker på formen, med for få og korte langturer.
fordi: leggen er uforutsigelig og jeg vet aldri når og hvor mye jeg må stoppe
fordi: knærne balanserer på grensa.
fordi: det er så mye tull underveis, mye stopping og triks.

MEN: Jeg har nå tvangsmessig bestemt meg for å ALLTID se de første 3km som oppvarming, jeg trenger tydligvis nesten 20min for å samle meg og bli varm.

All Good? Njaa.
Berg&dalbane. Igår hadde jeg greid en ekstra femmer i nogenlunde samme fart, på fredag greide jeg kun 1km i slengen.
Venstre beinhinne er øm, anklene såre etter langturen på mølla
, hoftene stokkstive og knærne skifter på å klage - som vanlig.

Men jeg har fremdeles trua på at det går over!
Så får vi se hvor mange ganger pendelen svinger før søndag.

13 kommentarer:

  1. Detta går bra det:-)

    Smart å tenke på de første 20 min som oppvarming, de ssiste 3 kan du tenke på som innspurt - og da er det jo ikke særlig mye igjen som skal løpes!!

    Det går bra, det går bra, det går bra.
    Æresord
    Kors på halsen
    Ti kniver i hjertet

    SvarSlett
  2. Hahaha, synes jeg ser deg fake-le kjempehøyt i alle oppoverbakker :-)

    Såklart er de første tre km oppvarming. Etter at jeg innså det (da jeg startet opp igjen etter avbrekket) ble alt så mye bedre, man slipper den fæle starten hvor kroppen bare skriker NEEEEEEEEEEEEI!

    - Dette var jo kjempeoppløftende, ta med deg denne godturen og Caballos mantra, så skal du se det går riktig bra på søndag :-) Men først noen dager på sofaen!

    SvarSlett
  3. ravi sier:
    du er i rute
    kommer til å følge med dokker live
    på lørdag,så ikke bli nervøs
    hilser ''god tur'' til deg og Jason

    SvarSlett
  4. Siri: Takk for det, jeg tar deg på ordet, og du har jo rett, imellom de 3 første og de 3 siste er det jo bare en bitteliten 15km -)

    Astrid: Du skal vel også fake kjempehøy maratonlatter? Eller kanskje det er helt bakkefritt i Berlin?

    Ravi: Livekamera???
    , du tuller vel nå?

    SvarSlett
  5. Med din viljestyrke kommer du til mål vet du. Dette fikser du.

    (Er forøvrig enig i at når man er veldig sliten så er tung pust - rytmisk eller ei - ikke veldig oppløftende å høre på. Da foretrekkes å stenge alt ute med musikk.)

    Dette blir spennende! Lykke til!

    SvarSlett
  6. Nei, Berlin skal være fullstendig paddeflat, flat som en pannekake. Nåde den som har løyet til meg om det!
    - Men jeg kommer selvfølgelig til å le hele veien uansett, i ren og skjær løpeglede ;)

    SvarSlett
  7. Kanskje man kan legge bort musikken for godt, kan jeg bli litt slitsomt med både bass og latterbrøl?

    Det blir en spennende søndag
    , for oss alle!

    SvarSlett
  8. Jeg tror vi skulle ha byttet løp; har du løpt nedover i skogen hele sommeren, passet Birken bedre for deg enn for meg, som ikke har løpt i skogen i det hele tatt.
    Og det beste av alt; det var mange muligheter for å skjule seg i buskene under løpet, det er det vel ikke i Oslo?

    SvarSlett
  9. Nå tror jeg birkenskogen er litt mer krevende enn mine brede skogsveier, bratte, sleipe stier ol, er jeg elendig på og ender alltid opp med fall/tripping/gange.
    - og 23km er jo et helt liv mer enn 21!

    Men kanskje til neste år?
    Akkurat nå, her jeg sitter, er jeg veldig glad for at OM er en flatere, mindre krevende løype, tenker uansett det blir hard nok!

    (det med buskene tør jeg ikke tenke på engang!)

    SvarSlett
  10. Om det ikke er flust med busker, er det jo mange biler du kan krype under. Eller broer? Og derfra kommer du flygende ut i toppfart; enten skremt av en uteboer (uteligger) eller har stukket deg på en kanyle!Jess da, storbyen har sin egen sjarm.
    Detta går så bra atte. Har du trua, kan du klare hva som helst(og nei, dette er ikke hentet ut fra en vekkelsestale)
    See ya der ute i asfaltjungelen; sprek, sterk, modig, rask og målbevisst. Girl Power og alt det der.

    SvarSlett
  11. , og med det har alle tanker om tissing under løpet forlatt meg, ser du noen nummeret sammenkrøket under ei kanylebru, er det ihvertfall ikke meg. Jeg er nå kurert!

    Målbevisst skal jeg klare, modig er et kanskje, men rask og sterk overlater jeg til deg.
    Lykke til
    , var det under 1.20?

    SvarSlett
  12. Masse masse lykke til i morgen! Jeg gleder meg!

    SvarSlett
  13. U2. Litt usikker på om jeg gleder meg, men det blir no morro læilll.
    Du har jo sett meg før, så det er bare å rope ut -)

    SvarSlett