tirsdag 13. september 2011

LOVE BOAT?



Mitt Liv som
Pingvin
(2008)
- Katarina Mazetti

Nå er det vel ingen hemmelighet at jeg er Mazettifan, selv om ingen av bøkene jeg har lest etter Grabben har levd helt opp til forventningene. Den boka var så god at glorien varer evig.



Pingvinboka kan heller ikke måle seg, men den forsøker. Hadde dette vært den første Mazetti jeg leste, uten hailoforventninger, ville jeg trallet en salme, det hadde den fortjent, for det hviler religiøs visdom og tilgivende kjærlighet over pingvinskipet, jeezeespieces.

Story:
Vi følger en gruppereise til Antarktis. Gjennom flyreiser, layovers, båt og landgang. 50 turister, bestående av fuglekikkere, ektepar, singelsvensker og de 3 hovedpersonene.
Wilma, ubalansert, underbitt med hemmelighet
Thomas, dyster journalist med plan
og Alba, eldre globetrottende menneskekjenner & her hunky doctor.

På Mazettivis er kapitler og synsvinkel delt. 3 delt, med et og annet innslag fra de øvrige passasjerene. Vi blir godt kjent med de 3 og får et innblikk i dynamikken på skipet, også gjennom Albas notater. Hun skriver bok om mennesket basert på Darwin, kategoriserer og sammenlikner skipsfolket med ulike arcticdyr, jmf tittelen. Hun binder sammen, analyserer og harselerer
, men for meg var dette den biten av boka jeg likte minst.
Noe som sikkert betyr at det var høydepunktet for de fleste, akkurat som kukbib.søkene i NaivSuper som kjedet vettet av meg. Min humor er simpy for anvansert!

LoveBoat
Jeg holder meg til kjærligheten for selvfølgelig er det looove ombord. Ingen fioliner og hete kyss, men mazettikjærlighet. Umake par med heavy baggasje som søker sammen av tilsynelatende praktiske årsaker, uvitende om at det likevel er amor og lidenskap ved roret.
Sånn: Der ingen skulle tru at nokon kunne bu
, men så bor de der likevel, med internett.


Anbefalt?
Ja, selvfølgelig.
Hun pakker inn snikende sykdommer og dystre handlinger på en måte som gjør at selv jeg kan lese om det - og, smile godmodig. Jeg leser aldri om snikende sykdommer. Hun er hverdagsmorsom, men i alt det dagligdagse skinner enkeltmennesker og man skjønner omsider
at in the big picture er hver enkeltskjebne spesiell
og det alminnelige ikke-eksisterende.
Spiller ingen rolle om forfatteren tvinger deg
til å gå i beige kåpe, hver dag, jmf. Grabbenfilmen.


Pingvinene hos tanum.no
Min er nettinnkjøpt på svensk, med svenskepriser.
Merkelig nok er den ikke oversatt.

Flere blogginnlegg: Karin, Elikken, Liv
Ved nærmere ettersyn kan det se ut som det er Karin som er pusher'n.
Mazettis Hjemmeside

Know your writer:
Beskjed til Katarina:, ikke kritisk, kun konstruktivt om at de bøkene jeg har lest er smått konstruksjonmessig like. MEN, etter en titt på bibliografilista ser jeg jo både ungdomsbøker, essays og krim, så det er nok meg igjen, har kun lest romanene. Så beskjed aborted!

Iflg. wikilista er Pingvinboka 2008 den siste hun har utgitt, jeg venter i spenning.

10 kommentarer:

  1. Thehehe, Karin er nok den skyldige, ja :)

    SvarSlett
  2. Typisk meg å henge meg opp i en leddsetning, men jeg syntes også at det infantile søket i Naiv.Super var Super.Kjedelig. Det skal likevel sies til bokens forsvar at jeg syntes hele boken var like kjedelig.

    Hvorfor folk syntes det søket var så morsomt, skjønner jeg fortsatt ikke. Jeg mener, hvor var de da Alle barna-vitsene herjet som verst på nittitallet? De var jo så grove at enhver senere referanse til ymse forplantningsorganer og -verb burde få en til å heve et blasert og verdensvant øyenbryn? Hah!

    SvarSlett
  3. Det verste var at det var så mange sider med slike søk, kan se for meg Loe som ligger å vrir seg på gulvet i ellevill og ukontrollert fryd over hvor artig dett er.

    Resten av boka likte jeg
    og jeg håper du har lest Grabben?

    SvarSlett
  4. Nei, men jeg skjønner jo at jeg burde. Har sett filmen, dog, og den var god!

    (Jeg hører allerede for meg det indignerte snøftet ditt idet du tenker at det var da et fullstendig irrelevant argument.)

    SvarSlett
  5. Karinpushet og Karinhypet, tør nesten ikke lese bloggen din lenger med tanke på alle de nye ordene som kommer;-)

    Jeg har glemt de der dyre greiene som Alma hadde for seg. Kjedelige greier.

    Men boka likte jeg (for den som ikke har fått med seg det) og har faktisk tenkt på å lese den igjen.

    SvarSlett
  6. Line: I Grabben tilfelle er filmen fantastisk, men boka stiller uansett i en helt annen liga
    (so yes, IRRELEVANT -)

    Karin: Du skal se du har startet en hel adjektivserie!

    Men viktigere, het hun Alma?, her har jeg helt siden jeg leste boka og sikkert også underveis innbilt meg at hun heter Alba. Der røyk mitt alibi som detaljobservant nærleser.
    (har redigert allerede, ikke si det til noen)

    SvarSlett
  7. Neeeei - du må ikke høre på meg.

    Naturligvis heter hun Alba, ikke Alma. Alma heter den ene av de gamle damene jeg akkurat har lest om nå. Nei, i pingvinboka var det Alba som i albatross.

    Beeeeeklager, men jeg skriver fort og gærnt og tankeløst.

    Hvorfor er det ingen norske forfattere som skriver som Mazetti?

    SvarSlett
  8. shhh, ekstraarbeid.
    Det jeg mente å si i forrige kommentar var at selvfølgelig heter hun Alba, nå må du holde styr på detaljene Karin -)

    (edit, edit, edit)

    SvarSlett
  9. Karin er litt skummel hun... *skuler bort på henne* ;)

    Uff... jeg var veldig opptatt av The Looooove boat da jeg var rundt 13 år. Skynde seg av skolebussen og storme inn døra for å se på.. Mazettis pingvin må virkelig være noe for meg.

    SvarSlett
  10. hehe Mari
    , jeg har nok sett mine episoder jeg også, men jeg løp aldri hjem fra skolen i angst for å miste åpningstrudelutten, der er nok der grunnlaget for din forkjærlighet for ya-romanser ble lagt -)

    SvarSlett