DAGENS TRENING (nok ei oppsummering)

Forrige onsdag. 8k mente bestemt dette var en alpakka. Jeg er enig, basert på intet annet enn at det er hverken sau eller lama. Overrasket over det nysgjerrige uttrykket, minnet egentlig mer om ei geit. Ullkongen.


Confessions of a sofaholic
Det er mørkt, forblåst og 4 dagers siden siste tur.
Bortsett fra en fivefinger halvtime på mølla, søndag.
Høyt oppe under solen, etasje 35 eller noe på OsloPlaza. Det hemmelige treningsrommet. 2 heiser, låste dører, vindeltrapper med ganger som minnet mer om østblokkpensjonat enn plazapenthouse. De hadde 2 møller + ellipse og flere svettende menn, som ikke tørket av apparatene etter seg. Bad form. På den positive side landet ingen av disse uhygeniske på hælen. Good form. Den ene sprang faktisk så høyt på tå, at jeg tror det begynte å svi i leggene til samtlige oppmøtte.

Jeg skulle egentlig skrive denne oppsummeringen igår, etter jeg kom hjem fra langtur. Kom meg aldri over dørstokken og havnet i sofaen med bok og pepperkakeboks - det er jo snart jul. PlanB var å sitte på med 8k idag å bli sluppet av ca 20km hjemmefra.
Meen 8k er dratt og her sitter jeg fremdeles.

BeritBlåst holdt meg våken i hele natt og jeg har spist for mye kalkun.
Tanken på å løpe 20 i storm fristet ikke. Kunne jo ha sittet på til Spenst og tatt mølla, men jeg var for trøtt, lat, mett, slapp og tiltaksløs. Hvorfor skal det være så vanskelig?
I morgen er det desember. Bar asfalt og plussgrader.
Burde ikke være noe å tenke på - en hel bonusmåned.

Forrige uke gikk det bedre.

Brua rett ved Eidsvollbygningen. Like før vi snur inn i medvinden.

Onsdag 23.nov
Eidsvoll/Råholt, 8,6km, (6,14/km)
Sur vind og yr. Vi startet på Coop og snudde ved Eidsvollbygningen. Kraftig medvind hele veien tilbake. Bakkene har aldri vært lettere og jeg hadde snitt fart over 12, de siste 600m. Det var flatt og hellende og medvinden har skylda - men flyfølelse er magi uansett.
Alt jeg vil si om de første 4 er at jeg stoppet 1 gang. pr km. Beina nektet å samarbeide. Men som sagt til det kjedsommelige
- de første 3 er oppvarming. Utropstegn.

Ekstrapluss: Opplyst gangsti hele veien
så her kan man til og med løpe om kvelden (hvis man tør)

Tilbake i jordbærløypa. Strålende vårsol. En time senere famlet jeg i mørket. Eneste lys kommer fra huset, langt der oppe.

Fredag 25.nov
Jordbærløypa 12,1km (6,16/km)
Hunden bjeffet, men spiste bestikkelsesservelaten. Bør vel trappe opp hyppigheten for at den skal huske meg fra gang til gang, men vil jo ikke drive jordbærnaboene til vanvidd heller. Vi er en gjeng einstøinger i dalen. Trå meg ikke for nære. Piggtrådgjerde. (yo)
Igjen tok det 4km før jeg kom igang. Stoppet for hunden, for leggen, for blæra og klesjusteringer. Hadde jeg ikke også stoppet klokka hadde tiden vært nærmere 10min/km.
Minus: Stiv i legger og hofter, men ellers greit.

Søndag 27.nov
4km fivefingerjogg på mølle.
Denne økta ble nevnt innledningsvis - men jeg kan jo legge til at jeg spiste ENORM middag kvelden før. DIGER hotellfrokost - og selv om jeg var moden og voksen på bytur, setter det spor. Er jo vant til å legge meg klokka 10.
Positivt: Tyngste ff økta yet
, men den var tung pga andre årsaker enn legg og fotbuer. Framskritt.

Nå? Skal jeg umiddelbart iføre meg joggeutsyr. Et plagg av gangen så psyken mister tråden. Så skal jeg late som jeg går med søpla. Og når jeg først befinner meg der oppe i blåsten i løpeutstyr, kan det alltids hende jeg tar en tur.
Smartemarte., kanskje lar jeg meg lure.

KULTURKJERRINGER OG RASISME

Litteraturhuset en mild novemberlørdag. Forøvrig kveldens eneste bevis, og kulturdokument. Doc2, nærbildet av Wergelandsdøra med plakat ble på uforklarlig vis slettet. Doc3, bildet av 2 svette kulturkjerringer med blokk, ble aldri tatt.
Prosjektet er ungt og dokumentforfalskeren uerfaren.


Lørdag 26.november
Hadde Prosjekt Kulturkjerring 2012 sin første sammenkomst.
Kun 2 deltok. Lines Bibliotek og undertegnede.
Vi skulle lære, oppfylle kulturkvota og notere på blokk.
Sted: Litteraturhuset
Emne: Rasisme og høyreekstremisme i Europa
Hvorfor: Line hadde lest, ehh, er i gang med boka.

Wiki om Lisa.
Lisa Bjurwald (forfatter/journalist)
holdt foredrag med bakgrunn i sin nye bok Europas Skam.

Hun har reist rund i Europa og kartlagt, overvåket og intervjuet - rasister på frammarsj (bokas undertittel).
I 2009/2010 hadde hun problemer med å få bøker om emnet utgitt i Sverige. Man anså høyreekstremisme som et filleproblem sammenliknet med terror/islamtrusselen.
Nå er det høyaktuelt.


 
På blokka?

• At det farligste er hvordan rasismen infiltrere ulike lag i samfunnet, media, politikken og språket. Bruker vi ekstremisters og terroristers språk er det første steg mot å legitimere og ufarligjøre. Stjerneeksempelet her er ordet - snik-islamisering. Først brukt av høyresiden, nå en mediaklisje og antatt reell situasjon for mange.
• At internett har gjort det enklere både å holde styr på ulike miljøer og grupperinger - og vanskligere å ta enkeltpersoner. Et uovervinnelig rekrutteringsvåpen - med gode overvåkningsmuligheter.
• At det hverken hjelper å inkludere eller ekskludere ekstremistiske partier. Det eneste som ser ut til å ha hjulpet så langt er en sterkere polarisering av eksisterende politikk. Klare høyre/venstre skiller - for velgernes del - + landspesifikke tiltak.
• At kvinner og feminismen brukes som våpen - en sånn myk&pen dame kan da ikke ha farlige hensikter
• At de i øst infiltrere system og politikk ved å ta seg av ungdom/fattige/sosiale problemer der byråkratiet svikter. Foten inn døra. Godt hjulpet av finanskrisa.
• At velgerne trekkes mot høyre pga en mer abstrakt beskyttelse av egen pure kultur i motsetninge til 90-tallets - de tar jobbene og kvinnene våre -
• At i Øst-Europa gir de blaffen i muslimer. Der er det sigøynerne som er problemet.
• Ikke verst på en time?

Bjurwald var klar og tydlig. Engasjert - og svensk. Alt blir mer interessant med syngende sch-lyder. Alle foredragsholdere burde snakke svensk. Lisa klang som ei klokke, der spørsmålsstillerrne gryntet på østlandsk innpust. Hun sa selv at hun er bedre i skrift
, så da er det vel bare og anbefale boka.
Regner med Line skriver omtale når hun er ferdig.



I mangel av annet. Et bilde av Karl Johan fra trappa, som jeg alltid tar når jeg er i nærheten og Plazagymmen, søndag morgen - 2 heiser, 4 trapper og 2 låste dører. Plaza trening krever både standhaftighet og retninssans. Et bevis på at de modne voksne spiser sin romantiske middag med måtehold - vokter sin sengetid, unngår sin bakrus.

Etter kulturen?
Skålte vi beskjedent. Diskuterte romfolket og mesket oss i bokbloggsladder - de kjedelige, de fantastiske, de inspirerende og de antatt drikkfeldige, shh hemmelig, slikt må man på kulturtreff for å få med seg. Også snakket vi om bøker, språk og forfattermyter. Storparten av det jeg sa var rotet i løgn og amnesia. Men det har jeg tatt på kammerset i ettertid og hele treenigheten er enige om at neste gang må man være enig med seg selv før rabbelbabbelet velter ut. Form over innhold.
Kanskje er det akkurat sånn det er å være kulturmenneske?

Det siste jeg hørte før vi skiltes var Birger Baug.
Så dro Line på kino og jeg på 'romantisk julebord'.
Neste gang blir du vel med?

Nå har jeg jo også hatt et kulturprosjekt gående for 2011.
10 kulturelle/litterære arrangementer iløpet av året.
Dette var nr.3. Det er jo innlysende at jeg trenger hjelp av andre kulturkjerringer.

VILT VILKÅRLIG

Hyllest til den
Modne Kvinnen (1965)

- Stephen Vizinczey

Originaltittel: In Praise of Older Women
Oversatt av: Alexander Melli

Dilemma: Kan man sortere bøker skrevet på engelsk under eksotiske Ungarn, bare fordi forfatteren har klingende navn og fødselsrett?


Det må ha vært min indre Terry McMillan som styrte skipet da jeg med bestemte skritt gikk rett mot bibliotekets nyhetshylle og plukket ut denne. Ukjent forfatter. Ukjent, småklein tittel. Det er noe med uttrykket moden kvinne som får meg til å tenke på råtten frukt og mugne tomater. Moden = kun timer fra forråtnelse - og et yndet adjektiv i kvinnesammenheng.

Ikke leste jeg bakpå heller. Pur instinkt og divine intervention. Tror verden prøver å fortelle meg noe. Dvs, nå vet jeg verden vil dele sine hemmeligheter, for i etterkant har jeg lest både Kjerringer, Alle Mine Triste Horer og High Fidelity - alle valgt med samme skjebnebestemte tilfeldighet. Ulike årsaker. Vilt vilkårlig.

“This book is addressed to young men and dedicated to older women — and the connection between the two is my proposition.”

Bildungsroman:
Ungarn. Andras vokser opp med alenemor med mange venninner og munker. Venninner med bugnende, myke (modne), bryster som han elsker å klemme på. Munkene står for utdannelsen. Så blir det krig (ww2) og han ender opp på en amerikansk base, som tolk mellom ungarske prostituerte og amerikanske soldater. Han er 11år.
Scenen der Andras formidler kontakt mellom den fornemme eks.adelskvinnen i flyktningeleir, (foran barn og ektemann,) og g.i.joe, er bokas beste.

Etter krigen vender han hjem med en besatt lyst til å pule. Denne pulebesettelsen går igjen i så mange herrebøker, at jeg nå har bestemt meg for å lese den bokstavlig, som SANN.
Ergo: Unge menn er besatt av puling, og at de i det hele tatt makter å framstå som normale, utføre normale sysler, som småprat og middagsspising - er en bragd de får altfor lite applaus for. (mhuahaha), ufattelig at jeg, som ikke engang maktet å se filmen om unggutten i det tyrkiske badet skal lese sååå mange bøker om pulesyke ynglinger, og at det har tatt meg sååå mange år å se lyset.

- På den tiden hadde jeg noen forhold med jenter på min egen alder, og de lærte meg at ingen jente, uansett hvor intelligent og varmhjertet hun er, kan vite eller føle halvparten så mye i en alder av tjue som hun vil i alder av 35 - s126.
Hvorfor stoppe på 35, sier jeg. 40? 54? 72?

Miljøskadd?
Han finner fort ut at jenter på egen alder er mest opptatt av fnising, leiing og luretricks og vender sin oppmerksomhet mot de modne - dvs, kvinner over 30, men under 50. Heldigvis for unge Andras, innleder han et forhold til nabokona. Hormonene roer seg og han lærer nok til å begi seg ut i verden som erfaren og bepult.

Resten av boka tar oss igjennom ulike forhold, de vakre modne kvinnene han forelsker seg i, de triste bruddene og alt han lærer om livet og kjærligheten på veien.
, sa jeg bildungsroman?

Anbefalt?
Han skriver godt, krydrer med sitatvennlige visdomsord og:
Joda, jeg likte den - selv om jeg synes å ha været der før.
Eldre mann forteller historien om kvinnene i sitt liv og hvordan de har formet og beriket livet. Appetitt på kvinner i 40årene er vel ikke så revolusjonerende, eller kanskje det er det, hvis du er 15? Kanskje i 1965, or not?, for denne ungdomsfikseringen vi lever idag var ikke like utbredt under krigen, men på den andre side så ikke datidens 30+ ut som opphovnede fjortenåringer heller. Dette sier jeg bare fordi jeg så på tv igår, plasticsurgeryboksen.

Jeg liker også tanken på å spankulere opp gata som en moden plomme, mens nyklekkede tjueåringer sukker henført og lengtende
- over min erfaring og min evne til dype følelser
Vizinczey ord og amen i kirka!

Boka hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket
Flere bloggere?: Fant ingen.

Know your writer, MrsR?
Vizinczey er født i Ungarn i 1933, men flyttet som voksen via Canada til London. Han første dikt ble publisert i 1949 og denne boka, som det tok Norge 46år å få oversatt, kom allerede i 1965.


På hjemmesiden kan du lese hvordan den ble mottatt av samtiden - eg, Withdraw this filthy book from library - , samt lese hans blogg, facebook og oppdatere deg på hans øvrige produksjon. Mannen er aktiv på nettet.


Siste ord: Det maskuline 'blikket'
skiller ikke mellom modne og yngre objekter., og filmen kom i 1978.

DAGENS TRENING (Hele Uka+++)

Krysser fingrene for at været holder seg slikt fram til jul.
I'm dreaming of a green christmas


10 dager siden forrige treningspost
Og 6 treningsøkter. 3 i fivefinger. 3 i vanlig sko. For det meste slappissubb og finvær. Bortsett fra torsdag, da det var vinter og en forsmak på glatt snøspøling. Fornøyd med innsatsen og sjeleglad for at været holder seg på tørr høst.

Let the oppsummering begin:

Mandag 14.nov
10km i jordbærløypa, 6,07/km
Dørstokken var tung og det var allerede skumt på vei ut døra. Svart på de siste 5. Ingen gatelys, kun svakt skjær fra husvinduer. Hadde aldri turt å løpe så mørkt på ukjent sted, men jeg har vært opp og ned nok ganger til å vite hvor steiner og hull befant seg. God trening å løpe slakke nedoverbakker i mørket.
Alt annet enn lett-på-tå er livsfarlig.
Pluss: Hunden tok servelat på første forsøk
Minus: NewBalance skoene er for trange for ullsokker = numne tær.

Tirsdag 15.nov
4km fivefingerjogg på mølle
Uke 4 - økt1. Jukset mindre på pausene enn vanlig da det føltes tungt. Seig og dorsk og alt for 7km/t var pyton. Følte meg synlig rosa og beglodd - og veldig proaktiv. Håper de på nabomøllene gikk hjem, googlet, og tropper opp barbeint neste uke.
Pluss: Økt gjennomført
Minus: Forsøk på styrketrening. Maktet kun 1 mageøvelse. Mister all energi bare ved tanken og jeg tror rockbottom er nådd på styrkefronten.
Var mye sterkere før jeg begynte å jogge.

Tidlig torsdagmorgen på Jessheim. Freezing fog central.



Torsdag 17.nov
11km Jessheim. (5,47/km)
Kun et stopp, leggtøying midt i en nedoverbakke. Merkelig følelse, for det var kaldt og beina gikk av selv, helt til de ga opp. Etter tøye/fotostoppen var det bly i 2km til alle plager var bortløpt og jeg seilte i berusende småfog til mål.
Positivt: Høyere fart, uten å gi opp.
Bad: Vinterglatt og isete.


Vinterfaren er over. Uforberedt med alt for mye klær, men deilig med mildt duskregn sent i November.

Søndag 20.nov
10km, Hjem/Mem'ry Bay, (6,17/km)
Rett etter frokost, med blybein, hivende pust og utallige stopp. Satser på at det var barnebursdag og lite søvn som ødela. Blir alltid så nedtrykt når jeg har over 2 dager løpefri uten å oppnå ekstra overskudd. Et lykketreff at jeg lot muffins og kaker vinne over Jessheim maraton. Hadde sikkert løpt ennå. (fegis)
Pluss: Tidlig ute - og kom meg opp hele sistebakken.
Minus: Alle de andre bakkene jeg gikk + generelt dårlig form.




Mandag 21.nov
4km fivefingerjogg i jordbærløypa. Still uke4.
Sjokkert over hvor mye lettere det er å løpe ute. Sannsynligvis terrengvariasjon, nedover, oppover, grusvei. Like sjokkert over hvor stiv jeg ble i leggene. 4km i ff = 12km vanlig, minst.
Pluss: Hunden var ikke hjemme.
Minus: Iskald på beina, første 10min, deretter nummen, før sokker og sko endelig slo seg til ro. Juryen er fremdeles ute på sokkefronten - men hun tror det blir bra. Tok akkurat like lang tid og presse sokketærne inn i skoene som 2 runder i jordbærløypa.

Nå? Sjokoladekakerester og treningsfri. Opphavet, også kalt anonymeDora er reist hjem til midten og jeg er mor til 2 tenåringer. På tide å drukne alderdomskvaler i fiskegrateng
og forberede seg til bestemordagene,
- og aldri la det gå 10 dager imellom treningsrapportene igjen. (puhhh)
Kom plutselig på at jeg kjøpte ski ifjor
, forpliktet til å glede seg til snøen???

TO THE LEFT, TO THE LEFT

Korrigeringer (2001)
- Jonathan Franzen

Originaltittel: The Corrections
Oversatt av: Jorunn & Arne-Carsten Carlsen

Først ute i den nystartete serien:
Panisk hurtigomtale på tampen av året.
, som er streams of consciousness varianten
av vage bokminner.


Jeg leste den på grunn av 1001-lista, glødende omtaler
- og fordi jeg fant den i 10krs kurva. Thriftshop living.
Jeg kjøpte også t-skjeer og suppetallerkner.

607s som tok 4uker+. Det er lenge nok til å stå som delansvarlig for at lesemålet om 100 papirbøker i 2011 er kassert. Partner in crime? The Conversationist. Disse 2 bøkene tok til sammen 2mnd, men det føltes som 6 - noe som automatisk fører til arrig misstemning og negativt utgangspunkt. Fiksjonstid skal fly.

The Lamberts
Det er en moderne familiesaga.
Mor, far og 3 voksne barn. Midt i Amerika.
Jernbanen. Vippende myrstrå, kynisk grådighet og blanke overflater. Korrigeringer over hele fjøla. Franzen jobber inn tittelen på flere plan i teksten. Alt er feil, alt må korrigeres. Fra medisinene til Alfred - til huset som faller sammen. Chips manus, oppskrifter, samfunnet, verden. Hver gank jeg leste ordet korreksjon/korrigering, plinget bollen og jeg tenkte dype tanker. Long gone. Burde ha notert, men siden jeg famlet helt til jeg kom til Denise
- kan jeg nå bare gjette - fantasipuss?

Alle har egne kapitler og forteller sine versjoner. What else is new, men nå for tiden blir jeg glad hver gang jeg leser ei kronologisk bok i 3.pers, med en eneste allvitende forteller.
Synlige litterære triks kjeder meg.

Detaljert på overflaten
spesialservice til de som hopper over
Detaljert og selektivt. Selektivt og subjektivt.
Det starter (og avsluttes) med sønnen Chip, som er akademisk vidunderbarn med professorjobb og studentelskerinne. Her kan det godt hende at han bare var universitetslærer på nederste plan, men jeg greier ikke skille denne første delen fra Coetzes Disgrace.
Her var også hovedpersonen professor med studineproblemer. Coetzes lærermann nekter skyld og mister jobben. Chip godtar, tar narkotika og mister jobben (?), detaljene er fuzzy, men en av dem ender opp blant hunder på en sør-afrikansk farm. Den andre i Latvia, eller var det Litauen, Hvite Russland?, poenget er at det er østblokk - med amerikanske øyne.
Korrupsjon, penger og vold.

Så er det far og mor - med livet fullt av skuffelser. Sykdom. Alderdom. Og Cruise. Alt jeg husker av mora er bitterhet og noen pilleepisoder, noe som er helt typisk for hennes hårbåndgenerasjon - tenk Requiem og Stepford. Hun har et siste ønske. Barna hjem til jul.
Han jobbet med tog og er syk, sannsynligvis parkinson. Og det er ekstremt tragisk. Scenene med bleiene, strevet med å få mat i munnen, skammen, cruiset og livet som ikke ble helt som planlagt. Myrstrå blues, og bare slikt jeg leser når det kommer snikende i ei bok man tror handler om andre ting.
Ja, jeg er en struts og hølet er DYPT.
For mye, for langt og for tragisk.

Bror2, har jeg glemt navnet på, possibly Greedy Gary.

Datteren er kokk og blir lesbisk - eller later som. Denne siste delen av boka likte jeg best, sannsynligvis for at det var slutt på sykdom og elendighet. Senket skuldrene. Utroskap og matlaging trumper syk alderdom - helt til man blir innhentet av juleselskap
- og hva gjør vi med mor og far
, og hvem vil selge huset?
, og hagla i kjeller'n?

Alle doper seg, flukt og hazy virkelighet, om det så bare er apotekermedisin. Penger er drivkraft, root of all evil og makes the world go round. Kjipt, men vi vet det. Lite hjelp i å kjøpe suppetallerkner på loppis når man har ny vintertights. 
Kroppen svøpt i new zealand.
Men alt er selvfølgelig verst i Amerika.

Artig? Nordmenn på cruiseskip.
,at jeg nå underveis i denne omtalen får et stadig varmere forhold til boka
og at menn sluttet å lese boka etter han ble utvalgt av Oprah

Korrigeringer hos tanum.no
Min ble kjøpt på loppis
Flere bloggere: Heklehatt, Akeleiedamen, Nrk.
Gi lyd hvis du har en omtale.

Know your nerdywriter:
Franzen er genierklært og boka bestselger. For meg var det bare ei bok, men jeg innrømmer at jeg kan være en vrang og overfladisk leser. Derfor har jeg elegant hoppet over at selv oversatt er språket mesterlig, perlerader med gullkorn. Og historien treffer. Kanskje enda mer idag enn for 10år siden. Akkurat sånn er det, good women polerer kjøkkenbenken, familien faller og verden vakler.
Gammel, syk, DØD.




Mitt eksemplar sendes nå ut i verden.
Måtte den reise langt og leses til ordene falmer og permen faller av. Bokas Reise

DOGGIES FOR DUMMIES

Bildet av riktig rase men helt tilfeldig hund, tjuvlånt fra wiki.
, sånn ifall eieren skulle hisse seg opp.


Jeg har ikke tid til dokumentering
hverken av bøker eller turer i joggesko.
, for vi skal kjøpe hund. Eller kanskje kjøpe hund. Neste vinter. Når jeg bestemmer meg for at jeg har tid og plass, og mentalstyrke. Man er ikke nerdeperfeksjonist for ingenting og derfor har jeg tilbrakt tiden som skulle bruke til omtale av Korrigeringer, til film.
- og gårsdagens løpsdokumentering, til nettforskning.
Faktisk har jeg drevet med dette i flere uker allerede
, men det er det ingen som vet.

Igår kom jeg hjem fra biblioteket
, fiksjonsløs men nedlesset i hundevideoer.
Pottytraining, agility, kennelhoste, båndtrening, forsikring, kloklipping, dominans, konsekvens, godis (for de fleste videoene var svenske), løpetid, livmorbetennelse, ørevoks, mosjon, mentalstimulering, innkalling, stress, sporing, overkos, tannpuss og bilkjøring.
Hjernen er overlesset
og jeg er slettes ikke sikker på om dette lenger er for meg
, for hvordan skal man vite hvilket godis som er best
, hvor høyt er for strengt, og hvor man lærer hundemassasje?
Overwhelmed er bare forbokstaven.

Det hjelper ikke at den eneste hunden jeg vil ha, er den som alle rister på hodet og sier ikke er for meg. Den eneste rasen som har sin egen horrorstoryside - og ikke har jeg sauer heller
, men rasen er ikke opp for diskusjon.
Det blir border collie eller ny katt.
- og sånn har det vært siden jeg ble hundenektet som barn.
Undulater er særere enn katter og har umulige dovaner.

Spørsmålet er: Trumper boklig lærdom praktisk erfaring?
Kan man lære alt man trenger å vite om hunder på 1år?
- og jogging? lesing? feriering? og har de virkelig så mye magesjau
som det framgår av svenske unghundvideos?

Nå? Sesong2 av It's Me or the Dog (Victoria Stilwell)
Kanskje er det så enkelt som kylling i beltet, kinky boots og hestehale?

ENDELIG..

Gjennomsnittstid - 5,57/km.Temp, 3+?
Pulsbeltet reserveres for mølle da jeg fremdeles får gnagsår på lengre turer.


Fredagens Totalt 15,45km, på asfalt.
14,25løp + 0,80løp + 0,40gange.
Sannelig på tide jeg kom meg ut.
Stoppet for en naboprat på 14,25. Viktig beskjed som ABSOLUTT ikke kunne vente til jeg kom hjem og fikk ringt. Faktisk hadde jeg gledet meg til nabostoppen halve turen. Utrolig hvor mye ekstra motivasjon man kan få av å ha legitim grunn til å kutte den siste bakkehumpa. Heldigvis var det folk hjemme og jeg fikk overlevert beskjed og tatt en 10min hvil før jeg subbet de siste 1,5.



Isskraper er en klassisk og tidløs farsdagsgave, på lik linje med sokker og slips.
Knekkebrødbokser er kreativt og kontroversielt.

Good News!

• Det er midt i november og ingen snø.
• Jeg har ny vintertights.
• 3 dager løpefri, fungerer som en drøm. Kjente ikke noe til hverken legger/lår eller hofter.
• Jeg løp opp ALLE bakker.
• Med mektig velvilje er jeg bedre i nakke/hode/rygg. Løping har mindre innvirkning enn data/lesing/blogging. Løper fremdeles med skuldrene klistret til øra, men jobber med saken.
• Er innvilget, fra høyeste hold, lov til å spise så mye sjokolade som fysisk mulig fram til 2012.

Bare velstand og snart jul.
(dvs, nesten bare velstand og please ikke snø)

- og igår
Løp jeg 4,5km fivefingerjogg på mølle.
Inkludert det lengste intervallet så langt - 8min.
Sved godt i leggene med idag er jeg ok
, kanskje det begynner å gå seg til??

Gratulerer med fedre og farsdag!
Det blir vel kake? Vi skal spise Mem'ry Bays beste skolebrød.

HALVEIS PÅ GJERDET

One for the Money (1994)
- Janet Evanovich

Første bok i serien om Stephanie Plum.
Lingerieseller turned bountyhunter.
Bok 18 - Explosive Eighteen
- kommer 22.nov.





Jeg hadde sverget på at jeg ALDRI skulle lese Evanovich igjen etter å ha lest 4stk fra Full serien. Det ble for mye, teite plott, påtatte romanser og flau sex. Sikkert co/writer Hughes sin feil.
- men så skrev Line Sizzling Sixteen omtale og jeg vaklet,
- kanskje - one day - one time - one krone?
Den kostet 10, og da var det avgjort.

Story:
Stephanie får sparken som undertøysselger og tar i pengemangel jobb som bounty hunter, aner ikke om det finnes noe norsk ord. Hun svermer for 2 menn. Den hjelpsomme bountyhunterkollegaen og forbryteren de jakter på. Forbryteren er barndomscrush og framed politimann - og Steph står plutselig med en fot i hver leir.

Innkjøpt og utlest
- men dette er ingen omtale.
Can't be - for jeg har dataforbud til nakke/rygg/hodeproblemen gir seg. Skjermlys og tasting med krum rygg forverrer. Men superkorte innlegg sortert under - bøker andre liker og omtaler bedre - er lov.
Det er planC i forhold til omtalekøa.
Denne har nn skrevet om og hun hadde rett/feil/null peiling - og kan alt.
- derfor trenger ikke jeg.


Så alt jeg egentlig ville si er at hvis du er intressert i frk.Plum
- les Lines omtaler.
For meg ble Steph for vinglete og dydig. Lettvint. Bare tanken på at hun fremdeles ikke har valgt mann i bok 17 og sannsynligvis ikke kommer til å gjøre det i november heller - legger en demper på leselysten.  
Men finner jeg nr.2 i 10krs kurva, tar jeg den med hjem.

Nesten-kyss til side:
Pluss? Tonen er lett og humoristisk. Jeg humret og smilte - og kjedet meg.
Faktisk tror jeg Full-bøkene er skrevet for å være en motsats - for der Stephanie er dydig tilbakeholdende og boka sentrer rundt triangel og tension - har Full gjengen Full penetrering i første kapittel - Fullstendig umotivert - og viser at det krever sin forfatter å skrive god - og morsom - lidenskap. Evanovich snubler - og det er nok derfor smart at Stephanie holder seg på matta et snes bøker til.

Forresten:
Bokseskurken var skikkelig psychoskummel. Pluss for det.

Kilde: Fretex.
Andre bloggere: Sa jeg at Line har skrevet
en overbevisende omtale av bok.16?
Forfatterens hjemmeside

Know your polished writer:
Janet er født i 1943 og begynte ikke å skrive før hun var over 30, da under navnet Steffie Hall. Jeg elsker forfatterpseudonymer og synes alle burde skrive under falskt navn. Hun skrev i 10år før hun ble publisert. Tålmodighet er en viktigere dyd enn jomfruelighet.

Filmen kommer i 2012 og Katherine Heigl (Izzy) skal spille Stephanie. Med bare ei bok lest er jeg likegyldig, men hva synes dere som har lest mange? God match?

Boka skal ut på bookcrossingreise, oppdaterer når jeg har registrert den.
Nå må jeg ise ned nakken og fortsette dataforbudet.

SLAPPENFISKERI

Gjennomsnittstid - 6,14/km. Første km 7,04. Siste 5,11.
Fornøyde med at farten lå godt over 6.

Laber uke
Ikke blir det trening idag - og ikke løp jeg igår heller. Dagens faller ut pga. bookcrossingmøte og igår var det helsa og sønnens hårklipp
, som han ikke møtte opp til. Hadde jeg vært i bedre form med fungerende hjerne, hadde jeg hoppet inn og overtatt
- opppussing in demand.

Skjønner ikke helt hva det er som feiler meg. Har hatt vondt i hode ei hel uke+. Bihulevondt og har knasket chili og hvitløk som operamints i håp om at ting skal løsne. Kroppen er så stiv at jeg må røre meg i sakte kino - alle musklene virker angrepet og raske bevegelser gir kink. Ting som å bøye hodet, se til siden og krumme ryggen er neste umulig. Stikker jeg fingeren inn i skuldra rykker det i øyenlokket. Bøyer jeg nakken blir jeg kvalm.

Tirsdag: (tøyespion)
- men 13km i jordbærløypa greide jeg å gjennomføre. Montro om det er derfor ingen vil høre på klagesangene mine. Jordbærløypa ble valgt nettopp fordi det er 2km runder og jeg kan hoppe av når som helst - og er aldri lenger enn 1,5km hjemmefra.
Opp og ned. Lomma full av skinke - igjen, men hunden er like sær.

Jeg ble ikke verre (metinks),
men garantert ikke bedre.


Pc-lys, sittestilling og stive typingskuldre hjelper heller ikke, så jeg har prøvd å begrense meg. Blir det ikke bedre
- får jeg ta både data/lese/løpefri til det går over.
Eller ihvertfall skrive ultrakorte innlegg.
Her og nå er ihvertfall grensa nådd
- må hvile - på gulvet - til bussen går.

Ellers: Fivefingerjogg på mølla lørdag. (4km)

NÅR NETTENE BLIR LANGE

Shiver (2009)
Linger (2010)
Forever (2011)
- Maggie Stiefvater




The Wolves of Mercy Falls
Ungdomstrio om varulver og puppylove.

Av og til er det vanskelig å holde på forestillingen om at man aldri blir for gammel for ungdomsbøker, highschool-serier og collegefilmer - men boblen henger i en tynn tråd over min ungdomsbrønn, mens jeg klamrer meg til HungerGames, Twilight og ....
her hadde jeg planlagt en hel matterekke med ungdomserier jeg likte - men jeg kom altså ikke på flere.
Jeg likte Hunger Games og Twilight - og er det virkelig alt?
Fittekvote fikk meg nesten til å gi opp ungdomsbøker en gang for alle
- puh, kom på en til jeg likte - Vampire Academy + - det er da en ungdomsserie?

For sart, for forsiktig - og kjønnsløst.

Shiver, førsteboka, er den beste.
Heltinne Grace ble forsøkt bortført av ulver som barn, men ble reddet av et stort guløyd beist - og den samme ulven betrakter henne fra skogkanten hver vinter - der hun sitter ute i snøen og leser. Yep hun er litterær og han er en stalker - som ulv - om vinteren. Om sommeren er han guløyd, sjenert og tafatt bak disken i en bokhandel.
- så møtes de, forelskes og vi venter i page-turner spenning på hva som skal skje når kulda setter inn og han igjen blir varulv.

For ulvene i Mercy Falls husker ikke sine menneskeliv i ulveham, deres menneskedager er talte og når helten Sam skifter til ulv denne siste vinteren er det sannsynligvis for alltid.
Kan det bli mer dramatisk?
, det blir kaldt og din one&only forsvinner for alltid.
Intenst fortettet livsyklus presset inn på få vintermåneder.

Linger, bok2:
De 2 elskende kjemper fremdeles for sitt samvær.
Kortversjonen - der de i førsteboka var Sam som til stadighet måtte reddes fra kulden er det nå Grace som er problemet - hun er hemmelig syk og blir verre - helt til den nybitte brainiac rockestjernen Cole, tenker ut en løsning. To the woods...

Forever, bok3
Grace er ulv og flokken er i trøbbel. Sam viser seg svaker og mer tafatt enn noengang, men kjærligheten er sterk og Cole to the rescue. - og siden tittelen er forever - røper jeg såpass at joda det blir evighet - one way - or another.
Irritasjonsmoment: Redd meg - jeg kommer - redd meg - jeg kommer ......


OK, jeg stønner og bærer
, men med kjærlig hånd, for jeg leste jo hele serien iløpet av 2 netter - så helt elendig var det ikke. Det er litt av en prestasjon og skrive spenning basert på stille kjærlighet, vinternetter og tysk poesi.
- men det har Stiefvater klart.
Stemningsmester, og serien er høyt elsket.
Men for meg personlig er kjærlighetsformelen feil.

Problemet = Sam og hans manglende sexappeal.
Fordi jeg likte han som ulv. Han var stor, intens og farlig. En drapsmaskin som mildt voktet sin utvalgte. Manly. Sexy. Som menneske derimot er han en skranglete tenåringsgutt som leser dikt og skremmes av foreldre. Han er tafatt, initiativløs, mutt, sytete og depressiv - og helteglorien stjeles glatt av den ferskere ulven, eks-rockstar-narkovrak-Cole. Uten Cole hadde både Sam og Grace sullet rundt i kulda i hver sin skog
He saves the day - og Grace valgte helt tydlig feil ulv
- og jeg tror hun vet det.


Når kvinner i sin beste alder leser YAYA.
og brainstormer.

• Twilight?- småby i midtvesten, med dårlige vær, kalde vintre, perifere foreldre og varulver. Standard ungdomsopplegg med mum&dad på sidelinja og youngsters mot verden.
• Det er vanskelig å fri seg fra Twilight likheter, men jeg klager ikke for Twilight har tross alt plagiert all skrevet vampyrlitteratur som finnes - what goes around osv.
  
• OK, et punkt til om Twilight, humor me. Stiefvater velger motsatt. Helten er ulv ikke vampyr. Grace er den sterke. Istedet for evig liv, er det snakk om uker. Istedet for Bella og boka er det Sam og diktsamlingen. Jeg er kløende nysgjerrig på om det er bevisst, homage eller chaching.
  
• Veldig mye tid tilbrakt til sengs, men selv om det florerer i tiden-står-stille-kyss og den obligatoriske sjelesammensmeltende elskovsakten, tilbringes det aller meste av sengetiden på lekselesing, tysk poesi og sykepleie.
• Det er enten for varmt eller for kaldt - men begge deler kan heldigvis forhindres med badekar og/eller innlåsing - - på badet.
• Sam - og hans problematiske barndom og historien om hvordan han ble varulv er egentlig det mest kompliserte og potensielt mest interessant med hele historien - følelser, foreldre, adopsjon, skuffelse, svik, vold - men pga Sams lite karismatiske personlighet blir det fort ulidelig kjedelig. Furte, furte sa kjerringa.
• Ulvenes tilstedeværelse i byen, som plutselig problem (?)
• Den djevelske ytre fienden og den morderiske indre.
  
• - og alle 3 bøkene henger på ulvegreia, og alle de biter, og hvorfor de vil eller ikke vil være ulv.
• - og ikke alles motivasjon er like overbevisende.
  

Det skurrer, men uten betydning
- og derfor er det i bunn og grunn teit at jeg flisespikker.
Sånn - hele forrige avsnitt er herved usynliggjort med små skrift og uleselig font.

Lengsel
Det er romansen som er viktig.
Alt dreier rund Grace og Sam. Synsvinkelen er stort sett delt melom de 2 - vi er tett på - i tanker og hode - med lite ytre handling. Han er overpoetiske og klissen romantisk, en drømmer uten tak.
Hun er praktisk, handlingsdriver med vett og styrke.
Blir det Grace og Sam.?
Som mennesker? Som ulver?
Forever?

- og mer enn det er det egentlig ikke å si.
Enkelt, banalt og tidvis vakkert

Serien hos tanum.no
Mine er kjøpt selv, (wow)
fordi jeg leste bloggene til: Karin & Mari
, flere som har skrevet om Shiver: Booksforkeeps og Bokelskerinnen.
Forfatterens hjemmeside

Know your writer - wikistyle:
Maggie er født i 1981, har 2 barn, en forhenværende karriere som portrettmaler og het egentlig Heidi. Hun har skrevet en rekke ungdomsbøker - og til tross for mitt lunkne forhold til Sam kan det godt hende jeg leser mer. Måske.


Jeg løy når jeg tvilte
- man blir selvfølgelig ALDRI -
for gammel til å lese ungdomsbøker.
(mm de er på norsk.)

JEG DOKUMENTERER

Gjennomsnittstid - 5,49/km, temp +7
Bildet er fra hjemturen.


Gårsdagens Totalt 11,22km
Krampetrekning da jeg ser at økter hoper seg opp uten dokumentasjon - og uten dokumentasjon, avslørende grafer, og et par beskrivende ord eksisterer ikke turen. Sånn er det og alle vet det. Kanskje hadde det hjulpet hvis jeg kunne fortelle om det, daglig, til noen som overbevisende kunne hostet om noe mer entusiastisk enn hmm, åja og jasså. Overstadig behov for å detaljert beskrive hva som skjedde rundt 4,56km og variasjon i smertenivå.

Rant over - tilbake til gårsdagens.
11km på Jessheim. I regn. Akkurat nok regn til at jeg trengte regnjakke. Akkurat kaldt nok til at jeg beholdt ulltrøya under. Langermet. - og akkurat nok luretemperatur til at jeg overopphetet etter 2km. Holdt ut til 4, før jeg åpnet og brettet opp, men da jeg stoppet for å gå på 4,5 (legg&lår), ble det plutselig kaldt igjen.
Stoppet også på 10, men fordi jeg var sliten og ikke gadd mer, tok 50m med rusling før jeg tok meg sammen og subbet den siste kilometern.

Rykk og napp løping ser ut til å være standarden på alle ukas turer. Løper for fort og har hverken kondis eller mental styrke til å holde ut - noe som fører til deppestopp, istedet for senking til et mer fornuftig tempo.

Schizoforhold til egen fart - for jeg tror jeg tar det med ro - det føles jo lett og greit - helt til det ikke gjør det lenger. Ekte subbelangturer ordineres, og det må skje mens det ennå er bart.

Sjuerfart blir redningen.

På plusssiden er både knær og legger under kontroll. Leggene er såre og ømme og jeg kjenner at knærne er det der - men ingenting har blitt verre. Stølhet tilskrives fivefingerjoggen.
Mer pluss - høstvær ruler.


Onsdag 2.nov
Fivefinger Uke3-2, Mem'ry Bay.
Turene begynner nå å nærme seg 4km - med overvekt av jogg. Ja, jeg innrømmer det, jeg jukser. Programmet sier 3min jogg, 2min gå - jeg løper 3/4 og går 1. Det går jo så rolig - og skoene fungerer bedre til løp enn gange. Har aldri gått i helt flate sko - ever - og det er når jeg går ubehag i hæler og fotbue dukker opp.


NB - føler hele tiden at jeg må bremse
, har nettforlest meg på horrorstories og overdrivelser.

Eksempler jeg plager omgivelsene med:
Kjent Fivefinger problem (+ bf og andre mininmalist sko)
TMTS - Svært utbredt og står, selvfølgelig for Too Much Too Soon. Årsaken er at de aller fleste som ifører seg såkalte barfotsko blir overlykkelige over at joggeplager forsvinner, hvor lett det er å løpe, beina som flyr og hvor fantastisk alt nå skal bli:
- at de glemmer all sunn fornuft og at føtter som er oppvokst i sko trenger tilvenning, opptrening og styrking.
Derfor sier også ekspertene at det er lurer å begynne helt barbeint
- fordi beina da vil bli så såre og vonde - og trenge så langt tid på herding - at snegleprogresjon kommer naturlig.
- men det får bli til våren, vinteren kommer.

En annen kjent plage er TOFP - Top of the foot Pain
, som oftest er et resultat av TMTS.
Foten får rett og slett litt sjokk over å være ubeskyttet og bevegelig.
Slow, slow, slow and easy. Men jeg skjønner det, det er ufattelig lett å overdrive - og foten blir øm på oversiden.

Forresten ble jeg veldig våt på beina denne turen. Det var mørkt og jeg så ikke alltid hvor jeg landet. Sølepytter, 2 skarpe steiner og ekstra skummelt at det bare var et tynt gummilag mellom meg og verden. Og: Oppoverbakker i ff er insanely tungt


Jeg nekter å tenke på hva de ser der ute. Farlige ting i mørket aggreverer meg, for egentlig er det koselig med gatelys og hagelykter - og da er det for jævlig at man må bekymre seg for elg, råkjørere og slabbedasker.

Mandag 31.okt
Totalt 10,1km i Jordbærløypa. (6,05/km)
Hadde skinkeskiver i drikkebelte for å lure hunden i bunnen. Naboen sa den hadde bitt postmannen, men hun sier så mye. Hunden er redd, liker ingen og nektet å ta imot. Jordbæreieren valgte til slutt og stenge den inne. Vi får jobbe med forholdet. Jeg må bli venner med den hunden, for når snøen kommer, skogen stenger og veiene blir glatte, kan det hende jeg jordbærløper oftere.
Håper jeg ikke blir like møllefeig som ifjor.
PMS: Hadde glemt at klokkestilling gir mørkere kvelder, så den siste runden gikk i blinde.

Søndag 30.okt
Fivefinger jogg til kafeen for å spise skolebrød.
Lengste tur til nå, med bakker og asfalt. Ble i overkant av 4km og veldig moro. Ikke minst med alle nysgjerrige blikkene. Skiftet til vanlige sko før jeg gikk inn. Dette er igrunnen rart, fordommene må sitte dypt. Uforståelige fordommer.

Jeg skiftet altså fra fivefingers til vanlige joggesko før jeg gikk inn døra. Svett ulltrøye og løpetights derimot ble ikke skiftet
- (8k påstod jeg stinket, men jeg nekter)
Ergo må jeg på et eller annet nivå tro at folk tar anstøt av bare føtter, og som en forlengelse, sko som ser ut som føtter.

Spørsmål: Noen som tar anstøt av nakne tær på kafe?
På vinteren? I flipflops? Er det bare meg?

Dokumentasjon slutt!

COFFEESPOONS

The Gathering (2007)
- Anne Enright

Bookervinner 2007
og 1001bok (2010 lista)
Sålangt i år 19/25.

Det er bare å ta fram blokk og penn
til sirlig innføring på leselista.



Jeg leste på kafe og noterte på serviett.
En eneste serviett og der stod det:
I think I'm loving it, på tross av myrstråene, begravelsen og det triste. Enda ei bitter middelalderbok. Familie, forhold, in&out of love og det alminnelige. Kroppene. Peniser. The art of sitting still while the whole world passes you by..
, det var kortversjonen.
Det egentlige sitatet: - -s 83
- I go into a few shops trying normalcy for a while, and end up sitting still while the loud world passes by, with a long coffeespoon in my mouth. Sucking!
Kjenner du deg ikke igjen?

Broren er død og hun har:
- stopped believing in her husbands body -

Story:
Veronica og den døde broren. Hennes favoritt av 9 søsken. Han er årsaken til denne fremmedgjøringen, og begravelsen grunnen til at familien igjen samles. Minnene. Barndommen. Alkoholen.
Og det som skjedde hos mormor.
Det handler om å samle familien - og å samle seg selv.
- ved å finne ut hva som egentlig skjedde.

Hun tenker tilbake, oppstykket og innblandet i nåtid. Husker brokker hun vet aldri kunne ha skjedd. Flikker på minnene og presenterer i mer troverdig form. Fascinerende og ekte. For alle vet jo at barndommens dal er upålitelig. Spesielt bildene fra mormorhuset er foruroligende sterke og ting belyses tilfeldig.
Et flikk med lyskasteren - og mørket.
Så du det, virkelig?
Sier du det, høyt?


Jeg likte at den ga så mange assosiasjoner.
The Glass Castle - pga bardomshjemmet. 16 søsken. Mor på piller. Huset av tilbygg.Kate Morton - fordi de begge sendes til mormor, pga usikket mor - og jeg blandet sammen.Frank McCourt - pga det irske aspektet, storfamlien og katolsk skyld.
Mrs. Dalloway - fordi hun flyter med stormen herjende under den glatte overflaten.
Jeg likte den pga språket og hovedpersonens uavhengige særhet.
Fordi den handlet om kvinner i en viss alder. Indre kriser.
Brødre og søstre man elsker. Alt som aldri blir sagt.
Alle detaljene man vanligvis ikke observerer.
Og det kroppslige - kroppens hulrom
, dens forandring igjennom tid, fra levende til død.
eg: Mannen som sover under dyna. Den døde bestefaren. Broren.

The Gathering hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket.
Andre bloggere: Knirk, 2 år tidliger ute.


Know your writer:
Enright er født i Irland i 1962 og har gitt ut 9 bøker. Den siste boka kom i 2011 The Forgotten Waltz
og handler om utroskap.
Hyppige temaer, er familier, love/sex og Irland
, akkurat som Marian Keyes - the same but different -
Noen som har lest Enright
og kan anbefale flere bøker?
- or not?





- også makter jeg ikke huske hvor mange søsken Veronica egentlig hadde
, 9 overlevde, men hvor mange fødte moren - 16? - 17?
Setter inne et vilkårlig nummer til noen kommer med pekefinger'n.

LEST 2011 - OKTOBER STATS.

Bøkene jeg leser/hører på nå. Hevngjerrige kjerringer - & en hyllest til modne kvinner skrevet for unge menn - midlivskrise, anyone?


I oktober har jeg lest 9 bøker.
Det er solid opptur i forhold til de foregående månedene, forårsaket av lett ungdomslektyre og kortere bøker. Den største overraskelsen og avviket er at det kun ble ei lydbok. Kate Morton og hagen. Den tok nesten 4 uker og jeg er vaksinert, for en stund. Ikke direkte dårlig, bare altfor lang og hemmelighetsfull om hemmeligheter som egentlig ikke var så hemmelige likevel.

De 8 øvrige er jeg selvtilfreds fornøyd med. Ei 1001 bok. To Bookervinnere, en av dem rykende fersk. En ny svenskefavoritt. En overnaturlig ungdomstrio. En norsk forfatter jeg ikke har prøvd før.
Og Terry McMillan, som trygt kan sies å være oktobers taper
- og den eneste gjengangeren.

I oktober har jeg vært en lese pioner, 8 nye forfattere lest
og 3 av dem blir garantert lest igjen. Guess who?

Oktobers Beste? Darling River
- tett fulgt av Barnes & Enright.


Data:
Oversikt over alt jeg skal lese i 2011.

So far so good!
med bakgrunn i 2011 lista (over)

1. 2 av 10 Nobelprisvinnere lest.
2. 4 av 5 nye og fjerne land.
3. 7 av 11 Otherworld lest. (2010/2011 sammenlagt)
4. 13 av 22 (all time) Alice Hoffman lest (2010/2011 sammenlagt)
5. 19 av 25 1001-Bøker lest. (2010/2011 sammenlagt)
6. 56 av 100 Papirbøker lest (leseutfordring fra bloggriket)
   
7. 2 av 12 litterære/kulturelle arrangement.
8. Har lest Ari Behn.
   
9. Har lest: Thomas Hardy - Under the Greenwood Tree.
   
10. Ikke bestemt meg angående Kindle!
    
11. 65 av 87 Bøker omtalt. (Mål 100%)
    

Dette har jeg lest.
--------------------

• 1 lydbok + 8 papirbøker
• 7 kvinner. 2 menn.
• 4 bøker lånt på biblioteket
• 1 kjøpt på loppis, 3 kjøpt på nett
• 1 bookcrossingbok
  
• 6 lest på engelsk. 3 på norsk
  
• Representerte land: USA, England, Sverige, Irland, Norge
  
• 8 nye forfattere. 1 gjenganger

Tanker,
Kvinneandelen er tilbake på topp.
Ei eneste norsk bok. Det er ok. Jeg leser alt for mye norsk som det er, men at alt utenlandsk ikke beveger seg utenfor vesten, er ikke like greit. Skandinavia, UK, US og sporadisk eurotrash - ehh, sorry, mente selvfølgelig, en og annen kontinental perle.
Hakk i plata, og her er det STORT forbedringspotensiale.
Burde kanskje henge meg på, Jorda rundt på 200 bøker hos AnnHelen?

Progression?: Mhuahaha
Kun 2 er fremdeles realistisk å satse på:
25 1001 bøker & 5 eksotiske land.
Resten får jeg, som ifjor, overføre til neste år.
De 100 papirbøkene? Det gjenstår pr.idag 44 bøker å lese før 31.des. Hadde ikke gått med noveller engang - har revurdert, spist hatten - og kommer til å være fornøyd med 70.

Neste år kommer jeg også til å tvinge medbloggere til å gå på kulturelle arrangementer med meg. Årets innsats er begredelig.
For 2012 lanseres derfor Prosjekt Kulturkjerring.
Kulturprocastinators - forena er - tomorrow. Du blir vel med?

& sånn gikk det i Oktober.