tirsdag 2. mars 2010

ORPHANS


Property Of
(1977)
- Alice Hoffman

Hoffmans debut.

17 årig navnløs heltinne
er besatt forelsket i dyster gjengleder.





Tittelen Property Of (Dama Til på norsk) referer til gjengmedlemmenes kvinner/kjærester. Gjengen er Orphans og det er lær, vold, ære og McKay - den mytiske, magnetiske lederen.

Første gang jeg leste denne var midt i tenårene. En venninne var glødende oppslukt av McKay, svært possessive og McKaysverming føltes nesten som bedrag (ikke at jeg brydde meg). Nå i voksen alder derimot lar jeg meg både forføre og frastøte.

Fordi dette var datidens Edward Cullen, men dark og skitten. Overjordisk vakker. En mørkøyd æresopphengt og virkelighetsfjern badboy- ego-sta, steil, idiotisk og fordømt - og som dagens Bella underkaster heltinnen seg - sjalu på alt som tar han bort fra henne - gjeng, rus og ære. Hun følger hans minste vink, føyer, adlyder - men tilsynelatende, aldri fullstendig - reservasjon og distanse er alltid til stede.

Fortellerstil og språk inneholder samme distanse. Hullete, kort og konsist. Stillheten er et poeng - snakker du ikke om det, har det ikke skjedd. Dette skaper mye av spenningen, følelsen av at ting kommer til å gå galt. Kontrasten og spriket i fortellerens handlinger og ord.

Han er avhengig av heroin, hun er avhengig av han.

- og når det til slutt rakner og helten faller - må hun selv velge om hun skal gå ned med skute og kjærlighet eller snu ryggen til.


Salig og berusende blanding. Det er West Side Story og Christiane F - litt Twilight, ære ala Pirates og siden jeg satt og leste denne med ett øye på ol-skirenn og medaljer - har jeg også greid å mikse inn en skihelt.
(kanskje også en viss Beverly 90-talls helt - D. McKay)

Øyeblikk:
Mckay og First Property forsvinner inn i bilen med heroin - hun sitter igjen utenfor - forvridd sjalu på nålen og øyeblikket de deler.

Propert Of hos play.com (billigst)

eller bokkilden.no (raskest)

Neste bok ut i Prosjekt Alice 2010 :
The River King - (tror jeg)

6 kommentarer:

  1. Jeg leste også alt jeg kom over av Alice Hoffman en stund - i 18-20-årsdalderen. Husker spesielt Hvite hester og Lykkens datter. Og så dabbet det av for meg også. Den siste boka jeg leste var Isdronningen, men ble ikke så imponert. Var hun bedre før, eller er det jeg (vi) som har forandret meg (oss)? Fint du har et slikt Aliceprosjekt!

    SvarSlett
  2. For min egen del har jeg nok bare blitt litt gamlere, men bare litt, jeg sluker enda mye av det samme som husets tenåring, potter, twilight og vampyrer og Hoffman er fremdeles magisk.

    Akkurat denne boka dog - som er den første jeg har lest opp igjen - leste jeg anderledes nå enn før - litt mer kritisk til helten, ikke småforelsket og litt mer gru i forhold til tenåringromanser, for det er jo bare en edward&bella variant.

    Det skal bli spennende å lese de nyere bøkene hennes.

    SvarSlett
  3. Hoffman har jo flere slike farlige og tiltrekkende helter; broren i Hvite hester, ulvemannen i Sinn og skinn blant annet.
    Kanskje jeg skulle lese denne boka, av en eller annen grunn leste jeg den aldri. Tror kanskje ikke de hadde den på biblioteket der jeg pleide å låne i Hoffmanperioden.

    SvarSlett
  4. Ahh Second Nature (Sinn og skinn) er min foreløpige Hoffman favoritt :-)

    Tiltrekkende og farlige, men også mørkere og (dette er sikkert bare jeg som har forlatt ungdommen)eklere og mer frastøtende enn de fleste av dagens tenåringshelter - (ihvertfall i denne boka. Ulvemannen var jo absolutt ikke frastøtende (hehe))
    - noe som sikkert ikke gjøre dem mindre tiltrekkende for de rette gruppene,

    akk - denne alderdommen :-)

    SvarSlett
  5. Boka er nå lånt. Stakkars, dette eksemplaret hadde ikke blitt lånt ut på mange år (jobber på bibliotek)

    SvarSlett
  6. Gleder meg til å høre hva du synes :-)

    SvarSlett