søndag 28. november 2010

GRAND THEFT AUTO



Skin (2009)
Gone (2010)
- Mo Hayder

Bok 3 & 4 i triologien Walking Man
og nr 5 + 6 om Jack Caffery.

Det gikk ca 7mnd fra jeg var ferdig med Ritual til jeg leste Skin og jeg må innrømme at sveitserost hjernen fikk litt å stri med. Jeg hadde automatisk gått utifra at siden førsteboka sluttet relativt åpent ville denne følge tett på, men de fleste av spørsmålene som hang igjen fra Ritual ble bare overfladisk behandlet.
- eg han lille mannen som svømmer, dukker opp i vann, kanskje forfølger han Caffery, men mer enn det får vi ikke vite - og i Gone er han fullstendig glemt.

Plot: Skin.
Fremdeles Bristol.
En ille tilredt kvinnelik dukker opp ved jernbaneskinner og en rehab rømt kjendiskvinne forsvinner sporløst. Politidykker Flea fortsetter å bryte regler ved å dykke der det er forbudt og en bilulykke kompliserer. Caffery oppsøker Walking Man i skogen for å stille spørsmål uten svar.
Aner vi også her en viss Hanibal Lecter tribute?

Plot: Gone
En fyr stjeler biler med barn i baksetet. Pedofil eller biltyv? Bilulykken fra Skin lurer i bakgrunnen. Caffery besøker Walking Man og Flea fortsetter å dykke der hun ikke har lov.

Jeg likte Gone mye bedre enn Skin. Skurken avslørte jeg halvveis, men det var likevel nok overraskelser og usikkerhet til å holde på interessen. Mer politiarbeid og who did it enn makabre ritualer og dumme valg.

Opplegget med Flea og ulykken i Skin synes jeg bare var slitsom og boka virker mer som enn transportetappe til Gone enn noe som kan stå på egenhånd - selv om det er skummelt nok der nedi vannet, tunneler og kanaler - tror ikke Hayder er istand til å skrive noe som ikke iler nedover ryggen.

Gone er også anderledes i forhold til de andre Cafferybøkene, da C her virker mer veltilpass og mindre suicidal. Han drikker mindre, holder seg unna horer og sitter ikke timesvis innelåst på kontoret slik han gjorde i de første bøkene. Han oppfører seg som en politimann og svinene på skogen er redusert til en håndfull.

Han og skogskompisen, Walking Man finner en slags fred - men sannsynligvis bare til neste bok kommer - og den kommer nok. Lukrative krimhelter sier sjelden takk for seg etter kun 5 bøker.

Oppsummert:
Er det dystert. Det er ekkelt. Jack Caffery er en standard men interessant helt, selv om han er overmåtelig opphengt i sin forsvunne bror (men det er visstnok helt ok for det er også Erlendur, selv om jeg ikke har rukket å skrive om det ennå.). Flea er plaget og forstyrret pga en tragisk familehistorie.

Hun bidrar sammen med Walking Man (som jakter på sin pedofildøde datters levninger) med et dryss av magisk realisme
- eg. Fleas døde foreldre og hans 6.sans. Så:
Litt ujevnt men jeg anbefaler.
Liker du krim kommer du ikke utenom.


Mo Hayder hos tanum.no
Jeg lånte mine på biblioteket.

Hjemmesiden.
Hayder på Facebook.

2 kommentarer:

  1. Mo Hayder blir nok litt grotesk for meg, men har kjøpt to av hennes bøker til min yngre sister tidligere. Hun har likt bøkene veldig godt, hun liker å bli skremt he he.

    SvarSlett
  2. Ja, det spares ikke på det makabre kruttet i disse bøkene -)
    - men Gone var snillere, snålt valg av ord kanskje, men den var mer som en klassisk politiroman, (med Hayder tvist).

    SvarSlett