Moshonista

LØPESTRENG (11 + 9)

2012-01-26T10:39:00.004+01:00

Gjennomsnittstid - 6,28/km, temp -12
Opptur og 4min kjappere enn sist.

Mandagens Totalt 11,52km
Løype Coop/Hjemme.
Helt siden jeg kom hjem fra juleferie og det ble vinter og kaldt har jeg gått i løpestreng. 8k slipper meg av og jeg lunter hjem, med varierende energi. Det er det enestepe motivasjonen rekker til. Jeg har forsøkt å ta meg ut på egen hånd, løpe sirkler og hjemmeløyper, men dørstokken har makta. Det blir mølle eller et puff ut bildøra
, og det kommer jeg til å fortsette med til humøret snur.

På plusssiden var det bedre føre, og late helger gir energi. Nok til at jeg nesten ikke behøvde stoppe ved 3km brua. Jeg gjorde det selvfølgelig likevel. Hvordan skal man ellers få tatt bilder.
Løp opp alle bakker. Løp hele veien hjem
Helt til døra.

Mer pluss: Kulda. -12 ga bedre stivere underlag.
Minus: Kulda. Alt av drikke frøys.
Ringlende isbit slushies er ikke optimalt i Sibirkulda.
, og hvor invalid man blir i lårene man blir av is og snø.

Igår? 9km Fivefingers på mølle.
Det er ny lengderekord og i meste laget.
Farten ligger mellom 8-9km/t og jeg herjer vilt med mølleknappene. Intrikate programer som gjør at hjerne og pekefinger er mer sliten enn leggene når jeg omsider står i dusjen.
9km med fivefingers tar tid.
Igår så det slik ut: 1 - 2 - 4 - 6 - 8 - 10 og ned igjen.
Lengste periode idag var 10min - som også er det lengste jeg har løpt sammenhengende - ever. Pausene imellom er 1min gange.

Planen for året er som sagt å løpe 10km, uten disse pausene. Bare snøen går og jeg kommer meg ut og unngår overdrivelser tror jeg dette blir det ene punktet på ambisjonslista jeg faktisk kan nå.

Pluss: Konverserte med fremmede om mine rosa tåsko.
Minus1: Fanatismen som trenger seg fram hver gang jeg får fivefingerspørsmål. Lange tirader og glanset galskap. Utsagn om sterke fotbuer og bare bein i skogen er ikke godkjent svar på spørsmål om slike passer på jobben.
Minus2: Stive legger.

Idag? Skjemmes jeg over nok engang å ha avbestilt styrketimen.
Det er ikke enkelt livet som maniskbedaglig mosjonist.

GREAT PRETENDERS

2012-01-22T16:32:00.012+01:00

Dette Burde (2011)
Skrives i Nutid
- Helle Helle

En av favorittene fra 2011.
Denne gangen lest på dansk.

Story:
Dorte har flyttet hjemmefra og bor ved togstasjonen. Praktisk da hun hun må ta toget til byen for å studere. Upraktisk da hun ikke får sove. Hver dag pakker hun sekken og later hun som hun drar på skolen. Istedet suller hun rundt i park og kjøpesenter. Lever på sparepenger. Går gatelangs og vil skrive
, men får ikke sove og later som.

Later som alt er bra, oppgavene skrives og kjærligheten blomstrer.
Men som alle Helle heltinner drives hun viljeløst, styres av tilfeldigheter og impulser og tar ingen aktive beslutninger.
Venter.

- Vi går jo bare og venter på det går i stykker. -

Ikke rart man ikke får gjort noe.
Alle kreftene går med til å holde øyeblikket sammen.
Slik er den som alle de andre Helle romanene jeg har lest og elsket. Stille overflater og dype daler, men denne er mørkere, og kjennes på kroppen. Ensomheten. Tomheten. Balansen på depresjonsgrensa, og hvor man panisk søker mot andre for trøst. Om natta.
På overflaten reiser de på ferie.

Hun skriver festsanger og deler navn med ei tante som driver en delikatessebutikk. Tanta har et psykisk sammenbrudd, tapte muligheter, tapt kjærlighet. Kanskje den framtiden boka skjermer seg fra. Skriv i nutid, lev ikke fortiden, tenk ikke på framtiden.
Men Nutiden sklir og sklir.

- og engang lot jeg også som jeg studerte, rekte rundt og var trøtt.
, nå later jeg som jeg skriver.
Heller ryster meg.

Jeg anbefaler, uten tvil!
Boka hos tanum.no
Min kom rykende fersk fra biblioteket
Andre?: Bentebing, og Dagsavisen
, sistenevnte i mangel på norske blogger.

Alle burde lese Helle Helle Helle:
Såvidt jeg vet er boka ennå ikke oversatt til norsk, men dansk er et eventyr. Jeg er nybegynner og alt begeistrer. Eksempel: Kondissko. Det er jo innlysende at man løper fortere i slike. Ordet joggesko pensjoneres herved.

DAGENS TRENING (10km)

2012-01-20T18:44:00.011+01:00

I motsetning til mora kastet hun seg utfor de livsfarlige stupene.

Dagens: 10km mølleintervaller.
Identisk opplegg med forrige uke. Til og med samme sidedame. Overveide å bytte mølle, for når psyken er svak og kroppen dvask er det ingenting som er verre enn atletiske naboer. Spesielt de som løper 200/400m intervaller i 2% stigning i 15km/t fart - og ikke gir seg før de når 15km. Men jeg er immun og har sluttet å sammenlikne og irritere meg over unge hestehalejenter, også når de henger over mølleripa og dingler livstrett med beina i 10sek pausene.

Jeg fortsatte innbitt og humørløst med mine mer bekjedne drag.
5 x 1km + 2km oppvarming og 1km etterpåsubb. (planen var 6)
Farten på intervallene lå mellom 5,40-5,30,
og pausene var 300m i 8km/t.
Forskjellen fra ifjor, bortsett fra farten, er løpende pauser.
Overser innbitt at jeg i høst løp halvmaraton med 5,45 gjennomsnitt. Nå er det vinter. Jeg har mentale sperrer, for mange kilo og trege bein.
Kondisjonen holder såvidt til 8 tempo.

Tilståelse: Jeg løp i de gamle utslitte.
Men jeg hadde ikke noe valg. Kan ikke debutere nye sko på intervaller. NewBalance er for varme for mølla - og fivefingers er foreløpig kun til subbing. Det måtte bli lefsene.
, men som jeg sa i forrige kommentarfelt.
Jeg hørte alle rådene, men frykter forandring.
Blottet for eventyrlyst - med vondt i kneet. Stahet straffer seg.

Onsdagens: 11km Coop/Hjemme.
Jeg har løpt denne turen 3 ganger iløpet av de siste ukene og dette var den tyngste. Glatt, løst og humpete. Sliten, trøtt og lei. Gikk i den første bakken. Gikk på flata. Etter 3km nedover og 1 flat, hadde jeg fått nok og ville hjem. Ville sitte på en benk, teller røde biler og se på vintertrærne. Men det var for kaldt - og for langt å gå.
Der har du fordelen med å bli sluppet av på distriksbussholderplasser i kulda. Det er bare en rett vei og den må løpes.
Tok meg sammen. Fullførte.

La oss på avstand innbille oss at hun skøyter.

Tirsdagens: 4km i Lysløypa - PÅ SKI.
1t og 16min brukte jeg på 4km.
Riktig nok med innlagt tissing, fotografering og utstyrstukling. Nei, det er ikke innlysende hvordan bindinger virker. 8k - gikk rundevis og fort. 5k & jeg sullet fram og tilbake på flata, mens 2åringene suste forbi. Som hadde du plukket meg opp, lendekledd og solbrent fra en tretopp i regnskogen og dumpet meg ferdigsmurt på ei flat snøvidde - så elendig er jeg på ski.. Mission impossible.
- og tissing med skistaver og snø til knærne var nesten verd et bilde.

Det er et helt år siden forrige skitur
, og det er ikke sikkert det blir så mange iår heller.

FACTORY GIRL

2012-01-16T16:50:00.015+01:00

Daisy Sisters (1982)
- Henning Mankell

Lydbok lest av Kirsti Grundvik
Oversatt fra svensk av: Kari Bolstad

En gang for lenge siden ble jeg anbefalt denne boka, husker ikke av hvem, hva som ble sagt eller hvorfor jeg MÅTTE lese den, men forventningene var høye og jeg var klar for krim.

Krim?
2 hele cd-er satt jeg og ventet på mord, på at de 2 unge damene på sykkeltur skulle lide en ublid skjebne - utover uønskete svangerskap. Ukjent for meg, men Mankell har altså skrevet mer enn krim, mer enn Wallander og politidrama. Mye mer, men jeg er rettferdig nok til å ikke straffe boka basert på egne misforståtte forventninger.
Det greier den fint på egen hånd.

Industrisamfunnets maur
Sverige fra 1941 - 1981. Vi befinner oss blant arbeiderne. De som jobber på fabrikk, med dårlig betaling og yrkesstolthet.
Industri, krig og kvinnesak.

Historien: (nå har jeg lest - da slipper du)
Spoilertjukk, så hvis du har seriøse planer om å lese denne boka med åpent sinn er det nå du skal lukke øynene.
Du kan åpne dem igjen når jeg omtaler Juleoratoriet for det var ei festbok.

Brevvenninnene, kommunist Vivi og arbeider Elna reiser på sykkeltur til norskegrensa der Elna blir voldtatt - og gravid (duh), det er andre verdenskrig og abort skjer bare med strikkepinner og/eller leger så elendig på lyssky doktorering at barna overlever.
Enter Eivor, bokas hovedperson.

Hun vil ikke bli som mor, men nekter å gå på skole. Etter hun lar seg lokke med på skurketokt av en biltjuv med voldelige foreldre, og er medvirkende årsak til gammelmannsmord, vil hun bli sydame, så vil hun jobbe på fabrikk - være uavhengig og fri - - men gifter seg, - med veike Jakob som setter barn på henne hver gang hun vil jobbe.

Det er mønsteret. Eivor tenker gryende feministiske tanker, vil tjene penger, heve seg over mann og sin stand, men hver gang hun står klar i døra - blir hun gravid. Vil ha abort, men beholder barnet - og boka gjør et hopp fram i tid. Hver gang.
Til Eivor igjen er ved veikrysset
eks1: Da passer et vel fint og bli med forbryteren til syden.
Det er jo tiår siden han voldtok henne, og hun trenger ferie.

Mankell - må være den svenske personifiseringen av mannen som "hater" kvinner - den eneste andre forklaringen må være at dette er en sann historie - for så mye tafatt elendighet som han regner over Eivor har jeg sjelden lest. De lyspunkt hun har i livet blir kun ramset opp på innpust av den overivrige fortelleren.

Oppleser Grundtvigs prestasjon fikk jeg ikke med meg, var for frustert.

Fancy grep
Det lekes med tid og fortellergrep på den måten jeg liker minst av alt. Den synlige innblandende, allvitende fortelleren. Han som vet akkurat hva som skjer med Eivor og kan forgripe elendighetens gang, hoppe i tid og smarte seg i etterkant.
Eks2: tidshopp på 16år - vi går rett fra Eivors ekteskap og voldtekt - med påfølgende gravidethet (gjesp) - og akkurat nå som hadde fått jobb (gjesp), til skilt Eivor i leilighet med tenåringsbarn. - og fortelleren sier noe ala: (fritt etter hukommelsen)
Nå er Eivor skilt og lei, men når hun tenkte tilbake
hadde det også vært lykkelige stunder
Og går så rett over til nåtidens kvaler.
Ikke så mye som et tilfreds øyeblikk blir delt med leseren.

Nostalgi?
Et godt tidsbilde. Kvinneliv i 40år. Kvinnens gradvise oppvåkning. Å ville mer enn samfunnet tillater. Krydret med glimt fra svensk arbeiderhverdag, og jeg likte den inkontinente nabomannen som ble med på campingferie. Han var høydepunktet i boka og her var det både nerve og sårhet. Eller kanskje er det bare meg og mine programreaksjoner på tidens tann. Jeg føler meg hjemme blant myrstråene.

Elna og Eivor faller sammen. Stryk på forfattereksamen 101. Show, dont tell. De utvalgte dramaene, som jeg antar er med for å vise årenes gang og utvikling, er ikke bare plutselige pga tidshoppene, men flaut klisjefylte.
- plutselig er hun tenåringsmor og overrasker sønnen onanerende i høye hæler.
- så har hun jobb på mannsdominert fabrikk og sliter med kvinnekjønn på veggen
- hva kan skje med fabrikkarbeidere? jo asbest og lungeproblemer
- og voldtekt? - det er jo bare sånn menn er..

Arbeidermannen: Eller mannen som helhet har i denne boka ikke livets rett. Det er ikke rart at Eivor og hennes arbeidersøstre er sjanseløse, for alle bokas menn er en samling, viljesvake, drikkfeldige overgripende forbryterspirer. Usikre og voldelige tar de for seg. Bare morfaren har ære og styrke.

Plz, si det var noe positivt.
Boka er tross alt tjukk. 18 cd-er. Jeg hørte hver eneste.
Slik er jeg og sånn var det. Abort var uhørt og ulovlig, barn stod i veien for yrkeslivet, og kvinner skulle gifte seg, og var/er objekter. Eivors kamp med seg selv og alle de merkelige beslutningene hun tar, er mennesklige. Apatien og de gode forsettene forståelige.
Til en viss grad.

- men det er ikke noe poeng med boka
Annet enn å vise en flik av arbeiderkvinneliv i Sverige fra 1941 - 1981?

Til sammenlikning synes jeg blikket på den svenske arbeideren kom mye bedre fram hos Åsa Linderborgs - Meg Eier Ingen - og det i ei bok som først og fremst handlet om alkoholisme.
Fantastisk bok forresten.

Eivor hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket, heldigvis.
2 bibliotekblogger: Notodden og Horten.

Know your writer:
Mankell er en av Sveriges mest leste forfattere. Har solgt over 40 mill og er oversatt til 40 språk. Mest kjent er han for krimserien om Kurt Wallander, som jeg ikke har lest.
I dette øyeblikk er det tvilsomt om det blir noe Mankell nr.2 hos meg, så hvis det finnes fans out there med bøker å anbefale: Si det nå - eller hold pusten til jul.

Flom
En av mine stille uutalte forsett for 2012 var at jeg skulle bruke minimalt med omtaletid på bøker jeg ikke likte. Umulig. Det får bli omvendt. De riktig gode bøkene får få ord - de dårlige, hele sider.

TRENINGSUKA + SKO

2012-01-15T12:10:00.011+01:00

Calling all skoexperts! Meld dere, la stemmene runge og visdommen råde.
Min variant av joggebloggernes skoporno.

Gårsdagens 7,75km fivefingers på mølle
Det er over ei uke siden sist og jeg har en nagende følelse av at jeg løper for sjelden og for langt. Subbende mot veiskillet - fornuft - eller for mye. Kjenner at det er lett å løpe mot 10, fordi bena føles ok og fotbuene tolererer - etterpå derimot er jeg leggstøl og det er stivt å gå. Det er rart dette med fotbuene. De blir slitne underveis - men vonde kun når jeg går - så jeg løper.

Burlesk mamelukke med utapåtruse - for jeg glemte tightsen.
Noen har ryddet bort Greteboka mi - så jeg improviserer. Har 1min gåpause mellom hver runde og øker med 1min hver gang - 2-1-3-1-4-1 - osv - helt opp til, 9 denne gangen - og ned igjen, så langt jeg kommer på 1 time.

Fornuften roper - ikke en hel time hver gang - men det er vanskelig å stoppe på 30min - når fart og puls er lav og beina ikke klager.
- som jeg sa - overdrivelsenes veikryss.

Før jeg ramser opp resten av treningsuka

Jeg har skoproblemer. (adidas ride 2)
Jeg nevnte i et tidligere innlegg at det har blitt gispet av sjokk over mine utløpte adidas - og at jeg har et par ekstra liggende i skapet - innkjøpt på salg da jeg anså disse skoene for å være gave fra oven. Det var tidlig i sommer - som ting forandrer seg.

Jeg tok de fram forleden. Tenkte det kunne være greit å sammenlikne, men begynte nesten å gispe selv. Jeg har jo slitt de gamle til margen. Dundret bort gummi, plastikk og vitenskaplig frambrakt aerodynamisk teknoloig (?). Jeg er som også nevnt i uendelige poster ingen lettløpt fjær, men at mine 70kg kunne gjøre slik skade - gjør at jeg nesten må revurdere dietten.

1 år og 5mnd, 123 timer og 1073km gamle.
Mest foruroligende. Stivheten, klakkende plastikk og stiletthælen.

Jeg brainstormer: (for det er altfor tidlig med bare fivefingers)
Ja, jeg vet jeg sa jeg skulle løpe i disse til det gikk hull på sålen, men tvilen råder.

Kan det være at grunnen til at jeg har fått gradvis mindre skader og vondter er at jeg har klart å slite bort skohælen. Flatet ut det såkalte toe-heel droppet - og løpt bort hard plastikk?
Eller er det mer sannsynlig at skoenen nåværende tilstand heller vil gjøre vondt verre med å komme snikende med skjevstillinger og piner jeg enda ikke vet noe om.
Som - alle andre som løper med gamle sko?
Vil det være gift for ben og hinner at jeg begynner å løpe med de nye. Tilbakeslag og kanskje til og med hælløping. Siden jeg ikke begynte å legge merke til eget løpesett før i høst kan det godt være jeg hælsyndet i disse ifjor. Er ikke sikker, men det kan forklare mye av den økende leggstivheten jeg har slitt med iår - og de er betraktelig mer slitt fra midten og bakover - enn foran.
Meget seriøse videoanalyser av egen løping, nettopp i disse skoa, fra i sommer - viser at jeg lander på midten - som et fly på vann - og så kommer hælen slepende. Jeg kommer altså i et lavt sveip og drar foten midt/hæl langs bakken. Kanskje ikke så rart at skoene er vandalisert.
Mye mer underholdende og flikke på andres teknikk enn forstørrelsesglass på egen.
TELL ME WHAT TO DO
Nye, gamle eller handle??

Ok - måtte få det ut
- regner nå med at autoritære svar kommer fra fjern og nær.

Resten av treningsuka i få ord og bilder.

Knall og fall og spøkelsesjogg.
Brukte forresten NB180 på begge disse snøturene.

Fredag 13: Intervallforsøk mølle - 10,5km (ble mest subb)
Onsdag 11: Subb rundt MemryBay - 8km 6,49km/t og blytungt.
Mandag 9: Coop/Hjemme - 11,2km og 13minus. 6,35km/t
- men løp opp alle bakker - igjen.
Ingen, styrke, ingenting alternativt.

Det er ikke rart at jeg knapt greide å løpe kilometerintervaller på 5,40. Jeg har subbet rundt på 7km/t - helt siden sykeuka i desember - og snøen gjør det ikke lettere. Blir stiv i lårene og kjenner hint av ankel og beinhinneømhet jeg ikke har hatt siden ifjor.

- men er det snøen, nedslitte sko
, dårlig form eller elendig teknikk?

KRIMINELT

2012-01-12T10:40:00.005+01:00

Resultatet av fjoråretes bookcrossing og loppisstøvsuging.

Prosjekt 2012
Som nevnt under årets lesemål
skal jeg iløpet av 2012 og framover sluke en hel krimkonge.
Michael Connelly og hans foreløpig 27 romaner. Jeg har systematisk plukket med meg loppis og bookcrossingeksemplarer siden påska ifjor - og resten låner jeg på biblioteket.

Hvorfor Connelly?
Fordi jeg ville ha en lang serie og ikke er helt klar for Nesbø.
Fordi jeg begeistret hørte The Lincoln Lawyer på lydbok ifjor
& fordi de er svært lette å få tak i brukt.

Michael Connelly er født i Philadelphia i 1956 og skulle egentlig bli journalist før han så The Long Goodbye og Philip Marlowe på kino - og bestemte seg for å blir forfatter istedet. Han skriver krim. Politikrim og advokatkrim. Han er prisvinnende, filmatisert og mitt prosjekt for 2012 er altså å lese så mange som mulig av bøkene hans. Kronologiske perler på snor.

Keeping Track:
Lest ved listestart: 2
Lest i 2012: 0
-----------------------
Totalt Lest: 2

Komplett Romanliste
Novellene hopper jeg over:
Linker til omtalte bøker påføres fortløpende

Harry Bosch (politi)

The Black Echo (1992)
The Black Ice (1993)
The Concrete Blonde (1994)
The Last Coyote (1995)
Trunk Music (1997)
Angels Flight (1999)
A Darkness More Than Night (2001)
City of Bones (2002)
Lost Light (2003)
The Narrows (2004)
The Closers (2005)
Echo Park (2006)
The Overlook (2007)
The Brass Verdict (2008)
9 Dragons (2009)
The Reversal (2010)
The Drop (2011)
The Black Box (2012)

Mickey Haller (advokat)

The Lincoln Lawyer (2005)
The Brass Verdict (2008)
The Reversal (2010)
The Fifth Witness (2011)

Jake McEvoy (fbi)

The Poet (1996)
The Scarecrow (2009)

Flere:

Blood Work (1998)
Void Moon (2000)
Chasing the Dime (2002)

Så få vi se da hvor mange år det tar, hvor fornøyd jeg blir og om jeg makter å skrive omtaler. Så langt er prognosene dårlige, jeg er mye mer opptatt av listeskriving og oppsummeringer enn displinert lesing og omtaleskriving. Men Januar er jo bare oppvarmingsmåneden
, det er i Februar man finner flyten. (optimisme ruler)

Flere som skal lese krim iår?
, eller en har en krimhelt/skribent de vil anbefale?
(til informasjon har jeg aldri lest hverken Lindell, Nesbø eller Nesser)

LØPEÅRET 2011

2012-01-10T10:04:00.008+01:00

Hvordan gikk det nå med alle målene jeg satte meg ifjor?

I 2011 skulle jeg:

Overvinne psykiske barrierer og fobier - å delta på flere løp. Så mange jeg makter. 10km & 21km. Dette var helt klart en suksess, riktignok feiget jeg ut av like mange løp som jeg deltok på, men totalt 4 løp er 100% økning og godkjent!
Løpe 10km under 55. (overføres fra ifjor.). Not happening. Persen er nå på 56 og kun målt uoffisielt.
Løpe 21km under 2t - ihvertfall jobbe hardt med saken. 2,03 anser jeg som hard jobbing med saken.
Gå ned 5kg - + de 3 jeg la på meg i jula = 8. Det prosjektet starter straks jeg har tømt skapene for godsaker. Siste krampetrekning. Dagens vekt 71kg. Skal tidene ned må vekta ned. Ingen vei utenom. Vekt 31.des 2011? = 71kg. Jeg er ihvertfall stabil.
Intervaller pr.uke - også i bakke. (hvem tror jeg jeg lurer?)
Styrke minst 2 ganger/uke (overført fra ifjor). Mhahauaua, aldri har jeg trent mindre styrke enn i 2011, til tross for nytt gymmedlemskap og alle muligheter. Dvask som ei skurefille.
UNNGÅ ALLE SKADER! Bortsett fra problemer med leggene har året gått forbausende bra. Ingen skader - kun diffuse ubehag. (Bank i bordet)

2,5 av 7 - er ikke engang 50% måloppnåelse
, men jeg er likevel fornøyd med året. Føler at løpinga har blitt mer stabilisert. Jeg har økt mengdene, oppdaget skogen og eksperimentert med sko. Et direkte resultat?, er at jeg treningsmessig stadig blir tregere, skofter intervaller og ender opp more often than not, på lengre subbeturer med det jeg innbiller meg er synkende puls. Jeg legger selvfølgelig pulsbelte igjen hjemme så jeg slipper å bli konfrontert med realitetene.

2010 i parantes
Jeg satte 2 lengderekorder.
Totalt for året med 1359km, som er 159 mer enn året før. Det høres kanskje ikke så mye ut, men jeg er en fornuftig og gradvis sjel som i all min obsessive lidenskap vet at man kommer fortest fram hvis man skynder seg langsomt.

, og månedsrekord, med Septembers 154km.

Jeg løp totalt 70km i fivefingers og 1km barbeint.
Hadde 2 små sykeavbrekk og gjorde meg avhengig av kompresjonsklær.
Kaldeste løpetur var -17
, også kjøpte jeg ski.

2 nyheter med størst positiv virkning på 2011. Fivefingers og skogen.,
Begge deler har skapt variasjon, grafer og moro
- og har også forbedret form og eliminert skader.

I 2012 SKAL JEG:
, fortsette i samme tralt

Overvinne psykiske barrierer og fobier - å delta på minst 5 løp.
Løpe 10km under 55. (overføres fra ifjor og forfjor)
Løpe 21km under 2t - fortsette å jobbe hardt med saken.
Løpe 10km med fivefingers (trening)
Småligen starte med barbeintløping.
Intervaller pr.uke - også i bakke.
Styrke minst 2 ganger/uke (overført fra ifjor).
UNNGÅ ALLE SKADER!

Ok, jeg vet det er det samme som ifjor og sikkert virker dødelig kjedelig, men hvis jeg ikke putter intervaller, styrke og løp på lista, minsker press og skyld og jeg føler meg fritatt.
Guilt er en kraftig motivator.

Jeg kuttet vektmålet da slanking tydligvis ikke ligger til min natur. Hvis kroppen, uavhengig av sjokoladetonn og løpemil vil veie 71kg
, skal den få lov til det.
Postergirl for de formfulle sjokoladespisende
- eg - hvis hu der kan løpe maraton, kan jeg også.

Meeen, jeg sa på nyttårsfesten, da forsettene gikk rund bordet og jeg ikke greide å komme på et eneste selskapsvennlig
, som ikke hørtes manisk ûbernerdy ut,
at jeg skulle løpe 42km.
((((gasp))) - ikke i løp, men sånn liketil på trening
, bare fordi det passer seg sånn og er fint vær.
- for det høres ivhertfall ikke manisk ut -

Da er det skrevet, sett igang!

SUGAR AT SUPPERTIME

2012-01-08T13:06:00.020+01:00

One-hit Wonder (2001)
- Lisa Jewell

Det er nok mange bøker i køa mi som fortjener en omtale mer enn denne, men jeg holder meg til forsettet om å prioritere 2012 bøkene, så får etterslepet fra ifjor komme når (hvis) jeg får tid.

Året åpnes med chicklit.
Lisa Jewell er en av mine favorittforfattere innen genren.
- like a poppy in a cornfield - som det står på coveret. Men også denne sjangeren (bare sånn at dere vet at jeg nå kan begge ordene), er uoversiktlig uforutsigelig. Fra de shoppegale (kinsella) til de deprimerte (keyes), bortsett fra at de alle før eller sender finner, og noen ganger mister, en mann. Det er ikke alltid hovedfokuset, men det er alltid med.
So, også, her.

Story:
Glamvakre Bee Bearhorn hadde en superhit på 80-tallet, før glemselens slør senker seg og hun blir funnet død i 2000. Halvsøsteren, akward Ana, vår heltinne, reiser til London, for å pakke og ordne eiendeler. Omgitt av glitrende kjoler, eksentriske naboer og Bees blendende venner, avslører hun gradvis søsterens dobbeltliv
- og, i god chicklit ånd, blomstrer hun opp og finner meningen med livet, seg selv - og en mann, i prosessen.

Historien forteller i tidsprang. Noen kapitler fra 80-tallet og gjennom Bee, men det meste fra Anas quest og tilbakeblikk.

Lisa Jewell kan skrive og hun kan dette med tiden som går og de sære som består. De slående vakre får ofte gjennomgå, mens de langbente, klønete, og sent blomstrende, som ikke skjønner hvor fantastiske talentfulle og skjønne de er - vinner hjerter og kongeriker. Dette ser ut til å være et gjennomgangstema
(sa hun, med kun 5/10 bøker på samvittigheten).

- også er det igjen dette med skjebne og timing.
Hvordan han og hun aldri er helt i sync, aldri elsker til samme tid - og ofte går forbi hverandre på gata uten å skjønne at der går my one and only. Kanskje ikke så fremtredende i denne boka, selv om det vagt blir ytret:

- You were going to say - do I ever think that Bee died so you and I could meet? -

Egentlig både malplassert og upassende i forhold til Bee, plott og det som skjedde i 1986, men så sterk er altså Jewells tro på skjebnen i kjærlighetsanliggender. Et helt liv, en helt karriere og ei helt bok må skrive bare slik at Ana, kan innse at hun er modellpen og fortjener bokas kjekkeste.

Likevel, jeg liker Jewell og jeg liker bøkene hennes.
, selv om moras helomvending var moronsk urealistisk
og slutten sukkersøt.
Jeg gråt til og med, under minnestunden da heltinnen sang unplugged.
, ok gråt er kanskje litt overdrevet, men det trillet definitivt tårer.

Boka hos tanum.no
Min er kjøpt brukt
Flere bloggere?: Fant ingen
Boka sendes herved ut på bookcrossingreise.
, kanskje finner du den på OsloS iløpet av jan/feb.

Know your writer:
På jakt etter bildet av Lisa kom jeg over følgende sitat, fra et intervju, forøvrig et intervju som fikk meg til å like både Lisa og bøkene hennes enda bedre. Det hjalp selvfølglig at også hun ser ut til å være småforelsket i Nick Hornby.
Flere: som har lest Lisa, eller liker forfattere uten hår?

What part of the writing process, do you find the most difficult?
Writing. I hate writing. I hate finding words to get the incredible things going on in my head down to the page. I read a fantastic quote from Iris Murdoch the other day: Everybook is the wreck of a perfect idea`. I feel useless the whole time, convinced I could be doing it better, hating myself for not being a better writer, for allowing myself to be distracted by other things, constantly. I hate writing. Everything else about being a writer is great though!
Jeg tror henne!

DAGENS TRENING (siste uka)

2012-01-06T11:35:00.010+01:00

Første trening & første utetur i 2012. Tidlig, isete morgen ved Coop, tirsdag.

Jeg har da trent i 2012.
Jeg trente til og med på nyttårsaften og i romjula.
Jeg har løpt på is, på mølle, i fivefingers og med joggesko så nedslitt av min far nesten satte ribba i halsen. Jeger ikke helt sikker på om min nye filosofi med å bruke skoa til det går hull på sålen, er så lurt når det gjelder tunge tradisjonelle adidaser.
Kanskje vil skjev nedsliting og hullete cushioning, gi skjevstillinger og plager jeg aldri har hørt om, så jeg moderer, bruker skoa til 1500km, dvs 300km mer
- og ser hva som skjer.
Hvis noen har ekspertautoritet på nedslitte såler
, vil jeg gjerne høre det.
Kanskje slenger jeg opp et bilde etterhvert.

Jeg løper.
Ingenting annet. Ikke så mye som et bøyd kne eller muskelsammentrekning. Manglende styrketrening, er en varm potet for årets oppsummeringsinnlegg - da skal jeg klage, som jeg gjør hvert år - men det innlegget kommer ikke før internett er tilbake i dalen og jeg slipper å vandre hvileløst mellom kafeer.

Umulig å beholde tråden om gode forsetter når samtalene på nabobordet tar all konsentrasjon. Det er vanskelig å lytte intenst og uinteressert om fengselsetikette, husarrest, fyllekjøring, kristus og preferanser innen hardcore pornografisk litteratur, (yep books ikke magasiner), og samtidig blogge detaljert om kilometertider og kuldegrader. Tror jeg må flytte til BurgerKing.
, siste utsagn fra nabobordet
, ytret av eldre dame i kåpe og schønemanndialekt
- det er mye god drikke i russland da -

, tilbake til treninga.
Det får bli bilder. Vinterbildet er fra midten, dagen etter Dagmar. Opphavet inviterte på spasertur. Det ble 9km, der han gikk og jeg småjogget. 1t og 22min tok det, i løssnø.

- & siden jeg ikke har noen mølle eller ff bilder, kan jeg si at 1t ff er ny rekord og dette måtte en hel time til for at gnagsåra skulle sette inn. Venstre lilletå og innside søm. Side av høyre stortå. 3 plaster pr.fot.
Det kan jeg gjøre for jeg fikk gavekort fra xxl til jul og har investert i skibukse og eskevis med plaster.

Kjapt: Alle kilometer siden sist.

27.des - 9km spasertur med donRoss.
Ble 2/3 småjogg, resten gange.
29.des - 7km, Råholt/Coop.
Skulle blitt lenger men 8k, NikeFrees og blankt islagt asfalt ga krampe i leggene - og interruptus. Jeg ignorerte selvfølgelig, men kan ikke stoppe selv om mannen får krampe, men hadde ikke samvittighet til mer enn 3 ekstra, kunne jo hende han frøys.
31.des - 8km på mølle.
Litt kjappere fart, men holdt bare i 5km, resten subb.
3.jan - 11km - 8k slapp meg av på Coop og jeg sprang hjem.
Is, snø, blankskurt asfalt og bakker. Løp hele veien, opp alle bakker, ned bratt is - kanskje ikke så rart da farten var nærmere 7km/t. Har lagt meg til en irriterende uvane med ekstremt lav søndagsturfart etter jeg var syk. Bør ta tak - hva er det det heter igjen, når man løper kort og fort???
Trippelpluss for at jeg løp HELE bakken opp fra Eidsvoll
- det har jeg aldri gjort før.
5.jan - 8km(?) fivefinger på mølle.
Jeg løp en time, og var så opptatt av fart, minutter, stigning og gåpauser at jeg faktisk glemte å sjekke distansen. Det siste jeg så var 7, men noen runder senere slo jeg av mølla, på akkurat en time, UTEN å sjekke distansen. Det er forstyrrende oppførsel for en kontrollfreak som meg. Å vite hvor langt man løper er jo hele moroa. Tror det ble rundt 8,5. Samme daffe fart.
Idag: Vurderte jeg styrketrening men slo det fra meg. Det ble kafe, sjokolade og jakt på internettlinje. - og her sitter jeg.
Det er nå 5stk ved nabobordet, stadig nye kommer til.
De bekymrer seg for han politimannen som ikke har snakket siden sist han var full. Forrige gang han ble sett var før jul - og hvem vet hva som kan ha skjedd - og så er de bitter på Northug som ikke makter å vinne nok skirenn.

Årsoppsummering kommer iløpet av januar
og hvis jeg forblir nettløs: God Helg!

LESEÅRET 2011

2012-01-02T13:34:00.009+01:00

Utsnitt fra sengebunkens uleste bøker. Ikke stor framdrift men jeg har da fjernet 2 bøker siden bildet ble tatt. Disgrace og Stellas Nye Flamme.

I 2011 leste jeg 106 bøker.
Det er 28 mindre enn ifjor, til tross for iherdig nilesing i Desember. Hele 9 bøker ble det. Mange svært tynne, men så lenge de står på 1001-lista og gir listekryss er det godtatt.

64 kvinner. 42 menn.
34 lydbøker. 72 av papir.
De aller fleste lest på engelsk eller norsk.
De aller fleste fra Norden eller USA/England.
Så bortsatt fra høyere kvinne og papirandel - er alt akkurat som ifjor.
Jeg har et mønster. Et lystleseprinsipp, som til tross for alskens lister og regler, styrer seg selv, meg og det endelige resultatet.
Jeg lar det være.
Lister og planer for 2012 er bestemt.
Halve moroa er å se hvor man ender opp.
Selv for verdens mest forutsigelige.

Slik gikk det i 2011.

Data:
Oversikt over alt jeg skulle lese i 2011.

So far so good!
med bakgrunn i 2011 lista (over)

2 av 10 Nobelprisvinnere lest.
6 av 5 nye og fjerne land.
7 av 11 Otherworld lest. (2010/2011 sammenlagt)
13 av 22 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2011 sammenlagt)
24 av 25 1001-Bøker lest. (2010/2011 sammenlagt)
72 av 100 Papirbøker lest (leseutfordring fra bloggriket)
3 av 12 litterære/kulturelle arrangement.
Har lest Ari Behn.
Har lest: Thomas Hardy - Under the Greenwood Tree.
Har bestemt meg angående Kindle: JEG VIL HA!!
75 av 106 Bøker omtalt. (Mål 100%)

4 punkter godkjent
Jeg greide de eksotiske landene og enkeltbøkene, og jeg har bestemt meg for å kjøpe Kindle/Sony, iløpet av 2012 (tror jeg). Godt hjulpet av kvantitetslesing av svært tynne bøker i desember manglet jeg kun 1 bok på 1001-målet. Men jeg er streng og 24 av 25 er selvfølgelig ikke godkjent.

Jeg var langt, langt ifra å lese 100 papirbøker, greide såvidt 100 sammenlagt, men aller dårligst gikk det med omtaleskrivinga. Av alle bøker lest i 2011, mangler jeg fremdeles omtaler av 29. Muligens blir det panikkbølge og samleomtaler, men 100% er umulig.
Skjønner ikke hvordan jeg skal få det til i 2012 heller
- possibly redusert lesing og økt blogging, men så viktig er det ikke.
Jeg lar det være.

Stjernefotografen nyttårsnatta. Må være ufo, for jeg husker ingen fullmåne.

Som ifjor overføres alle buste mål til 2012.
Jeg fortsetter med Alice, Otherworld, Nobel og 1001 - og jeg skal bli svært aktiv på kulturfronten. Jeg skal fortsette å tvangspre mine geografiske vinger, skal være med på Lines 1001-sirkel, og jeg skal, som nevnt, gjøre mitt absolutt beste for å skrive ord om alle 150 bøker jeg planlegger å lese.

Utopisk og hårete, men jeg trengte et rundt tall - og 100 ble for lite.
Understreker at dette gjelder lyd og papir sammenlagt.

Nytt i år:
- Sluk en krimkonge -
Det har stått mellom Nesbø og Connelly - og sistenevnte gikk av med seieren. Michael Connelly har skrevet 18 bøker om politimann Harry Bosch. 4 om Mickey Haller, og 2 om Jake McEvoy, (+ 3 frittstående romaner). Overlappet og kryssklippet.
Planen er å lese så mange som mulig, i riktig rekkefølge, iløpet av 2012.

Liste kommer senere. Jeg har tjuvstartet og starter på 2. Førsteboka, The Black Echo, lest i desember, og The Lincoln Lawyer, hørt i juli, ble hovedårsaken for valget.
Hvis du mener jeg valgte feil, rop ut.
Beslutningen er tatt, men kan kan late som jeg lytter.

- Øve på å lese dikt -
Kommer jeg igjennom 2 diktsamlinger
, uansett størrelse, skal jeg være fornøyd.

2012 Tabellen blir slik
- bortimot identisk med fjorårets:

Data:

0 av 10 Nobelprisvinnere lest.
0 av 5 nye og fjerne land.
7 av 11 Otherworld lest. (2010/2012 sammenlagt)
13 av 22 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2012 sammenlagt)
2 av 27 Michael Connelly
0 av 15 1001-Bøker lest.
0 av 12 litterære/kulturelle arrangement.
0 av 2 Diktsamlinger lest.
0 av 150 Totalt lest. (liste kommer)
0 av 0 Bøker omtalt. (Mål 100%)

, & hvis du fremdeles lurer på hva jeg leste ifjor.
Den komplette lista. Tilnærmet kronologisk.
Omtaler skrevet i 2012 blir ført på etterhvert.
Klamrer meg fremdeles til 100%.

Innsirkling 2 - Carl FrodeTiller
Familjegraven - Katarina Mazetti
Charlotte Isabel Hansen - Tore Renberg
Den Lukkede Bok - Jette A.Kaarsbøl
Nede i Himmelen - Tove Nilsen
The Jane Austen Book Club - Karen Joy Fowler
Last Sacrifice - Richelle Mead (Vampire Academy 6)
Blues från ett Krossat Världshus - Sonja Nordenswan
Raymond Isaksens Utgang - Jørgen Gunnerud
En Rekke Avbrutte Forsøk - Selma Lønning Aarø
Rødby-Puttgarden - Helle Helle
Graceling - Kristin Cashore
Flaskepost fra P - Jussi Adler-Olsen
Din Nestes Hus - Jette A.Kaarsbøl
Saturday - Ian McEwan
World Cup Wishes - Eshkol Nevo
Scener fra et Ekteskap - Selma Lønning Aarø
Dyngkåt och hur Helig som Helst - Mia Skäringer
Akilles - Kristian Klausen
Det Tatoverede Budskab - Kristian Olsen Aaju
Sekskanten - Ebba Haslund
Julehustru - Pirjo Hassinen
Heksens Tid - Arni Thorarinsson
Stigninger og Fald - Josefine Klougart (AVBRUTT)
The Complete Polysyllabic Spree - Nick Hornby
En Kort Historie om Traktoren i Ukraina - Marina Lewycka
Kvinnen fra Olaf Ryes Plass - Jørgen Gunnerud
The Associate - John Grisham
Sommeren uten Menn - Siri Hustvedt
Hypnotisøren - Lars Kepler
Dark Lover - J.R.Ward (Black Dagger Brotherhood 1)
I Think I Love You - Allison Pearson
No Humans Involved - Kelley Armstrong (Otherworld 7)
The Red Garden - Alice Hoffman
Pornopung - Mads Larsen
The Outlander - Gil Adamson
Lover Eternal - J.R.Ward (Black Dagger Brotherhood 2)
Lover Awakened - J.R.Ward (Black Dagger Brotherhood 3)
Trist som Faen - Ari Behn
Under the Greenwood Tree - Thomas Hardy
Jordbær i November - Pirjo Hassinen
Lover Unbound - J.R.Ward (Black Dagger Brotherhood 5)
Lover Revealed - J.R.Ward (Black Dagger Brotherhood 4)
Lover Enshrined - J.R.Ward (Black Dagger Brotherhood 6)
Dead Reckoning - Charlaine Harris (Southern Vampire Mysteries 11)
Anger - Arnaldur Indriðason
Mørketid - Chelsea Cain
Potensgiverne - Karin Brunk Holmqvist
The Big Sleep - Raymond Chandler
Lover Unleashed - J.R.Ward (Black Dagger Brotherhood 9)
Lover Mine - J.R.Ward (Black Dagger Brotherhood 8)
Lover Avenged - J.R.Ward (Black Dagger Brotherhood 7)
Middagen - Herman Koch
Bumerang - Tatiana de Rosnay
Farmor har Kabel-TV/Videoguten - Tore Renberg
The Lincoln Lawyer - Michael Connelly
Takk, Ganske Bra - Vigdis Hjorth
Våtmarksområder - Charlotte Roche
Covet - J.R.Ward (TheFallenAngels 1)
The Conversationist - Nadine Gordimer
Disgrace - J.M.Coetzee
The Raven Prince - Elizabeth Hoyt
Sommer 2005 - Tove Nilsen
The Remains of the Day - Kazuo Ishiguro
Halloween Party - Agatha Christie
Folkehelsa - Carl Frode Tiller (skuespill)
The Pursuit of Love - Nancy Mitford
One for the Money - Janet Evanovich
Mitt Liv som Pingvin - Katarina Mazetti
The Tenko Club - Elizabeth Noble
The Long Goodbye - Raymond Chandler
Paula Spencer - Roddy Doyle
Magnetisørens Femte Vinter - Per Olov Enquist
Forestillingen om et Ukomplisert Liv med en Mann - Helle Helle
Born to Run - Christopher McDougall
Korrigeringer - Jonathan Franzen
Elefantpassernes Barn - Peter Høeg
A Long Way Down - Nick Hornby
The Gathering - Anne Enright
Forever - Maggie Stiefvater
Linger - Maggie Stiefvater
Shiver - Maggie Stiefvater
Trollbyen - Karsten Alnæs
The Sense of an Ending - Julian Barnes
Stellas Nye Flamme - Terry McMillan
Darling River - Sara Stridsberg
The Forgotten Garden - Kate Morton
The Forgotten Waltz - Anne Enright
The Scorpio Races - Maggie Stiefvater
Alle mine Triste Horer - Gabriel Garcia Marquez
High Fidelity - Nick Hornby
Dette Burde Skrives i Nutid - Helle Helle
Hyllest til den Modne Kvinnen - Stephen Vizinczey
Kjerringer - Helene Uri
Den Motvillige Fundamentalist - Moshin Hamid
Hundelytteren - Jan Fennell
Sjakknovelle - Stefan Zweig
Divergent - Veronica Roth
Ungdom - J.M.Coetzee
Du och din Hund - Jan Fennell
The Yellow Wallpaper - Charlotte Perkins Gilman
The Black Echo - Michael Connelly
Lille Hjelper - Cesilie Holck
Før jeg Brenner ned - Gaute Heivoll
Cloud Atlas - David Mitchell (avbrøt på cd15)
Tredve Dager i Sandefjord - Vigdis Hjorth

2 Favoritter: Darling River og Jordbær i November
Beste serie: Black Dagger Brotherhood
Beste liksomnovelle: Sjakknovelle
Mest lærerrikt: Jan Fennell og hundene
Største nedtur: Uris Kjerringer (selv om jeg var forberedt)
Beste opplesere: Adam Grupper og Tore Renberg
---------------------------------------------------
Inn med det nye. Ut med det gamle.
- & let the games begin:

MAN MÅSTE JÄMFÖRA

2011-12-31T12:40:00.010+01:00

Tredve Dager (2011)
i Sandefjord
- Vigdis Hjorth

Lydbok lest av: Ingrid Vollan

På årets siste dag. Som godt eksempel på det som komme skal. Deler jeg en rykende fersk opplevelse. Kun minutter etter siste siste oppleste setning. Den eneste tiden som har gått siden lydboka ble avsluttet og jeg skriver dette, er den tiden jeg brukte på å finne omslagsbildet.

Ingenting gjennomtenkt. Nothing fordøyd.

Vigdis fyllekjørte i 2009.
Promille på 2,2, 50000 i bot og 30 dager i Sandefjordfengsel.
Slikt må man skrive av seg.

I boka er hun lett fordekt og meget gjenkjennelig som dramatiker Tordis. Tordis, som Vigdis
, og sålangt alle Vigdisheltinner jeg har kjent, liker:
Vin i pene glass og flaskevis. Høyverdig litteratur og intellektuelle samtaler. Løpeturer, bading og iskalde, duggfriske øl. Kronologisk.
Det gjør jeg også - bare i mindre mengder.

Når Tordis, Vigdis, Hulda og mora til Mari, ikke døyver nevrotiske kunstnersjeler og raver vittig og utagerende - har de nystrøkne småborgerlige bluser og ren truse hver dag. Bortsett fra mora til Mari da - hun har kommet et skritt lenger, bryr seg ikke om hva andre måtte tenke. Heltinnen uten skam - og den jeg tror både Vigdis og Tordis egentlig vil være.

Miniatyrsamfunn?
I fengsel slår den småborgerlige snobbismen ut i fult flor. Hun hemmeligholder, utdannelse, jobb, reiser og alt hun mener er for høytflyvende, intellektuelt og tankekrevende for de andre innsatte. Vil ikke skille seg ut, vil behage, gjøre til lags og sy de fineste dukkekjolene. Senker seg til deres karikerte nivå. Beskriver de daglige rutinene. Detaljene. Kneipbrød med makrell i tomat. Jahn Teigen i kjelleren. Overdreven distanse. Faux føleri.

Det er morsomt, for Vigdis er morsom.
Språket er som vanlig bitende, ironisk og fullt av rytmiske repetisjoner. Ingrid Vollan ER Tordis og Tordis er Vigdis.
Man måste jämföra.
- og i forhold til mange av de andre er Tordis på besøk, kun 30 dager. Antropologisk lynvisitt.

De andre sitter inne for dop, vold
- eller noe med Nav.

Alle aldre - men alle med mer eller mindre begrensede sjelsevner. Dvs, de forstår seg på livet, dopet og Hotell Cesar
- Knausgård, Eia og samtidslyrikk flyr over hodet.
Jeg sa det - hun er morsom.
Ikke, sånn irl, der hun satt i Sandfjord og strikket, nystrøket i hjørnet, på jakt etter godord og gullstjerner. Men, etterpå. Retrospektsmart, med pennen i hånden, nylakkerte negler over tastaturet og hindsightharme.

For nå i etterkant mener hun mye om fengsler
, og alt jeg kan si om det er - fint.
Dette kan jeg bare synse om, men det skal nevnes at da 8k var innom kjøkkenet for aftens og under tilvirkningen tilfeldig hørte 15min midtveis - spurte han fælent om hvilket 50-talls mareritt jeg hørte på. De strikker høner sa jeg - og måtte utdype at de ikke var på ferie eller sanatorium, men i fengsel. Da lo han godt på amerikavis.

- men jeg forklarte tålmodig at dette ikke er ei bok om fengselsnorge, men ei bok om forfatteren og hvordan hun skammer og underkaster seg. Tilsynelatende. En nådelås harselering over Vigdis. Naken og utlevert, tilsynelatende
, og kanskje er det det som er straffa?

Minutter etter hun ble løslatt satt hun på hotellbar og drakk øl.
Flere på rad - og enda mer da hun var hjemme.
Tingenting lært, tilsynelatende
, bortsett fra oppskrift på knekkebrød
og at man bør ta bedre vare på hjorten.
Litt må du lese deg til selv.

Snippets
Tordis er svært opptatt av hjernevaskdebatten - født sånn eller blitt sånn -.
Tordis vil ikke bli som Knausgård - hadde ikke orket -, selv om Vigdis er den opprinnelige Knausgård - the real Slim Shady, KarlO, just imitating - og Vigdis - rim er in!
Morer meg at fengselsveiviser og venninne het Ingelill
Ingrid Vollan er virkelig superb, seiler oppover på favorittlista.

Jeg Anbefaler!!
Tredve Dager hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket
Flere bloggere: Solgunn, Borghild, & Besta

The real Slim Shady?
I intervjuer er hun skamfull, roligere og drikker mindre. Det er bra. Man skal skjemmes over fyllekjøring, spesielt hvis man innehar promillerekorden i Sandefjord. Nå lurer jeg mest på om hun fremdeles har kontakt med Marietta og Ingelill? - og når neste bok kommer.

Det er fint hun ligger foran meg i løypa, slik at jeg litterært kan smake på framtiden. Men møtes vi i heisen later jeg som ingenting.
For skummel for smalltalk.

Godt Nyttår!

GOD JUL (10km)

2011-12-26T12:41:00.004+01:00

Gjennomsnittstid - 6,08/km (10km)
Rakk akkurat å trimme unna før stormDagmar satte inn.
På bildet: 8k og donRoss - fotograferende baktropp = moi.

MEN, før julesmalltalk,
GOD JUL & NYTTÅR.

, som kan sees fra bildet over er det langt fra white christmas i midten. Vi løp på Lade, rundt Ladhammer'n, for der er det nesten alltid vår. Bart, noen flekker med is og godt strødd. Perfekt.

Jula så langt har fulgt - same procedures as last year, james -
Stille, rolig og full pakkefrenzy. Vi har vasset i konfektesker, spist fjell med julemat og åpnet julegaver til langt på natt. Et direkte resultat av 5 generøse katter, en påtenkt hund og diverse engler.
Pur nødvendighet i små familier.

Bloggrelevante julegaver:
3 bøker (men den viktigste er på vei i posten iflg. 8k)
og 2 gavekort på XXL.
Utfordringen her blir å IKKE kjøpe mer ullundertøy.
Bøkene var Mesteren og Margarita, (tusen takk Line - jeg har ikke lest den.)
Ei bok om lydige hunder og ei om kinesisk kultur.
Hundeting var høyt oppe på ønskelista - selv om jeg nå etter en samtale igår, innser at jeg kanskje burde allergiteste meg og 3k
, før hundekjøpet.
Hmpff, jeg hadde tenkt meg en mer hode i sanden approach - slutt å nys gut, du er bare forkjøla. Må gå noen runder med selvet, skjønner jo at testing er smart, men allergi betyr ingen hund og det blir for trist.

Ellers:
Jeg har lest ca 20s Michael Connelly
, som en tjuvstart på prosjekt 2012
og løpt 2 ganger.

6km fivefinger på mølle og gårsdagens vårlige prestorm 10km. Første tur ute etter sykdommen og det føltes såååå mye bedre enn mølle at jeg tror jeg holder på å bli frisk.
How's that for positivity??

Nå skal jeg ta fram juleskrubben og klargjøre for juleselskap.
Diverse oppdateringer og alvorlig framlegging av neste års mål kommer etter nyttår.
Alle sider og skritt må med.

- fortsatt god jul til alle!

DAGENS TRENING (mer sutring)

2011-12-20T10:58:00.005+01:00

Ikke tar hun bilder heller. Ikke siden 13.des.
Sykt barn sovende over lekser. Massert og overvåket.
Timer senere lå jeg under samme 70-tallsdyne.

- og siden har det vært slutt på det meste.
Selvtillit, mot, motivasjon og utholdenhet har forlatt meg.

2 mølleforsøk siden sist.
Fredag - 1t = 7km med fivefingers, noe som forøvrig er ff-rekord.
Mandag - 1t = 8km. Uendelige gåpauser.
Farten på begge disse øktene lå mellom 8-9km/t, med hovedvekt rundt 8. Å løpe raskere er bare å glemme.
Forsøkte men kollapset etter 2km.

Har ikke turt å prøve ute. Plutselig ble jeg redd både is og kulde - og faren for sammenbrudd kilometer hjemmefra. Likevel var jeg så varm på beina igår at jeg fantaserte om barfotløping i snø. Forstår ikke hva som foregår med NBskoa og mølla. Føttene kokte og det gjorde vondt under høyre forfot. Sistnevnte er sikkert etterslep fra ff - men dette med varmen er begredelig, spesielt fordi skoene heller ikke gjør seg ute med ullsokker. Når skal de brukes da?
Kun på kjølige sommerdager?

Heldigvis har jeg et ekstra par Adidas i skapet. Planen er at de blir mitt siste ordinære skopar - EVER.
Først slite hull i det gamle paret
- så det nye - deretter kun paddeflatt, bart (og stiletthæler) resten av livet.

Desperat jakt på lyspunkt.
Til og med 12.des, var dette et utmerket løpsår.
7km er ff rekord og igår tok jeg 10 situps.
Ellers går det bare i sjokolade og ingerfærøl. Ikke leser jeg heller.

JULEGAVETIPS

2011-12-15T16:31:00.014+01:00

Born to Run (2009)
The hidden tribe, the ultra-runners
and the greatest race the world has never seen.
- Christopher McDougall

Julegavetipset for alle de som river seg i håret og ikke aner hva storesøster, farfar, mor og onkel Bjarne ønsker seg til jul.

Boka som påvirket meg mest i 2011.
For dette er ei bok som kan få hvem som helst til å ønske å løpe. Hvis du løper allerede, vil du løpe lengre, skifte sko og le i oppoverbakker.

Jeg leste den til akkurat riktig tid - tvilende, med ømme knær og frustrasjon over mangel på fremgang og leggstyrke. Den feide all tvil til side, slo på lyset og forsikret meg om at det eneste jeg trengte var en dash historie, tro på instinktet og -- nye sko.
+ litt flikking på holdning og teknikk.
Les. Rett i ryggen, små skritt og brede smil.
( og ikke land på hælen)

Born to Run
er i første omgang historien om hobbyjogger McDougall som ble lei av å ha vondt i beina. Howcome my foot hurts? Because running is bad for you.
Why is running bad for me? Because it makes my foot hurt. But WHY?
Svaret kom i form av forfedre som jaktet barbeint - og løpende.
Tarahumaras - løperfolket fra Mexico
CalloBlanco, eksbokser turned løpende fjelleremitt
og ikke minst verdens ledende ultraløpere.

Viktigste budskap?
Løperglede og at:

Vi alle nedstammer fra langdistanseløpere og er skapt for å løpe.
Joggeskoens utvikling, og hvordan disse har medvirket til deT som vi idag aksepterer som joggeskader.
Folk løper barbeint, stammer løper på sandaler av bildekk, i fjellet - hele dagen. Hvorfor løper så vi i chunky joggesko
, når vi alle burde løpe som fulle meksikanere.

Fortalt som straight historie, anekdoter og innskutte digresjoner
som inspirerer og opplyser
men også irriterer.

for: Chris McD er en irriterende fyr.
Han er pompøs, bedrevitende
og tror han har funnet opp alt dette helt på egen hånd.
Akkurat som Colombus oppdaget Amerika.
Men han skriver godt, er engasjert og forteller en god historie
, i andre omgang: Historien om Caballo Blancos drømmeløp.
Løpet der de beste Tarahumaras
- og vestens galeste ultraløpere møtes til dyst
i det meksikanske fjellet.

Spennende, lærerrikt og inspirerende nok til å ha startet en verdensomspennende minimalistbølge.
Neste skritt er barbeint!

Born to Run hos tanum.no
Den eneste boka iår jeg har kjøpt etter først å ha lånt den på biblioteket.
Den er ikke oversatt til norsk, men finnes på svensk.

Best&Verst:
At nesten alle omtalte personer i boka er søkbare.
Du finner dem løpende og talende
, på google, utube, i blogger, artikler og på egne nettsider.
Best fordi budskapet er ekte, og man kan tilegne seg praktisk viten slik at man selv, om noen år, kan ultraløpe i fjellet.
Verst fordi jeg ikke liker forfatteren og defor egentlig ikke vil høre hva han har å si.

CalloBlanco sitatet jeg messet på under Oslo Maraton.
“Think Easy, Light, Smooth, and Fast. You start with easy, because if that’s all you get, that’s not so bad. Then work on light. Make it effortless, like you don’t give a shit how high the hill is or how far you’ve got to go.”

Know your writer's subjects.
Derfor blir det heller ikke noe bilde av McD
, kun stjernene fra CopperCanyon. Scott Jurek og Arnulfo Quimare.
Helt uten caps, drikkebelter og gps.

Hvem gir du den til?

Psst: Jeg er fremdeles syk og internettløs. Sist jeg løp på ordentlig var 1,5 uker siden og det har vært pur abstinens å skrive dette. Hvem skulle tro at det eneste som stod imellom meg og galskapen var jogging og internett.

DARK DECEMBER (4km)

2011-12-13T14:08:00.006+01:00

Tvangsnostalgi & Livets evige bestanddeler = is, båt og hotpants.
(Hitra engang på 80-tallet. Dagens bilder er for deprimerende)

Dagens Trening Totalt 4,1km
Når alt er feil.
Blankt og livsfarlig overalt. Fremdeles syk.
Formen tilbakesatt til 2005.
Mer? Internettdingsen har løsnet fra taket og levernadøren påstår at det kan ta 3 uker å få sendt ut montør. (((3uker))). Det jeg ikke fortalte var de sannsynligvis hverken kommer seg ned bakken eller opp på taket. Innså plutselig at det betyr nettløst resten av året.
Is, is, is -

,og igår datt også jeg .
Hofte og albue smack i isen og dynket i skoldhet kaffe. Lå i flere minutter før jeg forkastet lårhalsbrudd og sprukket albue som gyldig grunn til vold og krampegråt. Idag er er venstresida stiv og blå.
Fram med fjellsko og museskritt.

Det som ihvertfall er certified sippegrunn er dagens trening. 4km på 40min.
Startet rolig på 8km/t og pulsen føyk rett opp til 170. Etter en km var den oppe i 178 og jeg løp fortsatt på 8 - uten stigning. Stoppet etter 1km. Prøvde å puste dypt og trippe lett - slik at jeg ikke forstyrret magesyra, som var et annet problem. Muligens var det stresset med å unngå å spy som kavet meg opp, men da det ikke ble bedre på andre forsøk, ga jeg opp etter 2km og gikk resten i oppoverbakke.
, dvs forsøkte å gå i oppoverbakke.

Tok bare 5min før jeg måtte flate ut og sette ned farten til 4km/t. Der holdt jeg meg til 40min.

Dyr i bur
Noen ville kanskje si at hvis formen er så dårlig at man såvidt makter å møllegå på 4km/t, så burde man holde senga. - og normalt ville jeg kanskje vært enig. MEN: Ikke når man hverken har internett, matlyst eller kondisjon - og veien er ufremmelig sørpeglatt.
Unntakstilstander!

Jeg forlater ikke biblioteket før de kaster meg ut.

ÅRETS SISTE HØSTTUR (12km)

2011-12-08T18:12:00.005+01:00

Da var det slutt på høsten. Snø, kulde & vinter kom på ei natt og det er som om det aldri har vært borte.

Igår var jeg i Oslo.
Bookcrossingmøte, suppespising og julegaver.
Ingen trening, men ca 2t snømåking som satte flere merkbare spor på kroppen enn hele siste måneds løpeeksesser. Mangelen på styrketrening lar seg ikke skjule. Tung vannsnø og ei skufle jeg måtte bruke hele kroppen for å rikke. Alt kommer for en dag. Ifjor var jeg maskin med skuff og spade - iår har jeg kun muskler i beina.

Alle var syke i byen. Hoste, snørr og feber overalt. På telefonen fikk jeg høre at også 3k var blitt syk. Slapp og feberrød - og der glapp dagens forsøk på møllerekord. Idag har vi ligget i hver vår sofa. Tv og bøker. Jeg har lest ut hele Divergent og han har sovet seg igjennom utallige sitcoms. I morgen gjør vi det igjen.
Føler meg ikke helt bra selv. Kvalm og frossen
- helt uavhengig av kuldegrader og alle søtsakene jeg prøver å kurere 3k med.

- What a difference a day makes.-

Siste trening var:
Tirsdag, Totalt 12,1km
Hjemme + skogen + jordbær, 6,11/km.
Sola skinte og jeg overvant alle fobier og svingte av til skogen. Så snudde jeg. Ikke pga skumle biler denne gangen, men det ble glattere og hvitere det lenger opp jeg kom. Følte meg som en påsketurist som oppsøkte vinteren. Teit å snu da jeg var nesten på toppen - måtte jo uansett løpe (gå) ned de glatte brattpartiene. Angret etterpå. Angrer mer nå. Ville vært en gylden mulighet til en siste skogstur før skifolket tar over.

Fortsatte langs veien i den vante hjemmeløypa + 1 runde i jordbærløypa for ekstra kms. Ekstrasløyfa i skogen ga raskere oppvarming og de isete nedoverbakkene tvang meg til å løpe lettere enn jeg har gjort på de siste turene. Steget fulgte med utpå veien og selv om gasellesteget bare eksisterer i hodet - hjelper det uansett på humøret. Hintene av glatt snø derimot var deprimerende.
Må stålsette meg - og holde mølla på avstand.

Stresser meg at det blir både 2 og 3 dager fri mellom hver tur. Hadde kanskje ikke vært så farlig hvis jeg hadde gjort andre ting enn å sjokkositte i sofa'n - men jeg er lat - og liker å ligge rett ut med bok og konfekt. Det eneste jeg mangler er noen til å holde drueklasene.

Hvem har løpt i snøen? Hvem er syke?
& hvem har jublende hentet fram skiene?
Retorisk - for alle er syke og ingen gleder seg vel til å gå på ski.

BFFS?

2011-12-06T10:05:00.010+01:00

Alle mine
Triste Horer (2004)
- Gabriel Garcia Márquez

Originaltittel: Memoria de mis putas tristes
Oversatt av: Kari&Kjell Risvik

- Det året jeg fylte 90 ville jeg unne meg en vill elskovsnatt med en purung jomfru -

Se der har du en åpning ei Lolitabok verdig.
Etter jeg leste Darling River tidligere iår ser jeg Doloresvariasjoner overalt.

Hovedpersonen har aldri vært forelsket og kun holdt seg med kvinner han har betalt for, inkludert hushjelpen. Nå i sitt antatte siste leveår er savnet sterkt og forandring påkrevd.

- jeg kom til å tenke på Rosa Cabarcas, innehaversken av et bortgjemt gledeshus, som pleide å varsle sin gode kunder når hun hadde noe ferskt å by på. Jeg hadde aldri falt for dette eller noen andre av hennes mange slibrige tilbud, men hun hadde ingen tro på renheten i mine leveregler. Også moral er et spørsmål om tid, sa hun med et ondt smil, bare vent og se. Hun var noe yngre enn meg, og det var så mange år siden sist jeg hadde hørt noe fra henne at hun godt kunne være død. Men etter det første signalet kjente jeg igjen stemmen hennes i telefonen og gikk rett på sak: - I dag, så. -

Første avsnitt og min første innskytelse var et dypt sukk.
En gang til?, om aldersforskjeller, alderdom, liv levd og Lolita.
Litterær visdom tar snart knekken på meg
, måtte avreagere med ren ungdomsbok etter denne.

, men
Jeg er glad jeg fortsatte, for selv om hovedpersonen får sin 14.årige jomfru - servert neddopet og sovende. Tornerose fra knappefabrikken. Et lerret for alle hans ideer om den perfekte kvinne. Selv om han begjærer, beføler og beundrer - og etterhvert forundrer, forfører og forelsker seg - i den sovende. Selv om man kunne skrevet avhandlinger om blikket, om objektet
- mannen som ser - penis og penn.
- likte jeg den.

Språket sprudler, en lett ironisk distanse som gjør at humoren seirer over vippende mystrå og helt i mot egen karakter gledet jeg meg over den lykksalige mannen og hans sovende jomfru. Noe å fylle livet med, et kjæledyr. Uten krav. Kvinnen og kjæledyret har byttet roller. Katten han arver er kravstor og lunefull - og kvinnelig.
Jomfruen sover og krever intet.

Han gir henne alt han har, selger eiendeler, pusler og pynter - og bordellmama Rosa hjelper til. Journalistkarrieren får et oppsving. Avisspalten der han pøser ut sin kjærlighet og begjær, bergtar byen og - Rosa hjelper til.

- & there you have it.
Det ordknappe businessforholdet til Rosa. Det er det boka handler om. Et mulig gryende vennskap mellom 2 ensomme sjeler - uten at de hverken framstår som ensomme eller vennskaplige.
Lureri, horeri - og sommerfri.
, for hadde denne boka vært skrevet av en norsk forfatter, fra bygda, der gledesmadammer ikke snakker spansk og de eldre herrene ikke sykler på brostein i sval hvit sommerdress, ville denne boka vært en hel annen. Nærmere Bjugn enn Samba.

De triste horene hos tanum.no
Min er et bookcrossingeksemplar.
Flere bloggere: Labben, & ingen flere.

Know your writer:
GGM, nobelprisvinner fra Colombia, og kjent for sine gode historier og magiske realisme. I dette tilfelle tar jeg fantasybrillene på og velger å tro på det realistiske i en magisk alderdom. Det kommer også film
- kanskje til neste år.

Boka kommer fra bookcrossinghylla på OsloS. Der kommer jeg også til å sette den fra meg
- imorgen - etter møtet.
Bokas Reise, så langt.

DAGENS TRENING (Totalt 26km)

2011-12-04T15:32:00.004+01:00

Tenk at en slik solskinnsdag kan være desember? Jordbærstarten onsdag etter at jeg hadde stoppet for å fjerne jakke, lue og skjerf.

Onsdagens 30.nov
Totalt 11,34km
Først 7,6km oppe på asfalten, resten i Jordbærløypa. Helt korrekt oppsummering vil bli 7,6km jogg og resten søndagstur. Sprang 2 runder jordbær. 4km inkl. 2 lengre nabostopp, som varte dobbelt så lenge som jogginga. Meter løpt er meter løpt, uavhengig om man tar en halvtimes kaffepause mellom hver kilometer.
Pluss/Minus: Hei og hopp, tunge kropp - la oss heller snakke om bakken. Den jeg løp opp for aller første gang. Nå har jeg ikke prøvd siden i sist vinter - men den er lang - bratt - og langt fra så slitsomt som antatt. Noe som betyr at uansett hvor pyton det kjennes ut, er det framgang.

Fredag 2.des
Fivefinger uke5 - totalt 4,2km i Jordbærløypa.,
Jeg skal vel egentlig begynne å nærme meg 5km nå, men siden jeg ikke logger oppvarminga, og fremdeles jukser på gåpausene, ligger jeg fremdeles og vaker rundt 4.
Må være tidenes langsomste tilvenning.
Blir ikke jeg minimalistløper i løpet av 2012 - blir ingen det!
Pluss: Det gikk lett. Pausene kjentes eviglange og ble halvert. Farten ligger mellom 8-9km/t, og det er koselig. Skoene er såpass lave at den merkelige kulen på vrista ikke gnager, plagsomt i vanlige sko.

Lørdag 3.des. (igår)
Totalt 11,3km
Mølle - og jukseintervaller.

3 x 3km + gåpauser og oppvarming.
En mellomløsning fordi jeg var for lat både for normale intervaller og sammenhengende distanse. Da er det like greit å ta en gåpause hver 3. kilometer.

Følte meg ganske lur. Greide ikke helt å gjennomføre i bestemt fart, men pluss for at jeg holdt meg på mølla i over 1t.
ALLE vet vel hvor vanskelig det er.
Mer pluss: Det kneet jeg trodde jeg hadde vondt i var slettes ikke vondt.
Minus: Kulen på vrista og svak psyke.

Ellers? 8k har meldt seg på Birken
, mens jeg er sjeleglad for at gårsdagens snø er smeltet vekk.

LEST 2011 - NOVEMBER STATS.

2011-12-02T09:59:00.007+01:00

Boka jeg ble ferdig med igår, akkurat for sent til å telle med. Den kunne blitt månedenes eneste 1001-bok. Istedet må jeg ty til juksekryss. 1 for at jeg tilfeldig oppdaget at The Soil of the Earth, også kjent som Markens Grøde, var på 2008 lista og 1, for at jeg hadde glemt å krysse Hemsöboerne på 2006. Alle monner?

I November har jeg lest 7 bøker.
Og som i oktober ble det bare ei lydbok. Forunderlig siden jeg har ligget rundt 3-4+ i hele år. Hovedårsaken er nok at jeg har slitt med vond arm/nakke/hode og prøvd å holde meg unna pc, og som et resultat, kjøkkenet, elektronikkens mekka.
Fantasien er så dårlig at bortsett fra joggings, er det eneste jeg makter å finne på som pc-erstatning - bøker, og tv, på pc. Null effekt på helseplager
, men det har jo hjulpet litt på papirstatistikken.
100 bøker i 2011 er som nevnt gitt opp - men håper fremdeles på 70.

2 små måloppnåelseskryss.
Marquez og horene fra eksotiske Colombia.
& lørdagens Kulturkjerringeri.

Den eneste boka jeg ikke likte denne måneden var Uris Kjerringer.
Scorpio Races var midt på treet og ellers er jeg fornøyd.
Best - Enright & Helle.
Helle Helle har jeg vært fan av i årevis, og etter 2 kjappe av Enright er hun trygt plassert oppe på lista av favorittforfattere. The Forgotten Waltz slår for meg knock-out på årets Bookervinner Julian Barnes - uten engang å være nominert.

Data:
Oversikt over alt jeg skal lese i 2011.

So far so good!
med bakgrunn i 2011 lista (over)

2 av 10 Nobelprisvinnere lest.
5 av 5 nye og fjerne land.
7 av 11 Otherworld lest. (2010/2011 sammenlagt)
13 av 22 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2011 sammenlagt)
19 av 25 1001-Bøker lest. (2010/2011 sammenlagt)
62 av 100 Papirbøker lest (leseutfordring fra bloggriket)
3 av 12 litterære/kulturelle arrangement.
Har lest Ari Behn.
Har lest: Thomas Hardy - Under the Greenwood Tree.
Ikke bestemt meg angående Kindle!
72 av 94 Bøker omtalt. (Mål 100%)

Dette har jeg lest.
--------------------

1 lydbok + 6 papirbøker
4 kvinner. 3 menn.
4 bøker lånt på biblioteket
1 kjøpt på loppis, 1 kjøpt på nett
1 bookcrossingbok
3 lest på engelsk. 3 på norsk. 1 på dansk.
Representerte land: USA, England, Irland, Norge, Danmark, Colombia
1 ny forfatter. 6 gjengangere

Verd å nevne:
Jevn kjønnsfordeling er sjelden kost.
Pluss for alt som leses på annet språk enn norsk/engelsk.
I motsetning til oktober der jeg bare leste nye navn var den denne gangen kun en ny forfatter på lista - ungarske Stephen Vizinczey
Tematisk kretser jeg som vanlig rund tid og myrstrå.
Alderdom, nostalgi og kjønn
- desperat balansert med ungdommelig overmot på hesteryggen.

I desember har jeg kun ett fokus - å lese 6 1001-bøker.
, men først må jeg bli ferdig med hundelytterboka.
Steady, Read-y, Go

DAGENS TRENING (nok ei oppsummering)

2011-11-30T09:35:00.006+01:00

Forrige onsdag. 8k mente bestemt dette var en alpakka. Jeg er enig, basert på intet annet enn at det er hverken sau eller lama. Overrasket over det nysgjerrige uttrykket, minnet egentlig mer om ei geit. Ullkongen.

Confessions of a sofaholic
Det er mørkt, forblåst og 4 dagers siden siste tur.
Bortsett fra en fivefinger halvtime på mølla, søndag.
Høyt oppe under solen, etasje 35 eller noe på OsloPlaza. Det hemmelige treningsrommet. 2 heiser, låste dører, vindeltrapper med ganger som minnet mer om østblokkpensjonat enn plazapenthouse. De hadde 2 møller + ellipse og flere svettende menn, som ikke tørket av apparatene etter seg. Bad form. På den positive side landet ingen av disse uhygeniske på hælen. Good form. Den ene sprang faktisk så høyt på tå, at jeg tror det begynte å svi i leggene til samtlige oppmøtte.

Jeg skulle egentlig skrive denne oppsummeringen igår, etter jeg kom hjem fra langtur. Kom meg aldri over dørstokken og havnet i sofaen med bok og pepperkakeboks - det er jo snart jul. PlanB var å sitte på med 8k idag å bli sluppet av ca 20km hjemmefra.
Meen 8k er dratt og her sitter jeg fremdeles.

BeritBlåst holdt meg våken i hele natt og jeg har spist for mye kalkun.
Tanken på å løpe 20 i storm fristet ikke. Kunne jo ha sittet på til Spenst og tatt mølla, men jeg var for trøtt, lat, mett, slapp og tiltaksløs. Hvorfor skal det være så vanskelig?
I morgen er det desember. Bar asfalt og plussgrader.
Burde ikke være noe å tenke på - en hel bonusmåned.

Forrige uke gikk det bedre.

Brua rett ved Eidsvollbygningen. Like før vi snur inn i medvinden.

Onsdag 23.nov
Eidsvoll/Råholt, 8,6km, (6,14/km)
Sur vind og yr. Vi startet på Coop og snudde ved Eidsvollbygningen. Kraftig medvind hele veien tilbake. Bakkene har aldri vært lettere og jeg hadde snitt fart over 12, de siste 600m. Det var flatt og hellende og medvinden har skylda - men flyfølelse er magi uansett.
Alt jeg vil si om de første 4 er at jeg stoppet 1 gang. pr km. Beina nektet å samarbeide. Men som sagt til det kjedsommelige
- de første 3 er oppvarming. Utropstegn.

Ekstrapluss: Opplyst gangsti hele veien
så her kan man til og med løpe om kvelden (hvis man tør)

Tilbake i jordbærløypa. Strålende vårsol. En time senere famlet jeg i mørket. Eneste lys kommer fra huset, langt der oppe.

Fredag 25.nov
Jordbærløypa 12,1km (6,16/km)
Hunden bjeffet, men spiste bestikkelsesservelaten. Bør vel trappe opp hyppigheten for at den skal huske meg fra gang til gang, men vil jo ikke drive jordbærnaboene til vanvidd heller. Vi er en gjeng einstøinger i dalen. Trå meg ikke for nære. Piggtrådgjerde. (yo)
Igjen tok det 4km før jeg kom igang. Stoppet for hunden, for leggen, for blæra og klesjusteringer. Hadde jeg ikke også stoppet klokka hadde tiden vært nærmere 10min/km.
Minus: Stiv i legger og hofter, men ellers greit.

Søndag 27.nov
4km fivefingerjogg på mølle.
Denne økta ble nevnt innledningsvis - men jeg kan jo legge til at jeg spiste ENORM middag kvelden før. DIGER hotellfrokost - og selv om jeg var moden og voksen på bytur, setter det spor. Er jo vant til å legge meg klokka 10.
Positivt: Tyngste ff økta yet
, men den var tung pga andre årsaker enn legg og fotbuer. Framskritt.

Nå? Skal jeg umiddelbart iføre meg joggeutsyr. Et plagg av gangen så psyken mister tråden. Så skal jeg late som jeg går med søpla. Og når jeg først befinner meg der oppe i blåsten i løpeutstyr, kan det alltids hende jeg tar en tur.
Smartemarte., kanskje lar jeg meg lure.

KULTURKJERRINGER OG RASISME

2011-11-28T10:58:00.018+01:00

Litteraturhuset en mild novemberlørdag. Forøvrig kveldens eneste bevis, og kulturdokument. Doc2, nærbildet av Wergelandsdøra med plakat ble på uforklarlig vis slettet. Doc3, bildet av 2 svette kulturkjerringer med blokk, ble aldri tatt.
Prosjektet er ungt og dokumentforfalskeren uerfaren.

Lørdag 26.november
Hadde Prosjekt Kulturkjerring 2012 sin første sammenkomst.
Kun 2 deltok. Lines Bibliotek og undertegnede.
Vi skulle lære, oppfylle kulturkvota og notere på blokk.
Sted: Litteraturhuset
Emne: Rasisme og høyreekstremisme i Europa
Hvorfor: Line hadde lest, ehh, er i gang med boka.

Wiki om Lisa.
Lisa Bjurwald (forfatter/journalist)
holdt foredrag med bakgrunn i sin nye bok Europas Skam.

Hun har reist rund i Europa og kartlagt, overvåket og intervjuet - rasister på frammarsj (bokas undertittel).
I 2009/2010 hadde hun problemer med å få bøker om emnet utgitt i Sverige. Man anså høyreekstremisme som et filleproblem sammenliknet med terror/islamtrusselen.
Nå er det høyaktuelt.

På blokka?

At det farligste er hvordan rasismen infiltrere ulike lag i samfunnet, media, politikken og språket. Bruker vi ekstremisters og terroristers språk er det første steg mot å legitimere og ufarligjøre. Stjerneeksempelet her er ordet - snik-islamisering. Først brukt av høyresiden, nå en mediaklisje og antatt reell situasjon for mange.
At internett har gjort det enklere både å holde styr på ulike miljøer og grupperinger - og vanskligere å ta enkeltpersoner. Et uovervinnelig rekrutteringsvåpen - med gode overvåkningsmuligheter.
At det hverken hjelper å inkludere eller ekskludere ekstremistiske partier. Det eneste som ser ut til å ha hjulpet så langt er en sterkere polarisering av eksisterende politikk. Klare høyre/venstre skiller - for velgernes del - + landspesifikke tiltak.
At kvinner og feminismen brukes som våpen - en sånn myk&pen dame kan da ikke ha farlige hensikter
At de i øst infiltrere system og politikk ved å ta seg av ungdom/fattige/sosiale problemer der byråkratiet svikter. Foten inn døra. Godt hjulpet av finanskrisa.
At velgerne trekkes mot høyre pga en mer abstrakt beskyttelse av egen pure kultur i motsetninge til 90-tallets - de tar jobbene og kvinnene våre -
At i Øst-Europa gir de blaffen i muslimer. Der er det sigøynerne som er problemet.
Ikke verst på en time?

Bjurwald var klar og tydlig. Engasjert - og svensk. Alt blir mer interessant med syngende sch-lyder. Alle foredragsholdere burde snakke svensk. Lisa klang som ei klokke, der spørsmålsstillerrne gryntet på østlandsk innpust. Hun sa selv at hun er bedre i skrift
, så da er det vel bare og anbefale boka.
Regner med Line skriver omtale når hun er ferdig.

I mangel av annet. Et bilde av Karl Johan fra trappa, som jeg alltid tar når jeg er i nærheten og Plazagymmen, søndag morgen - 2 heiser, 4 trapper og 2 låste dører. Plaza trening krever både standhaftighet og retninssans. Et bevis på at de modne voksne spiser sin romantiske middag med måtehold - vokter sin sengetid, unngår sin bakrus.

Etter kulturen?
Skålte vi beskjedent. Diskuterte romfolket og mesket oss i bokbloggsladder - de kjedelige, de fantastiske, de inspirerende og de antatt drikkfeldige, shh hemmelig, slikt må man på kulturtreff for å få med seg. Også snakket vi om bøker, språk og forfattermyter. Storparten av det jeg sa var rotet i løgn og amnesia. Men det har jeg tatt på kammerset i ettertid og hele treenigheten er enige om at neste gang må man være enig med seg selv før rabbelbabbelet velter ut. Form over innhold.
Kanskje er det akkurat sånn det er å være kulturmenneske?

Det siste jeg hørte før vi skiltes var Birger Baug.
Så dro Line på kino og jeg på 'romantisk julebord'.
Neste gang blir du vel med?

Nå har jeg jo også hatt et kulturprosjekt gående for 2011.
10 kulturelle/litterære arrangementer iløpet av året.
Dette var nr.3. Det er jo innlysende at jeg trenger hjelp av andre kulturkjerringer.

VILT VILKÅRLIG

2011-11-24T10:36:00.028+01:00

Hyllest til den
Modne Kvinnen (1965)
- Stephen Vizinczey

Originaltittel: In Praise of Older Women
Oversatt av: Alexander Melli

Dilemma: Kan man sortere bøker skrevet på engelsk under eksotiske Ungarn, bare fordi forfatteren har klingende navn og fødselsrett?

Det må ha vært min indre Terry McMillan som styrte skipet da jeg med bestemte skritt gikk rett mot bibliotekets nyhetshylle og plukket ut denne. Ukjent forfatter. Ukjent, småklein tittel. Det er noe med uttrykket moden kvinne som får meg til å tenke på råtten frukt og mugne tomater. Moden = kun timer fra forråtnelse - og et yndet adjektiv i kvinnesammenheng.

Ikke leste jeg bakpå heller. Pur instinkt og divine intervention. Tror verden prøver å fortelle meg noe. Dvs, nå vet jeg verden vil dele sine hemmeligheter, for i etterkant har jeg lest både Kjerringer, Alle Mine Triste Horer og High Fidelity - alle valgt med samme skjebnebestemte tilfeldighet. Ulike årsaker. Vilt vilkårlig.

“This book is addressed to young men and dedicated to older women — and the connection between the two is my proposition.”

Bildungsroman:
Ungarn. Andras vokser opp med alenemor med mange venninner og munker. Venninner med bugnende, myke (modne), bryster som han elsker å klemme på. Munkene står for utdannelsen. Så blir det krig (ww2) og han ender opp på en amerikansk base, som tolk mellom ungarske prostituerte og amerikanske soldater. Han er 11år.
Scenen der Andras formidler kontakt mellom den fornemme eks.adelskvinnen i flyktningeleir, (foran barn og ektemann,) og g.i.joe, er bokas beste.

Etter krigen vender han hjem med en besatt lyst til å pule. Denne pulebesettelsen går igjen i så mange herrebøker, at jeg nå har bestemt meg for å lese den bokstavlig, som SANN.
Ergo: Unge menn er besatt av puling, og at de i det hele tatt makter å framstå som normale, utføre normale sysler, som småprat og middagsspising - er en bragd de får altfor lite applaus for. (mhuahaha), ufattelig at jeg, som ikke engang maktet å se filmen om unggutten i det tyrkiske badet skal lese sååå mange bøker om pulesyke ynglinger, og at det har tatt meg sååå mange år å se lyset.

- På den tiden hadde jeg noen forhold med jenter på min egen alder, og de lærte meg at ingen jente, uansett hvor intelligent og varmhjertet hun er, kan vite eller føle halvparten så mye i en alder av tjue som hun vil i alder av 35 - s126.
Hvorfor stoppe på 35, sier jeg. 40? 54? 72?

Miljøskadd?
Han finner fort ut at jenter på egen alder er mest opptatt av fnising, leiing og luretricks og vender sin oppmerksomhet mot de modne - dvs, kvinner over 30, men under 50. Heldigvis for unge Andras, innleder han et forhold til nabokona. Hormonene roer seg og han lærer nok til å begi seg ut i verden som erfaren og bepult.

Resten av boka tar oss igjennom ulike forhold, de vakre modne kvinnene han forelsker seg i, de triste bruddene og alt han lærer om livet og kjærligheten på veien.
, sa jeg bildungsroman?

Anbefalt?
Han skriver godt, krydrer med sitatvennlige visdomsord og:
Joda, jeg likte den - selv om jeg synes å ha været der før.
Eldre mann forteller historien om kvinnene i sitt liv og hvordan de har formet og beriket livet. Appetitt på kvinner i 40årene er vel ikke så revolusjonerende, eller kanskje det er det, hvis du er 15? Kanskje i 1965, or not?, for denne ungdomsfikseringen vi lever idag var ikke like utbredt under krigen, men på den andre side så ikke datidens 30+ ut som opphovnede fjortenåringer heller. Dette sier jeg bare fordi jeg så på tv igår, plasticsurgeryboksen.

Jeg liker også tanken på å spankulere opp gata som en moden plomme, mens nyklekkede tjueåringer sukker henført og lengtende
- over min erfaring og min evne til dype følelser
Vizinczey ord og amen i kirka!

Boka hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket
Flere bloggere?: Fant ingen.

Know your writer, MrsR?
Vizinczey er født i Ungarn i 1933, men flyttet som voksen via Canada til London. Han første dikt ble publisert i 1949 og denne boka, som det tok Norge 46år å få oversatt, kom allerede i 1965.

På hjemmesiden kan du lese hvordan den ble mottatt av samtiden - eg, Withdraw this filthy book from library - , samt lese hans blogg, facebook og oppdatere deg på hans øvrige produksjon. Mannen er aktiv på nettet.

Siste ord: Det maskuline 'blikket'
skiller ikke mellom modne og yngre objekter., og filmen kom i 1978.

DAGENS TRENING (Hele Uka+++)

2011-11-22T17:43:00.007+01:00

Krysser fingrene for at været holder seg slikt fram til jul.
I'm dreaming of a green christmas

10 dager siden forrige treningspost
Og 6 treningsøkter. 3 i fivefinger. 3 i vanlig sko. For det meste slappissubb og finvær. Bortsett fra torsdag, da det var vinter og en forsmak på glatt snøspøling. Fornøyd med innsatsen og sjeleglad for at været holder seg på tørr høst.

Let the oppsummering begin:

Mandag 14.nov
10km i jordbærløypa, 6,07/km
Dørstokken var tung og det var allerede skumt på vei ut døra. Svart på de siste 5. Ingen gatelys, kun svakt skjær fra husvinduer. Hadde aldri turt å løpe så mørkt på ukjent sted, men jeg har vært opp og ned nok ganger til å vite hvor steiner og hull befant seg. God trening å løpe slakke nedoverbakker i mørket.
Alt annet enn lett-på-tå er livsfarlig.
Pluss: Hunden tok servelat på første forsøk
Minus: NewBalance skoene er for trange for ullsokker = numne tær.

Tirsdag 15.nov
4km fivefingerjogg på mølle
Uke 4 - økt1. Jukset mindre på pausene enn vanlig da det føltes tungt. Seig og dorsk og alt for 7km/t var pyton. Følte meg synlig rosa og beglodd - og veldig proaktiv. Håper de på nabomøllene gikk hjem, googlet, og tropper opp barbeint neste uke.
Pluss: Økt gjennomført
Minus: Forsøk på styrketrening. Maktet kun 1 mageøvelse. Mister all energi bare ved tanken og jeg tror rockbottom er nådd på styrkefronten.
Var mye sterkere før jeg begynte å jogge.

Tidlig torsdagmorgen på Jessheim. Freezing fog central.

Torsdag 17.nov
11km Jessheim. (5,47/km)
Kun et stopp, leggtøying midt i en nedoverbakke. Merkelig følelse, for det var kaldt og beina gikk av selv, helt til de ga opp. Etter tøye/fotostoppen var det bly i 2km til alle plager var bortløpt og jeg seilte i berusende småfog til mål.
Positivt: Høyere fart, uten å gi opp.
Bad: Vinterglatt og isete.

Vinterfaren er over. Uforberedt med alt for mye klær, men deilig med mildt duskregn sent i November.

Søndag 20.nov
10km, Hjem/Mem'ry Bay, (6,17/km)
Rett etter frokost, med blybein, hivende pust og utallige stopp. Satser på at det var barnebursdag og lite søvn som ødela. Blir alltid så nedtrykt når jeg har over 2 dager løpefri uten å oppnå ekstra overskudd. Et lykketreff at jeg lot muffins og kaker vinne over Jessheim maraton. Hadde sikkert løpt ennå. (fegis)
Pluss: Tidlig ute - og kom meg opp hele sistebakken.
Minus: Alle de andre bakkene jeg gikk + generelt dårlig form.

Mandag 21.nov
4km fivefingerjogg i jordbærløypa. Still uke4.
Sjokkert over hvor mye lettere det er å løpe ute. Sannsynligvis terrengvariasjon, nedover, oppover, grusvei. Like sjokkert over hvor stiv jeg ble i leggene. 4km i ff = 12km vanlig, minst.
Pluss: Hunden var ikke hjemme.
Minus: Iskald på beina, første 10min, deretter nummen, før sokker og sko endelig slo seg til ro. Juryen er fremdeles ute på sokkefronten - men hun tror det blir bra. Tok akkurat like lang tid og presse sokketærne inn i skoene som 2 runder i jordbærløypa.

Nå? Sjokoladekakerester og treningsfri. Opphavet, også kalt anonymeDora er reist hjem til midten og jeg er mor til 2 tenåringer. På tide å drukne alderdomskvaler i fiskegrateng
og forberede seg til bestemordagene,
- og aldri la det gå 10 dager imellom treningsrapportene igjen. (puhhh)
Kom plutselig på at jeg kjøpte ski ifjor
, forpliktet til å glede seg til snøen???

TO THE LEFT, TO THE LEFT

2011-11-18T11:05:00.014+01:00

Korrigeringer (2001)
- Jonathan Franzen

Originaltittel: The Corrections
Oversatt av: Jorunn & Arne-Carsten Carlsen

Først ute i den nystartete serien:
Panisk hurtigomtale på tampen av året.
, som er streams of consciousness varianten
av vage bokminner.

Jeg leste den på grunn av 1001-lista, glødende omtaler
- og fordi jeg fant den i 10krs kurva. Thriftshop living.
Jeg kjøpte også t-skjeer og suppetallerkner.

607s som tok 4uker+. Det er lenge nok til å stå som delansvarlig for at lesemålet om 100 papirbøker i 2011 er kassert. Partner in crime? The Conversationist. Disse 2 bøkene tok til sammen 2mnd, men det føltes som 6 - noe som automatisk fører til arrig misstemning og negativt utgangspunkt. Fiksjonstid skal fly.

The Lamberts
Det er en moderne familiesaga.
Mor, far og 3 voksne barn. Midt i Amerika.
Jernbanen. Vippende myrstrå, kynisk grådighet og blanke overflater. Korrigeringer over hele fjøla. Franzen jobber inn tittelen på flere plan i teksten. Alt er feil, alt må korrigeres. Fra medisinene til Alfred - til huset som faller sammen. Chips manus, oppskrifter, samfunnet, verden. Hver gank jeg leste ordet korreksjon/korrigering, plinget bollen og jeg tenkte dype tanker. Long gone. Burde ha notert, men siden jeg famlet helt til jeg kom til Denise
- kan jeg nå bare gjette - fantasipuss?

Alle har egne kapitler og forteller sine versjoner. What else is new, men nå for tiden blir jeg glad hver gang jeg leser ei kronologisk bok i 3.pers, med en eneste allvitende forteller.
Synlige litterære triks kjeder meg.

Detaljert på overflaten
spesialservice til de som hopper over
Detaljert og selektivt. Selektivt og subjektivt.
Det starter (og avsluttes) med sønnen Chip, som er akademisk vidunderbarn med professorjobb og studentelskerinne. Her kan det godt hende at han bare var universitetslærer på nederste plan, men jeg greier ikke skille denne første delen fra Coetzes Disgrace.
Her var også hovedpersonen professor med studineproblemer. Coetzes lærermann nekter skyld og mister jobben. Chip godtar, tar narkotika og mister jobben (?), detaljene er fuzzy, men en av dem ender opp blant hunder på en sør-afrikansk farm. Den andre i Latvia, eller var det Litauen, Hvite Russland?, poenget er at det er østblokk - med amerikanske øyne. Korrupsjon, penger og vold.

Så er det far og mor - med livet fullt av skuffelser. Sykdom. Alderdom. Og Cruise. Alt jeg husker av mora er bitterhet og noen pilleepisoder, noe som er helt typisk for hennes hårbåndgenerasjon - tenk Requiem og Stepford. Hun har et siste ønske. Barna hjem til jul.
Han jobbet med tog og er syk, sannsynligvis parkinson. Og det er ekstremt tragisk. Scenene med bleiene, strevet med å få mat i munnen, skammen, cruiset og livet som ikke ble helt som planlagt. Myrstrå blues, og bare slikt jeg leser når det kommer snikende i ei bok man tror handler om andre ting.
Ja, jeg er en struts og hølet er DYPT.
For mye, for langt og for tragisk.

Bror2, har jeg glemt navnet på, possibly Greedy Gary.

Datteren er kokk og blir lesbisk - eller later som. Denne siste delen av boka likte jeg best, sannsynligvis for at det var slutt på sykdom og elendighet. Senket skuldrene. Utroskap og matlaging trumper syk alderdom - helt til man blir innhentet av juleselskap
- og hva gjør vi med mor og far
, og hvem vil selge huset?
, og hagla i kjeller'n?

Alle doper seg, flukt og hazy virkelighet, om det så bare er apotekermedisin. Penger er drivkraft, root of all evil og makes the world go round. Kjipt, men vi vet det. Lite hjelp i å kjøpe suppetallerkner på loppis når man har ny vintertights. Kroppen svøpt i new zealand.
Men alt er selvfølgelig verst i Amerika.

Artig? Nordmenn på cruiseskip.
,at jeg nå underveis i denne omtalen får et stadig varmere forhold til boka
og at menn sluttet å lese boka etter han ble utvalgt av Oprah

Korreksjoner hos tanum.no
Min ble kjøpt på loppis
Flere bloggere: Heklehatt, Akeleiedamen, Nrk.
Gi lyd hvis du har en omtale.

Know your nerdywriter:
Franzen er genierklært og boka bestselger. For meg var det bare ei bok, men jeg innrømmer at jeg kan være en vrang og overfladisk leser. Derfor har jeg elegant hoppet over at selv oversatt er språket mesterlig, perlerader med gullkorn. Og historien treffer. Kanskje enda mer idag enn for 10år siden. Akkurat sånn er det, good women polerer kjøkkenbenken, familien faller og verden vakler. Gammel, syk, DØD.

Mitt eksemplar sendes nå ut i verden.
Måtte den reise langt og leses til ordene falmer og permen faller av. Bokas Reise

DOGGIES FOR DUMMIES

2011-11-16T11:21:00.005+01:00

Bildet av riktig rase men helt tilfeldig hund, tjuvlånt fra wiki.
, sånn ifall eieren skulle hisse seg opp.

Jeg har ikke tid til dokumentering
hverken av bøker eller turer i joggesko.
, for vi skal kjøpe hund. Eller kanskje kjøpe hund. Neste vinter. Når jeg bestemmer meg for at jeg har tid og plass, og mentalstyrke. Man er ikke nerdeperfeksjonist for ingenting og derfor har jeg tilbrakt tiden som skulle bruke til omtale av Korrigeringer, til film.
- og gårsdagens løpsdokumentering, til nettforskning.
Faktisk har jeg drevet med dette i flere uker allerede
, men det er det ingen som vet.

Igår kom jeg hjem fra biblioteket
, fiksjonsløs men nedlesset i hundevideoer.
Pottytraining, agility, kennelhoste, båndtrening, forsikring, kloklipping, dominans, konsekvens, godis (for de fleste videoene var svenske), løpetid, livmorbetennelse, ørevoks, mosjon, mentalstimulering, innkalling, stress, sporing, overkos, tannpuss og bilkjøring.
Hjernen er overlesset
og jeg er slettes ikke sikker på om dette lenger er for meg
, for hvordan skal man vite hvilket godis som er best
, hvor høyt er for strengt, og hvor man lærer hundemassasje?
Overwhelmed er bare forbokstaven.

Det hjelper ikke at den eneste hunden jeg vil ha, er den som alle rister på hodet og sier ikke er for meg. Den eneste rasen som har sin egen horrorstoryside - og ikke har jeg sauer heller
, men rasen er ikke opp for diskusjon.
Det blir border collie eller ny katt.
- og sånn har det vært siden jeg ble hundenektet som barn.
Undulater er særere enn katter og har umulige dovaner.

Spørsmålet er: Trumper boklig lærdom praktisk erfaring?
Kan man lære alt man trenger å vite om hunder på 1år?
- og jogging? lesing? feriering? og har de virkelig så mye magesjau
som det framgår av svenske unghundvideos?

Nå? Sesong2 av It's Me or the Dog (Victoria Stilwell)
Kanskje er det så enkelt som kylling i beltet, kinky boots og hestehale?

ENDELIG..

2011-11-13T13:07:00.006+01:00

Gjennomsnittstid - 5,57/km.Temp, 3+?
Pulsbeltet reserveres for mølle da jeg fremdeles får gnagsår på lengre turer.

Fredagens Totalt 15,45km, på asfalt.
14,25løp + 0,80løp + 0,40gange.
Sannelig på tide jeg kom meg ut.
Stoppet for en naboprat på 14,25. Viktig beskjed som ABSOLUTT ikke kunne vente til jeg kom hjem og fikk ringt. Faktisk hadde jeg gledet meg til nabostoppen halve turen. Utrolig hvor mye ekstra motivasjon man kan få av å ha legitim grunn til å kutte den siste bakkehumpa. Heldigvis var det folk hjemme og jeg fikk overlevert beskjed og tatt en 10min hvil før jeg subbet de siste 1,5.

Isskraper er en klassisk og tidløs farsdagsgave, på lik linje med sokker og slips.
Knekkebrødbokser er kreativt og kontroversielt.

Good News!

Det er midt i november og ingen snø.
Jeg har ny vintertights.
3 dager løpefri, fungerer som en drøm. Kjente ikke noe til hverken legger/lår eller hofter.
Jeg løp opp ALLE bakker.
Med mektig velvilje er jeg bedre i nakke/hode/rygg. Løping har mindre innvirkning enn data/lesing/blogging. Løper fremdeles med skuldrene klistret til øra, men jobber med saken.
Er innvilget, fra høyeste hold, lov til å spise så mye sjokolade som fysisk mulig fram til 2012.

Bare velstand og snart jul.
(dvs, nesten bare velstand og please ikke snø)

- og igår
Løp jeg 4,5km fivefingerjogg på mølle.
Inkludert det lengste intervallet så langt - 8min.
Sved godt i leggene med idag er jeg ok
, kanskje det begynner å gå seg til??

Gratulerer med fedre og farsdag!
Det blir vel kake? Vi skal spise Mem'ry Bays beste skolebrød.

HALVEIS PÅ GJERDET

2011-11-11T22:16:00.007+01:00

One for the Money (1994)
- Janet Evanovich

Første bok i serien om Stephanie Plum.
Lingerieseller turned bountyhunter.
Bok 18 - Explosive Eighteen
- kommer 22.nov.

Jeg hadde sverget på at jeg ALDRI skulle lese Evanovich igjen etter å ha lest 4stk fra Full serien. Det ble for mye, teite plott, påtatte romanser og flau sex. Sikkert co/writer Hughes sin feil.
- men så skrev Line Sizzling Sixteen omtale og jeg vaklet,
- kanskje - one day - one time - one krone?
Den kostet 10, og da var det avgjort.

Story:
Stephanie får sparken som undertøysselger og tar i pengemangel jobb som bounty hunter, aner ikke om det finnes noe norsk ord. Hun svermer for 2 menn. Den hjelpsomme bountyhunterkollegaen og forbryteren de jakter på. Forbryteren er barndomscrush og framed politimann
- og Steph står plutselig med en fot i hver leir.

Innkjøpt og utlest
- men dette er ingen omtale.
Can't be - for jeg har dataforbud til nakke/rygg/hodeproblemen gir seg. Skjermlys og tasting med krum rygg forverrer. Men superkorte innlegg sortert under - bøker andre liker og omtaler bedre - er lov. Det er planC i forhold til omtalekøa.
Denne har nn skrevet om og hun hadde rett/feil/null peiling - og kan alt.
- derfor trenger ikke jeg.

Så alt jeg egentlig ville si er at hvis du er intressert i frk.Plum
- les Lines omtaler.
For meg ble Steph for vinglete og dydig. Lettvint. Bare tanken på at hun fremdeles ikke har valgt mann i bok 17 og sannsynligvis ikke kommer til å gjøre det i november heller - legger en demper på leselysten. Men finner jeg nr.2 i 10krs kurva, tar jeg den med hjem.

Nesten-kyss til side:
Pluss? Tonen er lett og humoristisk. Jeg humret og smilte - og kjedet meg.
Faktisk tror jeg Full-bøkene er skrevet for å være en motsats - for der Stephanie er dydig tilbakeholdende og boka sentrer rundt triangel og tension - har Full gjengen Full penetrering i første kapittel - Fullstendig umotivert - og viser at det krever sin forfatter å skrive god - og morsom - lidenskap. Evanovich snubler - og det er nok derfor smart at Stephanie holder seg på matta et snes bøker til.

Forresten:
Bokseskurken var skikkelig psychoskummel. Pluss for det.

Førsteboka hos tanum.no
Min er kjøpt hos fretex
Andre bloggere: Sa jeg at Line har skrevet
en overbevisende omtale av bok.16?
Forfatterens hjemmeside

Know your polished writer:
Janet er født i 1943 og begynte ikke å skrive før hun var over 30, da under navnet Steffie Hall. Jeg elsker forfatterpseudonymer og synes alle burde skrive under falskt navn. Hun skrev i 10år før hun ble publisert. Tålmodighet er en viktigere dyd enn jomfruelighet.

Filmen kommer i 2012 og Katherine Heigl (Izzy) skal spille Stephanie. Med bare ei bok lest er jeg likegyldig, men hva synes dere som har lest mange? God match?

Boka skal ut på bookcrossingreise, oppdaterer når jeg har registrert den.
Nå må jeg ise ned nakken og fortsette dataforbudet.

SLAPPENFISKERI

2011-11-09T08:01:00.008+01:00

Gjennomsnittstid - 6,14/km. Første km 7,04. Siste 5,11.
Fornøyde med at farten lå godt over 6.

Laber uke
Ikke blir det trening idag - og ikke løp jeg igår heller. Dagens faller ut pga. bookcrossingmøte og igår var det helsa og sønnens hårklipp
, som han ikke møtte opp til. Hadde jeg vært i bedre form med fungerende hjerne, hadde jeg hoppet inn og overtatt
- opppussing in demand.

Skjønner ikke helt hva det er som feiler meg. Har hatt vondt i hode ei hel uke+. Bihulevondt og har knasket chili og hvitløk som operamints i håp om at ting skal løsne. Kroppen er så stiv at jeg må røre meg i sakte kino - alle musklene virker angrepet og raske bevegelser gir kink. Ting som å bøye hodet, se til siden og krumme ryggen er neste umulig. Stikker jeg fingeren inn i skuldra rykker det i øyenlokket. Bøyer jeg nakken blir jeg kvalm.

Tirsdag: (tøyespion)
- men 13km i jordbærløypa greide jeg å gjennomføre. Montro om det er derfor ingen vil høre på klagesangene mine. Jordbærløypa ble valgt nettopp fordi det er 2km runder og jeg kan hoppe av når som helst - og er aldri lenger enn 1,5km hjemmefra.
Opp og ned. Lomma full av skinke - igjen, men hunden er like sær.

Jeg ble ikke verre (metinks),
men garantert ikke bedre.

Pc-lys, sittestilling og stive typingskuldre hjelper heller ikke, så jeg har prøvd å begrense meg. Blir det ikke bedre
- får jeg ta både data/lese/løpefri til det går over.
Eller ihvertfall skrive ultrakorte innlegg.
Her og nå er ihvertfall grensa nådd
- må hvile - på gulvet - til bussen går.

Ellers: Fivefingerjogg på mølla lørdag. (4km)

NÅR NETTENE BLIR LANGE

2011-11-07T08:57:00.011+01:00

Shiver (2009)
Linger (2010)
Forever (2011)
- Maggie Stiefvater

The Wolves of Mercy Falls
Ungdomstrio om varulver og puppylove.

Av og til er det vanskelig å holde på forestillingen om at man aldri blir for gammel for ungdomsbøker, highschool-serier og collegefilmer - men boblen henger i en tynn tråd over min ungdomsbrønn, mens jeg klamrer meg til HungerGames, Twilight og ....
her hadde jeg planlagt en hel matterekke med ungdomserier jeg likte - men jeg kom altså ikke på flere.
Jeg likte Hunger Games og Twilight - og er det virkelig alt?
Fittekvote fikk meg nesten til å gi opp ungdomsbøker en gang for alle
- puh, kom på en til jeg likte - Vampire Academy + - det er da en ungdomsserie?

For sart, for forsiktig - og kjønnsløst.

Shiver, førsteboka, er den beste.
Heltinne Grace ble forsøkt bortført av ulver som barn, men ble reddet av et stort guløyd beist - og den samme ulven betrakter henne fra skogkanten hver vinter - der hun sitter ute i snøen og leser. Yep hun er litterær og han er en stalker - som ulv - om vinteren. Om sommeren er han guløyd, sjenert og tafatt bak disken i en bokhandel.
- så møtes de, forelskes og vi venter i page-turner spenning på hva som skal skje når kulda setter inn og han igjen blir varulv.

For ulvene i Mercy Falls husker ikke sine menneskeliv i ulveham, deres menneskedager er talte og når helten Sam skifter til ulv denne siste vinteren er det sannsynligvis for alltid.
Kan det bli mer dramatisk?
, det blir kaldt og din one&only forsvinner for alltid.
Intenst fortettet livsyklus presset inn på få vintermåneder.

Linger, bok2:
De 2 elskende kjemper fremdeles for sitt samvær.
Kortversjonen - der de i førsteboka var Sam som til stadighet måtte reddes fra kulden er det nå Grace som er problemet - hun er hemmelig syk og blir verre - helt til den nybitte brainiac rockestjernen Cole, tenker ut en løsning. To the woods...

Forever, bok3
Grace er ulv og flokken er i trøbbel. Sam viser seg svaker og mer tafatt enn noengang, men kjærligheten er sterk og Cole to the rescue. - og siden tittelen er forever - røper jeg såpass at joda det blir evighet - one way - or another.
Irritasjonsmoment: Redd meg - jeg kommer - redd meg - jeg kommer ......

OK, jeg stønner og bærer
, men med kjærlig hånd, for jeg leste jo hele serien iløpet av 2 netter - så helt elendig var det ikke. Det er litt av en prestasjon og skrive spenning basert på stille kjærlighet, vinternetter og tysk poesi.
- men det har Stiefvater klart.
Stemningsmester, og serien er høyt elsket.
Men for meg personlig er kjærlighetsformelen feil.

Problemet = Sam og hans manglende sexappeal.
Fordi jeg likte han som ulv. Han var stor, intens og farlig. En drapsmaskin som mildt voktet sin utvalgte. Manly. Sexy. Som menneske derimot er han en skranglete tenåringsgutt som leser dikt og skremmes av foreldre. Han er tafatt, initiativløs, mutt, sytete og depressiv - og helteglorien stjeles glatt av den ferskere ulven, eks-rockstar-narkovrak-Cole. Uten Cole hadde både Sam og Grace sullet rundt i kulda i hver sin skog
He saves the day - og Grace valgte helt tydlig feil ulv
- og jeg tror hun vet det.

Når kvinner i sin beste alder leser YAYA.
og brainstormer.

Twilight?- småby i midtvesten, med dårlige vær, kalde vintre, perifere foreldre og varulver. Standard ungdomsopplegg med mum&dad på sidelinja og youngsters mot verden.
Det er vanskelig å fri seg fra Twilight likheter, men jeg klager ikke for Twilight har tross alt plagiert all skrevet vampyrlitteratur som finnes - what goes around osv.
OK, et punkt til om Twilight, humor me. Stiefvater velger motsatt. Helten er ulv ikke vampyr. Grace er den sterke. Istedet for evig liv, er det snakk om uker. Istedet for Bella og boka er det Sam og diktsamlingen. Jeg er kløende nysgjerrig på om det er bevisst, homage eller chaching.
Veldig mye tid tilbrakt til sengs, men selv om det florerer i tiden-står-stille-kyss og den obligatoriske sjelesammensmeltende elskovsakten, tilbringes det aller meste av sengetiden på lekselesing, tysk poesi og sykepleie.
Det er enten for varmt eller for kaldt - men begge deler kan heldigvis forhindres med badekar og/eller innlåsing - - på badet.
Sam - og hans problematiske barndom og historien om hvordan han ble varulv er egentlig det mest kompliserte og potensielt mest interessant med hele historien - følelser, foreldre, adopsjon, skuffelse, svik, vold - men pga Sams lite karismatiske personlighet blir det fort ulidelig kjedelig. Furte, furte sa kjerringa.
Ulvenes tilstedeværelse i byen, som plutselig problem (?)
Den djevelske ytre fienden og den morderiske indre.
- og alle 3 bøkene henger på ulvegreia, og alle de biter, og hvorfor de vil eller ikke vil være ulv.
- og ikke alles motivasjon er like overbevisende.

Det skurrer, men uten betydning
- og derfor er det i bunn og grunn teit at jeg flisespikker.
Sånn - hele forrige avsnitt er herved usynliggjort med små skrift og uleselig font.

Lengsel
Det er romansen som er viktig.
Alt dreier rund Grace og Sam. Synsvinkelen er stort sett delt melom de 2 - vi er tett på - i tanker og hode - med lite ytre handling. Han er overpoetiske og klissen romantisk, en drømmer uten tak.
Hun er praktisk, handlingsdriver med vett og styrke.
Blir det Grace og Sam.?
Som mennesker? Som ulver?
Forever?

- og mer enn det er det egentlig ikke å si.
Enkelt, banalt og tidvis vakkert

Serien hos tanum.no
Mine er kjøpt selv, (wow)
fordi jeg leste bloggene til: Karin & Mari
, flere som har skrevet om Shiver: Booksforkeeps og Bokelskerinnen.
Forfatterens hjemmeside

Know your writer - wikistyle:
Maggie er født i 1981, har 2 barn, en forhenværende karriere som portrettmaler og het egentlig Heidi. Hun har skrevet en rekke ungdomsbøker - og til tross for mitt lunkne forhold til Sam kan det godt hende jeg leser mer. Måske.

Jeg løy når jeg tvilte
- man blir selvfølgelig ALDRI -
for gammel til å lese ungdomsbøker.
(mm de er på norsk.)

JEG DOKUMENTERER

2011-11-04T10:26:00.013+01:00

Gjennomsnittstid - 5,49/km, temp +7
Bildet er fra hjemturen.

Gårsdagens Totalt 11,22km
Krampetrekning da jeg ser at økter hoper seg opp uten dokumentasjon - og uten dokumentasjon, avslørende grafer, og et par beskrivende ord eksisterer ikke turen. Sånn er det og alle vet det. Kanskje hadde det hjulpet hvis jeg kunne fortelle om det, daglig, til noen som overbevisende kunne hostet om noe mer entusiastisk enn hmm, åja og jasså. Overstadig behov for å detaljert beskrive hva som skjedde rundt 4,56km og variasjon i smertenivå.

Rant over - tilbake til gårsdagens.
11km på Jessheim. I regn. Akkurat nok regn til at jeg trengte regnjakke. Akkurat kaldt nok til at jeg beholdt ulltrøya under. Langermet. - og akkurat nok luretemperatur til at jeg overopphetet etter 2km. Holdt ut til 4, før jeg åpnet og brettet opp, men da jeg stoppet for å gå på 4,5 (legg&lår), ble det plutselig kaldt igjen.
Stoppet også på 10, men fordi jeg var sliten og ikke gadd mer, tok 50m med rusling før jeg tok meg sammen og subbet den siste kilometern.

Rykk og napp løping ser ut til å være standarden på alle ukas turer. Løper for fort og har hverken kondis eller mental styrke til å holde ut - noe som fører til deppestopp, istedet for senking til et mer fornuftig tempo.

Schizoforhold til egen fart - for jeg tror jeg tar det med ro - det føles jo lett og greit - helt til det ikke gjør det lenger. Ekte subbelangturer ordineres, og det må skje mens det ennå er bart.

Sjuerfart blir redningen.

På plusssiden er både knær og legger under kontroll. Leggene er såre og ømme og jeg kjenner at knærne er det der - men ingenting har blitt verre. Stølhet tilskrives fivefingerjoggen.
Mer pluss - høstvær ruler.

Onsdag 2.nov
Fivefinger Uke3-2, Mem'ry Bay.
Turene begynner nå å nærme seg 4km - med overvekt av jogg. Ja, jeg innrømmer det, jeg jukser. Programmet sier 3min jogg, 2min gå - jeg løper 3/4 og går 1. Det går jo så rolig - og skoene fungerer bedre til løp enn gange. Har aldri gått i helt flate sko - ever - og det er når jeg går ubehag i hæler og fotbue dukker opp.

NB - føler hele tiden at jeg må bremse
, har nettforlest meg på horrorstories og overdrivelser.

Eksempler jeg plager omgivelsene med:
Kjent Fivefinger problem (+ bf og andre mininmalist sko)
TMTS - Svært utbredt og står, selvfølgelig for Too Much Too Soon. Årsaken er at de aller fleste som ifører seg såkalte barfotsko blir overlykkelige over at joggeplager forsvinner, hvor lett det er å løpe, beina som flyr og hvor fantastisk alt nå skal bli:
- at de glemmer all sunn fornuft og at føtter som er oppvokst i sko trenger tilvenning, opptrening og styrking.
Derfor sier også ekspertene at det er lurer å begynne helt barbeint
- fordi beina da vil bli så såre og vonde - og trenge så langt tid på herding - at snegleprogresjon kommer naturlig.
- men det får bli til våren, vinteren kommer.

En annen kjent plage er TOFP - Top of the foot Pain
, som oftest er et resultat av TMTS.
Foten får rett og slett litt sjokk over å være ubeskyttet og bevegelig.
Slow, slow, slow and easy. Men jeg skjønner det, det er ufattelig lett å overdrive - og foten blir øm på oversiden.

Forresten ble jeg veldig våt på beina denne turen. Det var mørkt og jeg så ikke alltid hvor jeg landet. Sølepytter, 2 skarpe steiner og ekstra skummelt at det bare var et tynt gummilag mellom meg og verden. Og: Oppoverbakker i ff er insanely tungt

Jeg nekter å tenke på hva de ser der ute. Farlige ting i mørket aggreverer meg, for egentlig er det koselig med gatelys og hagelykter - og da er det for jævlig at man må bekymre seg for elg, råkjørere og slabbedasker.

Mandag 31.okt
Totalt 10,1km i Jordbærløypa. (6,05/km)
Hadde skinkeskiver i drikkebelte for å lure hunden i bunnen. Naboen sa den hadde bitt postmannen, men hun sier så mye. Hunden er redd, liker ingen og nektet å ta imot. Jordbæreieren valgte til slutt og stenge den inne. Vi får jobbe med forholdet. Jeg må bli venner med den hunden, for når snøen kommer, skogen stenger og veiene blir glatte, kan det hende jeg jordbærløper oftere.
Håper jeg ikke blir like møllefeig som ifjor.
PMS: Hadde glemt at klokkestilling gir mørkere kvelder, så den siste runden gikk i blinde.

Søndag 30.okt
Fivefinger jogg til kafeen for å spise skolebrød.
Lengste tur til nå, med bakker og asfalt. Ble i overkant av 4km og veldig moro. Ikke minst med alle nysgjerrige blikkene. Skiftet til vanlige sko før jeg gikk inn. Dette er igrunnen rart, fordommene må sitte dypt. Uforståelige fordommer.

Jeg skiftet altså fra fivefingers til vanlige joggesko før jeg gikk inn døra. Svett ulltrøye og løpetights derimot ble ikke skiftet
- (8k påstod jeg stinket, men jeg nekter)
Ergo må jeg på et eller annet nivå tro at folk tar anstøt av bare føtter, og som en forlengelse, sko som ser ut som føtter.

Spørsmål: Noen som tar anstøt av nakne tær på kafe?
På vinteren? I flipflops? Er det bare meg?

Dokumentasjon slutt!

COFFEESPOONS

2011-11-02T10:53:00.012+01:00

The Gathering (2007)
- Anne Enright

Bookervinner 2007
og 1001bok (2010 lista)
Sålangt i år 19/25.

Det er bare å ta fram blokk og penn
til sirlig innføring på leselista.

Jeg leste på kafe og noterte på serviett.
En eneste serviett og der stod det:
I think I'm loving it, på tross av myrstråene, begravelsen og det triste. Enda ei bitter middelalderbok. Familie, forhold, in&out of love og det alminnelige. Kroppene. Peniser. The art of sitting still while the whole world passes you by..
, det var kortversjonen.
Det egentlige sitatet: - -s 83
- I go into a few shops trying normalcy for a while, and end up sitting still while the loud world passes by, with a long coffeespoon in my mouth. Sucking!
Kjenner du deg ikke igjen?

Broren er død og hun har:
- stopped believing in her husbands body -

Story:
Veronica og den døde broren. Hennes favoritt av 9 søsken. Han er årsaken til denne fremmedgjøringen, og begravelsen grunnen til at familien igjen samles. Minnene. Barndommen. Alkoholen.
Og det som skjedde hos mormor.
Det handler om å samle familien - og å samle seg selv.
- ved å finne ut hva som egentlig skjedde.

Hun tenker tilbake, oppstykket og innblandet i nåtid. Husker brokker hun vet aldri kunne ha skjedd. Flikker på minnene og presenterer i mer troverdig form. Fascinerende og ekte. For alle vet jo at barndommens dal er upålitelig. Spesielt bildene fra mormorhuset er foruroligende sterke og ting belyses tilfeldig.
Et flikk med lyskasteren - og mørket.
Så du det, virkelig?
Sier du det, høyt?

Jeg likte at den ga så mange assosiasjoner.
The Glass Castle - pga bardomshjemmet. 16 søsken. Mor på piller. Huset av tilbygg.
Kate Morton - fordi de begge sendes til mormor, pga usikket mor - og jeg blandet sammen.
Frank McCourt - pga det irske aspektet, storfamlien og katolsk skyld.
Mrs. Dalloway - fordi hun flyter med stormen herjende under den glatte overflaten.

Jeg likte den pga språket og hovedpersonens uavhengige særhet.
Fordi den handlet om kvinner i en viss alder. Indre kriser.
Brødre og søstre man elsker. Alt som aldri blir sagt.
Alle detaljene man vanligvis ikke observerer.
Og det kroppslige - kroppens hulrom
, dens forandring igjennom tid, fra levende til død.
eg: Mannen som sover under dyna. Den døde bestefaren. Broren.

The Gathering hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket.
Andre bloggere: Knirk, 2 år tidliger ute.

Know your writer:
Enright er født i Irland i 1962 og har gitt ut 9 bøker. Den siste boka kom i 2011 The Forgotten Waltz
og handler om utroskap.
Hyppige temaer, er familier, love/sex og Irland
, akkurat som Marian Keyes - the same but different -
Noen som har lest Enright
og kan anbefale flere bøker?
- or not?

- også makter jeg ikke huske hvor mange søsken Veronica egentlig hadde
, 9 overlevde, men hvor mange fødte moren - 16? - 17?
Setter inne et vilkårlig nummer til noen kommer med pekefinger'n.

LEST 2011 - OKTOBER STATS.

2011-11-01T10:22:00.008+01:00

Bøkene jeg leser/hører på nå. Hevngjerrige kjerringer - & en hyllest til modne kvinner skrevet for unge menn - midlivskrise, anyone?

I oktober har jeg lest 9 bøker.
Det er solid opptur i forhold til de foregående månedene, forårsaket av lett ungdomslektyre og kortere bøker. Den største overraskelsen og avviket er at det kun ble ei lydbok. Kate Morton og hagen. Den tok nesten 4 uker og jeg er vaksinert, for en stund. Ikke direkte dårlig, bare altfor lang og hemmelighetsfull om hemmeligheter som egentlig ikke var så hemmelige likevel.

De 8 øvrige er jeg selvtilfreds fornøyd med. Ei 1001 bok. To Bookervinnere, en av dem rykende fersk. En ny svenskefavoritt. En overnaturlig ungdomstrio. En norsk forfatter jeg ikke har prøvd før.
Og Terry McMillan, som trygt kan sies å være oktobers taper
- og den eneste gjengangeren.

I oktober har jeg vært en lese pioner, 8 nye forfattere lest
og 3 av dem blir garantert lest igjen. Guess who?

Oktobers Beste? Darling River
- tett fulgt av Barnes & Enright.

Data:
Oversikt over alt jeg skal lese i 2011.

So far so good!
med bakgrunn i 2011 lista (over)

2 av 10 Nobelprisvinnere lest.
4 av 5 nye og fjerne land.
7 av 11 Otherworld lest. (2010/2011 sammenlagt)
13 av 22 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2011 sammenlagt)
19 av 25 1001-Bøker lest. (2010/2011 sammenlagt)
56 av 100 Papirbøker lest (leseutfordring fra bloggriket)
2 av 12 litterære/kulturelle arrangement.
Har lest Ari Behn.
Har lest: Thomas Hardy - Under the Greenwood Tree.
Ikke bestemt meg angående Kindle!
65 av 87 Bøker omtalt. (Mål 100%)

Dette har jeg lest.
--------------------

1 lydbok + 8 papirbøker
7 kvinner. 2 menn.
4 bøker lånt på biblioteket
1 kjøpt på loppis, 3 kjøpt på nett
1 bookcrossingbok
6 lest på engelsk. 3 på norsk
Representerte land: USA, England, Sverige, Irland, Norge
8 nye forfattere. 1 gjenganger

Tanker,
Kvinneandelen er tilbake på topp.
Ei eneste norsk bok. Det er ok. Jeg leser alt for mye norsk som det er, men at alt utenlandsk ikke beveger seg utenfor vesten, er ikke like greit. Skandinavia, UK, US og sporadisk eurotrash - ehh, sorry, mente selvfølgelig, en og annen kontinental perle.
Hakk i plata, og her er det STORT forbedringspotensiale.
Burde kanskje henge meg på, Jorda rundt på 200 bøker hos AnnHelen?

Progression?: Mhuahaha
Kun 2 er fremdeles realistisk å satse på:
25 1001 bøker & 5 eksotiske land.
Resten får jeg, som ifjor, overføre til neste år.
De 100 papirbøkene? Det gjenstår pr.idag 44 bøker å lese før 31.des. Hadde ikke gått med noveller engang - har revurdert, spist hatten - og kommer til å være fornøyd med 70.

Neste år kommer jeg også til å tvinge medbloggere til å gå på kulturelle arrangementer med meg. Årets innsats er begredelig.
For 2012 lanseres derfor Prosjekt Kulturkjerring.
Kulturprocastinators - forena er - tomorrow. Du blir vel med?

& sånn gikk det i Oktober.

GÅRSDAGENS TRENING (7km)

2011-10-30T09:44:00.003+01:00

Dagens fotograf har fått sparken. Skal man filme barbeintløping er det jo en fordel å få med de bare beina. Ikke anklene - men landinger og fotbuens kollaps.
I alle år har jeg hatt svake, lave fotbuer - so - trhillers spennende prosjekt.

Gårsdagens Totalt 6,5km
+ 1 km barfot gå/løp.
Mølle, mølle krølle bølle. I 3 dager nå har jeg oversett nydelig høstvær til fordel for sofa og mølle. Globetrotter 8k kom tilbake fra Kina med mer sjokolade enn det skulle vært lov til å selge, burde vært kvoter på M&Ms - og min jobb som oppofrende fru blir da synke nedi sofaen med taxfreevarene, og lytte til eksotiske tales fra eventyreren.
Noodles og lanterns.
- også glemmer man helt at man er i hardtrening til Badwater 2025.

Gårsdagens var grusom. Det ble tydlig allerede under oppvarminga. 1km subb som tok alt jeg hadde. Ideen var hverken å sprenge seg eller løpe langt, kun en 5km i passe fart + oppvarming og subb. Nix. Måtte ned i 8.fart etter 2km - og ble der de siste 3. Det var så varmt - spesielt på beina. New Balance skoene bannlyses herved fra mølle - og ja jeg hadde lang tights - for jeg i utgangspunktet - kanskje - tenkte å løpe ute. Min feil. Helt uforberedt på varmen
, føltes som om hele kroppen hovnet opp.

Etterpå,
da jeg tok av skoene ble det bedre. Ufattelig hvor enkelt det er å løpe med nakne tær. Det lille tilvenningsubehaget jeg har med fivefingers er borte - og det eneste problemet var enkelte partier med hard hud som var ubehagelig å lande på. Oppløftende.
Meeen, det ble bare 10min totalt - nesten 1km - med gå/jogg mix
- jogging kun 1min+ i slengen. IKKE OVERDRIV.
Overraskelsen: At jeg tok enda kortere skritt enn med fivefingers
- som sikkert betyr at jeg må korte skrittlengden enda mer i vanlige sko.

Slik at du kan heie neste gang!
Fotografen slår til igjen. Kutt ved knærne gir de beste bildene. At jeg i det hele tatt poster dem viser bare for lite treningsnytt jeg har å komme med. Ingen grafer, trær eller asfaltsprekker.

Torsdag 27.okt
Fivefingertrening - siste dag uke2.
& første gang offentlig på Spenstmølla.
Totalt 3km - hvorav ca 2km løping.
Like livløs og sjokoladespekket som i går, men kom da igjennom programmet. Skulle egentlig bare mangle det er, after all, Gretes nybegynnerprogram for de sofaoppstandne. Jeg ble kraftig beglodd, men kun ei eneste dame kommenterte.
Hun sa de var kule - og da mente hun det - selvfølgelig.
& nå som jeg til og med får de på uten 170 puls - blir vi stadig bedre venner.

Først nå - ser jeg - at bortsett fra fivefingerdillet har jeg hatt 3 blanke dager løpefri. Det gjør det enda mer uforståelig at formen er så elendig. Sofahviling og karbolagring burde jo gi massivt overskudd?? Ikke sløv depresjon?

Bare en ting å gjøre
- spise opp ALT med engang, og ALDRI kjøpe nytt.
Så da blir det M&M&M til frokost idag også.

Klar for neste uke & god helg.
Ikke glem at klokka skal tilbakestilles.

WHO SHOT THE SHERIFF?

2011-10-27T21:13:00.013+02:00

Stellas Nye
Flamme (1996)
- Terry McMillan

Oversatt fra engelsk av: Isak Rogde
Originaltittel:
How Stella got her Groove Back.

Ei bok jeg absolutt ikke burde ha lest på norsk, men jeg plukket den opp på bibliotekets posesalg, og da er man ikke kresen . Fra før har jeg lest ei bok av McMillan. Waiting to Exhale (Åndenød) - og til og med sett Whitney Houston filmen - fra da hun fremdeles så ung, pen og drugfree ut.

Historien er enkel.
Vakre men akk så gamle Stella drar på soloferie til Jamaica og får seg en ung elsker. Hun er 42. Han er 21. - og hun er så gammel, så gammel - og han er så ung så ung
- og pen og sexy og klok og smart og forelsket.
Men det skulle bare mangle, for Stella er virkelig et grepa kvinnfolk. Både over, mellom og smurt utover linjene får vi Stellas kvaliteter.

Hot cougar chic!
Hun har penger, god jobb og økonomisk sans.
Hun er den kuleste mora, med den mest veltilpassete sønnen.
Kropp som en 20åring. Tren, smør og flett.
Ungdommelig danseløve
Ubeskrivelig elskerinne - med menn i kø.
- og den unge Winston har gjort et skikkelig varp.
- og love is in the air,
Hvis hun bare kan komme over hvor ufattelig eldgammel hun er.

Long story i en setning.
Sommerflørt blir kjærlighet og etter 200s med elsker/elsker ikke og fordomsfulle slektinger
- blir det frieri!

Boka er garantert bedre på original black-flavor-english. Den spiller på det svarte, som i alle McMillans bøker. Flettene. Huden. Identiten. Historien. Men med mindre du har sterkt behov for å lese om GAMLE kvinner som tenner UNGE menn, kan du godt styre unna.
Ja, det var nettopp derfor jeg leste den.

Fordi:
Den var kjedelig. Lang og repeterende. Stellas fantastiske attributter. Winstons blanke hud og følsomme lepper. Hun prøver på edgy og vovet, men det er er jo ikke akkurat vampyrsex hun skriver. Ferierende likegyldig
- men at 40 kvinner er uimotståelig for 20 menn
, tror jeg selvfølgelig på
, skylappet og uten tvil!

Det trodde også forfatter Terry, (historien)
Boka er inspirert av en ung mann hun selv møtte på Jamaica. Alderforskjellen var den samme. De giftet seg og levde lykkelig i flere år - til hun fant ut han var homofil. Skilsmisse, rettsaker og ugliness.
- so beware - old woman
- når ungguttene blunker.

Stella hos tanum.no
Mitt eksemplar sendes ut på bookcrossingreise.
Bokas Reise (kanskje finner du den på OsloS i november)

DAGENS TRENING (18km)

2011-10-25T17:20:00.021+02:00

Gjennomsnittstid - 6,13/km (9,6)
Burde kanskje hatt pulsbelte men det gnager og jeg er tom for plaster.
Etter OM kunn jeg ikke bruke brøstholder på ei uke.

Dagens, Totalt 18km, på beina 19,5km
Hjem/Minnesund/Setreveien/Hjem
Suksess og failure på samme tid. For jeg skulle jo egentlig løpe flatt, rolig og over 20km på Jessheim. For trøtt. For kaldt. For langt.
Senga var varm, kaffen god og bussen gikk uten meg.
Dørstokk blues.

Istedet ble det bakker og asfalt og 18. Burde nok løpt i skogen, men føler meg skvetten og nevrotisk etter mulig biljakt forrige uke. Venter til gressenkestanden tar slutt og jeg slipper og terrorisere 17.åringen med geografi meldinger.
Nå drar jeg til Oslo, nå løper jeg i skogen, på bussen, ved elva.
Det er viktig å gå foran med et godt eksempel.
Fortell alltid hvor du løper og hvilket offentlig transportmiddel du befinner deg på.

Turen:
Skulle gå i 6,30 fart. Under 6 var forbudt og gåing i oppoverbakker landsforræderi, bortsett fra i Kirkebakken, der kan man jo ikke løpe
- og helvetesbakken, for jeg ville ikke slite meg ut før 7.
Under!! - jeg løp opp sistnevnte, tror det er første gang iår. Problemfritt.

Farten var verre. Løp for fort og ble sliten. Subbet og ble utslitt. Det var rett og slett tungt - og langt,
- og helt uten kontroll.

Hver gang jeg så på klokka var farten ny - og helt uten sammenheng med hvordan ting føltes. Egentlig er jeg ganske flink til å løpe jevnt, men idag var det rykk og napp og hat hele veien. Bakker og vind.

Stoppet på 18 akkurat - da hadde jeg 200m igjen til toppen og mål, men helt tomt både i hode og bein. Tok meg 2,5min å gå opp
- irriterer meg voldsomt at jeg ikke har psyke til å holde ut det siste minuttet.

Det er jo ikke rart man roter seg bort. På plusssiden holder de på å lage gangsti, og det er vi ikke bortskjemt med på landet, flere gangstier = mindre sjanse for hit/run og trailermos. Større sjanse for vold og veskenapping
- pga alle som nå skal ut å gå.

Stopp?
Planlagt tøying på 1km.
Helt uplanlagt dill da jeg rotet meg bort rundt 11. Veien var gravd opp og jeg hoppet over sperringa for å ta en snarvei over sanda. Endte opp løpende mot trafikken på E6 - før jeg valgte feil gangsti og retning. Surret så mye at en veiarbeider måtte trø hjelpende til.
(jeg har jo bare løpt her i 3år).
Siste stopp var på toppen av Kirkebakken, like før 14.
Gange? Kun opp Kirkebakken
- og den kommer jeg ALDRI til å løpe opp.
18 i dag var et mesterstykke. Dørstokken har sjelden vært høyere.

Mandag 24.okt (igår)
Totalt 3,45km - Fivefingertrening, uke2 - 2.
Ca 2,5km er løping, resten gange. Greteprogrammet veksler mellom gå/løp, og max løping er fremdeles bare 2min i slengen. Føles utmerket. Det er akkurat så lite at jeg ikke rekker å få vondt eller bli sliten. Det biter jo uansett godt i både legger og lår. Forskjellen nå er at jeg kjenner det først dagen derpå - det gjør ikke vondt underveis, bare grus og tåballvondt.

Det var mørkt.
Pluss: Skoene er nå mye lettere å få på. Endelig har jeg skjønt det. Jeg greide også å slappe av nok til å lande normalt på midten.
Det beste? Hvor enkle disse turene er. Stresser hverken med vannflasker, klær eller løyper.

Det forandrer seg nok når distansen blir lengre - men jeg husker hvor mye mas det var med de første programukene da jeg startet karrieren. - døden-nær opplevelser.
Juhhuu, til framgang.

Søndag 23.okt.
Totalt 10km, på beina 11km.
Jordbærløypa - 6,06/km.
Opp og ned - 5 runder.
Litt pinlig da jeg måtte hilse på hestefolk hver runde.
Første gang er ok, smil og nikk. (sprek)
2.gang - flau latter. (sprek?)
3.gang - hei sann. (irriterende)
4.gang - der er hun sannelig igjen. (idiot)
5.gang lot jeg som ingenting. (sensurert)
Muligheten for et potensielt lett og naturlig vennskap med hestefolket er lost.
Var det virkelig nødvendig å stå på samme sted en hel time?

& done.
Kanskje løper jeg Jessheim Vintermaraton - noen andre?

GRAND

2011-10-23T12:20:00.003+02:00

Paula (2006)
Spencer
- Roddy Doyle

Lydbok lest av: Ger Ryan

Ja, jeg vet jeg sa, i en kommentar, at bokanbefalinger burde begrenses til et par i måneden. Litt omtanke får man ha for lesere og andre bokjøpenerder med uendelige leselister. For mange anbefalinger sprer dårlige samvittighet og utilstrekkelighet, som igjen kan føre til både depresjon og økonomisk ruin. Jeg har jo forstått at ikke alle er like disiplinerte og like flinke til å bruke biblioteket som nettbutikk, som undertegnede.

Meeen, når jeg sveipet ned lista med alle bøkene jeg har lest men ikke omtalt, var det svært få som var direkte dårlige, noe er kjedelig og andre sånn passe, men ingenting som jeg kan heve fingeren å advare mot. Grunnen til at jeg har så langt backlag er mer fordi jeg ikke har tid, løper mer enn jeg leser, leser mer enn jeg skriver - og at andre har skrevet så gode omtaler at min blir overflødig.

Det nærmeste jeg kom var Paula Spencer.
Jeg valgte den fordi jeg i sin tid så The Snapper på kino og lo mer enn jeg tygde. Svært sjeldent at man har snacks igjen på kino. Dette var på 90-tallet og jeg var mørk, ironisk og vanskelig å fornøye. The Snapper handler om Irland, alkohol og barn utenfor ekteskap, tema som alle er like velegnet for latterbrøl som krampegråt.
Psstt, også The Commitments da, den har dere vel sett/lest?

Etter dette har jeg knapt tenkt på Roddy, men jeg ser nå at han vant Bookerprisen i 1993 for Paddy Clarke Ha Ha Ha
, svært viktig i disse bookertider.

Jeg visste heller ikke at Paula Spencer var en oppfølger til
The Woman who walked into Doors, som kom 10 år tidligere. Hadde jeg visst, hadde jeg ikke lånt boka. Man leser jo ALDRI, med vitende vilje, toern før enern.

The Woman who Walked into Doors.
Handler om Paula som er alkoholiker og blir banket av mannen, eller er alkoholiker fordi hun blir banket av mannen. Hun har 4 barn og mannen er både gal og kriminell og dette er alt jeg vet.
Elikken har lest den, men jeg fant ikke omtalen.

I Paula Spencer
møter vi Paula 10 år etter. Mannen er død og hun er edru.
Boka går stort sett ut på hvor vanskelig det er å holde på edrueligheten. Den dårlige samvittigheten ovenfor barna som har vokst opp formet av full mor og voldelig far. De er nå voksne med egne problemer. Det er Irland, lite penger og vaskejobb.

Boka er sår og Paula vil stadig drikke. Det er en voldsom forsiktighet i forholdet til de voksne barna, ingen vet helt hvordan de skal oppføre seg og de tripper rundt hverandre i sinne, skyldfølelse og tårer. Spørsmål: Hvor lenge skal man ha dårlig samvittighet? Er det mulig å tilgi? Hva kan man forvente? Og er det ikke like greit å bare feie ting under teppet?

Jeg kjenner det, sårheten, håpløsheten og de skjøre gledene. Lysten til selv å drikke og glemme hele det miserable Paulalivet, ble sterkere for hver CD. Hun er litt for selvoppofrende. Føler så sterk skyld at hun lar barn og verden kjøre over seg. Mens de passiv aggressive flammene tærer innsiden. Fortjener hun dette? Absolutt! Not at all!
Hun liker ikke svigerinna. Naboen. Dattera som nå også drikker.
Mest av alt liker hun ikke seg selv.

Men hun er også lykkelig - over å være edru - over den døde ektemannen, musikk, selvstendighet osv. Det svinger.
Jeg er så glad jeg er edru - god I want a drink.

oops
Føler at hvert ord jeg skriver hinter mot at dette var da ei formidabel bok om store spørmål, språket var forresten også bra. Bitende irsk humor og karakterisktiske gjentakelser hos hovedpersonen
- alt som avveies med - it's grand.
Men når jeg tenker tilbake husker jeg den som langtekkelig og kjedelig. Det tok aldri slutt, ble for grått og dystert - og jeg hadde problemer med å fullføre.

Får bare tro på egen erindring, så til tross for at den påvirket følelsene mine, er skrevet på friskt irsk, om viktige dyptgripende temaer som angår mange - av prisvinnende forfatter, jeg før har hatt stor glede av - anbefaler jeg den ikke (?)

Men du finner den på tanum.no
Min kom fra biblioteket
Flere bloggere: Mari, Tromsøbib, & Dagbladet.

Know your writer:
Roddy er tidligere geografilærer og - hold pusten - ateist. Montro hva jomfru Maria, som jeg har hørt er irsk, har å si til dette?.
Den siste boka hans kom i 2010
, heter The Dead Republic
og handler om Hollywood, IRA og vaktmestere.
ahh, wiki, how informative thee be.

Og helt på siden, absolutt irrelevant og please don't buy.
Løpe/lesenerder leser ikke bare bokomtaler men også shoereviews, og gjett hva jeg fant i kommentarfeltet på dagens bloggrunde. En takknemmelig sjel som var så glad for å ha funnet gjeldende skoblogg fordi det hjalp han å skrive litteraturreviews - selvsagt med link og svært aktuelt for oss som prøver å ikke anbefale bøker. Trykk på eget ansvar. Trenger du hjelp til omtaleskriving?
Ahh, the joys of the internet.

DAGENS TRENING (3 i 1)

2011-10-21T09:55:00.009+02:00

Premie til den som ser vannflaska mi. Den som glapp ut av svette hender, over autovernet, og druknet i løv. The danger of autovern-hoftetøying og stive skuldre.

De siste 3:
Halvhjertet, og egentlig ingenting som fortjener lange innlegg. Problemet med venstrebeinet, strekk?, muskel/seneprobs? - eller whatnot, som ble verre da jeg brosteintrynte før OM, er fremdeles en plage. Jeg kjenner det bedre når jeg går, men det gnager og strammer - strekker seg fra hofta, baksiden av låret og ned i kneet.
- og gjør meg uinspirert, forsiktig og lat.

ZumZumZum

Tirsdag 18.okt Hestestien/Eidsvoll
Totalt 12km ( 5,59km/t. )
2 dager løpefri etter KK Mila. Hovedsaklig pga lår og legger. Gjennom skogen til Eidsvoll med buss og handleposer hjem. Stoppet ustanselig, og fikk aldri noe flyt. Så i etterkant at det sikkert kom av for høy fart. Det rare var at underveis var jeg veldig opptatt av å ta det rolig også pga den fulle sekken. Kjente det godt i skuldre og nakke.
Innbilt subb.

Pluss: At jeg rakk å tisse før dama med hundene passerte og at den bila som så ut til å følge etter meg, hvorfor kjører man ellers bil på skogsstier, ga opp da den også så hundedama.

3 digre ulvehunder blir framover nødvendig tilleggsutsyr på skogstur. Seriously: Jeg MÅ skaffe meg hund, for beskyttelse, vannbæring og selskap.
Minus: Mangel på flyt, for mange lange pauser og venstre lår.

Nix, ikke tåke, bare kald luft og jeg som damper fra hver pore. Et tegn på at vinteren nærmer seg og skogen snart stenges.

Onsdag: 19.okt
Totalt 2,73km Fivefingertrening. (uke2)
Sagt med entusiastisk godvilje:
Leggene er bedre etter ei ukes opphold
, men venstre låret kjentes bedre her enn i vanlige sko. Hadde sikkert vært lurere med flat asfalt enn jordbærløypa, men flatt på landet er ikke lett å finne. Uvant oppover. Vondt med grus.
Pluss: Tør man håpe på framgang? Leggene får ihvertfall gjennomgå.
Minus: KALDT - disse skoene er ekstremt kalde og jeg greier ikke helt å forestille meg hvordan jeg skal få plass til sokker. Ble varmere etterhvert, men hadde med ekstra sko og byttet straks jeg var ferdig. Har lest på div. forum at mange løper i fivefingers om vinteren, men skjønner ikke hvordan det er mulig???

Utfordringen: Å prøve å slappe av i landingen og ikke fokuserer så mye på forfot. Det gjør meg ekstremt stiv. Glemmer jeg meg bort blir landingen mer på midten - og det føles bedre, ihvertfall etterpå. Neste gang jeg befinner meg alene på gymmen skal jeg prøve å filme noen meter barbeint eller i sokker.
Ekspertene påstår at det utgjør enorm forskjell.

Torsdag igår
Nydelig vær igjen - og inn på mølla. Latskapsbeslutning, da jeg ikke orket å dra på alt jeg måtte ha med for å løpe ute. Like greit, for gps-en var utladet og hva er vitsen uten loggføring? Det eneste som virker fornuftig når man har vært så teit å la klokka stå på hele natta er: - og her trenger jeg trompet og flagg - for dette skjer ikke ofte.

INTERVALLER. Totalt 9km.
Gift for legger og lårstrekk, men da det gjorde mye vondere i gåpausene enn dragene, lot jeg som ingenting.
200, 400, 600, 800, 1km - og ned igjen.
Fart fra 12,1 - 11,7 og gåpauser på 100/200m.
Jeg fullførte og subbet til og med et par ekstra kms.
Likevel, det er litt halvveis og kroppen henger ikke med. Satser på at det kommer av busslesekvalmen. Den satt i hele dagen.

Idag? Enten fri eller ny runde med fivefingers.
Kommer an på solforhold og temperatur.

SOMMERFUGLER

2011-10-17T17:04:00.009+02:00

Darling River (2010)
Doloresvariasjoner
- Sara Stridsberg

Oversatt fra svensk av: Monica Aarsprong

Se hvor jeg renner over at detaljer når jeg er skriver omtale 2 dager etter utlest bok. Ikke så mye som en skitten fregne glemt.

Sara Stridsberg vant Nordisk Råds Litteraturpris 2007 for boka Drømmefakultetet. Ei bok om dama som skjøt Warhol. Fiksjon basert på virkelighet - eller annen fiksjon. Romanen kun som en versjon av en annen roman. Intet nytt i månenatta og alt vi kan gjøre er å skrive nye versjoner av det som allerede er skrevet. Eller?

Darling River. Skitten forurenset og snart uttørket elv i Australia. Her plassert i Sverige(?), men det lukter dekadent inbred trailerpark Amerika av hele boka.

Boka tar utgangspunkt i Nabokovs Lolita. Du har vel lest den?
3 kvinner og ei ape. 3 hukjønn og ei mor. Mora må selvfølgelig forsvinne, for Lolita handler jo som man vet, for du har vel lest den?,
om kvinnebarnet og stefaren.

Lolita nr.1 er Lo.
I en leilighet inne i skogen bor hun sammen med faren. Mora har forlatt dem. Faren setter fyr på skogen og kjører bil om natten. Hele natta med Lo i baksetet. Gjennom aske og flammer. De kjører til havet og plukker opp horer. Elskov i forsetet og Lo i speilet.
Lo har en en øyesykdom. Hun bader i elven. Elsker med eldre menn på elvebredden og vasker seg i forurenset elvevann.
Skitt og mudder og fregner som aldri forsvinner.
Bokas stjerne.

Den historien som bærer boka og skjærer seg inn i hjertet. Rått, skittent og sykelig. VåtmarksCharlottes utsondringer er kjemiske og sykehusrene i forhold til Lo og elva. Hun lever på søte kaker og alkohol, matet av faren, som passer på og beskytter. Hun vokser seg ut av Lolitakroppen og elskerne forsvinner.
Klærne sprenges og hun eldes med lyntempo og vemmelse.
Tidens tann er gift for barnekvinner.
Fedme, stank, råte og moras kjoler holdt sammen med sikkerhetsnåler. Far er puppetmaster, vasker, danderer og dekker over skitt og sykdom. Det feite håret, byllene, skitten, den grensesprengende kroppen. Lo drømmer om mora og hvor lykkelig hun 'elsket' ved elven.

Lolita nr.2
Dolores . Som er gravid og kjører til Alaska med Rikard, sin nye ektemann. Også her forsvinner barnet i fett. Svulmende graviditet. Hun vokser og vokser og må søke ut av bilen da Rikard stadig veksler mellom kjærlighet og avsky. Han straffer henne, hun kryper. Han elsker henne, hun rømmer. - også dør hun i barsel,
- for barn kan ikke føde barn.

Lolita nr.3
Apen i buret. Vitenskapmannnen som vil bli berømt som han som lærte aper å tegne. Men hun motstår nekter, reagerer ikke på straff, overser og det mer hun tåler det mer elsker og frykter han. Først når han prøver å drukne henne overgir hun seg og adlyder - tilsynelatende.
Også her er det skitt, avføring og dukkebarnet. De blanke øynene, kjolen han kler på, sløyfa i håret og følelsene han tilskriver henne.

Mora:
Hun som slipper unna
- men må leve med å ha overlatt barnet i mannens hender.

Har du ikke lest Lolita?
Glem det da.
For selv uten Lolita, er det ei foruroligende bok. Faktisk er Lolita irrelevant. Stridsberg skriver som om du selv kaver etter luft i skittent elvevann. Fett hår og kløende kropp. Språket fanger. Beskrivende og eksakt. Bildene lyrisk vakre og marerittkvalme i samme setning. Kvinnekropper i oppløsning.
Skitne barnekjoler
, blyantgrå øyne
og munnen full av karameller.

For engangskyld holdt baksideteksten det den lovet.
Nobelpris og knyttneveslag stod det.
Det er akkurat det du får. Midt i fleisen. Så svimlende at du aner at i elvemørke kan du lære om både mennesket, menn og begjærets natur. Grumset et svakt steinkast fra egen psyke.
Hva som kan skje hvis man slipper selvkontrollen
, oppgir alle rettigheter og flyter med.

Den etterlot meg med et tomt sug og urolig sjel, for det er ting her i verden man ikke vil tenke på, og fiksjon som variasjon av annen fiksjon - er ikke annet enn mennesket som en variasjon av et annet menneske. Du og jeg i speilet.
Natta er svart, psyken skjør og gulvet skittent.
Må vaske gulvet - asap!

ANBEFALES!
Darling River hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket.
Flere blogger: Bokmerker, Metaingrid og Eli.
+ halve Sverige.

Know your writer:
Sara er født 1 1972, bor i Stockholm
og har barn men ikke førerkort.
Forresten har jeg flere ganger sette Drømmefakultet på fretex, men fordi jeg alltid har det travelt og Stridsberg ligner på Strindberg, har jeg alltid spart tiern. Neste gang.

Rart at denne ikke ble nordisk nominert ifjor?

KK MILA 2011

2011-10-16T13:28:00.011+02:00

Gjennomsnittstid - 5,46/km, (10,4)
Gjennomsnittspuls/Max - 163/174
Tallene gjelder garmindistansen på 10,29km.

Igår sprang jeg KK Mila 2011
Og for å ta det viktigste først:
Det var moro. Bygdøyløypa var fantastisk fin, ikke like flatt som påstått, men grus, sti, vann og løv, + en og annen arrig syklist. Misunnelig på byboerne og alle de pene parkene.

Offisiell tid 10km: 57.33
Offisiell tid 10,4km: 59.23 (mål)
Garmintid 10km: 57.57
Raskeste 10km, fra 0,275 - 10,275 - 57.14

Pssttt, løypa er 10.4km.
Var det så vanskelig å si ifra? Jeg observerte flere som stoppet ved det stusselige 10km skiltet og virre rundt på jakt etter sjampis og velkomstkomite. Selv var jeg forberedt. Klokka mi viste ca 150m for kort ved hver kilometerpassering, så når vi kom ut av 'skogen' og jeg så hvor langt det var igjen, ante jeg ugler i muffinsen. Trodde først de hadde feilmålt siste km med 500m. Nå det hadde vært en prestasjon.
Som det var hadde de kun lagt til 500 ekstrameter.

Regner med det er rekkefølgen på 10,4 som bestemmer resulatatlista, hvis det da i det hele tatt finnes en resultatliste med plassering og klassedeling? Lista som foreligger og kun viser startnummer og tid - er en vits. Vi vil jo vite hvem som var med, hvor mange i klassen vår, hvordan vi plasserte, så vi kan forbedre oss til neste år osv, osv. Den der med at folk ikke vil googles er veldig veldig tynn.
(edit) Kondis har nå lagt ut resultatliste med navn. Det hjelper.
Rant nr.1 over.

Løpet
Gikk som mot normalt bedre enn man skulle tro under oppvarming og forhåndsprognoser. Jeg er som vanlig min verste nevrotiske fiende. Kler på meg for mye, spiser feil og glemmer tiden. Skulle tro slik distre tåke var umulig med tightskledde på alle kanter, men sånn går det når man møter opp for tidlig og setter seg ned for å lese ut boka si. Benket på Kaffebrenneriet med nypresset juice, scones
og Darling River - toalett i siktet.

Alt var perfekt helt til jeg husket at planen var å løpe minst 5km oppvarming. Et ledd i trikset om å lure kroppen til å tro at den allerede hadde sprunget 10km og var klar til å sette opp farten. Halvveis suksess. Jeg rakk bare 3 før jeg måtte stille meg i aerobickø. Siste 10km under OM var raskere enn dagens 10km. MEN, foten dovnet ikke bort (løse lisser) og jeg slapp unna tøyinga. De 2 tingene jeg fryktet mest.

Aerobicoppvarminga
var så energisk at jeg datt av etter en øvelse. Stod å sparket meg halvhjertet i rumpa mens jeg lurte på hvor langt fram jeg skulle presse meg. MYE LENGRE FRAM var svaret. Speakeren rådet naturligvis de raske til å stille fremst, gikk automatisk utifra at det ikke gjaldt meg, men skal være mer offensiv neste år. Når startskuddet gikk var det juhuuu, vill applaus og FULL STOPP. Enkelte hadde knapt kommet ned fra brua før de lenket seg sammen og begynte å gå. Aldri har jeg løpt så mye sikksakk, puffet, albuet og presset meg fram. Det løste seg opp etter den første, men klumpet seg igjen hver gang det ble trangt. På den positive side
, for jeg er jo en positiv solskinnsløper
, ble det bedre etterhvert, større rom
, for oss som, helt mot normalt, ville forbi.

Tilståelse: Jeg gikk. I bakken på km.5. Fordi de foran gikk, og laget kø, og når jeg først hadde begynt var det så enkelt å fortsette. Men bakken var bratt, right? Ser ut som ei minihump på grafen, men der og da virket den umulig. Heldigvis ble det nedover like etterpå og hjernen tok seg sammen. Note to Inga: selv om Born to Run påstår at det er teit å sprenges i oppoverbakker - er det forskjell på 50 CopperCanyonmiles og 10km på Bygdøy. Men jeg berget selvbildet ved å ta igjen flere av de som føyk forbi oppover - i nedoverbakkene. Fjær i hatten.

Den beste Osloløypa så langt!
Jeg våknet rundt 6km. Nedoverbakker og det føltes som jeg løp fra alle. Mistet spurtmotivasjonen da jeg passerte 10km skiltet, men det gjorde ingenting, for bena gikk av seg selv og jeg kom til mål - oppreist - og fornøyd. 57 er en fin tid med tanke på at jeg hadde 2 km-tider over 6.30 + gange. Jeg likte meg i Bygdøyskogen.

Når garderoben er en benk. Etterpåvasken ble tatt på Peppes handicapdo. Jeg pakket meg inn i ull, spiste spinat/feta calzone på OsloS. 10 browniebiter i pose og krangel med togkonduktøren. Jeg lar meg heller kaste av i fart enn å betale 20kr ekstra for å betale på toget.

Rant nr.2
Egentlig er dette den enest klagesangen som virkelig betyr noe, resten kun fislete irritasjoner. Bagasjeutleveringen. Det mest idiotiske amøbesystemet jeg har vært ut for. Jeg stod i kø i over en halvtime før jeg jeg innså at køen ikke beveget seg, låst - egen feil. Så vi (jeg + hu hyggelige som skulle kjøre til Telemark samme kveld), flyttet inn mot midten og fikk:

Svaret:
Utleveringen foregikk etter lengste-armer-høyeste-stemme-systemet. Damene hylte og viftet med nummerne mens gutta bak streken, stod med bager i været og ropte - hvem eier 2703? Da hoiet 2703 fra bakerste rad og bagen ble sent bakover. Dette førte til at mange ble stående oversett på første rad i evigheter - surere og surere. Det hjalp ikke hvor mange ganger de ble fortalt at de måtte gå etter nummerne til de første - på normalt vis.
Makten og gleden ved å få damer til å hyle og hoppe ved å holde sekker i været, må ha vært umulig å motstå.

Ellers?

Jeg fant ikke sjampisbordet
Holdt på å fryse ihjel etter først og ha stått i goodiebagkø og deretter bagasjeutlevering from hell.
Goodiebagen var imponerende, massiv og full, men jeg er ennå ikke funnet ut hva denne gummitingen fra bavac er, badeball?
Sosialisering? På bedringens vei. Selv om jeg fremdeles konverserer med enstavelsesord - i fart. Sa hei til Siri og snakket med mange fremmede i kø. Det er håp!
Jeg, tross heltights, langermet og nedsmeltet var ikke den som hadde mest klær. Jeg syntes litt synd på hun som stod ved siden av meg da speakeren advarte mot overbekledning. Hun så litt skremt ut, med jakke, lue, buff, hansker, leggvarmere og sekk. De beste sprang i skjørt og/eller orange, så nok sola og tenkte olsok.
Ei dame var så varm at hun hoppet av stien på 6/7 for å kle av seg. Trodde først hun skulle tisse og lo opp hele bakken - heldig sammentreff.
Noen som fikk stylet håret?
Så kjendisharene?
Drakk den champagnen som var ment for meg?

& dett var KK mila 2011
Tross nevnte flaws en positiv opplevelse.
Jeg blir nok med neste år også.
Dvs: Hvis de ordner med dusjmuligheter.

TRENINGSGRUMS

2011-10-14T09:39:00.009+02:00

I morgen skal jeg løpe KK Mila.
Og - la trompetene gjalle - jeg er ikke syk.
Leggene er overarbeidede og nekter mer enn en km i gangen. Venstrebeinet har en type strekk på baksiden, eller kanskje noe ligger i klem for det har blitt numment på de 2 siste turene. Mulige VFF plager, mulig at en kul på vrista klemmer mot skoa. Blir den større blir det snikendesykdom alarm. Noe superløp blir det ikke, også denne gangen skal jeg være fornøyd med å komme under timen.
Sa jeg at beina er overarbeidete?
Sutrende, negativ og trøstespisende.
Men ikke syk.

KK Mila?
Du kan fremdeles melde deg på. Alt du trenger å vite.
Et kvinneløp på linje med Iformløpet. Har ingen anelse om hvordan løypetraseen men de lover flatt med en blanding av grus/asfalt og starten går på AkerBrygge. Ikke Festningen som jeg først påstod. Takk til oppmerksom kommentator. Forventningene er beskjedne.
De frister med kjendisharer og servert champagne ved målgang
, men det må man ha kupong for
, hater kuponger, det er så tacky.

Bare de 2500 først påmeldte får goodiebag, ehh reklamepose, og det er ingen dusjmuligheter. Når jeg sendte en målløs mail, var svaret at:
de fleste bor på hotell og kan dusje der (???) .

De 3 siste:
Ikke mye å skryte av.
Here comes winter. Rim og frost, men nope, jeg var ikke ute å jogget, kamera og ullteppe på verandaen. Bena streiker og jeg har en possibly voksende kul på vrista.

Mandag 10.okt.
Hjemme/Eidsvoll, Totalt 7,82km (5.57/km)
Foreldremøte og hvorfor ta bussen når man kan løpe.
Pluss: Jeg fikk testet min nye løpesekk. 99kr på Europris.
Fungerte bedre enn forventet.
Minus: 3 stopp før 4km. Leggene er ødelagte etter lørdagens fivefinger overdrivelser. (stoopid).

Tirsdag. VFF Uke 1, dag 3.
Fremdeles 22min. Ute denne gangen. Mindre rom for selvdestruksjon. Mye langsommere og forsiktige landinger pga grus og stein
- og ikke minst leggene.
Pluss: Not much siden fornuften sier jeg burde ha hoppet over.
Minus: Ekstremt kalde tær, ble stående og prate med naboen og enkelttær dovnet bort. Dårlige vintersko.

Onsdag 12.okt
Lysløypa med 8k. (6.20/km)
Totalt 9km. Tøyinga er ekstrem. Måtte stoppe for hver km. Etter nedoverbakkene på vei ut av skogen bedret det seg - litt. Venstre foten var nummen men det skjer av og til og jeg tenkte det ville forsvinne på flata. Satte opp farten. 2km skogsvei og en mini spurt virket som en god ide - løp imorgen osv.
You know, fartstrening. Haha.

Jeg sprang som en gal, men greide aldri å løpe raskere enn marsfarten i OM. Foten ble verre og verre og da jeg begynte å nærme meg 2km, var det så ille at de numne nålestikkene begynte å spre seg opp leggen (?). Stoppet for å tøye - og satte ned farten til subb for de siste 2. Må innrømme jeg er litt bekymret - liker hverken kulen, nummenheten eller leggene, men satser på at 2 dager med sofa og tøying ihvertfall vil få meg igjennom 10km.

Igår og idag? Ingen verdens ting - litt tramping.
Har kun levd på skolebrød og sjokkis den siste uka, så kanskje en aldri så liten salat?
Noen andre som skal løpe kvinneløp imorgen?

ROCKERING

2011-10-11T09:35:00.005+02:00

Forestillingen om et
ukomplisert
Liv med en Mann
- Helle Helle (2002)

Oversatt fra dansk av: Trude Marstein

Jeg blir så glad når jeg leser Helle. Det er så lett. Korte kapitler. Framdrift. Dagligliv. Hverdagen sklir så motstandsløst inn at jeg ikke oppdager min totale identifisering før jeg er halveis. Må trekke pusten og tvinge meg løs. Distanse påkrevd.

Fra utsiden er teksten anderledes. Frustrasjonen og irritasjonen over husgjest og ektemann jeg følte som en forlengelse av hovedpersonen er borte, erstattet av en ubehagelig, men velkommen følelse. Det samme ubehaget jeg alltid føler når jeg leser ei Helle bok.
Førnemmelsen av at noe kommer til å gå veldig, veldig galt.
Det gjør det jo aldri. Ikke på overflaten.
Men i rommet bak teksten, der vi bare kan skimte, tolke og gjette oss til hva skjer, der er jeg sikker på det både er mord, utroskap og brustne hjerter.

Story
Susanne sier opp jobben på sykehuset. Ektemannen Kim er forfatter uten suksess. Ekteskapet er skrøpelig og en gravid eks-kollega flytter inn. Rockering, ehh råkkering.

- Det var to forestillinger Susanne alltid trøstet seg med. Den ene var tanken på et liv med en mann hun hadde kjent engang. Det var et ukomplisert og konkret liv....... I den andre forestillingen holdt hun på med å skrive ferdig nekrologen hans. Hun gjorde den så trist at det hendte hun begynte å gråte over sin egen tapperhet -

Det ambivalente forholdet til ektemannen.
Distansen til livet
Ting som ikke blir som vi hadde tenkt.

Brudd?
Kollega Esther er motsetningen og alt som savnes.
Hun er enkel, gravid, lettsindig, impulsiv
og befinner seg ukomplisert i øyeblikket.
, til tross for omgivelser i opprør.

Bakrommet?
Her som i Ned til Hundene vifter Helle pekefingeren og advarer mot lediggang. Hardt, fysisk og manuelt arbeid holder kroppen sunn og hjernen opptatt. Rutiner er livsfarlig og forfatterspirer intet å samle på, men egentlig, uten store ord, på boksidene, går livet sin gang
& jeg er fremdeles fan
, men synes Ned til Hundene er best.

Det ukompliserte Livet hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket
Fant ikke en eneste bloggomtale.

Know your writer:
Alle bildene jeg har sett av Helle minner om Grace Kelly.
Posh, kjølig og elegant, akkurat som bøkene.
Quiet before the storm.
Hun kom forresten med ny bok i September.
Dette burde skrives i Nutid.
Kanskje på tide å prøve Helle på dansk.

DAGENS TRENING (Hele Uka)

2011-10-09T13:58:00.008+02:00

Vorma tirsdag. Været kan jeg ikke klage på. Så varmt var det at både jakke og skjerf havnet kreativ tvinnet rundt drikkebelte. Typisk frossenpinn på joggetur.

Jeg har vært slapp med treningsinnleggene denne uka. Formen er fremdeles ustabil. Hals, hode og alt det vanlige, men jeg mistenker at det er en blanding av lett forkjølelse og en allergi som ikke vil slippe taket, hjelper ikke at det snart er jul når naboer fremdeles klipper gress og kattene ruller seg i høyet.
Får vel gå på tabletter til snøen kommer.
- men jeg har trent, lange turer i hjernevaskingens navn, for det eneste jeg snakker om, skal man tro onde tunger med påstått kjærlige hensikter, er nakne føtter og 'running form'.

Jeg har fotografert, filmet og plaget alle passerende til å kommentere landinger, rakhet, steglengde og graden av ekte smil og løpsglede.
- og konklusjonen:

Jeg er en tung, spenstløs, krumrygget midfotløper, med en lett subbende stil og hang til overstriding på mølle - og ingen trodde på bakkelatteren, så jeg holder meg til et mutt åsyn og skotupper, er man nesten barbeint er det greit å vite hva man tråkker på. Her stiller jeg med en stor fordel, for nærstudier av asfaltsprekker har jeg øvd på i flere år. Fallet under OM er et glimrende eksempel på hva som skjer når jeg prøver å skue horisonten.

Det positive her er at jeg ser ut til å være en naturlig midfotløper. Jeg løfter såvidt foten over bakken og klasker den ned, med en foroversveip som ville dratt all huden av tåballene hadde jeg vært barbeint. Form, form, form. Men, uansett gode nyheter da jeg slipper den slitsomme overgangen fra hællandinger. Kanskje har jeg alltid løpt på denne måten, kanskje har det sneket seg inn iløpet av det siste året med all subbing og nedoverbakker. Det kan ihvertfall forklare leggproblemene jeg har slitt(er) med i sommer.

Uka som gikk:

Mandag 3kt.
Totalt 14,77km, Hestestien tur/retur. (6,45/km)
Skulle egentlig være rolig langtur, men ble en oppstykket stakkato sak, full av pauser av ymse slag. Tissing, tøying, fotografering, filming, klatring og rolige studier av naturen. 3 x 5 i er en bedre beskrivelse. Klatre til topps, eller telle årringer?

Born to be barefoot? Helt uten sko og i tillegg til alt annet - kalde søledammer!

Tirsdag 4.okt.
Offisiell start på Fivefinger tilvenning.
Har bestemt meg for å følge GreteWs nybegynner program helt til jeg når 5km uten problemer. Uke 1, består av 1min gå/1 min løp x 6 + gange før og etter. Totalt 22min. Fram og tilbake foran huset holdt i massevis. Ute var noe helt annet enn på mølle, stener, grener og skuldrene limt til ørene. Tross gummisålen var det umulig å slappe av, livredd for skarpe steiner og snubletråder. Tror jeg prøver asfalt neste gang.

Det største problemet jeg har med Fivefingers så langt er å få på plass tærne. Trenger ikke oppvarming for når tærne endelig er brutalt separert og presset inn, er pulsen allerede over 160 og frustrasjonsadrenalinet klar til å blokke ut alt ubehag.

Fredag 7.okt
Totalt 17km, (6,11/km)
Råholt/Hjemme
Siden forrige langtur egentlig ikke telte og jeg hadde hatt 3 dager løpefri, ble det langtur igjen. Denne gangen av typen A-B. 8k slapp meg av på vei til jobb også var det opp til meg hvordan jeg kom meg hjem. Iskaldt morgengry men så kom sola og kuldegradebekledningen min ble ulidelig, omtrent samtidig kom selvfølgelig også tissetrang og melkesyre - og kun 2 av 17 var unnagjort, alt veialangs.

Gir utrykket soft in the middle en helt ny betydning.
Men jeg var smart, både telefon og penger var lagt igjen hjemme så taxi og syteringing var utelukket. Det er godt man har selvinnsikt.

Pluss: Jeg sprang opp 2 av bakkene jeg normalt går, i henhold til den ubrytelige regelen, - bare lov å gå på flata, dessverre ble jeg så selvforherligende stolt av denne bragden at jeg glemte å løpe opp de 2 siste.

Minus: Insanely stiv i begge leggene, mye mer enn etter OM, sannsynligvis pga asfalt og mange nedoverbakker, i overkant mange nedoverbakker, men liker det ikke da jeg trenger friske legger til fivefingerløping. Hadde et par runder med motivasjonssvikt men kviknet til på slutten.
Hesten, høyet og stallen.

Lørdag 8.okt (igår)
Styrke + Fivefingermølle
Totalt 2,2km. Følger fremdeles Grete, og dette var uke1, dag2. Meeen, i filmingens navn måtte jeg selvfølgelig overdrive. Hvorfor er det så umulig å være gradvis og fornuftig?? Forrige gang på mølle, løp jeg 1km i strekk med fart fra 5-8km/t. Denne gangen starter jeg rett på 8 og gikk til 10, idiotisk, selv om det bare var 1-2min i slengen, men jeg ville se forskjellen på hurtig og langsom.
Overdriving til ingen nytte, da kameraet likevel bare viser blur hvis det går for fort, på toppen av det hele gikk minnekortet fullt, så hele den hurtige sekvensen, ble ikke med. Det var tegnet, og nå er jeg tilbake til skynde seg laaangsomt.

Oppdaget en merkelig vridning på venstrefoten like før landing. Jeg vrir tærne oppover mot høyre, slik at landingen havner på utsiden av for/midfot. En forklaring på hvorfor venstre legg er så mye stivere enn høyre? Men det kan jo hende at jeg gjør det samme på høyresiden også, har nesten ikke tid til å løpe med all denne filmingen. Onetrack brainwash.

Idiotien: Ga meg en venstrelegg som er så stiv at jeg er tvunget til å gå i 10cm hæler hele neste uke, thankgod for kilehæle, fotbuer som skrek om hjelp og krampe i de to minste tærne. Gjorde i tillegg også leggøvelser, knebøy og utfall, så det er vanskelig å si akkurat hva som utløst hvilke smerter. Det får bli noen dager med subb i skogen før jeg prøver igjen.

- og det var uka som gikk.
Lekse og mantra til neste uke: Vi lister oss så stilt på tå.. når vi ska ut å....

KJÆRLIGHETENS KRAFT

2011-10-07T18:14:00.013+02:00

Elefant-
passernes
Barn (2010)
- Peter Høeg

Lydbok lest av: Haakon Strøm
Originaltittel: Elefantpassernes Børn
Oversatt fra dansk av: Knut Johansen

Jeg var skeptisk når jeg startet. Den forrige Høeg boka jeg prøvde meg på, Den Stille Piken, ble avbrutt og den jeg har liggende ved senga, Kvinnen og Apen, frister ikke. Jeg var også overbevist om at det var ei sirkusbok, tsk, elefantpassere er gamle dager og sirkus, og sirkusbøker fra gamle dager inneholder garantert onde direktører og dyreplaging.
Jeg har lest Water for Elephants, jeg vet hvordan det foregår.

Hadde det ikke vært for min kjærlighet for Smilla og den stødige tikkingen av positive omtaler, jeg ikke leste, hadde denne aldri blitt med hjem. Takk til både Smilla og Solgunn
, for dette var en lystig opplevelse.

Story: Elerfanter finnes ikke bare på sirkus
, men også gjemt i enkelte menneskers sjel, de lidenskaplige, småkriminelle, med høytflyvende planer og overbevisningens kraft.
I dette tilfelle presten og hans kone
, som også dessverre er foreldrene til forteller Peter.
Presteforeldrene forsvinner og Peter og søster Tilte havner på behandlingshjem, rømmer og i jakten på foreldrene avslører de forbrytelser og omvender både terrorister og eskortepiker.

Eventyr.
Øya Finø, et dansk miniatyrsamfunn.
Peter er 14 og Tilte 16. De tenker store tanker, grubler på kjærligheten og løser religiøse mysterier. Tilte, så smart, klok og pen at alle dører åpner seg og folket neier. Peter, som takler ethvert problem med logikk og fotball, på samme måte som Legally Blonde Reese, fikser alt med søsterskap og leppestift.
Tilte er Kjærstads Nefertiti og ellers finner vi både Bonnie, Clyde og Forrest. The lovable innocent. Navnene på de øvrige karakterene ville fått Gaus, Roms og Brummund til å rødme av anerkjennelse.

Det er vittig, sprelsk og latterlig underholdende.
Mye språk, prat og digresjoner, på bekostning av plott
, men en vittig veltalende karusell som jeg anbefaler uten å nøle.
Akkurat sånn jeg er redd Hundreåringen ikke er.

Haakon Strøm er et nytt bekjentskap og leser ypperlig.
Passet boka som en tova polvott
, eller hanske, for byfolket.

Darkside? of course
Sirkus er alltid trist. Omsorgssvikt, ensomhet, brustne hjerter, tilhørighet og lojalitet, for å nevne de mest innlysende.
Ahhh, hadde jeg bare vært like klok som Tilte.

Elefantpasserne hos tanum.no
Min kom fra biblioteket
Andre bloggere: Solgunn, Hummer og Kanari og Rose-Marie

Know your writer
Wiki:
Før Høeg ble forfatter jobbet han som danser og gymlærer - og der har vi forklaringen til Peters fotballvisdom. Kanskje på tide vi får ei ny bok om gym, filosofi og mytologi.
(jmf Akilles)

Noen som kan anbefale Kvinnen og Apen?

LEST 2011 - SEPTEMBER STATS.

2011-10-03T19:52:00.009+02:00

Boka som fikk størt innflytelse på september og den som jeg fremdeles prøver å tvinge på 3k. Han venter på siste Artemis.

I September har jeg lest 5 bøker.
Som er den kvantitativt dårligste måneden siden bloggstart.
Så langt tid tok det altså å lese Korrigeringer. 4 uker+, inget mesterverk, dog godkjent. Enkelte kapitler dødelig kjedelig, men den holdt kursen og avsluttet sterkt. Negativ splitt.
, og der har du det.

Jeg har vært særs opptatt av løping i september.
Løpeboka Born to Run vekket meg opp fra dvalen og tvang meg til å tenke på noe jeg ellers bare har beskjeftiget meg med når jeg har hatt vondt eller vært skadet. For er du jogger med vondt i beina, kan du ikke unngå, i googlejakten på selvdiagnoser
, å havne innom forfotløping, og/eller barfotløping.
- men i samme øyeblikk smertene er borte, er det glemt.
Denne gangen var jeg mer mottaklig.
Til tross for en tidlig sterk antipati mot forfatteren
, forsterket av illadvised youtube besøk.

SO inspirert at den tiden jeg normalt sett ville tilbrakt i fictionvalley ble brukt til å nettlese om barfotløping og skotøyets djevlevirke.
Boka anbefales, også for ikke-løpere.
Kortversjonen:
Mennesket er født til å løpe - barfot.
Her burde jeg ha lagt til videoen av meg selv
, gående barfot ned innkjørsla for første gang, på grus!

Ellers: har jeg lest Helle Helle som jeg er stadig like begeistret for.
Høeg var også god og Hornbys vri på masseselvmord, underholdende.

Data:
Oversikt over alt jeg skal lese i 2011.

So far so good!
med bakgrunn i 2011 lista (over)

2 av 10 Nobelprisvinnere lest.
4 av 5 nye og fjerne land.
7 av 11 Otherworld lest. (2010/2011 sammenlagt)
13 av 22 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2011 sammenlagt)
18 av 25 1001-Bøker lest. (2010/2011 sammenlagt)
48 av 100 Papirbøker lest (leseutfordring fra bloggriket)
2 av 12 litterære/kulturelle arrangement.
Har lest Ari Behn.
Har lest: Thomas Hardy - Under the Greenwood Tree.
Ikke bestemt meg angående Kindle!
60 av 78 Bøker omtalt. (Mål 100%)

Dette har jeg lest.
--------------------

2 lydbøker + 3 papirbøker
1 kvinne. 4 menn.
4 bøker lånt på biblioteket
1 kjøpt på loppis
2 lest på engelsk. 3 på norsk
Representerte land: USA, England, Danmark
2 nye forfattere. 3 gjengangere

Ikke bare har jeg lest få bøker, men det er fire ganger så mange menn som kvinner på lista (gasp) og kun 3 land.
For første gang, ikke ei eneste norsk bok.
Det eneste krysset, ble Korrigeringer som bringer meg opp i 18 1001-bøker.

Over til Oktober!

DAGENS TRENING (barfotstyrke)

2011-10-01T21:23:00.008+02:00

Tjaa, hva skal man si? Rettere i ryggen enn ifjor. Definitivt mindre sliten, absolutt penere sko, men dessverre ikke like fjærlett som jeg svor i januar at jeg skulle være, da hadde jeg garantert seilt under 2t (helt ssssikkert)
Bildene er selvfølgelig tjuvlånt fra Marathon-Photos.com

Kjappe maratontanker
, for man må jo reflektere og dele årets lærdom.
Først og fremst at jeg burde ha holdt meg til den opprinnelige, langt mer flatterende t-skjorta, man vet jo tross alt at man blir fotografert, filmet og kommer til å sitte i timesvis og studere teknikk og egen framtoning - etter å ha brukt enda flere timer på å finne seg selv i videomylderet. Da kan man jo like gjerne kle seg kledelig. Jeg hadde ikke trengt å ta den trangeste buksa, den korteste t-skjorta, ihvertfall ikke hvis man i tillegg skal karbofeste før start. Når man på toppen ender med å se ut som en traktorversjon av de fleste andre, som også stiller i samme t-skjorte (duh), og kompresjonsbukse
, MÅÅÅÅ, buksa være ekstremt verd valget.
- og det er den jo! Skal man dømme etter antall maratonere som sprang i akkurat samme, er det ikke bare jeg som har latt meg påvirke. Placebo?
Har jeg aldri hørt om!
Skylder på sola.
- og det er alt jeg lærte av OsloMaraton 2011
Det var en fin tur.

Det store spørsmålet nå er:
Blir det hel eller halv i 2012?

Moving on:
Fra Hestestien tirsdag. Første post OM tur og en 12km, seig affære, men ikke like tung som gårsdagens lysløypesubb. 2 turer totalt etter helga, begge i 6,30 tempo
, idag var det mer spennende.

Dagens: Styrke og Barfotjogg.
eller ihvertfall nesten-barfotjogg.
Ja, jeg vet jeg sa jeg skulle vente en måned før jeg så mye som overveide ff.jogging, og helt ærlig hadde jeg kun planlagt 30min rolig møllegange. Men da jeg begynte å gå, kjente jeg hvordan venstre fot pronerte, flashback til tiden i 'dårlige' joggesko da jeg alltid følte at foten gled innover og det ble skjevt. Dvs, før innleggsålene. Nå som da begynte jeg automatisk og skyve hælen mot venstre, inni i skoa, for å rette opp. Counterproductive.

I følge barfotteori har pronering ingen betydning så lenge man lander på tåball. Virket derfor mye smartere å jogge. Først ett min i 5km/t, så 5,5, 6, 6,5, helt til jeg plutselig fløy avsted i 9km/t og en hel kilometer var passert. Gikk helt naturlig, både på for og midtfot, og ingen syre eller leggsmerter. Lett, slitsomt og smertefritt.
Å, enda viktigere, proneringsskjevheten ble borte.
Hallelujasteming, og nå skjønner jeg hvor lett det er å overdrive.

For: Etter løpinga fortsatte jeg med 1km rolig gange og prøvde å avslutte med et minutts jogg. Da sa plutselig venstre fotbue ifra. Klart og tydlig. NEI. Men samme fotbue protesterte også tidligere på dagen pga hurtiggange i hæler, så jeg tar det ikke så tungt.

Etterpå: Varsko, varsko
Styrketrening, første gang siden i vår, & barfot.
Knebøy, utfall, leggøvelser for å styrke legg og fotbue
, markløft, mage, armer og rygg.
Stølheten begynner allerede å bre seg, og for en time siden fikk jeg vondt i tærne på venstre fot, mer nøyaktig, på oversiden av leddene mellom tåball og tær. (det var det jeg sa, lett å overdrive).
Ergo kan man si at dagens strabaser så langt har gått mye hardere utover kroppen enn 2t jogg på søndag. Muskelforfallet er et faktum.
I skrivende øyeblikk er jeg en gelesekk der kun bena fungerer.
Jeg kan løpe i 2t men makter knapt å løfte armene over hode.
Den fødte maratonløper?

THE MAN & THE ISLAND

2011-09-29T11:33:00.008+02:00

A Long
Way Down (2005)
- Nick Hornby

Lydbok lest av:
Sophie Thompson & Neil Pearsson

Historien:
Det er nyttårsaften og selvmordskø på skyskrapertaket.
Den avdankede programlederen, hvis liv er ruiner etter han havnet i fengsel
etter upassende omgang med en 15åring.
Den middeladrende kvinnen, utbrent etter daglig omsorg for handicappet sønn.
Amerikaneren med fersk brudd og oppløst band.
Den ville unge bortskjemte, med emosjonelle problemer og diffuse famileforhold.

Det blir krangel om hopprekkefølge.
Hvem har det verst og får hoppe først?
, men ingen har det så gale at de ikke kan utsette hoppet lenge nok til å felles lete etter en forsvunnet ung mann. Ikke så grusomt at man ikke kan vente til neste dag, til neste gang de treffes, til etter ferien, 90 dager, eller kanskje ikke i det hele tatt.

Den engelske varianten av Paasilinnas Kollektivt Selvmord.
Mer introvert og ikke like ekstrem og lattervekkende, men lik i bunn.
Selvmord i plenum
, ting som stadig kommer i veien
og stigende livslyst.

Kuriøst:
Paasillina har flere karakterer, større spennvidd, parodier og hvis depresjon og despair er graderbart, dypere sorg. Hornbys gjeng lider av en mer overfladisk, nåtidsdepresjon, men det er bare på overflaten (pun), for når man koker ned, er grumset alltid like svart
, sex, penger og skam, mens man egentlig lengter etter penger
,, ehh, respekt, kjærlighet og aksept.

Ser vi kun forskjellen på en vittigdannet engelskmann
og en helfinsk saunabader?
Jeg som alltid har foretrukket Yes.Primeminster over finsk fjernsynsteater, holder en knapp på Hornby, men innerst inne vet jeg det er som når jeg sukker henført over minimalistisk interiør, - fra dypet av hoardersofaen.
Meaning: Jeg føler Paasilinna er bedre her men foretrekker Hornby.

Synsvinkelen
er kapitteldelt mellom de 4 hovedpersonene og Hornby er god på differensieringen. Forskjellene i alder, språk, holdninger osv er troverdige - ikke minst pga oppleserne. De gjør det litt lettere da de små variasjonene allerede ligger i stemmen, leie, volum aksent osv.
Minus for kapitlene til Maureen og Jess. Utmerket lest, men Jess var så nesevis høyrøstet at jeg slo ned lyden, noe som gjorde at jeg ikke hørte noe av stille, monotone Maureen.
Irriterende med all volumknapp fiklingen.

All the Way Down hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket, naturally.
Flere bloggere: AnnHelen, Leselysten
Rop ut hvis du også har en omtale.
Hornbys hjemmeside

Anbefalt?
Selvfølgelig. Hornby er intelligent og morsom. Skriver lett og uvørent om alvorlig emnevalg og serverer avslørende spark og samfunnsgløtt. Her får både underholdningsindustri, media og det moderne mennesket gjennomgå. Tenåringsdrama og grått som svart
, og godtar du først grånyansene, er ikke veien lang til lyseblått
My life is ruined, I want to diiiieeee, daglig kost hvis man har tenåringer i huset.

Lo til? Lesesirkelen med selvmordsbøker og påfølgende diskusjoner.
Engelen som lignet Matt Damon.

Og moralen? - No man is an island -.
Egentlig akkurat den samme som About a Boy
, ihvertfall filmen for boka har jeg ikke rukket over ennå.
- også i dette tilfelle blir katastrofen avverget
med sosial omgang og bonding.
Aner jeg et Hornby tema?

Know your writer?
Johnny Depp var kjapt ute med å kjøpe filmrettighetene til boka, men såvidt jeg vet er det ennå ikke kommet noe film. Det samme gjelder for Shantaram, også der var Depp ute med filmmaking, uten foreløpig resultat.
Aner jeg også et Depp tema?
Juliet, Naked tror jeg vil blitt en mye bedre film.

OSLO MARATON 2011 (21km)

2011-09-26T12:03:00.012+02:00

Medaljen var så fin at den var verd hele opplevelsen.

I går løp jeg Oslo Halvmaraton 2011
Og imot alle odds: småpsyken, asfaltfallet
, magetrøbbel og tårene på startstreken
, gikk det forbausende bra.
Andre gang over 20km og 6min bedre enn ifjor.
Jeg presterte virkelig å falle på vei til bagasjeoppbevaring. Satte fast ankelen i ei brosteinsprekk og tegneseriefalt med kneklask og mulig lårstrekk. Haltet helt til løpsstart.

Offisiell tid: 2.03.54
Garmin: 21,25km, snitt 5,50/km.
Første 10km, gikk på 59,43. Andre på 57,17.
Raskeste 10km under hele løpet, 56,56, (fra 11,21-21,21)
Det får man kalle en solid negativ splitt + snittpuls under 160.
Artig når man tenker på at jeg såvidt kom meg under timen på sentrumsløpet.
Men egentlig ingen overraskelse, jeg har jo alltid sagt at jeg bare har en fart.

Først lunch, then race. Noen tar karbohydratene sine mer alvorlig enn andre. Under, 8k på vei mot mål. Et minutt bedre enn ifjor. Sterkt med tanke på hvor lite han har løpt og hvor forkjølet han var på lørdag.

Easy does it. Easy does it. Easy does it.
Ikke forhåndsbestemt, men det var mantraet som reddet meg. Messet i det uendelige. Hver gang jeg fikk vondt, ble sliten, løp for fort eller slurvete. Rett i ryggen. Små skritt. Easy does it. Eaaasyyy. Vi har tydligvis alle en indre Caballo. Opp bakkene, eaassyyy.
Det hjalp. Etter de første 5, gikk det lett, selv når jeg ble sliten gikk det lett. Til og med når jeg måtte stoppe og presse meg fram på drikkestasjoner. Lett. Verdens tyngste maratonfjær. Lett.

Helt til de siste 2km. Bakken opp KarlJ, brosteinene og den laange innspurten. Da var det tomt. Hodet var lei, skuldrene stive og magen nektet. Bena derimot, hadde ikke fått det med seg. Autopilot. De sprang i akkurat samme fart. Lett. Ingen spurt, ingen ønsker om å henge seg på de som kom bakfra, men ingen kollaps heller.
Ihvertfall ikke utenpå.

Følte meg helt fin, også etterpå. Ble kald mens jeg ventet på 8k og rotet rundt i bagasjeteltet. Litt overrasket over hvor langt det plutselig var å gå til garderoben, men det var ikke før jeg kom ut av dusjen, det begynte å gå galt. Svimmel, ør og kvalm. Jeg brukte lengst tid av alle i garderoben, satt kun på benken og fomlet med skolisser. Snegletempo og sistemann ut. Maktet ikke tanken på bedre middag, 1stk Litago og rett på toget.

Har aldri følt meg så dårlig i etter løp før, ingen matlyst, ble så kvalm på toget at vi måtte droppe direktefarten og svippe innom peppes. Kanskje var det sykdomsrestene i kroppen, men 2 pizzabiter og 5 tyrkisk pepper senere var jeg uansett kurert. Dagens smarteste, men rart å spise pizza med manglende matglede.
Trøtt, sliten og i seng før ti.

I farta?

Langt å gå til start, men veldig glad for at de hadde flyttet den.
Den første drikkestasjonen, ca 5km, var pur flaskehals, alt stoppet opp og man ble tvunget til å gå lenge før den dukket opp. Litt for smalt ved alle drikkestoppene, det var vanskelig å komme rundt og/eller unngå å stoppe hvis du ville løpe.
Varmt
Hadde ikke sett på løypekartet og ble litt overrasket over traseen, spesielt den bakken på slutten var nasty. Min egen feil.
Stein i skoa. Den rullet rundt og stimulerte fotbladet - fra massasje til gjennomtrengende smerte.
Stiv i armer, nakke og skuldre.
Så ikke et menneske jeg kjente. Dumt for jeg hadde bestemt meg for tvangssosialisering. Fint for jeg var i en elendig forfatning før start. Krokodilletårer og strekk i låret. Etterpå kunne dere gjerne funnet meg.
Hadde med drikkebelte og 3 tørkede aprikoser. Helte et par vannglass over hodet og tok et par slurker vann på de 2 første vannstasjonene. Resten hoppet jeg over pga kø.
Ikke så lurt å helle i seg en hel kullsyrebrus minutter etter målgang.
Ikke lurt å spise så mye før start at man hverken kommer seg på do eller får på seg buksa, kommer til å se ut som ei michelinknakkpølse på bildene.
Store kjøttsår under pulsbelte.
Sjokkerende mange som sprang i NikeFrees, men så ingen i VFF.
Gleder meg til neste år!

Oppsummert:
En strålende solfylt søndag.

Idag:
Er jeg stiv i leggene og sulten, men ellers i utmerket form.
Nesten-barfot-treningen har startet og i de neste 2 ukene skal jeg gå barfot, eller nesten, så ofte som overhode mulig.
- tenker den leggstivheten jeg føler nå kommer til å bli bare blåbær i sammenlikning med what's to come!

Nå skal jeg kose meg med å lese maratonopplevelser fra fjern og nær
, har lurkikket og gleder meg til alle løpsrapportene.
Hvem overcame og hvem sprakk?