tirsdag 11. mai 2010

- LANGT FRA BYGDENS STÅK OG STRID.


Hestenes Klan (2010)
- Live Bonnevie

Debutroman!
Mottatt fra CappelenDamm
i forbindelse med
Bokbloggturneen.
Igår sa Elin sin mening
og i morgen Elikken.


Sprangrytteren Amanda får en vill islandshest prakket på seg og klar beskjed fra far om å droppe sprangridning til fordel for NM i Gangartsridning.


Denne boka landet i postkassa midt i April og både cover og vaskeseddel var så fristende at jeg måtte lese den straks. Jeg skulle nok ha ventet. 3+ uker og mange bøker senere er den umiddelbare reaksjonen falmet, tårene tørket og den dypsindige klagingen forstummet.

Forutsetninger og avsløringer på bordet
- i min pure ungdom - på tenåringsvis var jeg lidenskapelig opptatt av hest, selvfølgelig uten å eie, uten å kunne ri - men med veggene fulle av hesteplakater og et medlemskap i Pennyklubben i ryggen mente jeg likevel å ha de rette kvalifikasjonene og retten til å kalle meg HESTEJENTE. Den største innsatsen ble lagt inn på bokfronten. De mest populære - Den Svarte Hingsten (alle bind), Britta & Silver (alle bind) og klassikeren Ikke Gi Opp Pirat. Sistenevnte dukket stadig opp i tankene her - med Amanda i rollen som badgirl Anna, som forkaster sin scruffy Pirat for en fancy spranghest - sukk.



Først Positiv.
Boka er fantastisk lettlest. Jeg trakk den rundt meg med, leste den ut på et døgn (langt på natt) og den er tidvis rørende nok til at tårene dryppet både på tog og kafe - litt pinlig å sitte på kafe med bok og tårevått fjes - men - jeg er ekstremt fiksjonsmessig lettrørt (irl not so much).

17 årige Amanda, skal igjennom en dannelsesreise (ikke ulik Lucy faktisk). Hun skal lære å forkaste alt hun tror hun vet om hester, livet og naturen til fordel for en mer opprinnelig og spirituell approach. Som det står på baksiden - Det handler ikke lenger om å bli voksen, men om å bli den man er ment å være.

Det bikker over når det gjelder mystisisme, hemmelige kvinner som rir om natten, hesten som både er synsk og nesten snakker - og fantasybrillene måtte på for å godta deler av historien. Her er det urkvinner, urhester, urhemmeligheter og amazoner. Island er vilt, mytisk og i besittelse av glemt kunnskap og det viktigste i verden er og være ett med hesten sin.

Gripes?
  • Forholdet Amanda har til faren og alt hun finner seg i. Jeg kan godta det som litterært grep, at hun må igjennom mørket, utføre visse handlinger for å komme ut på den andre siden - god som gull - men det skurrer uansett - spesielt når han plutselig endrer karakter på slutten - ikke troverdig. Hennes gradvise opprør virker konstruert og kommer så altfor sent og svakt.
  • Amanda, tross utviklingspotensialet, er umulig å like.
  • Faren - djevel og handlingsdriver.
  • Ylva er for god, snill, tilgivende,vis og magisk.
  • Hestetreneren og kona - de god hjelperne - litt for beleilig.
  • Moren og broren - statister.
  • Ægir - fantastisk, selv om jeg ble dratt ned på jorda hver gang det ble snakk om hvor liten han var - og hvor mye jævelskap måtte den stakkars hesten tåle - bunn og grunn bare et redskap i Amandas utdannelse.

OPPSUMMERT:
Jeg lot meg underholde av boka men likte ikke Amanda. Ikke i begynnelsen, ihvertfall ikke underveis og såvisst ikke på slutten. Egotripps og i bunn og grunn var ALT hennes feil.

Pluss for forsøk på indre kamp og komplekse karakterer - men jeg er en kresen leser og når jeg ikke greier å mønstre et fnugg av godvilje for heltinnen, strander rosen.

Elsket hesten. De beste partiene i boka var de som hadde med samspill hest/menneske å gjøre, ridning, Ægir på Island. Hatet alt forfatteren lot han gjennomgå og hele min klagesang er basert på dette punktet, hvordan kan jeg like Amanda såvel som forfatter Bonnevie når de - til tross for svulstige ord om annet - bruker hesten kun som et virkemiddel og redskap - for å få fram forfatterens syn på hester, hestehold & hestefolk, og ikke minst Amandas utvikling.

- men basert på sterke reaksjoner, svart og hvitt, setter jeg likevel - GOD BOK - som stempel. Provokasjon = engasjement, og jeg er sikker på at hestejenter rundt omkring vil elske den. Mitt hint til hordene av unge moderne hestejenter er Ikke gi opp Pirat -- ahh hvor jeg elsket den boka.

OPPSUMMERT 2.
Jeg er altfor emosjonelt ustabil til å lese bøker om dyr.
Verdens tristeste sang og annet eksempel på hest som redskap.
Vesleblakken Er det rart jeg gråter på kafe.


Hestenes Klan hos tanum.no
(forventes ute i midten av mai.)

Ikke glem at denne boka også er en del av min Jubileumskonkurranse.
Alt du trenger å gjøre er å legge igjen en kommentar om hvilken
bok du ønsker å vinne - og den kan bli din.
Vinneren trekkes iløpet av kvelden.

15 kommentarer:

  1. Ha ha - jeg er også gammel hestejente! Som heller ikke hadde hest og ikke kunne ri (fikk ikke lov av mamma som syntes det var farlig!). Husker jeg vant en ridepisk fra Pennyklubben en gang, det var stor stas. Kan jeg bytte vinnerønske til denne boka i steden? :) "Hest er best, ingen protest!"

    SvarSlett
  2. hehe, ikke bare farlig, men også dyrt og snobbete.
    Jeg hadde ei venninne som fikk lov dog, med pisk og ridehjelm, kan kjenne misunnelsen ennå.

    Vinnerboka kan byttes helt til sist slutt :-)

    SvarSlett
  3. Hahaha! Vennen da! Gråter du på kafé? Og så merket jeg ingenting?! Var det da jeg var på toalettet, eller skjer det kanskje bare av og til?

    Hestebok altså. Hva blir det neste.

    SvarSlett
  4. - kun når jeg leser hestebøker, eller hører hestesanger, eller andre sanger om dyr som feks. Blåmann bukken min, og hvis jeg leser Myrstrå Vipper (katastrofe hver gang og bør unngås at all cost).

    - blogg til deg forresten, sjelden har jeg sett så mye god mat og fått mer lyst på havregrøt.
    http://runsarah.wordpress.com/

    SvarSlett
  5. Ooooooooh, Veslebakken får selv meg til å gråte, og jeg er definitivt ingen hestejente.

    Veldig fin anmeldelse, alltid moro å lese andres betraktninger. Noe er man enig i, noe er man uenig i, og en god del har man lyst til å klaske seg i hodet og utbryte: "Argh, hvordan kunne jeg unnlate å ta med DET??!" :)

    I morgen er det min tur, så jeg skal ikke si så mye mer enn det...

    SvarSlett
  6. Ser jeg ikke deler din mening om alt, men sånn skal det vel være? Ting du trengte fantasybriller for å godta, svelger jeg lett, mye på grunn av mitt livssyn. ;-)

    Men det er alltid gøy å se hvordan man oppfatter og leser bøker ulikt. :-)

    SvarSlett
  7. Å, ikke nevn Vesleblakken er du snill. Da vippes jeg av pinnen, og tårene klarer ikke lenger å blunkes på plass...

    SvarSlett
  8. Betryggende å se at det ikke bare er meg som mister all selvkontroll av Vesleblakken.

    Det jeg liker best med bokbloggturneen er å lese 7 forskjellige omtaler på rekke av samme bok - artig å se hvor forskjellig vi alle reagerer.
    - og fantasybriller er fine å ha - både til vampyrer, varulver og synske hester :-)

    SvarSlett
  9. Å, denne boka vil jeg vinne. Jeg og liker hestebøker og jeg liker og hestesanger, spesiell, Vesleblakken. Husker godt jeg ei lita jente som ville at mammaen skulle synge den, spesielt hvis hun var lei seg savnet pappaen sin og hadde kanskje lyst til å grine littegranne. :0)

    SvarSlett
  10. - tror ikke mine barn har hørt sangen engang, da jeg har spart dem for fullstendig moderkollaps og påfølgende trauma :-)
    , tror faktisk jeg må snike den inn på juniors spotifyliste.

    SvarSlett
  11. Umiddelbart tilføyd på "må lese"-lista, den her ja! Spennande å sjå oppfatninga av heile heste-greia - du, som Penny-hestejente, og meg med dagleg "hands on" praksis med desse langbeinte grasetarane. Kan vel styre meg for desse som kallar seg hestekviskrarar, det handlar jo rett og slett om å lese kroppsspråk, noko ein kvar kan lære seg om ein berre er merksam og interessert og tolmodig nok. Men altså - frå ei som OGSÅ har store problem med Vesleblakken, Lenda frå Land, Silkesvarten, Hesten frå Hogget og alle andre triiste, triste hestesoger - gler meg til denne boka. Takk for tipset!

    SvarSlett
  12. Heisann,
    - her kom det ramlende triste hestegreier jeg aldri har hørt om engang, litt usikker på om jeg tør å lete fram Hesten-fra-hogget, hørtes alvorlig ut - (men du hadde vel også hest :-)

    PS- jeg sendte deg en bryllupsmail på mandag (sms tar meg timer) men er litt usikker på om jeg brukte riktig adresse.

    SvarSlett
  13. Haha!! Jeg ler meg ihjel helt seriøst!!

    Hohoho!

    Sjekket Runsarah og wooow, der var det mye godt. Alle mine favoritter, alt det sunne, alt det gode og så videre, men så kunne jeg ikke skjønne hva den siste ingrediensen var, PB, som hun brukte alle veier.

    Helt til. Aha.

    Hooho, nå vil jeg gifte meg med Sarah også!

    Burde legge meg, så slutt å friste mer er du grei. Til tirsdag! Takk for Sarah! Kos.

    SvarSlett
  14. Elsker den boka. Leste den nettopp ferdig, og kommer nok til å lese den igjen en gang til. Amanda var ganske egoistisk og bortskjemt ja, men synes ikke hun var det i slutten av boken. Når jeg tenker tilbake på mitt hestehold, så har synet på hester endret seg trastisk de siste årene. (Jeg har ikke slått en hest.) Mange hestefolk endrer synet på hest hele tiden. Spesielt etter denne flotte boka kom ut. :) Synes ikke jeg trengte "fantasybriller" for å kunne godta noe i boken. Tror nok det er fordi jeg har det samme synet på hester som forfatteren har. :)

    SvarSlett
  15. Jeg er veldig glad for å høre at du aldri har slått en hest! Jeg har heller aldri slått et dyr.

    Når det gjelder boka var jeg mest opptatt av det litterære og hvordan jeg opplevde den - langt borte fra hester, hestehold. Det var mye der jeg synes var overdrevet og som nevnt hadde jeg store problemer med å like Amanda.

    Men:
    Jeg forstår at den treffer en nerve blant ungdommelige
    hestefolk :-)

    SvarSlett