fredag 15. oktober 2010

FREISTAR.


Innsirkling (2007)
- Carl Frode Tiller

Lydbok lest av:
Lasse Kolsrud, Jan Grønli,
& Ane Dahl Torp
(2008)




Freistar
Det går eit sekund

- og jeg hører hvor sant det er
- og jeg vet ikke hvor det kommer fra.

seier eg - seier han.


David har mistet hukommelsen og det settes inn en avisannonse som oppfordrer venner og bekjente til å skrive til han - fortelle hva, hvor og hvem han var - hjelp til å huske eller en en konstruert karakter å starte på nytt med?

- og det er så fantastisk!!

3 brevskrivere har hovedrollen, 2 venner, Jon og Silje + stefaren Arvid. Midt i sine egne traurige drama gjenforteller de fortiden. Ungdomstid, kjærlighet og de evige problemer. Versjon for versjon. Jon først - en autoritet, som fort blir moderert av Arvid og deretter slått til pulp av rebelske Silje. Hver sin David, hver sin virkelighet. Bit for bit trer historien fram, Davids og de 3 brevskrivernes - litt tydeligere snirklet for hvert avsnitt,
- men helt uten avslutning - stille, underdrevet cliffhanger.

- og det er så Sound & Fury vakkert.

Brevtid: 3 fremmedgjorte ungdommer - som mangler fedre, fengslet, død og bortevekke. Mødrene står igjen, bitre og tynnslitte - generasjonskonflikter, fordommer og Namos på 80-tallet.
Foreldre og barn - igjen.

Nåtid: er igjen forholdet til mødrene sentralt. Det krangles. Krangler som har utviklet seg over år, evig gjentatt. Språk repeterer. Sannheter dukker fram. Har nesten ikke ord for hvordan dette klang i lydboka. Språket banker inn argumentene og hvert kapittel/person har sine gjentakelser - Jon med freistar og Silje ....
- hennes krangler med ektemann og mor = surreal.
- regle, chant og det var nesten så jeg trampet takten.
Det går eit sekund
- og jeg hører hvor sant det er
- og jeg vet ikke hvor det kommer fra.
- om og om igjen.

Brev og fortidsdykk som terapi og mens innsikten siger på, både hos oss og dem - blir bildet tydligere og ikke er den ene brevet nødvendigvis sannere enn det andre.

Noen klager?
Jo, at den burde vært lest på trøndersk - nynorsk og god lesning til tross - mesteparten av handlinga foregår jo på Namsos.



Oppfølgeren, Innsirkling 2,
kom nå i oktober.
Det tok bare 3 år.

ANEBEFALES!!
Jeg likte den så godt at jeg umiddelbart skaffet meg en ny bok av Tiller.
Skråninga (men hvem aner når den blir lest).



Første gang jeg leste om denne boka, borte hos Beate ifjor, skrev jeg den opp bak øret, på 100meterslista - og glemte den helt til jeg snublet over den på nytt på biblioteket, hadde det ikke vært for ørenotatet hadde jeg kanskje hoppet over. Så takk til alle blogger for tips, vink og advarsler.

5 kommentarer:

  1. Så flott at du også likte boka :) Jeg har lest skråninga også, og det var en spesiell opplevelse. Veldig god bok, men spesiell! Nå skal jeg bare løpe til nærmeste bokhandel og skaffe meg Innsirkling 2. God helg til deg!

    SvarSlett
  2. God helg tilbake :-)
    Gleder meg også til toern. Er glad jeg ventet så lenge med å lese nr.1, så ble ikke ventetiden så lang!
    (står i bib.kø på lydboka.)

    SvarSlett
  3. Jeg syns også Skråninga var en veldig spesiell, nærmere sær, bok, men enig i at den var veldig god. Den setter spor!! Er veldig spent på din mening om den, blir spennende å høre når du får lest den. Ingen tvil om at Tiller har fått fotfeste i litteraturen.

    Kjenner du forresten til John Ajvide Lindquist? Har fått han anbefalt.

    SvarSlett
  4. Veldig fin reklame dere bedriver for Skråninga, kjenner jeg bare blir mer og mer nysgjerrig!!

    Elin: Lindquist har jeg dessverre ikke lest, men har hørt gode ting, så du kan lese trygt :-)

    SvarSlett
  5. Ja, Skråninga må du bare lese! Hør på Beatelill! ;)

    SvarSlett