torsdag 8. september 2011

CHITTY CHAT

ENDELIG! En lavterskel kina/thai/sushi restaurant og, mens regnet sprutet fra asfalten satt jeg under et pledd og spiste suppe. Restauranten het Golden Dragoon, suppenavnet har jeg glemt.
Heter ikke alle det, China/Asia House eller Golden Dragoon?

Jeg var i Oslo igår
og dette er et smalltalkinnlegg
Jeg får stadig klager fra tilfeldige kilder over mangel på småprat og dagliglivanekdoter, en kritikk jeg stiller meg helt uforstående til
, vis meg den blogger hvis dorutiner er bedre dokumentert.

Likevel mener denne helt anonyme surpeisen at innen familien er jeg listebunn når det kommer til småprat, morsomheter og lesbart dagligliv. (shh). Jeg er enig i at det finnes andre fra samme genpool som har et mer fornøyelig liv enn meg, men: Hadde jeg hatt like kameravillig og slagferdig avkom, da skulle jeg daglig fortalt om hun som ikke ville ha basilikum i puppene, ringte moromorpolitiet da mor og bror ble kidnappet ved postkassa og fremdeles ikke skjønner at Nissene på Låven er fiction. Da tenker jeg kritikken hadde stilnet?
, som det er får jeg holde meg til mine smale og tenåringsuvennlige emnevalg.
Ta den du, tilfeldige kilde!


Sa jeg at betjeningen var gebrokkent kinesisk og minst 2 asiatiske familier m/barn satte seg ned? Det er et kvalitetstegn.


Jeg var altså i Oslo igår.
Først våknet jeg opp forkjølet, smittet av tilfeldig kilde
, vond hals og rennende nese.
Så sprang jeg mølleintervaller. 11km. Stort pluss for jeg sprang samme program som sist jeg intervallet og brøt, tidlig i vår engang. Fullførte greit. Tross tett nese og bryst. Jeg lunchet kinasuppe og vin. Sterkt nok til at forkjølelsen svettet ut.
En stor fordel da jeg slapp og møte opp til:


Bookcrossingmøte
med rennende nese og grumsete røst.
Noen av bøkene jeg sendte ut i verden:
Hva er det med mor. Fear of Flying. Folkehelsa. Vinterbyen. Resten.
De jeg tok med hjem. Jazz og Decline and Fall.

Møtets høydepunkt var at jeg skulle møte Line. Siden jeg snublet over linesbibliotek ifjor har jeg fulgt bloggen med glede. Hun leser med en oppmerksomhet, jeg i mitt escapismkonsum sjelden er istand til. Hjernen er tilstede, og for meg som ofte forkaster og forelsker basert på instinkt og dagsform, er det lekser å lære.
Fallhøyden var stor.

Yes, I know, men jeg må jo illustrere og dette var de eneste bildene jeg tok igår.
Sa jeg at suppa var sterk, kaffen god og avtredet gullende rent?



Fret not.

Det var moro og Line levde opp til forventningene.
Hun overrasket med dialekt og sjarmerte med gaver. Veltalende, nysgjerrig og hyggelig. Dette med å møte mennesker bak blogger er både skummelt og surrealistisk. Hva om det skjærer seg, må du slutte å lese bloggen da? Ikke alle skriftlærde gjør seg på kafe.
Ikke alle morsomheter på papir lar seg konvertere.
Dvs, jeg begynner å lure. Nå har jeg ikke møtt mange bloggere, men jeg har drukket kaffe med Chassi, som er akkurat like varm og underholdene irl som på nett. Jeg har møtt et par joggebloggere, Astrid, Siri og Adelheid og der var det ihvertfall ikke mangel på samtalemner.
Konklusjonen må bli at jeg har excellent smak
, liker jeg bloggen er det perler bak skrift.

Nå er jeg enda mer positivt innstilt til et bokbloggmøte!

13 kommentarer:

  1. Yes! Endelig! - Men ærlig talt. Jeg ville se bilde av dere! Jeg vil forresten si at jeg har hatt en nær-Line&Ingalill-opplevelse. For noen uker siden satt jeg på nøyaktig samme plass som dere, for å være ekstra nøyaktig: på stolen til Line. Og skremmende nok spiste jeg suppe. Woæh!

    Bra dere hadde det bra og bedre enn best, jeg er grådig misunnelig samtidig som jeg dør av redsel bare ved tanken.

    SvarSlett
  2. Bilde, are you crazy??
    Da hadde du jo sett at jeg suppet alene og det slettes ikke er Line på bildet, men en fremmed, helt uvitende om at jeg snikfotograferte bakhodet hennes.

    Møtet var på OsloS.

    Jeg er nå sikker på at du vil være rosinen i pølsa på et slikt bokbloggmåte!!

    (var suppa di god?)

    SvarSlett
  3. Æsj. Jeg som trodde atte... Nå kan Line vaske buksa si likevel.

    Bokbloggmåte! Hahahahahahah!

    (Joda. Grei nok. -Og billig nok.)

    SvarSlett
  4. Ja?

    Det var akkurat det jeg mente, å være pølserosin på bokbloggmåten, det burde jo ikke være noe sak?

    (arghh, ikke kan jeg
    redigere heller...)

    SvarSlett
  5. Nå har jeg lyst på suppe. Restaurantsuppe, ikke Torosuppe. Isj...

    Også har jeg lært noe nytt i dag, Line har dialekt. Nordnorsk dialekt? Jeg var på et bloggtreff i fjor, og der var det egentlig et stort fravær av dialekter (hvis man ikke regner med min, men det gjør jeg sjelden).

    SvarSlett
  6. Høres ut som et trivelig møte!

    SvarSlett
  7. Labben: Artig dette med dialektene, selv tror jeg at alle bloggere er oslofolk, til og med deg,
    , oslojente i bergen -)

    SvarSlett
  8. Nei, nå ble jeg skuffet over min egen beskrivelse av møtet. Jeg glemte jo helt å ta med at du er like morsom på ordentlig som på bloggen. Døh! Det var liksom det viktigste å få med. Pluss at dine vittigheter om bøker m.m. kler live-formatet utmerket.

    Jeg tar forresten til meg beskrivelsen som "skriftlærd", den tror jeg må inn på "Om bloggen"-siden min. Line: Skriftlærd og veltalende. Ord som varmer mer enn en hærskare brunstige vampyrkrigere (ok, i teorien da, jeg skal ikke si før jeg har prøvd).

    Forresten stiller jeg meg like uforstående som deg til den urimelige påstanden om at du ikke bedriver small talk og morsomheter. Jeg foreslår en ny fast bloggpost som omhandler den tilfeldige kildens daglige gjøren og laden i minste detalj (gjerne også toalettvaner). Da tenker jeg at pipen får en annen lyd.

    SvarSlett
  9. Jeg ville nok valgt meg et stk. Rhage over adjektivene
    , men på den andre side er jo overskriften
    Skriftlærd og Veltalende
    sikkert et sikkerstikk når du skal sanke blogglesere
    (kaklet hun henrykt -)

    (Den tilfeldige kilden mener jeg kan redde rykte ved lett interiørprat, fotografering av ny veranda og hull i veien)

    SvarSlett
  10. Du har selvfølgelig helt rett. Selv om Rhage bare var såvidt innom fokus i første bok, er det ingen tvil om at den mannen har alle de adjektivene man trenger. Gruer bare til å lese boken. Et par dagers leseorgie, deretter uker med kjærlighetssorg.

    (Kan det være at den tilfeldige kilden er i puberteten? Eller muligens opplever en slags midtlivskrise? Jeg kan i hvert fall ikke tenke meg noen annen forklaring på å ville se veranda, interiør og hull i veien offentlig og internasjonalt dokumentert enn hormoner i ubalanse. (Men så er også mine hormoner i ubalanse etter Rhage-referansen, og vurderingsevnen er deretter.))

    SvarSlett
  11. shhh, midtlivskriser er bare sånt menn får!

    (det er nok mer et klassisk tilfelle av profeten som ikke slår til i eget land -)

    SvarSlett
  12. Suppe...? Hørtes godt ut. Hilsen ei som ikke aner hva hun skal finne på til middag i dag heller.

    SvarSlett
  13. Psstt, Anita, hva med gulrotsuppe, med kilovis med chili og ingefær?
    (for du sitter vel fremdeles og lurer på hva du skal ha til middag?)

    SvarSlett