fredag 3. september 2010

DAGENS TRENING (9km)

Gjennomsnittstid - 6,05/km (9,9), finvær.
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 164/184
- og jeg befinner meg som alltid på feil side av tunnelen.

Totalt 9,2km
Det kunne ha blitt mer hadde jeg bare funnet en en måte å krysse E6-en på uten å stoppe, uten å havne i nok en oppoverbakke. Det gikk ikke og mer skulle det ikke til å drepe det som var igjen av motivasjon. Gikk de 2 siste og det var helt greit.



Startet på Minnesund denne gangen og betongbrua + bakken opp var i meste laget (ikke minst for ankel/hockeykul som nå er blå og hemmelig). Tok nesten 4km før jeg kom meg og tungt var det hele veien. Spølesand på veien, motvind og svake bein.
- det eneste jeg vant idag var et notch viljestyrke, tross plager (de jeg ikke nevner) ble det fullført og hel runde - men om det hadde vært lurere å stå over, snakker vi ikke om - tabu.

Man vet man er på landet når?

Imorgen blir det fullstendig treningsfri, bortsett fra den høyhælte typen. Langturen taes på søndag/mandag, hvis kroppen (ankelen) vil.
Tror det er nye sko og ikke, som antatt, forrige langtur, som har triksa med foten, fant dette ut først idag da nysko var smerte og gammelsko tålelig. Det hjelper selvfølgelig ikke at jeg har travet/syklet/løftet i de nye hele uka.


- ise eller balsamere??

6 kommentarer:

  1. All kredit til deg. Skjønner ikke hvor du finner motivasjonen din hen. Gi meg gjerne et lite vink hva hemmeligheten er :) Synes det er tungt nok og få rompa ut av sofaen og bort på treningssentret og ta en liten time :)Så *BØLGEN* til deg :)

    Hilsen Englehår.

    SvarSlett
  2. Au au au. Ikke et veldig lykkelig løpeminne dette her. Arkiveres og fortrenges så raskt som mulig. Det høres ut som det nesten bare kan bli bedre neste gang. Pluss uansett for at du gjorde det! (c:

    SvarSlett
  3. Det er et godt spørsmål Englehår, og jeg har egentlig ikke noe svar, annet enn at jeg er villig til å utsette meg for MYE for den følelsen man får etter å ha løpt.
    - (sikkert etter annen fysisk aktivitet også)

    Man glemmer at man har vondt, at det egentlig var pyton hele veien, synger ned hele bakken og kan selvtilfreds velte seg i sofaen resten av kvelden.

    Don't think, RUN, som Janicke over (og Nike) sier - jeg blir stadig flinkere til det

    Takk for bølgen :-))

    Janicke: Det er lett å fortrenge for det gjør bare vondt når jeg har joggesko på - uten sko kjenner jeg kun en svak stølhet
    - glemt allerede

    Lykke til på Traver'n idag!

    SvarSlett
  4. Det var da veldig til lys på den andre siden av tunellen.. hehe

    Don't think, run! er et godt ordtak men jeg syns det er vanskelig å etterleve. De negative tankene har en tendens til å komme til meg på lange kjedelige veier. Eller ved intervaller ;)

    Hvor bor du forresten? Hørt om Romerike Runners Team? Jeg tenkte jeg skulle prøve meg der. Greit å ha noen å trene de tunge øktene med, og heller kose meg på rolige langturer alene.

    SvarSlett
  5. Ise! Helt klart!

    Enig med Janicke - bare fortreng dette, og neste løpetur blir helt klart bedre. Kos deg på lekre høyhælte så lenge!

    SvarSlett
  6. Jeg endte opp med hverken ising eller balsamering - valgets kvaler.
    Aner ikke hvordan det ligger an med ankelen - men travet rundt i mine høyeste hæler i hele går - null problemer. God som gull.

    Camilla: Jeg bor på Eidsvoll men Romerrike gjengen er litt for langt unna (dessuten er jeg ikke modig nok til å løpe organisert i plenum, plutselig kan det bli en stafett)

    SvarSlett